Teksting av Nicolai Winther
Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. Jeg heter Jan Moberg og er, til tross for at Odd-Rikard skulle ønske det annerledes, sjef i TU. Det har jeg hørt, ja. Mange ganger. Men, Odd-Rikard, vi er jo ikke hjemme i dag. Nei, vi er ikke det. Vi har et par dager nå vært på Arctic Drone Event 2018. Ja, på UiS.
I Longyearbyen? I Longyearbyen, ja.
Og nå sitter vi på et hotellrom og skal lage en podcast. Det gjør vi. Egentlig på mine gamle tomter da, som jeg har vært inne på før. Jeg har jobbet en vinter. Og jeg tenker jo da kombinasjonen av Longyearbyen, Svalbard, et av favorittstedene dine, kombinert med et av favorittområdene, droner og dronteknologi. Det blir ikke bedre enn det. Og når vi ser ut av vinduet her, ser på den utsikten, det er fantastiske vær og fjell og naturen er spektakulært altså.
Det er nesten så vi glemmer at vi har med oss en gjest. Ja, det er en du vil kanskje introdusere gjesten. Vi har jo hørt mye om droner og systemer siste døgn, Rikard. Og en av de som holdt foredag, han sugde jo du tak i, så vi måtte få noen ord ut av en podcast. Og det er rett og slett styreleder i Maritime Robotics, Geir Olav Kjøsnes. Velkommen. Takk for det, ja.
Du skjønner at vi er litt gira nå. Dette her treffer våre teknologiske tentakler. Ingen tvil om det. Nei. Det er en trønder over det. Det er så varegelt. Blitt bedre enn det. Nå er du i mindretallet. En dramenser blant to trøndere på Svalbard. Det er ikke lett. Det er ikke lett for deg. Men vi er nødt til å ta bare to ord om maritime robotics, fordi
Her treffer du jo et av mine favoritttemaer, nemlig en relativt ung norsk teknologibedrift som har vokst seg relativt stor og har gjort det organisk.
Over kort tid. Over kort tid. Det er eksport og greier og greier. Kan du ikke fortelle litt om historien først? Når ble dette etablert? Det ble etablert i Trondheim i 2005 av Vegard Evjen Holstein. Og har, som du sier, vokst seg sakte men sikkert opp til en par og tyve ansatte som vi er i i dag. Og har en omsetning på ca. 25 millioner i fjor.
Så det har vært en fin og bærekraftig utvikling i firmaet. Det som våre lytter ikke får samme glede av er å høre på foredraget du ga til oss i går. Og jeg må si det, Rikard, at her var det mye snadder. Jeg ble veldig imponert. Og dette er jo en industri som passer Norge godt. Det er...
Droner, det hele havområdet, det ligger godt til for Norge, og det vokser. Men la oss bare gjøre en ting klart med en gang, at når vi sier droner, så er det jo mange som tenker på at de flyr i lufta, gjerne av fire propeller, eller at de bomber Taliban i Afghanistan. Ja.
Dette flytter stort sett på vannet, og jeg har det litt i lufta også faktisk. Vi har begge deler, men vi er størst faktisk på det som går på vann. Ja. Vi gjør begge deler. La oss ta en liten gjennomgang da, fordi dere viste et konsept i går, nemlig en løsning med ballong og line. Det er riktig, en sak av et aerostat.
Den kaller vi for OceanEye, og den kan da heves fra eksempelvis dekket på et skip, opp til en sånn 500-600 fot kanskje, og gir da kapteinene, de som har brukt for det, et fugleperspektiv på eget fartøy og på omgivelsene rundt.
Som da er ypperlig hvis du skal navigere i haveis og finne den enkleste veien ut. Eller hvis du skal legge oljelensa og prøve å bekjempe noe sølv på vannet.
Så det er kjempe messig redskap til den slags bruk. Ja, for den er jo ikke avhengig av batterilevetid. Den holder seg oppe med... Nei, den har batteri faktisk oppi, ja. Den har ikke strøm oppi den. Nei, men den holder seg oppe med helium. Det er helium. Det var 11 kubikk helium, var det ikke? Ja, det samme.
Så den holder seg oppe. Jeg må ta den en gang i døgnet for å etterfylle hele jorden og sånt. Men dette må jo være en rimelig løsning å drifte da. Ja, det er en kosteffektiv løsning. For dette kom som en kit, skjønte jeg, alt i en pakke. Ja, det pakkes i en liten
container og kan skippes rundt i verden. Jeg fikk en sånn flashback til Første verdenskrig. Ikke at jeg var med der, men der satt jo artilleriobservatører i ballonger. Du hadde sagt at du var med i Første verdenskrig, så ville jeg ikke ærlig tåle deg. Nei, det ville jeg ha sagt, og helt naturlig. Ja.
Hvor høyt går denne ballongen? Hvor mye linene kan vi... Ja, den kan gå et stykke opp, men det er vel en sånn 5-600 fot som vi anser som passende høyt, noen hundre meter opp i lufta. Og dette er store etterspørseletter? Ja, til en viss grad er det det. Vi har eksportert sånne system både til Asia og over til Amerika.
Også Norsk Oljeverden Bredskap har sånne på lager. Så er det viktig, Rikard, at hvis vi skal bruke disse definisjonene som denne industrien bruker, så er det ikke denne balansen. Nei, det er ikke denne.
Men vi begreper det sånn. Men aerostat høres jo veldig fint ut da. Veldig, veldig. Så når jeg er oppblåst, så kommer du til å kalle meg for en aerostat. Ja, du løper så mye rundt at det er vanskelig å kalle deg for noen som er statisk. Vi må høre på et par av de andre om de andre systemene også. Dere har jo
såkalt sjøgående systemer også. Ja, det har vi. Og noe har dere utviklet selv, og noe selger dere for andre? Det er riktig, ja. For å ta de som vi lager selv, eller utvikler selv, så har vi en to meters lang sak som vi kaller for otter, med to kjøler, en slags skattemaran, som holder sammen av et overbygg. Du kan montere forskjellig sensorikk og
og kommunikasjonsutstyr på. Den går sakte rundt, den partiet er knop. For den er elektrisk drevet? Den er elektrisk drevet, og den er laget for smult farvann, det er ikke noe sjøgående sak.
Men en ganske rimelig plattform som kan brukes til å kartlegge havneområder, kikke etter ting som du vil finne på havbunnen. Er det ekolodd som er typisk med sensorer? Det kan det være. Det er kun det man vil ha. I hvor stor grad er denne autonomen?
Den kan være så autonom som du forstår du vil. Den kan programmeres og gå samtidig kurser, eller den kan styres manuelt fra et konsol hvis man ønsker det. Når vi snakker om driftstid før du må lade. Ja, det er også relativt. Du kan jo utvide batteripakken ganske mye. Ja, for den kan ta en del load da, skjønner jeg. Ja, det kan den jo. Den veier 95 kilo rimelig netto.
Og så kan du laste på en del som nyttig last. Det så ut som en veldig spennende løsning, men dere har også noe som er litt mer hurtiggående? Ja, vi har en større utgave som vi kaller Meriner, som er ca. 6 meter lang og som er bygd på et konvensjonelt skråg.
som vi da kjøper av en leverandør, og vi lager ikke båt, vi sammenstiller, og kompetansen til firmaet går mye på styringsalgoritmer og svarte bokser som vi utstyrer utstyr med. Det er vår kjærlig kompetanse. Men dere er jo avhengig av å ha gode plattformer å montere dette på, skjønner jeg. Det må vi ha, og det er jo viktig å påpeke at vi er avhengig av å ha gode samarbeidspartnere og folk som leverer ting til oss.
som er brukbart da. Ja, det finner mye av denne industrien i Norge da. Vi er jo en havnasjon. Det gjør vi, helt klart. Men det som er med denne Merner-enheten eller plattformen, den er jo da fossildrevet enn så lenge. Det er enn så lenge, men det kan man jo også lett erstatte med mer tidsriktig apparatur. Det var jo tema her på denne konferansen, hadde ikke vært hvor
Det var viktig at dette også var nullutslipp. Det har blitt en veldig bevegelse for det. Det er klart det, men skal du ha droner som går langt, også de som flyr, så bruker man jo gjerne de små bensinmotorene. I dag må man nesten gjøre det altså. Men produktet WaveGlider er jo et sånt som klær seg selv. Det gjør det. Det er et produkt som lages av et firma som heter Liquid Robotics.
Som eies igjen av Boeing. Men der er vi i Norden. Så det er en plattform som kan ligge og duppe i sjøen etter års tid faktisk. Drevet av solkraft og av bølgeenergi. Ganske unik. Kan være ute i månedet dessvis. Ja, faktisk inntil et år kan den tusle rundt. Og den styres.
Den har et flappsystem som ligger ganske langt ned i vannet. 8 meter under ligger det noen slags foiler som beveger seg med sjøen. Det er forskjellig bevegelse på overflata og 80 meter ned som gjør at du får energi.
Ja, for det her blir jo som en stempelstang. Den pumpes opp og ned av bølgebevegelser. Det kan sikkert samlegges med det, ja. Det er jo veldig interessant, og Rikard, tenk om vi kunne fått oss et sånt stort surfbord, så kunne vi reist jorda rundt uten å bruke en fossil. Ja, Aquaplan 9 har jo brukt denne til å farte langs norske kysten, frem og tilbake. Det hørte vi jo i går, det var litt interessant.
Og de har kjørt langt. De har kjørt veldig langt. Det var den 3-4-5 tusen kilometer, vet du da? Jo. De har brukt tre systemer og tilbakelagt 11.000 kilometer på noen få måneder. Et prosjekt som ikke ville vært gjørebart faktisk med konvensjonelle leier og ski på alt da.
Og da er vi inne på en av de viktige fordelene med LTCube-vannet og plattformen, at de er kosteffektive. I sammenligning med å bruke et skip med fullt mannskap, som jo ville ha vært en helt annen
ballgame altså. Nå sitter vi her og gir Maritime Robotics litt PR-tid, men det er jo spennende. Dere sier vel at det er unmanned by Maritime Robotics? Det sier vi, ja. Så hovedpoenget her er jo nettopp å komme seg bort fra mannekraft ombord. Ja, og vi kan også gå inn og unmane et konvensjonelt fartøy. Vi har også prosjekt på gang på det, altså hvor vi da går inn og gjør båtene som i dag har en skipper på brua, og
på den måten at du overfører det mennesket til en supervisor på land. Det går an. Det er litt det samme som skjer i offshore-industrien, at du tar folk på land. Men dette må jo også kombineres med kommunikasjonssystemer, fordi hvis du hadde hatt en waveglider som kan suse rundt i et år, så hadde ikke det hjulpet hvis ikke dataene kunne lastes videre. Og der skjer det jo også utrolig mye spennende. Ja, det går vel mye på satellitt, tenker jeg.
Det går en del på det, men samtidig er det avhengig av å ha en viss bondvide. Det er et område som det jobbes med å få større kompositet på å laste data fra sånne plattformer. Det har vi ikke fullt utløst enda. Det jobbes det med.
Vi hører jo det, og det er klart at det sitter jo da vitenskapsfolk i andre enden og ser en kontinuerlig strøm av spennende data fyke inn. Det blir jo et nytt tema da, hvordan man får prosessert alle disse dataene som kommer inn.
Med nettskiprosessering er det ikke noe problem i dag. Men man skal finne gull i alle dataene som kommer inn. Før har vi stort sett hatt en stikkprøve her og der, nå får vi kontinuerlig lange serier. Det er noe helt nytt. Det er noe helt nytt, og det er det disse systemene som gir oss.
Geir Olav Kjøsnes, vi må avslutningsvis høre litt om hva du tror om utviklingen i den industrien. Vi sitter jo her og er litt optimister og tenker at her er det gull å finne for norsk industri, og at vi har noen fortrinn som andre nasjoner ikke har. Men du som sitter midt oppe i industrien, hvordan analyserer du det? Nei, altså det er jo, fremtiden er jo en menn, som vi sier, ingen tvil om det. Om vi i Norge har noen spesielle fordeler av det, det er
Det kan vel kanskje være tvilsomt, det er mange som er på markedet, men samtidig så lager vi vel utstyr som tåler en støyt da. Og vi lager også som bør nevnes flygende droner, og vi tror at det som vi utvikler der er vel så bra, i hvert fall i våre klimaforhold, som det som kommer fra det store utlandet. Ja, for det er riktig denne PX31, der
Der er det jo stort fokus blant annet på at den skal varsle om ising.
Ja, det er en teknologi som utvikles i utdreiende tennu i Trondheim. Ising er jo et problem når man kommer litt nordpå i norsk klima. På større fly er det ikke noe vanskelig å lage system for det, men på lette fangkostnader som en sånn flygende drone må være, så er det en utfordring. Der er vi helt i forkant i Norge når det gjelder å løse det problemet.
Både varsle og fjerne is? Ja, hovedsaken er at man får varslet og kan sette på effekt for å ta vekk isen når den er der. Så det lurer folk som jobber med det, som mener at de har en løsning. Bruker man rett og slett varmekabler? Det er varmefolie. I hvert fall er det en utvikling av varme som tar isen. Men det å detektere isen som er kluet, du kan slippe å bruke effekt når du ikke har brukt for den.
Dette høres luftig ut. Det gjør det. En ting jeg kunne ønske meg å si nærere er at det er et dronsystem som holder oversikt over isbjørn.
Jeg synes jo det er skummelt å gå rundt i gatten her. Jan har vært veldig nervøs for isbjørnene. De ser jo utslåpet av isbjørnene overalt i butikkene her. Ja, det er skummelt. Det er klart det kan brukes, altså droner kan brukes til litt av hvert. Og vi har jo tro på såkalt fikstvingdroner, altså droner med faste vinger, som da har en hel del rekkevidde. Energieffektivt, ja. Ja, og så kan dekkemisterområder på kortere tid en såkalt multikopter kan da
Veldig bra. Geir Olav Kjøsnes, tusen takk. Vi synes det har vært spennende dager, og vi må bare ønske deg lykke til med Meritem Robotics, og vi kan jo love at vi kommer til å komme tilbake. Det håper jeg. Velkommen til Trondheim. Jeg har ikke en om mot at du er til Trondheim. Nei, det er som du får med deg. Det er bare å gjøre det. Ok, takk for oss fra et hotellrom i Longeirbyen.