Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TV. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Rikard. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TV.
I dag, Richard, har du gått hjemmefra. Du har gått ganske langt for å komme til et sted vi vanligvis ikke er. Nei, vi er jo hos finansbransjen. Ja, det er skummelt for oss. Jeg føler meg litt sånn. Men i og med at vi har spått stempelmotorens død, så må vi ut og se om det stemmer. Og dette som skjer rundt med klima, hvordan...
disse finansfolkene plassere pensjonspengene våre og sånn. Ville du for eksempel putte sparepengene dine i et prosjekt i Barentshavet? Nei, jeg tror at punkt 1, før det begynner å gi stor utkastning, så er vel jeg en del av jordsmålene, og punkt 2 er jeg ikke så sikker på om det blir så veldig lønnsomt heller. Nei, men det er jo spennende. Vi må rett og slett høre hvordan finansbransjen tenker rundt disse teknologispørsmålene,
For å i hvert fall føle oss noenlunde trygge, så har vi funnet en sivilingeniør vi kan snakke med. Det er administrerende direktør i Storbrann Asset Management, Jan-Erik Saugestad. Hei, Jan-Erik. Hei, hei. Takk for at vi fikk komme på besøk. Veldig hyggelig å ha dere her. Er vi inne på noe her?
Ja, her er dere inne på noe, absolutt. Og du må jo nesten få lov til å fortelle litt om hva dere driver med. Det er jo ikke bare fordi du har teknologisk bakgrunn at vi kommer hit, men også fordi at dere har vært relativt flinke til å fronte noen fond da, som tar innover seg at verden er i endring. Kan ikke du fortelle litt om hvordan dere tenker?
Ja, som du sier, Storebrand forvalter jo pensjonen til over 1,2 millioner nordmenn. Og når vi investerer i pensjonskapital så må vi jo tenke langsiktig. Og derfor så er vi jo opptatt av å investere bærekraftig. Og da er jo en av de store utfordringene som dere er litt inne på, er jo klimautfordringen.
Det handler om å forstå hvilke muligheter som oppstår i forhold til teknologier og nye løsninger i forhold til fordønnelse, energi, produksjon og distribusjon, men også hvilke risiko som ligger i
Og kanskje fortsette å investere i noen eldre løsninger eller teknologier som du var inne på innledningsvis. Men det begynte vel litt med at dere hevde ut noe som dere ikke ville ha pengene i? Føler dere det som muligheten i det nye, eller?
Vi startet jo dette arbeidet allerede på midten av 90-tallet. Og den gang var jo debatten rundt dette, kanskje siden det var fraværende, og i den grad det var noe debatt, så gikk det mye mer på etiske problemstillinger, hva det var greit å tjene penger på.
Så har jo dette utviklet seg over tid, og i økende grad så har denne risikodimensjonen å prøve å forstå det fulle settet av risiko når vi gjør investeringer, det er jo liksom jobben vår. Og det å da ta inn et perspektiv som for eksempel hvordan klima påvirker risikoen i investeringene, blir jo da veldig viktig. Og den siste utviklingen, kanskje de siste to,
Jeg vil si fem årene har vært at man i økende grad også har sett på hvilke muligheter og hvilke nye teknologier og investeringer er det vi avdekker når vi tar på oss en mer klimalinse. Ja, for det er jo et stort skifte nå fra fossile til fornybare energikilder. Så jeg vil jo tro kanskje at lønnsomheten ligger i de fornybare etter hvert.
Og det er i hvert fall ikke så veldig lønn som med kull og oljesann lenger. Det er klart at det er jo en, man kaller det jo sånn the green transition, altså det er jo en overgang som skal finnes, og så skjer jo ikke det over natten. Men jeg var jo og snakket på Eivind Sømmet her for ikke lenge siden, og som jeg sa da,
Noen ganger har vi kanskje litt for store forhåpninger til hva som skjer på kort sikt, men vi har en tendens til å undervurdere hva som skjer på lang sikt. Det er vel litt det perspektivet vi prøver å fange, fordi vi investerer jo på lang sikt. Det er jo også et dilemma, Odd Rikard, at selv om
noen av petroleumselskapene kan være ganske skittende, så kan det være superlønnsomt. Man kan jo gå glipp av profit ikke å være med, selv om det er for vei ned. Så det må jeg... Spesielt nå, hvor de har kvittet seg med mye kostnader og prisen stiger igjen. Men jeg går jo ut fra det at en av de første tingene dere så på var jo oljesann. Ja, og du nevnte kull og oljesann var jo også en av... Både kull og oljesann anser jo vi som å være...
har en særdeles negativ miljø- og klimaeffekt. Derfor var det området hvor vi var veldig tidlig ute,
med både å utfordre selskapene som var investert her, for eksempel Statoil i sin tid, før de trakk seg ut. Og KUL solgte vi jo også ut av allerede i 2012, og har fortsatt å utfordre den industrien ytterligere. Og det har jo vist seg å være et veldig viktig trekk, som i all selskap.
så i den grad du klarer å se trender eller forstå muligheter eller risiko før de andre, så er det klart at da gjør du jo stort sett gode investeringer. Da blir det lønnsomt også. Ikke bare trass. Men kan ikke du forklare litt om
før vi går inn på hva dere går inn i. Altså hvor viktig er det den allmenne personen, vanlig mann i gata eller kvinne som plasserer pensjonspengene sine, og som velger et sånt fond da, hvor det er tatt hensyn til klima og andre ting. Har det egentlig noen betydning? Er man ned på å endre verden ved å gjøre noe sånt? Det korte svaret er jo ja. Fordi dere tar aksjon, eller?
Det er jo to flere ting som skjer. Det ene er jo at vi har jo introdusert et begrep som kalles finansutslipp. Aha. Klimautslipp fra finansprøven. Klimautslipp fra sparingen din. Fordi vi er jo opptatt av veldig mange andre ting vi forbruker, enten det er
Tjenester eller varer vi kjøper, hvilke påvirkning det kan ha. Og det gjelder jo sparingen også. Og faktisk så er det jo sånn at en portefølje av globale aksjer, et globalt aksjefond inngår i de fleste pensjoner. En portefølje av globale aksjer, du har samme
De selskapene du er investert i har samme utslipp, hvis du har investert størrelsesorden 300 000 kroner, som det du har i utslipp som privatperson på et år. Akkurat.
Så faktisk... Sånn tenker jo ikke folk. Nei, sånn tenker ikke folk, og de aller fleste, særlig nå hvor man har innskuddspensjon, og man kan jo gå og sjekke hvilket saldo man har der, så vil du velge aggressiv profil versus passiv. Ja, det er mange ting vi kan komme inn på her ved å ta risiko og nok risiko, for det er jo det det går på langsiktig sparing, men i alle fall da vil man jo direkte kunne redusere sitt finansutskjøp.
med tre fjerdeler ved å velge fond som er fossilfrie. Og de gir jo like god, eller til vår vurdering, bedre avkastning på lang sikt. Ja, hvorfor det? Vi var inne på det, men det er viktig å forklare for lytterne hvorfor du kan i høy grad si at dette ikke er risiko og sport for sparingen.
Nei, akkurat de løsningene vi har tatt frem der har jo som ambisjon å gi den som sparer en avkastning som markedet. Det skal ikke være en stor risiko ved å velge dette alternativet kontra de fleste alternativer. Og når jeg sier potensielt mer avkasting, så er det jo fordi et fossilfritt
i sin natur da ikke er spesielt investert i den karbontunge delen av verdikjeden. Derimot, ikke kull og ikke ei heller olje, men derimot er tyngre investert i selskapene som jobber med for eksempel fornybar energi, fornybar distribusjon, energieffektivitet,
og i de globale fondene så er jo sett det at det er jo inne i ting som Alphabet og Apple og store selskaper som jo
De er jo en del av markedet. Vi har ønsket å lage et produkt som skal være et trygt spareprodukt, og ikke et spiss nisjefond. Det er ikke noe galt med de, men det er klart du skal ikke putte alle sparepengene dine i et spiss nisjefond. Du må ha en ordentlig, solid portefølje i bunn for pensjonssparingen. Dere er jo en ganske stor aktør i det norske og nordiske markedet.
Jeg tror dere forvalter drøyt 700 milliarder kroner, som jo er kjempestort. Vårt oljefond er jo større, men det har en helt annen innretning. Men når dere dropper ut av kull og dropper ut av oljesand, vil det ikke bare være noen andre hauker der ute som tar opp disse tingene og tjener penger på det? Og så nytter det i det hele tatt å gå ut av det?
Det er flere ting som gjør at det virker. For det første skal man si at jo flere investorer som velger å selge seg ut av dette, og vi skal huske at pensjonskapital er en vesentlig del av kapitalet. Av verdens sparepenger. Av verdens sparepenger. Jo mer penger som selger seg ut, jo høyere blir finansieringskostene for disse selskapene.
For da vil de investorerne som du sier som da eventuelt skal komme inn, de føler de tar en større risiko og vil ha kompensert for det. Så det kan jo bety at færre prosjekter faktisk blir realisert. Ja, fordi kostnaderne, finansieringen av dem blir mye. Det andre er jo at gjennom å selge oss ut og være tydelig på at vi har solgt oss ut, så er det klart vi påvirker det politiske utslippet.
og vi påvirker debatten i media, og vi øker oppmerksomheten rundt klimautfordringen. Så på den måten så firker du jo også, og det vil jo i sin tur ha betydning for på lengre sikt. Kanskje hvilke rammetingelser du får, hvilke karbonbeskattninger du kan få, og hvordan selskapene i sin tur til slutt tenker. Det kan jo hende til og med noen selskaper har lyst til å ha det med, nettopp fordi dere har den profilen.
Ja, vi jobber jo faktisk også en del av vårt arbeid med bærekraftige investeringer er jo å jobbe med selskapene og forsøke å samarbeide med dem i forhold til hvilke løsninger de bør se på og hvordan de kan vurdere
og innarbeide klimarisiko i sine vurderinger. Men dere jobber på lang sikt, og hvis vi ser på lang sikt så skal jo verden elektrifiseres, transporten skal elektrifiseres, veldig mye annet skal elektrifiseres. Og det er klart, hydrokarboner er jo også en kilde til strøm, men det er jo i en tid hvor fornybar energi fra sol og vind vokser voldsomt,
Så det er jo spennende å se hva skjer i krystaltråda på 10-20 års sikt med verdiene av hydrokarboner. Det går ut til at dere har sånne beskjedninger. Ja, det er jo litt den risikovurderingen som jeg var litt inne på om man må gjøre, og det har jo vært jobbet bra, og det er jo blant annet
Mange internasjonale initiativer, men et av dem er jo da dette som ofte omtreves som Bloomberg-initiativet, som går på å se hvordan vil ulike klimasedarer påvirke selskapene. Og det jobbes vi i alle sektorer, og vi er jo en del av det, og jobber blant annet med oljeselskaper.
på å hjelpe dem, eller i samarbeid med dem, se hvordan kan ulike klimascenarier påvirke verdien av deres portefølje. For meg er det jo mer informasjon jeg kan få, jo bedre er det. Hvordan ser verden ut når vi virkelig begynner å pumpe olje ut av Barentshavet på ganske mange års sikt? Det er et spennende spørsmål. Du vil ikke putte opp penger av det? Nei, jeg tror ikke det, faktisk. Det du har sett er jo det er klart at
om vi kan bruke et teknisk begrep, marginalkostnaden på olje er jo i utgangspunktet underliggende stigende, fordi man i mindre og mindre grad finner store felt, mens kostnaden på alle alternative energikilder, sol som et veldig godt eksempel, er jo stertt fallende. Så det er jo ikke, selv oljeselskapene snakker jo om
et punkt der ute som de omtaler som peak oil demand. Det er jo interessant at de selv nå har kommet med det. Det er ikke så lenge siden. Nei.
En ting vi er nødt til å spørre om, du som teknolog og dere sitter og ser på disse tingene, og Drickart og jeg har jo vært innom det flere ganger. For at klimamålene skal nå, så er vi jo avhengig av en ganske offensiv satsning på CCS, altså Carbon Capture and Storage. Der synes vi det mangler litt aksjon. Ser dere som investerer noen initiativ der som kan komme opp? Vi har vel registrert at antall prosjekter og initiativer har blitt færre og færre. Og i hvert fall de
fagpersonene som vi har kontakt med peker jo på at har jo liten tro på at man vil lykkes med dette men det er klart om noen skulle finne en veldig god løsning så vil jo det være det vil kunne være veldig spennende men det som er risikoen er at man baserer seg på at man skal nå klimavålene gjennom carbon capture and storage som synes å være
På lovverdietidspunkt litt spekulativt. Det er en skummel utvikling. Ja, altså dagens aminbasert prosess, den er det vel få som har tro på. Vi trenger noe helt nytt. Den drar forbi av virkningsgraden. Vi er nødt til å gå mot en avrunding her, men ...
Vi må jo ha med det. Ja, du sitter her i Storebrand og er selvsagt en part i saken, men hva er dine viktigste spareråd, investeringsråd til våre lyttere? Jeg tror, og det har sikkert lytterne hørt før, at det aller viktigste rolle vi prøver å gi er tenk langsiktig. Sørg for å ha en spareavtale som gjør at du
på en jevn basis og putter penger til side til sparing og ikke forsøker å time markedet opp for at det skal stige raskt eller at det skal falle. Det er vanskelig. Sørg for langsiktighet. Sørg for en god spareavtale. Jeg vil også si pass på at du tar faktisk nok risiko.
For det er klart at over tid så er jo det å spare i aksjer og det å ha nok risiko viktig for at pensjonen skal bli høy nok der ute. Helt til slutt, et råd til de som synes det svinger litt. Vi har vært inne i en periode hvor det faller og har vært litt trøtt på børsen og sånn. Skal man kaste kortene eller kan man sitte i ro?
Du har vel egentlig allerede fått svaret på det? Ja, egentlig. Det kan være verdt å nevne det, for folk har vel en tendens til å selge i panikk og gå glipp av oppgangen når den kommer igjen. Jeg synes faktisk, og det er jo en ting vi har naturlig nok følt lenge, jeg synes faktisk sparerne har blitt flinkere og flinkere til å tenke langsiktig og nettopp ikke få den panikken.
Odd Rikardt, dette gikk jo ganske bra på besøk hos finansbransjen. Ja, jeg synes det. Det har jo med at vi møtte en svingningsfjell. Jeg tror det. Jeg tror vi har mer å snakke om, Jan-Erik. Vi kommer tilbake ved en annen avdeling. Jeg er sikker på at du har mer spennende å fortelle oss. Takk skal du ha. Takk skal dere ha.