Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TU, jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. Du, i dag skal vi ta for oss en undersøkelse, landstekende sånn, om energiløsninger i boliger. Ja. Og for å få en god gjennomgang av den, så har vi med oss Rolf Iver Mytting Hagmoen,
Velkommen. Takk skal du ha, Jan. Du kommer fra Norsk Varmepumpforening, så vi må jo bare advare deg om at du er litt part i saken her. Men dere har gjort en landstekende undersøkelse som viser litt hva folk der ute tror om de gode løsningene for hjemmet sitt.
Ja, altså dette var en undersøkelse som vi gjennomførte sammen med Naturvernforbundet. Der vi sendte spørsmål ut gjennom YouGov til flere interessenter, over tusen interessenter som svarte. Og da fikk de spørsmål om forskjellige typer energiløsninger, om hva de oppfattet som mest lønnsomt og hva de oppfattet som mest miljøvennlig.
Og hva kom på topp da? La oss få deg ut av det her. Ja, det som er interessant, det var jo gjennomgående både hva som var oppfattet som mest økonomisk lønnsomt og hva som var oppfattet som mest miljøvennlig, så kom da solenergi og varmepumper helt på topp. Mye høyere enn alle de andre energiløsningene. Og det er jo ganske interessant at det har forplantet seg befolkningen nå, at både solceller, solfangere og de forskjellige varmepumpeløsningene, de var helt på topp. Men
Men nå er jo Norge et varmepumperland, er det ikke det? Ja, det er riktig. Nå er det jo solgt mer enn en million varmepumper i Norge, så det er klart det er veldig mange som begynner å bli kjent med varmepumpene. Men hva slags type varmepumper det selges mest av, det gjenspeiles også i hva folk oppfatter som mest lønnsomt, og det var da luft-til-luft-varmepumpene. Ja.
Ja, det har du jo også, Rikard. Ja, det har jeg, og det er jeg veldig fornøyd med. Det som forundrer meg er at du har vært trofast med den. Du har hatt den samme luft-til-luft-varm-bompa i årevis nå. Ja, den tror jeg begynner å nærme seg ti år, ja. Og den rakler og går og gir billig varpe. Ja. Det er jeg veldig fornøyd med. Men jeg er jo litt overrasket over den undersøkelsen, jeg må si det, altså. På hvilke grunnlag? Nei, altså, vi må jo ta kanskje litt
Da ble jeg med for det. Vi har jo skrevet veldig mye om solenergi, og det er jo fantastisk at det skjer. Men i Norge skal solenergi slås mot veldig billig vannkraft. Vi er jo et annerledes land i Norge. Vi er et annerledes land. Vi har i mange hundre år holdt
og si at bil i bankkraften er i hvert fall i undre. I hvert fall i undre, ja. Og da er det jo klart at varmepumpa er også nyttig for oss her. Ja, altså det er jo virkelig den som tar ned kostnadene, det er jo varmepumpa. Solpumpa.
solenergi vil jo komme i Norge også. Men vi skal nok ta et par tørn på priskurven før det viser seg at det blir virkelig lønnsomt. Ja, for hva er egentlig hvor far off er disse når de svarer?
i sin oppfatning i forhold til hva realiteten er? Nei, bare for å ta det med varmepumper da. Så der finnes det nok av regneeksempler. Det er jo egentlig ganske grei matte at du bare regner ut hva energibehovet ditt er, hva energiprisen er, og så ser du hva slags besparelser du får med varmepumpe. Så
For de aller fleste er en luft-til-luft varmepumpe nedbetalt på 4-6 år. En bergvarmeanlegg er kanskje 6-8 år, eller 8-12 år. Bergvarme og luftvann er en større investering, men de gir mye større energibesparelser. Så det at varmepumper oppfattes som lønnsomt, det er nok ganske knyttet opp mot erfaring folk har med at det er lønnsomt.
Når det gjelder solenergi, så faller jo, som du sier, prisene faller jo dramatisk år etter år etter år. Det er helt fantastisk den kostnadskruppen, hvordan den faller. Så utfordringen i Norge, det er jo å klare å få installasjonskostnadene til å bli billigere også, så sol vil jo komme, men
at det er veldig lønnsomt i dag, det er det jo ikke. Men man tror det. Ja, og så er det det her med at hvordan skal du varme opp huset da? Du må jo drive etterhvert, og du kan ikke drive panelovner med solenergi, det er jo helt greit å si. Ja, men hvis du ser nede i Europa nå, så bygges det mer og mer systemer som er av solceller knyttet mot varmepumper, så det
Da varmer du opp akkumuleringstanker som du kan ha gjennom hele døgnet med varmepumper, drevet av solenergi. Mens i Norge er vannkraften selvfølgelig driveren i varmepumpene. Hvis du kommer til veldig sol- og varmerike land, så er det åpenbart at sol vil kunne drive varmepumpene som airconditioner.
Det ville jo være en perfekt syklus. Det er helt riktig, for den store energibelastningen i Europa er ofte kjøling om sommeren. Så klart, der kan jo solceller brukes til å kjøle. Det er jeg ingen tvil om.
Men, bare for å ta det, som du sier, det er luft-til-luft-varmepumper som er mest utbredt i Norge, og nå har vel også Rikard denne COP-faktoren som angir hvor effektiv det er. Den har jo begynt å flate ut. Ja, det er klart at vi begynner å nærme oss et sånt konstruktivt oppdrag.
optimalpunkt. Det er ikke så veldig mye mer å få ut av luft til luft. Nei, så hvis du vurderer luft til luftvarmpumpe, så kommer ikke så mange generasjonsbrytere der nå? Jo, men fra den jeg har fra ti år siden til nå, så ville det vært et brukbart pump. Men i dag så har det blitt mye mer. Men det som kommer fram her er jo også at den løsningen som er best er jo egentlig bergvarme. Men den er jo dyrere og mer komplisert. Fortell.
Ja, altså med bergvannrømmeanlegg så er det jo normalt at man, om den næringsbygget er jo selvfølgelig mer komplisert med svære brønnparker, med en bolig så er det ofte at du da har en brønn på 200 meter.
Og nedi bakken så er det jo plussgrader hele tiden, selv om det er 20 eller 30 minus ute, så er det varme i bakken som varmepoppen kan hente energi fra. Så bergvarmeanlegg er jo det som er mest robust, som gir jevn varme gjennom hele året. Og i forhold til kopefaktoren som veldig mange er opptatt av, så gir jo bergvarmeanlegg best kope.
Så kraftselskapene er jo veldig opptatt av belastningen vinterstid. Så klart bergvarme, den leverer og leverer og leverer, mens luftvann og luft-luftvarmpumper, de trenger jo ofte tilleggsvarme på de aller kaldeste dagene i form av panelomner eller el-kassett eller V-fyring.
Så er det jo også spennende, for det har jo også vært en del av undersøkelsen, er at hvis du snakker om solenergi, så finnes også solfangere. Altså det å fange varmen fra sola og ikke ta elektrisiteten ut gjennom solceller, det er jo heller ikke en dårlig måte å få energi fra. Nei, altså vi skulle gjerne sett mer solfangereanlegg i Norge, men ser liksom store satsninger rundt i Europa, det er på solceller, der faller prisene voldsomt, men...
Vi ser jo spennende fjernvarmeløsninger i Norge, for eksempel, basert på solfangere. Da har vi jo Akershus, rett utenfor Lillestrøm, så har du jo kjempesvært solfangeranlegg. Du har på flere bygg som har solfanger, og når du snakker om skop, de aller beste varmepoppløsningene vi har i Norge, det er når du integrerer solfangere med varmepopper. Da får du en årsvarmefaktor oppi 7. Da begynner det å bli bra. Altså, skop på 7, ikke sant? For da henter den jo da...
På de kaldeste dagene så kan solen varme opp vannet som kommer fra brønnen, og på de aller varmeste dagene så er det bare solen som er
Det kommer mer og mer løsninger der sol- og varmepumper fungerer i en god match. Ja, men her kommer vi jo nesten direkte inn på en av kjepphestene til varmepumpeforeningen, nemlig hvor mangelfullt utbyggerne legger til rette for å bruke nye energiløsninger i boligen. Jeg tror de aller fleste kjenner til dynamikken som er i byggebransjen. Det er jo at ...
Hvis du skal bygge for deg selv, så er det din egen herre, og da kan du velge de løsene som ønsker. Men hvis du flytter inn i en boligblokk, eller hvis du flytter inn i et ferdighus, så har stort sett boligprodusenten forholdsatt i minimumskrav. Det er en grei minimumstandard, men når det gjelder oppvarmingsløsning, så blir det da panelomner, så sant de kan. Så selv om det viser seg at varmepomper i de aller fleste tilfellene er lønnsomt, det viser seg i undersøkelsen at folk er interessert i varmepomper, så får de ikke tilbud til det.
Så i en boligblokk der det er installert panelomner, der er det støkk. Det er jo ganske vanskelig. Det går an å bygge om, men det er jo veldig dyrt. Så klart er det vannborn varme i bygget, så går det an å etterinstallere en varmepåpe. Men er det ikke vannborn varme i bygget, så er det vanskelig. Og det vi ser i nye eneboliger, det viser jo en undersøkelse vi har gjennomført også, at de fleste som kjøper eneboliger, de får en enebolig med panelommer.
og anskaffe seg luftig luftvarmepumpe i ettertid.
Og i spesielt store boliger så skulle vi gjerne sett mer vannbordvarme og bergvarme i stedet for. Men mange som bygger for seg selv i dag er jo oppmerksom på det her, sånn at de legger inn vannbordvarme. Du ser ganske ofte at arkitekttegn av hus, eller der man kommer i inngrepen av å bestemme selv, så er det ofte vannbordvarme. Og hvis du ser i nabolandene våre, Sverige og Finland, så er det som alle nye boliger bygges jo med vannbordvarme. Så der er Norge annerledes landet med direkte elektrisk oppvarming.
Men det er jo litt dumt at man ikke tenker lenger fram på de store fellesløsningene. Ja, jeg synes det. Det burde jo kanskje myndighetene komme inn og gjøre noe. Vannvarmvarme er jo veldig fleksibel også. Du kan koble den til fjernvarme, du kan ha et eget bergvarmesystem, for den ene saks skyld varme opp vannet med strøm direkte. Men det er veldig fleksibelt. Det andre poenget med en varmepumpe, i hvert fall...
Den store hurven som er installert i Norge med luft til luft, er jo også at det blir et bedre inneklima. Du får sirkulert å rense luften på en helt annen måte enn om du har panelovner som står og brenner støv. Så det er jo også en bieffekt som nok mange setter pris på.
Vi ser jo at mange av de som kjøper varmepumpe, det er ikke bare økonomi, det er ikke bare miljø, men det er komfort. Komfort er veldig viktig. Så ene er jo da at en luft-til-luft varmepumpe fører til luftstrømning, at ikke all varme ligger under taket, men at det gir en jevn varme i bygget.
Men det er mange astmatikere, allergikere og andre som setter pris på at du har et luftfilter, du brenner ikke støv, får rett og slett bedre innmiljø. Men klart, du er nødt til å holde det rent i huset. Du trenger en støvsikker vask, men den bidrar i større grad enn andre løsninger, så bidrar det til veldig godt innmiljø.
Litt om hvor vi befinner oss i varmepompemarkedet. I Europa økte salget i fjor med 11 prosent. Dette er et vekstmarked fortsatt. I Norge regner man med at cirka halvparten av alle småhus, eneboliger og rekkehus har en eller annen form for varmepompe.
Og da er det vel hovedsakelig luft til luft? Ja, altså Norge er et veldig stort luft til luft land. Det selges mye luft til luftbarnpumper i Sverige og Finland og andre deler av Europa også, men der er de vannbårende systemene mye mer dominerende. Fellesutviklede systemer?
I Finland og Sverige er fjernvarme veldig utbredt i store bygg, men når det gjelder villamarkedet er det varmepumper som er dominerende, og da veldig mye vannbordvarme. Når det gjelder utviklingen i Europa, så skiller Skandinavia seg mot resten, for i Europa er jo olje, gass og kull den store konkurrenten, og der er fossilenergi veldig billig.
Men du ser nå at med den vekstgrunnen du har hatt at varmepumper tar større og større del av marken i Europa nå.
Jeg må jo si at en skjult bieffekt av en varm poppe er jo evnet å kjøle. Det er jo veldig få dager du har 30 grader, men den dagen du har det i året, så er det godt å skru temperaturen ned. Det er det ene å ikke komme hjem til stillestående luft, men faktisk ha sirkulasjon. Det er veldig, veldig stor forskjell.
Selv i Norge. Men i Norge så selges det 70-80 000 varmepumper i året, og det aller meste er fortsatt luft til luft. Hva ser vi for oss nå de neste årene?
- Lufthiluftvarnpompen kommer fortsatt til å være dominerende. Grunnen til det er den eksisterende bygningsmassen vi har i Norge. - Det er lettere å tilrettelegge for en lufttiluft. - Ja, når du har elektrisk oppvarming i bygget fra før av, så kan med lufttiluftvarnpompen, om du velger en gulvmodell eller veggmodell, det er enkel installasjon. Hvis du trenger bergvarme, så er du nødt til å bygge om til vannbarnvarme. Det er klart det er flere boliger der man har total rehabilitering, der man skal legge nye gulv og alt mulig.
der kan man legge inn gullvarme og så få en bergvarmeanlegg. Men vi ser jo nå at den store boomen med luft- og luftvarmepumper var jo 2003, 2006, 2010. Det var tre år med høye energipriser og veldig kald vinter. I de årene ble det solgt sykt mye varmepumper, og nå begynner jo de å nærme seg en utskiftingsalder. Så i løpet av ett til to år nå, så ser vi for oss på luft- og luft at utskiftingsmarkedet kommer
kommer til å bli større enn nysalg. Akkurat. Man har rett og slett fått en utbyttingsbas. Og så har det blitt litt liv i hyttemarkedet også. Ja, hyttemarkedet, der ser vi at det er flere og flere som anskaffer seg varmepåp på hytta, og det er jo forskjellige årsaker til det. En er jo at
Det har dere sikkert observert selv, jeg vet ikke om i egen hytte, men andres hytter, at kvaliteten på hytta er jo nesten høyere enn den boligen man bor i selv. Så folk investerer veldig mye i hytte, mange er det mye på hytte, så de som bruker hytta mye, de ønsker da høy komfort og spare energi, men så er jo det også at alle nye hytter som bygges nå, de har jo innlagt vann,
Enten må du stenge alt vannet, eller så må du ha noe varme stående på så det ikke fryser. Da er det flere og flere som velger å gå inn med varmepumpe i stedet for å ha en panel som står på hele året. Ja, du får mye bespredning av varmen. Jeg har jo gleden av å ha hytte på Varder hvor Fredrikstad Energi selger strømmen. De har oppdaget at du kan bruke denne nye strømorderen til å
effektpriset. Du har aldri hatt høyere strømrening? Det er helt utrolig. Jeg brukte strøm i april for 57 kroner, og så kom effektprisen på 275. Hvis det skal være sånn, så er varmepumpen en ganske god investering.
Odd-Rikard, AMS høres ut som et tema vi er nødt til å ta for oss. Men avslutningsvis, Rolf Iver, hva er to spådommer for fremtiden hvis folk nå sitter og lurer på hvilke løsninger de skal ha hjemme?
Har du et hus med elektrisk oppvarming, så er luft- og luftvarmepumpen løsningen. Hvis du skal bygge noe helt nytt, så vil jeg anbefale systemet med vannbånd og varme. Og så er jo noe vi kommer til å prate om senere, det er utfasing av fossilt fyringsolje når du snakker om stort marked. Til tusenvis av boliger som har oljefyrer, og i veldig, veldig mange tilfeller så er det varmepumpen som er beste løsningen for å erstatte det. Her kommer vi tilbake med podcast straks. Det gjør vi. Takk for nå!