1/15/2019

Episode 171 - Ivar Horneland Kristensen tar teknologien med i nytt virke

Ivar Horneland Kristensen, tidligere generalsekretær i Tekna, er nå ny direktør i Virke. Han snakker om den kraftige omstillingen i handelsnæringen, og hvordan digitalisering og internett utfordrer den gamle modellen. Han sammenligner situasjonen med handelens oljekrise og tror at tjenesteproduksjon vil bli viktigere i fremtiden. Horneland Kristensen ser også på delingsøkonomi, sirkulær økonomi og inkasso som områder hvor teknologi er viktig, og diskuterer utfordringer knyttet til automatisering og arbeidsplasser. Han mener at fysiske butikker fortsatt vil eksistere, men i nye former, og at det er viktig å bruke teknologi for å lage gode, smarte løsninger.

00:00

I dagens episode diskuterer Jan og Odd-Rikard nedgangen i utvalg og kompetanse i tjenestenæringen og handelsbutikker.

03:06

Handelens dynamikk utfordres av nettbutikkers vekst, momsregler og endringer i forbrukeradferd, som påvirker julehandelen negativt.

06:26

Butikker vil forbli, men vil utvikle seg med delingsøkonomi og teknologi som driver nye tjenestekonsepter fremover.

10:45

Podcasten diskuterer reparasjonskultur, bærekraft, sirkulær økonomi og bevisst bruk av teknologi i forretningsmodeller.

Transcript

Velkommen til Teknisk sett, en podcast fra TV. Jeg sitter her som sett vanlig med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan! Hei Odd-Rikard, og mitt navn er Jan Moberg, og jeg er fortsatt Odd-Rikard, sjef her i TV. Skal komme litt tilbake til det. Enda. Ja, ja. Enda så lenge. Enda så lenge. Men i dag, Odd-Rikard, skal vi snakke litt om tjenestenæringen. Ja.

Jeg skulle ha noen nye skruer her om dagen. Nå synes jeg det har blitt kjedelig å gå innom og se på disse posene. Det er lite utvalg i forhold til det. Hva er din erfaring? Det begynte når Klaas Olsson kom, og det er ganske mange år siden. De overtok jo

De etablerte seg hos en gammel, velrenomert jernvarehandler, dyttet uti, og nå er de borte nesten alle sammen igjen. Ja, men selv Klaas Olsson har ikke det utvalget som den gamle jernvarehandleren hadde. Nei, og det er det jeg savner. De gamle, velassorterte butikkene. Litt syrefast her, og litt messing der. Også fagkompetanse igjen. De kunne jo sine ting. De kunne det. Rødeleggerbutikker, jernvarehandlere, åh, jeg savner det altså.

Det er helt sant, og nå er vi veldig på hardwarebutikkene, men det er jo en kjennsgjerning at disse shopping-senterne i USA avgår ved døden og blir sånne spøkelsesfotoreportasjer derfra. Ja, det er helt fantastisk. Gamle radio-sjekk, jeg vet ikke om de lever i den. Nei, det var jo en flott butikk, og så ble utvalget slanket, selvfølgelig. Ja.

Men for å diskutere litt dette her så har vi jo da fått med min tidligere sjef, som du enda ikke har rukket å ta en øl med for å fortelle ham hvor ille det var å ha meg som sjef. Jeg skjønte at dette skyver over til 2019. Da blir det øl og suttring. Vi snakker da om ex-styreleder i Tø Media, Ivar Hornland Kristensen. Velkommen Ivar. Takk for det. Du troppa på som sjef i virke, du.

Nå har du virket i noen uker, og vi er kjempespent på at du som så teknologiinteressert

Du hører innledningen her, vi er litt fortvilet, både jeg og Rikard. Hva skjer? Ja, det er mye som skjer. Jeg kan si litt om det, og så tenker jeg at vi skal ta den der ølen. Ja, en true story. Da skal han være med. Ja, riktig. Dere snakker om spesialbutikken og nisjene. Det jeg ser nå etter de ukene i virket, det er jo at handelsnæringen er i en kraftig omstilling.

Og jeg synes det er litt interessant at hvis du går tilbake i tid, så var det bilen som teknologi, hvis man kan kalle det, som sørget for at vi fikk kjøpesentrene, hvor du kjørte ut og fikk alt levert. Ja, det var en premiss for å lage kjøpesenter, at folk hadde bil. Ja, det var det. Men nå er det jo egentlig, jeg håper å si, plattformene, altså internett og de digitale plattformene, som er den driveren som gjør at denne gamle modellen utfordres da.

Og på den ene siden så ser vi jo nå at det er mange som sliter, og jeg har kalt det faktisk handelens oljekrise, for å trekke litt tilbake til den oljekrisen vi var med på her for noen år siden. Ja, for bilene har jo blitt et sånt painpunkt, ikke sant? Det er bompenger, og det er stress og mas og kø. Ja, det er mange sider av det, men det jeg tenker er at den gamle modellen,

Det fungerer fortsatt for noen, men den utfordres nå sånn at de som driver med handel, de må egentlig tilpasse seg dette med internett, med kjøp og salg via der, og se hvordan du da skal levere dette. Så jeg tror du må bygge om modellene dine, og det er det de er i gang med. Så vi ser jo tallene nå, bare julehandel nå, det er jo ikke all time high, det er tøft for mange. Men nå har jo Black Friday kommet inn og ødelagt litt for julehandelen kanskje. Vi er jo utsatt for utrolig mye dynamikk her.

Ja, mye dynamikk også kan du si at fra at handel, når du går tilbake til den ordentlige skrubutikken, da var det en lokal skjermenæring. Ja, det var det. Nå er det en global næring, hvor du bestiller både her og derfra, og du får vente for å levere til hjemme. Og det er gått så langt nå at i Sandvika, der har postkontoret etablert postkontor med prøverom. Fascinerende. Så når jeg bestiller en ny kjole, så kan jeg prøve den i postkontoret før jeg tar den igjen. Helt riktig. Sånn er det blitt.

Da vil jeg heller ikke være med. Nei, men da må vi hoppe på denne 350-kroners grensen på moms. Vi her hjemme har jo kunnet bestille masse

spennende teknologi-duppedingser fra utlandet, hvis du velger å gå den veien da. Andrik Harter har sikkert kjøpt mye billig skitt. Jeg har kjøpt billig fra Kina, og jeg kan beskrive... Det er i hvert fall halvparten som virker, cirka. Og resten er brannfarlig, ja. Hahaha.

Eller strålingsfare. Og da har du sluppet unna med under 350 kroner, ingen moms. Hva har dette gjort med dynamikken her hjemme? Det har jo virkelig utfordret bransjen. Fordi omsetningen der er jo langt over 18 milliarder. Det er jo penger det også. Vet man hvor mye av det er som kompenserer? Nei.

det meste, vil jeg tro, uten at jeg husker de tallene nå, men det meste kommer derifra. Og det er to ting i det. For det første så er det sånn at hvis du handler noe i en norsk butikk, så betaler du moms. Men hvis du da handler noe under 350 kroner, så slipper du moms. Så det handler egentlig om å innføre moms som en lik premiss for konkurransen. Ja.

Og så er det den andre interessante tingen, det er at vi har postavtaler, vet du, mellom ulike land. Og da er Kina i den stillingen at vi i landene, Norge og USA og andre, vi betaler altså Kina for at de skal kunne sende pakker til oss, for vi betrakter dem liksom som et uland da, hvis jeg kan bruke det begrepet. Så det er ikke nok med at vi bare gir de fordeler, vi subsidierer også frakten hit.

Det er det jo nå endringer på. Og det vi ønsker i virke er jo egentlig bare at det skal være konkurranse på like vilkår, sånn at om norske virksomheter kan lage netthandel. Men det får dere nå? Det får vi nå om et års tid. Og da tenker jeg at det må jo legge også premissene for at det blir kallet regionale eller nasjonale nettbutikker, at ikke Amazon tar alt.

Ja, altså jeg tror at vi kommer til å ha en kombinasjon av at du har, altså jeg tror ikke butikk forsvinner. Det er fysisk butikk. Nei, i USA ser man nå en vekst faktisk i butikker, men det er på en annen måte. Så det vil ikke forsvinne, men det blir litt sånn som diskusjonen mellom papiraviser og digitalaviser. Altså de papiravisene er jo ikke borte, men det blir andre former og andre funksjoner. Så jeg tror at nishedelen som du og Rikard var inne på,

den kan ha noe for seg, men ser du hvor vi plasserer de hen, sånn at det er enkelt for folk. Og så er det jo en del butikker som har et distribusjonsapparat i dag gjennom butikken, som de kanskje kan komme til å utnytte på en annen måte, og bruke digitale tjenester til det. Så jeg tror vi får mye mer tjenestutvikling knyttet til dette enn vi har hatt så langt.

Akkurat. Og så kommer jo da en ting er teknologien og tilbudet, en annen ting er jo at generasjonene etter oss, og Rikard, de eier jo ikke nødvendigvis 12 motorsager og 17 driller. Nei, det er trist.

Det er trist, ja. Men det er jo mer en delingsøkonomi, og det er vel også en del av bildet når dere vurderer dette. Jeg var og besøkte et medlem hos oss nå som heter Tuller, som har etablert seg med utleie av kvalitetsprodukter. Og da fortalte han som driver dette her med interessante ting, at en drill i Norge brukes i gjennomsnitt 12 minutter.

I sin levetid? I sin levetid, 12 minutter. Gjennomsnittet. Så det de har gjort da, og det er nettopp for å vise et annet konsept, er at du kan komme og leie, og da får du en ordentlig drill sånn som du får komme gjennom betongen. Fordi du kan kjøpe de billige hvor ikke alt de kommer gjennom. Så kan du leie den.

Og så leverer du han tilbake. Og så selger han da litt børre av det du trenger i tillegg. Og det er jo et kult konsept. For et trist liv. For et trist liv. Å leve et liv uten en deal. Hvis vi tok deg ut av bildet, så hadde jo den der 12-minuttersnittet falt til to. Det tror jeg. Men dette er jo superspennende, Ivar. Og vi må jo spørre deg da. Er det spennende teknologier på gang? Ja.

som kommer til å prege oss. Hva ser du i krystalkula etter disse ukene du har hatt i tjenestenæringen? Det er vanskelig å peke på en bestemt teknologi, men det at nettet og de digitale tingene kommer, blir på den ene siden en driver. Det er det som utfordrer for eksempel en god del bransjer nå, men samtidig ligger muligheten din for å lage en ny forretning der. Eksempel er dette med delingsøkonomi, hvor du var helt avhengig av en digital løsning på hvorfor dette fungerer.

Så det jeg tenker fremover er at for Norge så er det tjenesteproduksjon vi kommer til å gjøre mer av. Det er ca. 48% av de årsverkene som i dag er tjenesteproduksjon i privatsektor, og det kommer til å øke.

Vi kommer til å leve mer av at vi kan ting, men at vi bruker da teknologien for å få dette til. Så det kan gå til at du fremover, altså nå spekuleres det jo i droner som leverer varer hjem til deg. Alle disse tingene tror jeg kommer til å finne en eller annen form som er praktisk. Akkurat hvilken som kommer først vet jeg ikke, det vet kanskje dere mer om, men jeg tror det kommer til å bli brukt i ulike verdikjeder her på en ny måte. Så teknologien er jo egentlig løsningen samtidig som den tror oss.

Jeg tror du har helt rett. Vi kommer til å aggregere alt som skal leveres til en husholdning slik at det blir levert en gang om dagen. Alt fra TV til matvarer til sokker og jakker. Om det blir leveret av mennesker eller i fremtiden av en robot, det er jeg litt mer usikker på. Spørsmålet er hvordan det går med arbeidsplassene. Det kommer til å bli en enorm rasjonaliseringseffekt inni dette.

Ja, jeg tror at på noen områder så vil du få automatisering som gjør, men du kan si at i handelen da, det er 380 000 sysselsatte der nå. Det er ikke sånn at for det om vi har automatisert det, så har nødvendigvis antall sysselsatte gått ned, men du har fjernet noen jobber og fått noen nye jobber. Så tror jeg nok at kanskje vi blir utsatt enda mer for det, men det kommer altså nye jobber, og det er jo litt interessant da når du i dag kan være influenser,

Det var noe som ikke fantes før. Det finnes altså nå. Så det kommer jo nye muligheter som et resultat av teknologien. Og Rikard, du kommer til å være fysiske butikker i fremtiden også. Ja, det tror jeg. Vi har jo et eksempel som vi snakket om før sendingen, Ivar, om Stornberg og Norrøna.

Det er jo kvalitetsprodukter som da har opprettet reparasjonsverksteder i butikkene sine. Ja, og de har i tillegg uttatt bærekraften på alvor, sånn at de lager en verdikjede hvor de da er helt i linje med å ikke påvirke miljøet. Og så er det jo det med sirkulære økonomi i tenkningen, tenker jeg. Fordi

Av alle verdensressurser som puttes inn i produksjon, så er det kun 9,1 prosent som sirkuleres tilbake. Så det meste går jo dukken. Og der ligger det nemlig en mulighet. Og der mener jeg at reparasjonsideen, sammen med teknologien, altså at du kan for eksempel sende inn jakken din og få reparert gliddåsen,

Det ligger jo store muligheter for å lage forretning. Ja, det er jo blitt så vanskelig i dag å få reparert ting at du hiver det og så kjøper du nytt. De skoene du kjøpte fra Kina, men de ville ikke skomakeren ta en gang? Nei, de var så billige at jeg tenkte at dette kan jeg kjøpe, og de ble stemt ned av kona mi og gikk rett i søpla.

Og det er også et miljøproblem selvfølgelig. Alt det her raske man kjøper. Vi har et par ting til vi må innom, Ivar, fordi dette dreier seg også om teknologi og anvendelsen av teknologi. Jeg vet at, og jeg hørte, du var nylig i en debatt om Inkasso. Der en eller annen stakkar som skyldte 22 øre til slutt fikk en regning på 4000 kroner, fordi det var unnlatt å betale i tide.

Da har altså teknologien blitt så billig at du kan fyre dette løs og bare la det være. Hva skjer egentlig? Dette er jo et dårlig eksempel på hva vi burde bruke teknologien på. Vi må ha litt dømmekraft inne der også. Ja, det er sant. Du kan si at jeg tror alle opplever at sånn som det ble fremstilt i media, 22 kjører ble 4000 kroner, tror jeg alle tenker at det er bare helt feil. Og det er jeg jo enig med deg i. Og så er det nok noen detaljer bak det, men for å ta det store bildet,

Så er det sånn at vi er avhengig av å ha, altså tilliten til betalingssystemet inkluderer ordet at noen kan kreve inn pengene for bedriften når det er behov. Så det er liksom basisen. Og så skal det være noen sånne saker som gjør at hvis du er unnlatt å betale, så blir du straffet på et vis. Men det som er greia nå, det er at de salærene som inkassobransjen kan ta, er en bit av det. Og der er det sånn at fra 2002 og frem til nå, så har cirka salærene vokst litt under pristigningen.

Men så har du da når du går i forliksråd, eller du driver tvangs, altså namnsmannsken i bildet, der er det gebyrer som er økt mye mer, altså de har økt 8-80 prosent, så i sum da, hvis du spiser opp de der 4.000 eller deler opp de 4.000, så er det kanskje en

2,5-3 tusen kroner som er på den siste delen. Så når vi skal gå inn i dette nå for å få en bedre løsning, så må man se på helheten. Og så er det nok litt viktig at alle sidene, både politikerne og bransjen her, går sammen altså. Ja, fordi når jeg har sett på den og stykket opp denne kaka da,

så virker det jo som om politikerne har vedtatt satser som tilhører gårsdagens menneskebruk og ikke en fullautomatisert verden. Ja, og han fra Namsmann som var i den debatten, jeg synes han var veldig god, han sa det at vi er jo et storforbrukere av postens tjenester, vi, på den tradisjonelle måten, så det er jo kanskje litt rom for digitalisering på den offentlige siden i dette år, og

Den inkassoloven som gjelder i dag er ikke oppdatert i forhold til de digitale mulighetene. Og det har vi i virkevært opptatt av, at vi må få gjort en jobb der slik at vi kan bruke de. Og slik kommer de til å være på område etter område. Det er staten som tar inn mest på dette. Ja, visst. Fordi de har fastsatt satser antagelig som har mye høyere manuelle kostnader. Ja, det er den skitende evigheten.

Vi går inn for landing her. Først et konsept som var mye støy rundt, men som jo også innebærer nybruk av teknologi og annen måte å se ting på er jo cutters. Ja. Altså rett og slett å klippe håret. Ja. Det var mye støy og bråk. Jeg vet at de er vel medlemmer hos deg. Har det roet seg? Ja.

Ja, det har vel det, men de er jo en innovatør som går inn, og hvis du har prøvd konseptet, så ordner du jo hele betalingen din selv. En av de tingene som var litt funnulige der, det var at det kom noen og sa at du ikke kan ha elektronisk kvittering, så de krevde at de måtte ha en printer for å skrive. Det viser jo litt sånn, det var jo litt rart, hvis du ellers kan få ting elektronisk. Men det fikk man jo endret på. Det fikk man endret på.

Men her er det jo noen som er disruptive og går inn og tilbyr en annen måte og betjener mange flere kunder på mye kortere tid gjennom smart brukerteknologi. Og jeg tenker vi skal følge med og heie litt på de som prøver å utfordre. De som går foran, de endrer jo verden for oss andre. Som andre i fremtiden skal vi klippe håret på hverandre.

Ja, men jeg har snakket med et par av dem, og de sier at de tjener jo bedre der enn de gjorde før. Det er jo ikke sånn at man utnytter folk heller. Men jeg har lyst til å si en ting der, for det der er jo en floksel, sant? Kan vi leve av at vi klipper hår på hverandre? Mitt svar er ja. Vi må det også.

Jo, men mitt svar er ja, at tjenestene kommer til å bli så viktig, så hvis klipp og håret er symboler på tjenestene, så kommer vi i fremtiden antageligvis til å ha størst andel av verdiskapningen basert på at vi faktisk lager gode, smarte løsninger. Helt avslutningsvis, maskinlæring.

Handelsnæringen har jo brukt egentlig alle år. Det begynte jo med å analysere hva du kjøpte. Kjøpesenterne eller butikkene i USA visste jo at hvis du var ute og kjøpte en sixpack med øl, så var sannsynligheten stor. Nei, omvendt. Hvis du kjøpte bleier, så var sannsynligheten høy for at du også kom ut med en sixpack med øl. Det har jo eksistert i tjenestesektoren i årevis.

Hva ser du nå der? Jeg ser at det er mange som er i gang med ting her og gjør spennende ting. Så flere som jeg har vært ute og besøkt nå er jo virkelig i gang med det, og det gir de innsikt i både nye tjenester, og det gir de innsikt i hvordan de skal levere til de. Men så kan jeg ta det mest skremmende, kanskje når jeg da var i Kina og var hos Alibaba, og så hva de gjorde. For der driver de liksom ikke bare på en bransje, men der driver de på en hel nasjon.

Det er viktig. Der er det jo ekstreme. Så du kan si at hvis nå hele Norge hadde handlet over den plattformen, så hadde kanskje Alibaba kunnet mer om norske forbrukere enn våre egne bedrifter her. Fordi der borte så er de jo ikke så opptatt av GDPR, for det spurte vi om da, og da sier de ja, GDPR og sånn, det er sånn som vi skal drive med, som dere er opptatt av, det skal vi få på plass. Så det er noen litt store spørsmål oppi dette, men det kan vi kanskje ta en annen gang.

Ja, det er i hvert fall mer å snakke om her. Du må jo bare komme tilbake når du har vært her enda lenger og fått enda mer teknologi, og så får dere, Oddrikard, få tatt den der ølen. Og så synes jeg det er veldig hyggelig at du har med viruset du blir smittet av i Tekna. Det er med. Teknologi er med. Takk skal du ha. Takk for det.

Mentioned in the episode

Klaas Olsson

Klaas Olsson er en kjede som overtok jernvarehandelen og reduserte utvalget, noe som gjør at podcast-vert Jan Moberg savner den gamle jernvarehandleren

Handelens oljekrise

Ivar Horneland Kristensen bruker betegnelsen 'handelens oljekrise' for å beskrive den vanskelige situasjonen handelsnæringen står i på grunn av digitalisering og internett

Black Friday

Black Friday er en handelsdag som har kommet inn i julehandelen og ødelagt litt for den tradisjonelle julehandelen

350-kroners grensen på moms

Grense på 350 kroner for momsfri handel fra utlandet utfordrer den norske handelsnæringen

Amazon

Amazon er en global nettbutikk som kan ta over det norske markedet hvis ikke norske virksomheter tilpasser seg den digitale omstillingen

Tuller

Tuller er et medlem av Virke som tilbyr utleie av kvalitetsprodukter, spesielt verktøy, som en del av delingsøkonomi

delingsøkonomi

Delingsøkonomi kan føre til at færre kjøper egne verktøy og produkter, ettersom de kan leies, noe som kan ha negative konsekvenser for salget

Alibaba

Alibaba er en kinesisk nettbutikkplattform som driver med handel på et nasjonalt nivå, og kan dermed ha mer innsikt i norske forbrukere enn norske bedrifter

GDPR

Alibaba i Kina bryr seg ikke så mye om GDPR, noe som kan føre til bekymringer om personvern og datainnsamling

Inkasso

Inkasso er en bransje som tilbyr tjenester for å kreve inn penger. Det er bekymring for at teknologien brukes til å gjøre inkasso mer aggressiv og effektiv, uten tilstrekkelig dømmekraft

Namsmann

Namsmann er et offentlig organ som håndterer tvangsfullbyrdelse av krav, og har økt gebyrer i en digitalisert verden

Cutters

Cutters er en frisørsalongkjede som tilbyr rask og effektiv klipping med elektronisk betaling

Stornberg

Stornberg er en klesbutikk som har etablert reparasjonsverksteder i butikkene sine, og fokuserer på bærekraft og sirkulær økonomi

Norrøna

Norrøna er en klesbutikk som har etablert reparasjonsverksteder i butikkene sine, og fokuserer på bærekraft og sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi fokuserer på å gjenbruke og reparere produkter for å redusere avfall og miljøpåvirkning

maskinlæring

Maskinlæring brukes i handelsnæringen for å analysere kjøpsmønstre og tilby skreddersydde tjenester

influenser

Influensere er en ny type yrke som har dukket opp som et resultat av digitalisering og sosiale medier

Participants

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Det gigantiske indiske selskapet Tata har en million ansatte. Svært mange av de som jobber i Tata Consulting Services driver med IT. Her i Norge er de 800 personer, men med de som jobber fra India er de 2000. Her finner vi også en nordmann med det svensk-klingende navnet Göran Karlsson. Han har tittelen futurist og jobber med å se inn i fremtiden. Den har han snakket med oss om og vi konstaterer at noe er positivt, og noe ikke fullt så positivt. Uansett må vi være forberedt på store endringer, men det er kanskje ikke så overaskende.