11/26/2020

Episode 301 – Moberg & Valmot: Teknologien som gjør oss mindre avhengig av skadelig kunstgjødsel

Teknisk Sett besøker N2 Applied, et selskap som utvikler en teknologi for bærekraftig matproduksjon. De bruker nitrogen fra luft for å prosessere husdyrgjødsel, noe som gjør den luktfri og mer effektiv. Dette reduserer avhengigheten av kunstgjødsel, klimagassutslipp og forurensning. N2 Applied har mottatt EU-midler for å dokumentere teknologien, og de har flere pilotprosjekter på gang i England, Danmark og Norge.

00:00

N2 Applied utvikler bærekraftig teknologi for å hjelpe bønder med å produsere egen nitrogen gjødsel fra husdyrgjødsel.

08:58

Nye teknologiske løsninger for bønder kan redusere klimautslipp og utnytte billig strøm med bærekraftige energikilder.

Transcript

Teksting av Nicolai Winther

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei, Jan. Odd-Rikard, i dag er vi ute på tur igjen. Det er vi. Vi er bokstavlig talt på jordet. Faktisk, det er vi på jordet. Ja, vi er det. Og ikke bare det, vi har jo til og med husdyr to meter bak ryggen. I et glassbur, skal vi kalle det det. Ja.

Noe mest fascinerende møterommet jeg har sett. Høner og noen større vesener. Vi befinner oss på Strandgård, nederst i Nummedalen, rett ved Nummedalslågen, Sveene, for de som er lokalkjent.

Og vi skal snakke om et selskap som du har fulgt i lang tid, eller i hvert fall ganske lenge. Ja, i hvert fall de siste 4-5 årene. N2 Applied. N2, det er nitrodioksid, ja. Det er nitrogen. Nitrogen, gass. Gass. Ja.

Og da snakker vi om landbruk. Vi skal snakke om teknologiens inntog i landbruket, og da er jeg bokstavelig talt på jordet. Også sånn begrepsmessig, som dere hører. Dette kan jeg ikke mye om. Men det er det en annen som kan, nemlig han som er CTO i en to applied, Rune Ingels.

Velkommen, eller vi kom til deg denne gangen. Veldig hyggelig at du kunne komme hit. Vi må jo gratulere først og fremst med et tilskudd på 25 millioner kroner fra EU for å dokumentere det dere har fått til. Ja, det var en stor begivenhet for oss. Det betyr at vi har fått gjennomslag i EU-regjeringen.

og hos EU sine vitenskapelige rådgivere om at dette er en teknologi som EU tror er for fremtiden. Ja, og her er det mange innfallsvinkler, men for å ta det litt sånn overordnet, det dere sier også, det er en patentert teknologi for bærekraftig matproduksjon, det er noe sånn. Men det dere gjør er å sette bondene i stand til å produsere egen niterogen gjødsel.

Ja, han tar utgangspunkt i de ressursene som han har på gården. Og det er gjerne avredning fra husdyr? Det kan være husdyrmøkk og urin og avfall fra egen produksjon.

Dette har en del gode næringsstoffer i seg. For å resirkulere dette på en effektiv måte, så prosesserer vi det ved å sette til nitrogen i disse avfallsstoffene. Det er kanskje mange som tror at når du bruker sånn naturresøl, så er jo den intakt.

Det er det mest naturlige du kan få. Det lukter veldig intakt. Det lukter intakt, og det virker veldig riktig å bruke de ressursene som man har på gården. Og det er det ikke noe galt i. Men når bonden bruker husdyrgjødsel, så har han en del tapsmekanismer som bidrar til forurensning, og som bidrar med drivhusgasser,

men kanskje viktigst, han får ikke det han burde ha fått ut av husdyrgjødsel. Akkurat, det var faktisk et par ting her som er interessant. Det å bruke husdyrgjødsel er vesentlig mindre effektivt enn å bruke kunstdyrgjødsel.

Ja, jeg har 30 år i jara, så vi vet jo alt om hvor effektiv den gjørselen kan lages. Målsettingen for NTÅ Applied er å bringe husdyrgjødselbasen opp på samme nivå som mineralgjødsel. Og så var det dette andre som jeg var overrasket over, er at husdyr

Det er jo en kjempe stor kilde til luftforurensning i Europa, spesielt det som er rundt byene. Det var jeg ikke klar over, Rådgikard. Nei, ikke jeg heller. Jeg har hørt om metanutslipp og den type ting, men ikke dette andre elementet. Nei, dette uttrykket PM2.5, som er en måte å beskrive luftforurensningen på, i form av partikler,

Disse partiklene vokser og blir et problem når lufta inneholder ammoniak og nitrogenoksider. Dette kjente vi fra Grenlands toka. Den var jo også en kombinasjon av disse to komponentene. Men i dag er det de store byene ute i Europa og i Asia som har mye landbruk tett innpå seg.

Og da er det ammoniakavdampningen som er den største kilden til luftforurensninger i byen, målt som PM2.5. Det var nytt for meg. Ja, det er ikke alle som tenker på det. Vi sjekker ikke landbrukets nøye, for vi må jo ha mat.

Absolutt. De går klar, men når det er en løsning, så er det andre boller. Ja, og der må vi tilbake på løsningen, for det er jo derfor vi er her, Rød-Rikard, og vår forlengst avdøde helt Birkeland kommer inn i bildet her. Han gjør det. For nå, Rune, må du fortelle hva dere gjør. Dere tar gjødselet fra husdyra,

og så blir det blandet inn

Men hvor kommer Birkeland inn, Ville? Dette må vi bare få vite. Birkeland kommer inn fordi Birkeland klarte å binde nitrogenet i lufta, som egentlig er en inert forbindelse. De klarte å binde det slik at det blir tilgjengelig og kunne absorberes i vann og lage en syre som heter salpetersyre, og den kunne prosesseres med kalkstein, og så fikk vi en kalksalpeterjøssel som hadde veldig stor verdi den gangen.

Og det var starten på Hydro? Det var starten på Hydro, og det var en prosess som leverte 6% av verdensmarkedet den gangen, og fortsatt leveres en tilsvarende mengde med nitrogen fra Norge. Men dere blander da ikke inn i denne kalket?

Vi tar nitrogenoksydene og absorberer det inn i husdyrgjøssel som er flytende, altså blautgjøssel som det kalles. Når nitrogenoksydene blandes inn der, så stabiliseres husdyrgjøsla, den blir luktfri, og den øker næringsinnholdet sitt på nitrogen, og den får en balansert utsikt.

næringsstoffsammensetning som gjør at bonden kan dyrke mer per hektar. Det blir jo omtrent like kunstgjødsel i verdi? Det blir så likt som det kan få blitt. Jeg vil si at det er en bedre gjødseltype, for den inneholder også, den resirkulerer og inneholder alle mikronæringsstoffene, alt det man i utgangspunktet har tatt fra jorda, blir brakt tilbake. Men bare kort oppsummert, hva er det viktigste for bonden med denne løsningen?

Det viktigste for bonden er at han er i stand til å utnytte de ressursene som er på gården og lage en lukket sirkel der tapene er minimert og miljøpåvirkningene er redusert et absolutt middel. Ja, og forhåpentligvis bli mindre avhengig av å kjøpe kunstgjørsel? Ja.

Ja, han vil i praksis redusere innkjøpet av kunstgjødsel når han bruker denne teknologien. Og vi har også skjønt det sånn at når dette spredes på jordet, så har det ikke heller samme lukteffekt. Nei, vi dekomponerer de luktkomponentene som finnes i husdyrgjødsel.

og det som spres på jordet, det vil i praksis ikke ha noe merkbar lukt for de som bor i nærheten. Det vil jo mange sette pris på. Det er det mange i nærheten av landbruket som setter pris på. Men i og med at vi snakker om Birkeland her, og den teknologien, det krever jo litt energi da. Hva snakker vi om? For dette er jo anlegg som dere selvfordre skal stå opp,

eller kunne stå på hver enkelt gård, egentlig. Ja. Og da, hva snakker vi om av energi? Energiforbruket på disse gårdene vil stå i forhold til det energiforbruket som allerede er der. Det er ofte installert fôrblandere, korntørker, forskjellige ting som trekker en 30-40 kilowatt.

og vår maskin vil ha tilsvarende strømforbruk, men vil kunne slås av og på avhengig av hvilken tilgang det er på strøm og hvilken pris det er på strøm. Du kan la dette anlegget gå når det er billigst? Du vil i praksis la det gå for fullt når det er billig. Når du trenger strømmen til noe annet, så slår du den av eller reduserer ned til et minimum.

Og bare for de bøndene som hører på, som har husstyr, så snakker vi sånn schematisk om type 100 kuer. Ja, en 30-35 kW enhet dekker en besetning på 100 melkekur.

I andre land vil du kunne drives med solstrøm også, vil jeg tro. Ja, og i Norge vil du kunne drives med solstrøm. Vi ser ute i Europa at de spønnene som driver stort med dyr, de har egne solcelleranlegg, de har biogassanlegg, de har vindmøller på jorda, og de har i praksis en billig strøm. Der hvor det bor 100 kuer er det et stort takk. Ja.

Det er jo en billig måte å lage strømmen på. Absolutt. Mange bønder er jo flinke til å ta i bruk ny teknologi. Men et element, du var inne på det her når du oppstømmerte, men jordbruket står vel for mer klimauvennlig utslipp. Vi har en tendens til å hoppe litt over dem.

Ja, som syndere. Men med denne løsningen vil du også begrense utslipp av et par

Klimagasser som ikke er heldige? Ja, vi reduserer utslipp av metan etter kua med 95-99%. Vi reduserer ammoniaktapene som er etter hvert også en miljøbelastning. Det var det du var inne på. Ammoniakken som damper av jordene regner ned over uproduktiv myr og skog.

og resulterer i lystgassutslipp, som er en kraftig drivhusgass, 300 ganger sterkere enn CO2. Så drivhusgassfotavtrykket til en bonde reduseres betraktelig med vår teknologi. Da vil man ha tatt bort de aller største kildene med en teknologi. Og Rikard, dette er jo ...

utrolig løsninger her på Svene. Ja, det er det. Også er det jo veldig morsomt at vi kan skrive historien tilbake til Birkeland. Men det anlegget dere har er jo kanskje mer effektivt enn det Birkeland avslutta med.

Den industrielle prosessen som ble kjørt på Notodden og på Rukan hadde en dårlig energieffektivitet. Men Birkeland demonstrerte også i sine pilotanlegg en langt bedre energieffektivitet enn de industrielle anleggene. Det er basisen for vår satsning, var at

Vi så disse resultatene som han hadde hatt, og fant ut at dette må jo la seg forbedre. Da, Birkeland har et litt ufordelagt ettermelde sammenlignet med hva han tilåttet i sin tid. Ja, historiebøkene forteller om energiforbruk som er tre-fire ganger høyere enn det han hadde i den skalaen vi snakker om her. Hvis Birkeland hadde overlevd, hadde dette blitt gjennomført da?

Dette hadde noen klart å komme på og utvikle. Timingen nå er kanskje riktig. Ja.

Men nå må vi ta avslutningsvis og snakke litt om hva skjer nå. Fordi her ved siden av står det jo et testanlegg i en glassmonter, og så har vi vært og sett på, dere produserer jo ting her på gården som skal ut til gårder, og dere har da et lite dusin, dette får du korrigere meg på, med i hvert fall flere land i Kikkerten, og disse øyemidlene skal brukes til å dokumentere

ute i England, Danmark, UNEMET. Så hva skjer nå? Dere produserer jo ting her på gården, klart å skippes ut. Ja, vi produserer jo enheter her på gården, og vi kommer innenfor dette EU-programmet til å produsere i hvert fall seks enheter som skal ut og som vi har fått utgjort.

finansiering på. Hvor konkret, hvilket land skal det til? Det blir stort sett så blir det UK, som du sier, altså Storbritannia. Norge, Danmark, Sverige er de markedene vi jobber i. Det er litt sånn koronabegrensninger på det, men vi er allerede tungt inne i Storbritannia, for det er et utrolig interessant marked.

å få EU-midler til å satse i større bidrag. Og så bringer det et nytt... Altså det med gårdsproduksjon, du tenker ikke på industri da. Nei, jeg gjør ikke det. Og hva er det programmet nå da? Altså, hvor lenge snakker vi? Til dere har gjort det som dere søkte midler om, når er vi i mål? Vi er i ferd med å undertegne kontraktene med de forskjellige bønnene og de forskjellige plassene dette skal stå på.

når vi har maskinene ferdig produsert, satt sammen her i Norge i løpet av desember, så vil de skipes ut enten i konteinere eller

Ja, som enkelte enheter. Når dette skal opp i skala produksjon, så blir det selvfølgelig et spørsmål om hvor det skal produseres og hvordan. Nå er det jo egentlig litt som produsert i labben. Ja da, nå er det satt sammen med norske hender på svene, og kapasiteten vår til å lage nye enheter er begrenset.

Men det vil ikke ta lang tid før vi må investere i en ny produksjonskapasitet. Da er Norge fortsatt et alternativ. Men etter hvert vil vi jo produsere og sette sammen disse maskinene i de markedene vi skal inn i. Når vi skal til Asia, når vi skal til...

dørover i Europa, så ser jeg ikke bort fra at vi kommer til å ha produksjonssystemer og servicesystemer overalt. Hvis du ser litt inn i kristallkula og en tida frem i tida når det her er i fulltift, hvordan ser lønnsomheten ut for en bonde med 100 kula i forhold til skal jeg kjøpe kunstnøss eller skal jeg gjøre det her? Dette vil han helt opplagt tjene penger på. Rent bortsett fra alle plusseffektene. Ja.

energiforbruket skal ned sånn at vi er konkurransedyktig til alternativen som er mineralgjødsel og så vil det være fordeler for bonden å bruke mer av det organiske avfallet som han har, så han vil få tilgang til flere ressurser og disse ressursene vil ha større verdi for naboene for tilleggsarealer og så videre, som gjør at

Når en husdyrbonde i dag skal ekspandere, må han inn med ny teknologi og gjøre ting på en bedre måte enn det de har gjort frem til. Nå er det mange som er nysgjerrige. Hva snakker vi om av investeringsnivå her på Snadøy?

Vi pleier å si at en sånn maskin som vi har laget nå, den koster omtrent like mye som en traktor. Og dette er bevegelig mål. Og etter hvert som vi lager... Det blir mindre og mindre traktorer. Da blir traktoren billigere og billigere. Det slutter på en gråte, ass. Ja. Vet du hva? Dette var veldig spennende. Og Rikard, du har fulgt dette selskapet i 3-4 år allerede. Ja.

Det kommer du helt sikkert til å fortsette med. Absolutt. Rune, vi inviterer oss tilbake når EU-programmet er over. Dere er hjertelig velkomne. Takk for besøket, Rune Ingels, CTO i NTU Applied, og takk til Odd-Rikard Valmoth, og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DGNO, anbefaler vi at du blir abonnent.

Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.

Mentioned in the episode

N2 Applied

Et norsk selskap som utvikler teknologi for bærekraftig matproduksjon. De bruker nitrogen fra luft for å prosessere husdyrgjødsel, noe som gjør den luktfri og mer effektiv. De har mottatt EU-midler for å dokumentere teknologien og har flere pilotprosjekter på gang i England, Danmark og Norge.

EU har gitt N2 Applied 25 millioner kroner for å dokumentere teknologien.

Kunstgjødsel

Kunstgjødsel er ikke bærekraftig og N2 Applieds teknologi skal gjøre bøndene mindre avhengige av det.

Birkeland

En norsk kjemiker som klarte å binde nitrogen i luft, noe som førte til etableringen av Hydro.

Ammoniakk

Ammoniakk er en miljøbelastning som kan føre til luftforurensning og lystgassutslipp.

Lystgass

En kraftig drivhusgass som er 300 ganger sterkere enn CO2.

Solcelle

N2 Applieds teknologi kan drives med solcelleenergi.

Traktor

N2 Applieds teknologi koster omtrent like mye som en traktor.

Metan

Metan er en klimagass som slippes ut fra husdyr.

Strandgård

En gård i Nummedalen der Teknisk Sett besøkte N2 Applied.

Nummedalen

En dal i Norge der Strandgård ligger.

Nummedalslågen

En elv i Nummedalen.

Sveene

Et sted i Nummedalen.

Rune Ingels

CTO i N2 Applied.

Odd-Rikard Wallmoth

En journalist i Teknisk Sett.

Jan Moberg

En journalist i Teknisk Sett.

Teknisk Sett

En podcast fra TU.

Et norsk teknologi- og næringslivsmagasin.

Hydro

Et norsk selskap som produserer gjødsel.

Norge

Et land i Skandinavia.

England

Et land i Storbritannia.

Danmark

Et land i Skandinavia.

Storbritannia

Et land i Europa.

Sverige

Et land i Skandinavia.

UNEMET

Et program for å dokumentere N2 Applieds teknologi.

NITO

En norsk fagforening for ingeniører.

Tekna

En norsk fagforening for ingeniører og teknologer.

Participants

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Wallmoth

Guest

Rune Ingels

Similar

2/11/2021

Teknisk sett

Episode 321 - Moberg & Valmot: Hvordan skape en grønn prosessindustri

Prosessindustrien er en veldig stor arbeidsgiver i Norge. Nå har selskapene tatt en titt på seg selv og hva de kan bidra med i jakten på å bli mer bærekraftig og øke verdiskapningen. I dag snakker vi med styreleder i Prosess 21, Teknologidirektør i Elkem, Håvard Moe.

10/22/2020

Teknisk sett

Episode 296: Moberg & Valmot – kjernekraft som klimaløsning

12/14/2020

Teknisk sett

Episode 305 – Moberg & Valmot: Mer klimavennlig industri med aminer

12/15/2020

Teknisk sett

Episode 306 – Moberg & Valmot: Hvordan klemme mer ut av vårt fornybare kraftsystem

I dag snakker vi med professor Ole Gunnar Dahlhaug ved NTNUs Fakultet for ingeniørvitenskaps institutt for energi- og prosessteknikk om de store spørsmål rundt vår fremtidige forsyning av fornybar energi.

10/6/2021

Teknisk sett

Episode 384 – Bodø-spesial VI med Are Thomasgard, LO: – Ungdommen driver det grønne skiftet

1/1/2021

Teknisk sett

Episode 315 – Moberg & Valmot: Godt nytt år – hva er teknologitrendene?

1/26/2023

Teknisk sett

Får mye mer ut av dyregjødsel | #473

– Når kumøkk har vært gjennom vår maskin, lukter den en blanding av mørk sjokolade, lakris og litt saltvann, sier Grete Sønsteby i N2 Applied. En ny, lysbuebasert prosess fikserer nitrogen fra luft – som Kristian Birkeland gjorde i starten av forrige århundre. Men denne gangen handler det ikke om å lage kunstgjødsel, men om å gjøre dyremøkk mye mer potent.

2/7/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP041: Sirkulære materialstrømmer med Cecilie Jonassen fra Vow Green Metals

Selskapene Vow (tidligere Scanship) og Vow Green Metals har fått mye oppmerksomhet som sirkulære flaggskip de siste årene, og vi har hatt gleden av å arbeide med dem på flere måter og (full disclosure!) investert i begge selskapene. Vi tar en prat med adm.dir. i Vow Green Metals, Cecilie Jonassen, som leder satsingen på den nystartede Vow-spinoffen. Vi snakker om ressurs- og utslippsproblemene i næringer som skogdrift, treforedling og metallurgisk industri, gir et krasjkurs i pyrolyse, snakker om hvordan det er å bygge opp en liten organisasjon som skal kapitalisere på det sirkulære skiftet, og diskuterer hvorvidt kjemi- og ingeniørsjargong er en vinner i selskapslivet. Og hvem snakker mest østfoldsk - Cecilie eller Sveinung? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.