Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Kongsberg med Odd-Rikard Valmoth. Hei, Jan! Du, teknologi-sømmet på Kongsberg, Odd-Rikard, her har vi vært før. Her har vi vært før. Ja, det er ganske spennende da. Det er veldig spennende, og det er jo mitt.
i den gamle industriens hjerte. Ja, det var jo siden tiden industrihovedstaden her. Det er ikke så mye sølv her lenger. Nå ser jeg i hvert fall. Det er nok litt under bakken, tenker jeg. Det forsvant vel utenlands fra starten. Men, Odd-Rikard, vi har jo vært her på Tech Summit i dag, og du fikk litt sånn der industri-foto på åpningsforedraget. Jeg har jo alltid hatt stor...
Jeg blir tiltrukket av industrien. Jeg synes det har gått veldig mye til oljen. Nå snur det. Men vi har mye å ta igjen. Jeg er ikke sikker på om vi skal klare det. Vi skal se mye på de neste årene, både for å gjøre det klimamessig riktig, for vi skal ha en vekst, og ikke minst erstatte det som forsvinner ut etter hvert med olje og gass. Ja.
Men da er det jo ikke noe bedre for oss enn å få høre med dagens innleder og faktisk administrerende direktør i norsk industri, Stein Lierhansen. Velkommen til oss. Tusen takk. Dette er vi opptatt av, Stein. Ja, dette er vi veldig opptatt av. Men får vi det til? Vi er litt pessimister, og Rikard, det skjønner du. Jeg skjønner det, og det er bra det, men jeg må jo på en måte være en realist også. Sånn at vi er optimister, vi, men det er ikke sånn at de gjør seg selv.
Hvor er de største hinderne nå? Nå renner det inn milliarder fra olje- og gassektoren på grunn av energikrisen, men vi kan vel ikke regne med at det er varig. Vi må komme i gang. Det er det dette dreier seg om. Norge må øke sine eksportinntekter betydelig for å kompensere for det vi taper når vi ikke lenger kan basere oss på olje og gass.
Og dette er da industrien som må bidra til det. Og det betyr at norsk industri sammen med norske politikere må bli vinnere i det jeg kaller grønneskiftet. Det betyr at vi må nå bygge opp en industri som både tilfredsstiller kommersielle krav, som vinner globale markeder, og som samtidig bidrar til at vi
oppfølger Paris-avtalen. Det betyr at vi må også vinne kampen om å bli grønne, men samtidig kommersielle. Men vi ligger jo etter landet vi kan sammenlegge oss med, bortsett fra alle industrien da. Jo, men altså, nå har jeg reist veldig rundt. Jeg har vært på industrikonferanse i Raufoss. Jeg snakker daglig med prosessindustrien, og jeg kommer, i går var jeg på verkskonferansen i Ålesund. Så jeg oppfatter at
at de ulike industribransjene er ganske positive, men de er også anspente i den forstand at de er veldig tydelige på å fortelle meg at vi må sørge for at politikere også gir oss rammevilkår som er til å leve med. Vi er langt fra markedene, vi er et høykostland, og det betyr at vi må ha minst like god hjelp fra norske politikere som finsk industri, svensk industri og tysk industri får fra sine politikere.
Men hvis vi oppnår det, sånn at vi ikke har noe handikapp utover det som ligger der av naturlige tårsaker, så er de ulike industribransjene ganske optimistiske. Men det er jo knapt noen som har så mye utvikling
i nærheten som det vi har. Vi har vannkraft, vi har mineraler, vi har høy kompetanse i industrien, og likevel så er det jo mange greier. Ikke får vi drive gruvedrift i Norge, og ikke er det vindkraft, og det er jo en del hindre som vi har, som ikke alle andre har. Ja, nå er det nok altså,
For å si det sånn, i veldig mange land er det vanskelig å starte ny mineraldrift. Finland er kanskje unntaket, men når du snakker med industribedrifter i andre EØS-land, så er det jo en skepsis til mineraldrift. Og det som er skepsisen i Norge, det er jo først og fremst dette her med at du deponerer i hav, ikke sant? Det er der kritikken går.
Men dette jobber vi med, men som jeg sa i dag, at det er ikke mulig å gjennomføre det grønne skiftet, og det er ledelsen i EU som har sagt, hvis ikke vi får tilgang til det som kalles sjeldne jordarter, altså det er mineraler eller metaller med ekstremt høy magnetisk egenskap.
Og da er vi i fjensfeltet. Det er kanskje et av de mest interessante feltene innenfor EU-området. Og hvis ikke vi tør å ta i bruk den type ressurser, ja da blir det vanskelig for oss å kunne konkurrere globalt, fordi at alt starter jo med at industrien omdanner naturressurser til et produkt,
som etter hvert kan selges. Det er det det dreier seg om. Det går ikke an å drive handel hvis ikke du har noe å handle med. Nei, og Europa har jo et enormt underskudd av såkalt de grønne mineralene. Ja, det er det også. Men Norge er også beriket av det. Vi er heldige. Vi har fisk i havet, vi har skogen, vi har vannkraften som du sier, og vi har også mineralene. Og alle de naturressursene må tas i bruk skal vi lykkes. Og det er nedfelt i Hurdalserklæringen, altså i den regjeringsplattformen som nå gjelder, at vi skal ta de naturressursene i bruk.
Og da må vi ta politikk på alvor, og så er det min jobb å fortelle politikere hvordan de skal iverksette disse politiske målsetningene i praktisk industripolitikk. Og der må vi ikke sove et sekund. Nå må vi slå til og forklare hvordan en skal gi denne plattformen et innhold som gjør at industrien lykkes.
Ja, fordi den platformen, Hurdalsplattformen som du snakker om, går jo ganske langt. Skal øke eksportinntektene med 50% innen 2030, altså uten olje og gass. Det er jo ganske heftig. Det er heftig, men det er nødvendig. Altså det å være folk forstår at hvis industrien ikke får muligheter til å øke sin handel med utlandet og dermed sikre at vi får en forluktig handelsbalanse,
så vil over tid velferdssamfunnet Norge trues. Og OECD har sagt at Norge har vært for dårlig til å øke eksportinntektene fra andre næringer enn olje og gass. Og nå vil de eksportinntektene fra olje og gass som har utgjort ca. 600 milliarder i mange år, de vil bli redusert. Og da må andre eksportører overta den jobben og industrien er en av de få du kan peke på, sammen med blant annet sjømatnæringen. Men
Men rett over kjølen så har det jo kommet mye lenger i offensivitet, får jeg inntrykk av. De puster oss i nakken. Ja, altså mens vi prater så er det handling i Sverige og Finland, og jeg vet at Sverige har lagt til rette for det vi kaller grønne verdikjeder.
blant annet i de svenske byene på Østkysten, du har Luleå, Piteå og Umeå, altså gamle industribyr som ligger bra til forhold til markedet, og vi må ta opp den handsken og vise at vi er like raske til å legge til rette for nye grønne verdikjeder som våre kolleger i Finland og Sverige er.
Trenger vi en ny type politikere? Alle de vi hadde etter krigen på 50-året? Det var det, og Rikard er romantiker. Jeg kom jo hver uke, og det er klart hele industrieventyret bestod jo at du hadde folk som Samheido Birkeland, og du hadde politikere som ga deg mulighet til å gjennomføre nesten utrolig prosjekter.
Det som er litt spennende nå, og det jeg snakket litt om, jeg tror vi må komme inn i en slags dynamikk hvor det etableres et partnerskap mellom industrien og politikere, sånn at vi raskt kan få på oss avgjørelser, sånn at vi raskt blir enige om hva som skal gjøres. Vi kan ikke ha et system hvor vi må slåss mot et gammeldags byråkrati, hvor det tar år og dager før du får regulert et område, det tar år og dager før du får strøm frem til der den nye batterifabrikken skal ligge. Her må ting skje raskere, det må gjøres effektivt, og det må gjøres gjennom et
partnerskap.
Du var inne på det, Stein. Batterifabrikker. Og Rikard og jeg har jo snakket med alle de aktørene, og det er jo superspennende da. Men der virker det som det virkelig har skjedd noe. Hva var det da? Både fullmån og høyvann og mevinn. Hva skjedde? Det er jo to ting. For det første så forstår jo hele teknologiverdenen og bilverdenen og flyverdenen at vi må raskt få på plass helt nye batterier, moderne batterier. Og at Europa vil ha dem. Og at Europa vil ha dem. Og, så kommer vi til poenget,
de må laves med grønn energi. Og der kommer de norske vannkraftene inn. Vi kan altså lave batterier med grønn energi. Og det betyr at hvis da Mercedes kjøper batterier fra Norge og kan dokumentere at de er ikke produsert med energi fra kullkraft, de er produsert med energi fra vannkraft, så er det et betydelig konkurransefortsinn. Og det er det vi må utnytte. Men da må vi også sørge for at vi har nok grønne elektroner. Og det er den store utfordringen.
har vi nok grønne elektroner om 15 år, om 20 år, om 30 år. Fordi at hvis vi lykkes med de grønne verdikjedene, så er dagens potensiale, altså dagens overskudd vi har i vannkraften, den blir spist opp i løpet av 6-7 år. Så vi må fylle på med mer grønne elektroner. Og det er vanskelig. Det er vanskelig, og der har vi tre ting. Vi må raskt
Vi må veldig raskt nå pusse opp gamle vannkraftverk. Der har vi fått en ny skatteregime som gjør det mulig, og der kan vi ta ut 8-10 terawatt i løpet av få år. Dette er gryteklare prosjekter, en 3-400. Det andre vi må gjøre er at vi må jobbe enda mer med enøk, så at vi utnytter elektronene mer effektivt. Der ligger også et potensial. Så må vi komme i gang med flytende havvinn. For de store, fornybare energiresursene vi har, de har vi i stor havet.
Og det har EU sagt at også Norge må bidra til mye mer grønne elektroner ved å utnytte disse enorme energiresursene gjennom det vindfulle dyphavet vi har. Og der, hastre, der må den nye regjeringen få ut fingeren og så må den sørge for at vi kan realisere store prosjekter i Sør-Norsjø. Og vi må realisere, og det er for så vidt vedtatt, tre store demonstrasjonsprosjekter på utsida av Nord, hver på 500 megawatt.
Lykkes vi med det, så vil vi klare å få en kraftbalanse som er til å leve med. Og her vil du jo se noen bud på disse konsertsjonene allerede tidlig neste år. Her vil vi se bud. Men en ting er jo å skape nytt, en annen ting er jo å ta vare på det vi har. Hva er løsningen for at prosessindustrien som er så stor i Norge skal kunne leve videre? Prosessindustrien er den eneste sektoren i Norge som har redusert sine klimagassutslipp i nesten 40%.
Ja, de har nå målet det. De har gjort jobben, mens andre sitter og sover. Nå er prosessindustrien i gang. Det investeres milliarder for å iverksette det veikartet som gjør at de skal være klimaneutrale 2045. Ta et eksempel. Boligen skal investere over 7 milliarder i ådda.
T-Series jobber med en kjempeinvestering i Tysse dag hvor de skal bruke hydrogen i den industrielle prosessen som da fjerner utslipp av klimagasser. Så vi er i gang. Nesten hele prosessindustrien er nå i ferd med å bygge om prosesslinjer for å
både gjøre det grønnere skiftet, men dermed også kunne selge kjemikalier, metaller, etc. til de som er avhengig av at det de kjøper fra norsk prosessindustri er grønt. Sånn at her skjer det. Det siste nyheten i går, det er at hele Industrikløster i Nordland med Elkem, Alcoa, etc. skal nå starte et stort prosjekt ved å ta i bruk CCS og dermed fjerne 3% av de norske utslippet av klimagasser. Vi er i gang.
Ja, det er jo imponerende, men vi trenger å se på hva den tradisjonelle industrien gjør, men vi trenger også veldig mye ny industri. Ja, og da kommer de grønne verdikjeden inn. Da vil Jara sammen med Aker og Statkraft produsere grønn ammoniak på Herøya. Da vil vi kanskje få to til tre batterifabrikker i Norge i løpet av et år. Det er en helt ny grønn verdikjede. Langs hele kysten også er det store prosjekter for å produsere grønt hydrogen.
Ute på Sokkern jobber nå store selskaper med å produsere blått hydrogen, og det er Europa helt avhengig av. Så vi er i gang med å iverksette de nye grønne verdikjedene, som er de nye bedriftene du snakker om. Men det krever en ting. Det er at de som investerer må være sikre på at vi om 10 år, 15 år og 20 år har nok tilgang til grønne elektroner. Det er NAVE. Ja.
Stein Lir Hansen, vi er i Kongsberg på Tech Summit, og som lytterne kanskje hører så er vi i FAI 1. Vi har ikke et eget studio her, men det er helt fint. Men vi må jo da snakke litt om Kongsberg også. Hvilke rolle denne industribyen har i dette som skal skje? Det er helt fantastisk. Kongsberg-industrien ligger jo sammen med Raufoss og noen andre helt i fronten når det gjelder å ta og bruke ny teknologi.
Men vårt inntrykk, skjønner du, er at vi kommer til Kongsberg, men det skjer så mye. De trenger ikke noe oppmerksomhet i Norge. De bare går rett til utlandet. Ja, de gjør det. Og det er jo fordi at de ligger i fronten i å ta i bruk de digitale løsningene. De er smartere enn konkurrentene sine. Som dere ser i dag, de er nå i verksatt industri 4.0, og det betyr at de gjennomfører nå produksjonsprosesser mye mer effektivt.
Du reduserer produksjonstiden, du fjerner faren for menneskelig feil, du kan drive ettersporbarhet, og det betyr at dette er bedrifter, enten du jobber med subsidanlegg, space, maritimt, forsvarsindustri, de er vinnere, men det er fordi at de er et hestehode foran mange andre i å ta i bruk disse helt toppmoderne digitale verktøyene for å få en effektiv produksjon. Så der er Kongsberg verdensklasse.
For det er jo et budskap fra deg at industrien selv har en stor oppgave med å løse dette. Ja, det er jeg ikke i tvil om. Industrien må være navig å løse oppgavene. Men for å løse en komplisert oppgave så må du ha medspillere, du må ikke ha motspillere. Og der kommer politikken inn. Ja, men da må vi jo avsløre Stein Lirhalsen helt avslutningsvis at du har faktisk nå fått en oppvåkning når det gjelder overgangen fra Industri 3.0 til 4.0.
Det var jo artig å høre. Jeg har snakket til politikere at nå må vi realisere Industri 4.0. Og du har egentlig snakket om noe du ikke kunne? Ja, akkurat. Så var jeg i Kongsberg i forrige uke, og så ser jeg at forskjellen med Industri 3.0 og 4.0, det er et kvantesprang. Det er et kvantesprang. En arbeidsoperasjon som du bruker 20 minutter på, bruker du nå ett minutt på. Ja.
Vi har jo veldig mye små og mellomstore bedrifter i Norge, så vi må jo få med de også. Det er en ting at Kongsberg er i front, men alle de andre? Nei, altså både Kongsberg-gruppa og Teknip FMC, de må jo sørge for at alle de småbedriftene som er en del av demmes verdikjede,
de må også få hjelp til å gjøre dette kvantespranget, men det forstår disse store bedriftene for det at en lenke blir ikke sterkere enn det svakeste leddet og en verdikjede blir ikke sterkere enn det svakeste leddet, så derfor så jobbes det nå med å dra med seg hele verdikjeden fra de minste bedriftene og til de mellomstore, og så går de store foran og viser vei.
Stein Lir Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri. Takk skal du ha for denne praten. Du skal videre sikkert å besøke nye industribedrifter. Ja, det er det hele tiden nå, vet du. Når jeg ikke besøker industribedrifter, så besøker jeg politikere. Ja, det er sikkert også en greie. Det er viktig. Takk til Odd-Rikard Valmoth, og mitt navn er Jan Moberg.