4/6/2017

Episode 64 - Oksygen

I denne episoden av Teknisk Sett snakker Jan Moberg og Odd-Rikard Wallmoth om oksygen med professor Carl-Henrik som gjest. De diskuterer oksygens rolle i jordens historie, fra tidlig liv som var giftig for oksygen til oksygenets betydning for moderne liv. De diskuterer også oksygens betydning for insektstørrelse, ozonlaget, og industriell bruk.

00:00

I denne episoden diskuteres oksygenets livsviktige rolle og dets reaktive natur i jordens økosystem.

04:56

Oksygen er essensielt for forbrenning og liv, men også for miljøet, som sett med gjenopprettingen av ozonlaget.

Transcript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei, hei. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg. Jeg er sjef her i TU. I dag, Odd-Rikard, skal vi snakke om grunnstoff med atom nummer åtte. Ja, det skal vi.

Oksygen. Og som vanlig for å hjelpe oss med disse beskrivelsene så har vi med oss Carl-Henrik. Hei, hei. Du er professor strukturkemi i Universitetet i Oslo. Oksygen, da er vi vel nærmere toppen av lista av viktige og store grunnstoffer. Ja, ja, så det...

Vi puster jo oksygen da, og uten oksygen så dør vi rett og slett. Så for oss er jo dette et hemmelig sentralt element. Livsviktig rett og slett? Ja, det vil jeg si. Dette er et livsviktig element for oss.

Ja, men de har funnet livsformer som klarer seg uten oksygen. Ikke bare har det funnet, men da livet oppstod, så var det jo livsformer som ikke bare ikke tenkte oksygen, men som faktisk ville dø hvis de kom i kontakt med oksygen. For oksygen er egentlig et veldig reaktivt grunnstoff. Det vil jo oksydere, omtrent det som lar seg oksydere. Og det betyr at man...

Mange organiske molekyler er litt følsomme for oksygen, og på blinderen har vi mange handskebokser hvor man synteserer organiske stoffer som må holdes borte fra oksygen. Hvis det er oksygen som kommer inn, så blir det bare puff, og så blir det reagert bort, og så er eksperimentet ødelagt.

Så oksygen er en reaktivt stoff og tok liv av de førstlivsformene hvis de kom i kontakt med det. Nå skjedde jo ikke det. Dette med oksygen, det vet vi jo nå at oksygenet vi puster inn, det kommer jo fra planter. Planter laver oksygen gjennom fotosyntese. Og planter som bruker fotosyntese, det har vi hatt på jorden i ganske lang tid, i hvert fall over tre milliarder år.

Men det betyr ikke at det var oksygen i atmosfæren, for det kom først mye senere. Så i flere milliarder år var det slik at alt oksygen som ble produsert gikk med til å reagere med jern. Så på tidlig jorden var det elementært jern. Oksygenet reagerte fortløpende med jernet og dannet store leier av jernoksider, altså rust, om du vil, som vi fortsatt finner rundt omkring på store dyper i verdenshavene.

Og det var først da alt hjernen var brukt opp at man fikk det som på engelsk kaller det oxygenation event, at da begynte oksygen i atmosfæren å stige. Og da var det mange tidligvis former som forsvant, rett og slett fordi for dem så var oksygenen gift. Forgiftet, ja.

Og det er jo det man leter etter i verdensrommet nå. Planeter som har oksygen. For man vet jo at oksygen ikke eksisterer uten liv, sannsynligvis. Ja, det trengs liv for å produsere det. Ja, og så er det oksygen, så er det sannsynligvis en livsform som gjør det samme som livsform.

livet på jorda har gjort. Og grunnen til det er at oksygen er et reaktivt stoff, og hvis du plasserer det sammen med hydrogen, som jo er veldig mye i universet, så vil det altså veldig lett danne vann

H2O er oksygen, og vann er et kjemisk sett veldig stabilt molekyl, så hydrogen og vann sider ved siden, det er knallgass. De eksploderer og danner vann med veldig høy nærgeutvikling, og det er det samme som man bruker i, det finnes jo hydrogenbiler ute og går på veien her nå, og det er den kjemiske prosessen som de gjør i litt mer kontrollert form. Gjennom katalysatorer? Ja.

Det jeg synes er fascinerende når vi snakker om historien, er at det har jo vært mye mer oksygen på jorda enn i dag. I dag er det vel litt over 21 prosent, men for 300 millioner år siden så pika det opp i 35 prosent.

Det var en bokstavlig tal ganske brennbar atmosfære. Ja, det man tror er at det var veldig store skobrande på den tiden der. En annen interessant effekt av det er hvis man ser på hvor insekter har jo ikke lunger. Så de er avhengig av at oksygen diffunderer inn i det som heter traker, inn i kroppen deres. Og jo større innholdet oksygen er i atmosfæren, jo større kan insektene bli. Ja.

Så på den tiden som man liker å snakke om her nå, så fanns det jo insekter som var mye, mye større enn det. De er nå også øynestikere på størrelse med store råfugler, fordi de kunne få oksygen inn på den måten. Men så sank også oksygenholdet igjen, og så forsank de da. Jeg er veldig fornøyd med det. Ja, jeg ser hvor mye det er nå for å forandre framtrytta. Ja, han har gått gjennom bakrytta også.

Men et annet tegn på oksygenets egenskaper også er jo illen. Vi skjønner jo kanskje hvor reaktivt det er da, når vi vet at illen slukker hvis du stenger tilførselen, men hvis den får mer, så gir det bare gass. Det var jo menneskehetens første og store oppdagelse, det å lage ill. Og i Danmark så heter jo oksygen ilt. Det kommer jo av ill.

Så det er en del sammenhenger. Danske da, har ikke forandret seg på flere hundre tusen år. Bare for å ha sagt det, altså dette med hvorfor vi forbrenner jo maten vår, vi har jo et stoffskifte, vi har jo en forbrenning, og all den forbrenningen går ut på å reagere alt det vi spiser med oksygen.

Det finnes, man må ikke reagere med oksygen. Vi kjenner jo til gjæring, som er en prosess hvor du nedbryter sukker uten at det er oksygen til stede. Der får du dannet alkohol. Det er en gammel norsk vitenskap at man kan...

gjør det. Men altså energiutbytte, rent sånn, hvis du måler i antall energiekvalenter du får ut, så er det cirka en attenedel av hva du får ut når du puster eller bruker oksygen som oksydasjonsmiddel. Så det er en utrolig effektiv måte å få ut mye energi av maten på. Kanskje litt for bra for oss, Jan. Ja, kanskje det. Vi begynner jo å legge opp kostnader i

En annen ting med oksygen, det er jo at formelen for oksygen, nei, oksygengass er jo O2, men alle har jo også hørt om O3, nemlig ozon. Ozon, ja. Som jo er en veldig, veldig liten komponent av jordens atmosfære. Jeg vet ikke om det er riktig, men det er latt meg fortelle at hvis du tok alt dette som heter, vi kaller det ozondaget, som alle har hørt om et eller annet sted oppe i atmosfæren, hvis du tar

Hvis vi konsentrerer det, så er det et luftlag som bare er ozon, så er det noe sånt som 8 millimeter tykk, så det er veldig lite ozon i atmosfæren. Men det er også effektivt med tanke på å absorbere denne utreferdete strålingen, som vi helst ikke vil ha ned på jordflaten, for den er høynergetisk. Den vil forårsake mutasjoner i huden, for eksempel.

som gjør at man er eksponeret for hudkredt hvis man soler seg uvettig mye. Det var vel også en forutsetning for at livet på landjorda kunne oppstå, at du fikk dannet et osondag først. Ja, og det vi har snakket om, nå har jo det blitt bedre, men vi snakket om hullene i osondagene som fare. Ja.

og det kom på polene, var det der? Ja, spesielt over Sydpolen var det et veldig kjent ozonhull, hvor Nasa har en uvist bilde som viser ozonmengdene. Det var langt ned i periodet. Det skyltes halogenerte karbonforbindelser, som er brukt for eksempel i gamle typer kjøleskap og sånne ting. Veldig fint det formålet, men når kjøleskapene ble kassert, så ble disse gassene sluppet ut,

og ikke opp i atmosfærene, de har da denne egenskapen at de er særdeles effektive til å bryte ned ozon. Og det går i sykler, så de har en ganske lang halveringstid før de omsider og blir borte. Og gjør det på den tiden de er der, så får de gjort fryktelig mye skade. Men nå har disse stoffene vært forbudt inn på 30 år, og nå begynner man jo å se at ozonlaget er i feil med å tas opp. Det går langsomt, men det går riktig vei.

Det er en god story. Ja, faktisk. Det er en suksessstory. Fra et miljøvernsynspunkt. Her har vi faktisk fått det nå. Vi fikk det til. Men det var veldig lett å bli enige om det. For det rammet alle land. Så lenge det var utendørs ville det bli eksponert voldsomt for uvesstråling. Da fikk du med alt fra...

til de ulike maktene i verden. Alle så nytten av det her. Og det var jo alle spraybokser i gamle dager. De var jo drivgassen i sprayboksen. Det var drivgassen i sprayboksen også.

Ja, jeg husker det. I dagens teggere er det mye mer miljøvennlig enn i fortiden. Sveisen til Donald Trump er ikke så ille miljøvennlig. Da livet oppstod var det ikke noe oksygen, følger heller ikke noe ozonlag. Ozon produseres fra oksygen, det er en likevekt i atmosfæren.

Så det betyr at det første livet har nok ikke oppstått i, for det første ikke på overflaten av jorden, men i havet, men også heller ikke i øverste lagene av havet, for Ultef S. Råding trenger et stykke ned, så det har nok oppstått på relativt store havdyp tidligere. Ja, ja.

Så vi har mye å takke oksygen for. Ja, men det brukes også til daglig. Jeg tenker på sykehus. Hvor brukes oksygen? Det største forbrukeren er vel jern- og stålindustrien. Det er halvparten av det oksygenet vi produserer. Vi utvinner oksygen fra atmosfæren.

gjør det vel mesteparten, er vel fryserisklasjon, ikke det? Ja, altså at vi kjøler ned luft. Vi kjøler ned, ja, sånn at det blir flyttende, og så får vi da stort sett nitrogen og oksygen, som koster en god del energi. Å lage, ja. Å lage, ja. Det var jo en metode som blant annet Aker jobbet med når det gjaldt å forbrenne naturgass, og forbrenne i ren oksygenatmosfære, i stedet for luft.

For da kunne du få konsentrert eksosen til omtrent igjen CO2. Så det var mye lettere å ta seg av. Akkurat. Men frysedistillasjonen gjorde dette litt problematisk. Økonomien forsvant. Håpet har jo vært å ta ut oksygenen med membran-teknologi. Det tror jeg ikke man har lykkes enda. Men det er jo håp.

Mentioned in the episode

Teknisk Sett

Podcasten der de snakker om oksygen.

En organisasjon som lager Teknisk Sett podcast.

Odd-Rikard Wallmoth

En av deltakerne i episoden.

Jan Moberg

En av deltakerne i episoden.

Carl-Henrik

Professor strukturkemi ved Universitetet i Oslo.

Universitetet i Oslo

Carl-Henriks arbeidsplass.

Oksygen

Et grunnstoff med atomnummer 8, viktig for liv.

Fotosyntese

Prosessen som planter bruker for å lage oksygen.

Jern

Et grunnstoff som reagerer med oksygen, og danner jern-oksider.

Oksygenation Event

En hendelse der oksygennivået i atmosfæren økte, som drepte mange tidlige livsformer.

Ozonhull

Et område i ozonlaget der konsentrasjonen av ozon er lavere, forårsaket av halogenerte karbonforbindelser.

Halogenerte karbonforbindelser

Stoffer som forårsaker ozonhull, tidligere brukt i kjøleskap og spraybokser.

Nasa

En romorganisasjon som har tatt bilder av ozonhull.

Sydpolen

Et område med et kjent ozonhull.

Ozonlag

Et lag i atmosfæren som beskytter oss mot ultrafiolett stråling.

Spraybokser

En gammel type emballasje som inneholdt halogenerte karbonforbindelser.

Donald Trump

En person som har en sveise som er mindre miljøvennlig.

Jern- og stålindustrien

Den største forbrukeren av oksygen.

Aker

Et selskap som jobbet med å forbrenne naturgass i ren oksygenatmosfære.

CO2

Karbondioksid, en klimagass.

Membran-teknologi

En teknologi som kan brukes til å utvinne oksygen.

Knallgass

En blanding av hydrogen og oksygen, veldig reaktiv.

Hydrogenbiler

Biler som bruker hydrogen som drivstoff.

Katalysatorer

Enheter som brukes i hydrogenbiler for å kontrollere reaksjonen mellom hydrogen og oksygen.

Insekter

Dyr som er avhengige av oksygendiffusjon for å puste.

Traker

Rørlignende strukturer i insekter som oksygen diffunderer gjennom.

Øynestikkere

En type insekt som var mye større i fortiden på grunn av høyere oksygennivå.

Råfugler

En type fugl som øynestikkere var like store som.

Participants

Host

Jan Moberg

Guest

Odd-Rikard Wallmoth

Guest

Carl-Henrik

Similar

10/21/2024

Biohacking Girls

239. Jason Sonners Red, blue, O2

Nåtidens og Fremtidens kraftfulle, innovative og spennende verktøy innen funksjonell medisin er Hyperbar medisin. Det er også biohacking. Hyperbar medisin (HBOT) er en terapeutisk metode der man ligger i et kammer og puster inn rent oksygen under økt trykk. Denne type behandling har vært utført på sykehus lenge, de senere årene ser vi en økning av klinikker som tilbyr dette til oss som ikke har dykkersyke eller sår som ikke gror. Vi har med oss Dr Jason Sonners igjen, han er en ledende stemme på dette feltet og har jobbet med Hyperbar medisin i 17 år. HBOT kan være med å lede an i fremtidens medisin og ikke minst forebygging av sykdom. Vi snakker om de nyeste forskningsfunnene, hvordan behandlingen fungerer på cellenivå, og hvordan den kan akselerere bedring fra skader, forbedre immunforsvaret og styrke det mentale fokuset vårt. Vi diskuterer også viktigheten av å forstå underliggende årsaker til sykdom for at Hyperbaric medisin skal virke optimalt og ikke bare døyve symptomerDu vil lære:Hvordan Dr Jason har jobbet og nå ser hvor viktig det er å få utdannet behandlere? Hvorfor han nå holder kurs for klinikker? Viktigheten av å lære dette faget av de som kan det best som Dr Jason Sonners?Hvordan det som skjer i kroppen når vi går ut av kammeret er der vi ser optimalisering? Hva er "Deloade Phase"Forskjellen på hardt og mykt kammer?Personlig tilnærming av behandling utifra hva man ønsker å forbedre? Hvordan ser dette ut? Hva er målet med behandlingen? Forskjellen på kortsiktige og langsiktige mål og forbedringer? Hvordan man kan bruke forskjellige protokoller for forskjellige helsemål?Hvor høyt eller lavt trykk må til? Er det alltid bedre med høyt trykk?Hva sier den siste forskningen om Hyperbar medisin?Hva med andre typer tester for å kartlegge problemer?Hva er definisjonen av det å være sunn og frisk?Få med deg plante eksempelet, Hva gjør vi når planten er pjusk? Så kan du overføre dette på deg selv.Hvorfor giftstoffer er en så stor belastning på oss idag? Hvorfor vi må finne rotårsaker til sykdom ikke bare reparere?Forskjellen på blodprøveresultater og hva som er tatt opp i cellene? Intracellulære nivåer er også lurt å se på.Er vi friske om vi ikke har noe å klage over? Når vi ikke har noen synlige symptomer? Hvorfor vi trenger en plan for helsen vår?Hvordan kan Rødlysterapi og Metynene blå jobbe så godt sammen med HBOT? Vi trenger synergi mellom flere verktøy?Red-light therapy, Sauna Space ved Brian Richards og Methylane Blue ved John Lieurance og Dr Jason Sonners har jobbet mye sammen med disse forskjellige tilnærmingene til behandling og optimalisering av helse. Hvordan disse metodene interagerer på cellenivå?Solen er den største næringen for oss, hvordan vi kan bruke rødt lys?Mitokondria og methylane blue?Rødt lys som aktivering av det blå?Hva er cromofores? Hva stimulerer disse inne i cellene?Hadde atmosfæren høyere trykk før?Hvordan kan vi forstå stress.. Hva er bra stress og hva er dårlig stress, distress og eustress? Hva er fysisk stress, kjemisk stress og emosjonelt stress? Vi avslutter med en liten oppsummering på hva vi trenger for å leve et godt og friskt liv.Dr Jason Sonners nye bøker: The Art and Science of Hyperbaric Medicine og The fulfilled Physician -"your dream Practice Blueprint" Course in London: https://www.thehbotcourse.com/offers/omD9J5KY/checkoutHjemmeside: https://hbotusa.comInstagram: @hbotusa @drs_sonners Tidligere episoder med Dr. Jason: https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-podcast/id1558343232?l=nb&i=1000639868355Takk til våre samarbeidspartneren i denne episoden og rabattkoder:SUPERSTATE: Rabattkode: BG20 SKINOME: Rabattkode: Biohackinggirls20 Hjemmeside: https://www.skinome.comOSLO SKIN LAB/KOLLAGEN: Rabattkode: Biohacking60 Hjemmeside: https://www.osloskinlab.no

12/10/2024

Wolfgang Wee Uncut

Pimp-Lotion | Mikroplast, Miljøgifter, Psykedelika, Munnhelse, Mysteriet Vann, Tarmflora, Kostrådene

Wolfgang Wee Uncut #572: Thomas Thrap Huse aka Mr. Pimp-Lotion er artist, podcaster og over gjennomsnittlig interessert i helse og kosthold. 0:00 TikTok 1:26 Sensur 5:00 Pandemien 7:00 Rumpehulls...

9/5/2023

Leger om livet

#117. Pust, nervesystem, stress og energi. Med lege Hege Svenningsen

Dagens episode handler om PUST. Og med meg i studio har jeg lege Hege Svenningsen, vi snakker om:NesepustingStressEnergisyklusPusten og betydningen den har på helsen vårSamspillet mellom oksygen og karbondioksidVagusnervens funksjonPusteøvelser som har stor effektFor mer fra lege Hege Svenningsen: https://drsvenningsen.com/ / https://www.xn--stdigkurs-m8a.no/Tusen takk til ukens sponsor CSOAPSBruk rabattkode Legeromlivet10 på nettsiden deres csoaps.com for 10% rabattØnsker deg en nydelig uke!AnnetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8/20/2024

Leger om livet

#161. Tarmhelse, jordsmonn, usynlige næringsstoffer og jorda som årsak og løsning på sykdom. Med professor Jan Raa.

Jan Raa er tidligere professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, der han i dag er æresdoktor. Han er utnevnt av kongen til kommandør av St. Olavs Orden for hans innsats innen forskning og har alltid vært en mann som har vært forut sin tid. I dag snakker vi om alt i fra jordsmonn og tarmbakterier til dysbiose, næringsstoffer, huminstoffer og jorda som årsak og løsning på sykdomsbyrden vi ser i dagens samfunn. Liten nerdealarm: Vi går ganske i dybden når vi snakker om tarmen et sted i midten der! For mer fra Jan Raa: https://janraa.no/Time stamps:00:00 intro02:20 Mikrobenes rolle i livsstilsykdommer03:45 Allergier og astma05:28 Smørsyre (butyrate), Akkermansia og Faecalibacterium 09:15 Frykten for mikrober11:20 Astma hos barn i skolen15:20 Allergier - hva er det som skjer?16:47 Jordsmonnet vårt og helsen vår23:28 Vestlig kosthold, kostholdsråd og mikrobiota24:57 De usynlige næringsstoffene - «sekundære plante stoffer» (fytokjemikalier)27:34 Det som egentlig er viktig med ultra prosessert mat28:20 Tilsetningsstoffer i UP-mat- karragenan, dekstransulfat37:20 Jorda som årsak og løsning på sykdomsbyrden vi ser i dagens samfunn39:40 De magiske huminstoffene57:56 Legemidler v. kosttilskudd - Vitamin D og virus infeksjoner59:56 Legemiddelindustrien01:01:52 Hva er et godt kosthold?01:02:59 Oppdrettsfisk, omega-6 og planteoljer01:05:33 Problemene med dagens forskning01:10:35 Råvarer, kolesterol og gammeldags kost01:13:29 Kosthold og levealder - «levealderen på den tiden var 39 år så det går ikke an å sammenligne…»01:18:08 Fremskritt i livreddende medisin - «kanskje rørleggeren har større betydning enn farma-industrien..»01:20:40 Intuisjon + vitenskap01:22:32 Tarmflora, tilsetningsstoffer, antibiotika og dysbiose01:25:39 Probiotika - Gjøkunger i tarmen01:28:35 Prebiotika 01:29:31 Fekal transplantasjon01:31:57 Post-biotika01:34:25 Nitrat - de negative feltene ved kunstgjødsel og fór-tilskudd for metan reduksjon01:40:11 Hvis du kunne fortalt alle mennesker på jorda 3 ting, hva ville det vært?01:41:39 Hvor du kan nå Jan RaaAlt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12/21/2020

Wolfgang Wee Uncut

Thomas Thrap Huse (Mr. Pimp-Lotion) | Nesepust, Carnivore, Planteoljer, Søvn, Kari Jaquesson, Sensur

Wolfgang Wee Uncut #90:Thomas Thrap Huse (aka Mr. Pimp-Lotion) er produsent, podcaster, eksentriker og musiker. I denne episoden snakker vi om: Maskeskam, Nesepusting, Carnivore, Dyrefett...

12/21/2020

Wolfgang Wee Uncut

Thomas Thrap Huse (Mr. Pimp-Lotion) | Nesepust, Carnivore, Planteoljer, Søvn, Kari Jaquesson, Sensur

Wolfgang Wee Uncut #90:Thomas Thrap Huse (aka Mr. Pimp-Lotion) er produsent, podcaster, eksentriker og musiker. I denne episoden snakker vi om: Maskeskam, Nesepusting, Carnivore, Dyrefett...

12/8/2016

Teknisk sett

Episode 47 - Fra alkymi til moderne vitenskap

Denne gangen skal Jan og Odd Richard ta oss med på en liten historietime, om det som begynte som alkymi og endte opp som moderne vitenskap. For det var jakten på gull som var den første drivkraften i det som sakte beveget seg over i kjemiens verden. Vi trodde nesten foruroligende lenge at verden besto av jord, ild, luft og vann - men etter hvert skjønte vi at verden henger litt annerledes sammen. Og så kom det periodiske systemet, som vi etter hvert skal se nærmere på.

12/7/2017

Teknisk sett

Episode 99 - dingsen som dreper mikroorganismene

Selv om vi vasker og vasker på sykehus, på sykehjem, i næringsmiddelindustrien og på andre steder der vi ikke ønsker bakterier, virus og soppsporer - så blir rundt halvparten igjen. Da blir det vanskelig å få has på de multiresistente bakteriene. Det har det norske selskapet Decon X en råd for. Ikke bare massakrerer de 99,9999 prosent av uhumskhetene i et rom de setter maskinene sin inn i, hele prosessen automatiseres og resultatene verifiseres og logges. Mot tre timer i hydrogenperoksidtåke kjemper selv multiresistente bakterier forgjeves. Vi snakker med sjefen for Decon X, Bjørn Platou om den nye norske teknologien de har utviklet, og som produseres hos Tronerud Engineering på Hønefoss.