2/22/2018

Episode 111 - Solcelletak er lønnsomt

I denne episoden av Teknisk Sett snakker Jan Moberg og Aldrikard Valmalt med Andreas Bentzen fra Otovo om solcelletak. De diskuterer fordelene med solceller, inkludert lavere strømregninger og økt bærekraft, og Bentzen forklarer hvordan Otovo gjør det enkelt for forbrukere å installere solceller på taket. De diskuterer også solcelletaksteiner, som er en ny teknologi som gjør det mulig å integrere solceller i taket, og Bentzen mener at denne teknologien vil bli mer vanlig i fremtiden.

00:00

Solen og solceller blir nøkkelen til energifremtiden for både hytter og private boliger i Norge.

08:34

Solcelleanlegg kan levere strøm direkte til forbruk, og overskudd går automatisk ut på nettet, med framtidige muligheter for batterilagring.

13:32

Nye solcelletakstegn gir både miljøfordeler og økonomisk gevinst, og vil bli tilgjengelig i Norge for brukere snart.

Transcript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her som vanlig, må jeg si, med Aldrikard Valmalt. Hei, Jan. Hei, Aldrikard. Begynner jeg å kjede deg, Jan? Nei, du gjør ikke det, altså. Mitt navn er i hvert fall Jan Moberg, og jeg er da...

Du er sjef her i TU. Ja, der kom det igjen. Jeg har hørt det mange ganger nå. Du og Rikard, vi skal snakke om noe som er superspennende i dag. Dette er jo blant dine absolutt, absolutt favorittområder. Ja, det er faktisk. Du er en av ti. En av ti, ja. Vi er på topp ti-lista, vi. Jeg er topp på topp ti, ja. Av 560 favoritttemaer så er det i dag. Ja, minst, minst, minst.

Fortell meg om denne ekstremt dyre kilowatt- timen din på hytta di på Valder. Ja, det er ikke den som er favorittstemmen, vi kommer dit da. Jeg har hytte på Valder og der har de jo fått automatisk strømavlesere og så har de dårlig strømforsyning til Valder og så har de tenkt seg sånn at nå må vi sette pisken i høygir her. Så jeg betaler altså 61 kroner i kilowatt- timen

Ikke hele tiden, men i de, jeg tror det er sånn ni timer i måned hvor det får sånn effektpåslag. Det er badegjestpåslag. Det er tøft for badegjester, så jeg har tenkt å ta med meg batterier. Men nei, og det er jo ferdig med å se. Dette kommer jo. Nå kan de måle helt inn i stua di, ikke sant? Så dette kommer. Når du gjør det. Men det...

Derfor skal vi komme inn på et tema som vi har snakket mye om allerede. Vi skal snakke litt om sol og energi, solceller på private boliger og hytter. Ja, det var solcellene jeg flyttet inn der for noen år siden. Tålesanlegg da? Tålesanlegg, svære å bli batterier, det holdt til litt lys og kanskje en dagsrevyen. Det var ikke mye. Og så ut i det med et 55-watt solceller, og det var så dyrt vi ikke trodde. Nei.

Og så kom strømmen. Nå har det faktisk blitt mulig for en vanlig boliger å få solceller på taket. Ja.

Du har jo fått tak i dagens gjest, nemlig professor i solceller, som vi kaller det populært, Andreas Benson fra Ottawa. Velkommen! Takk for det. Er vi inne på noe her, Andreas? Ja, absolutt. Vi tror jo at solceller er fremtiden for privatpersoner også. Men det er jo akkurat det dere driver med da, så det er jo ikke noen sånn bombe at dere tror på det, men det som er spennende som dere har gjort er jo

For det første at jeg som forbruker kan gå inn og sjekke om taket mitt ligger riktig til, og så kalkulerer dere ut hva det vil si for meg å bygge det ut. Og så har det strømlinjeformet hele greia liksom. Ja, det er helt riktig. Så vi ønsker å gjøre det enkelt for privatpersoner spesielt, å kjøpe solceller, legge inn sin adresse på våre nettsider,

Få en beregning av hva taket deres er egnet for i forhold til hvor mange paneler du får plass til, hvor mye strøm det koster, og ikke minst hvor mye det koster å installere på taket. Og dermed ta bort litt av komplikasjonene forbundet med det å kjøpe seg solcellene. Dette var jo et pain point for de tidlige innovatørene.

Det å gjøre og finne opp krute hver gang. For en del år siden så måtte du på en måte vite veldig mye om dette her for i det hele tatt å kunne ta en kjøpsbeslutning. Montørene var vel ikke ordentlig trained heller, kanskje?

Nei, nå har ikke vi hatt noen sånne koboitenenser i norsk bransje egentlig. Norge hadde jo på et tidspunkt på 80-tallet mest installert solcellekapasitet per capita i verden. Primært da som følge av enkeltpaneler på hytter oppå fjellet og så videre. Men de siste to-tre årene så er jo da nettilknyttet anlegg, altså anlegg til hus som allerede har strøm foran nettet, skutt i været og blir jo flere og flere.

Ja, og det er jo der dere er nå. Otovo er et selskap som er cirka to år gammelt. Hvorfor, eller hva er det som er gjort av teknologien nå er det at dette tar av?

Jeg tror det er flere ting. For det første så er bevisstheten hos folk til den muligheten der å spare penger med å putte solceller på taket økt ganske kraftig. Må jeg huske at dette har jo vært tilgjengelig i mange år, andre ser i verden. USA, spesielt selvfølgelig på privatsiden, Tyskland i stor grad, både hos landbruket og etter hvert også privatpersoner.

Vi har jo hatt en relativt lang periode med kraftig kostnadsfall i solceller på nedsiden.

forbundet med det vi forsøker å få til, altså økt effektivitet rundt verdikjeden på det å levere til sluttbrukere, de har blitt billigere. Selve teknologien er et kostnadselement, det andre er strømlinjen for med selve leveransen og de som skal montere det på taket mitt. Absolutt. Vi ønsker også å profesjonalisere, effektivisere hele verdikjeden, alt fra innkjøp av materiell til

til leveranse av solcellerallegg, til salk, ikke minst. Kostnader forbundet med å selge et solcellerallegg er selvfølgelig også en del av dette her. Vi bør jo sende noen varme tanker til Angela Merkel og Energivendet som har gjort dette mulig. Det er tyskerne som har dratt etter oss, og kineserne kommer med kjempeproduksjon og så der.

Vi har jo som nasjon Norge har jo også vært inne her tidlig. Ja da, med rekke, for all del. Vi lå jo på silisium siden, rent silisium. Vi har jo snakket med Erik Sauvar, som vi var inne om stadig vekk, og oppdateret oss på solteknologi, men...

Andreas, før vi går på selve løsningen som dere har ganske mange installasjoner på. Norge, sol, er ikke vi litt i utkampen her? Ja, det kan du si, men samtidig har vi ganske gode solforhold på Østlandet og Sørlandet. Kanskje spesielt store deler av innenlandet også. Solenergien som treffer Østlandet i Norge er mer enn hva den er i store deler av Midt-Tyskland.

Forbundet med at vi har mindre skydøkker, mindre tolkeforhold og så videre. Og i midten av Tyskland er det mye solsøvnanlegg. Så det er ikke noe å si på naturressursene egentlig. Og disse anleggene liker seg når det er litt kjøligere, har du skjønt? Ja, norsk klima er veldig godt egnet. Kjølig klima er bra for strømproduksjonen, det er bra for varigheten på panelene. Relativt lav luftfuktighet året totalt sett, som gjør at

Panelen trives godt i nordisk klima. Det er jo mange som tenker på snø om vinteren. Ja, det er klart at snø på panelen av vinteren gjør at du har lite eller ingen strømproduksjon i den delen av året hvor snøen ligger. Samtidig er jo solforholdene i Norge slik at på vinteren går solen lavt, så man går ikke glipp av så mange kilo og timer produsert strøm etter at det ligger snø på taket.

Men når jeg da bestiller meg et sånt anlegg, går inn på nettsiden deres, og så skryter dere sikkert av taket mitt hvor fint det er, og så bestiller jeg, hva er en sånn løsning? Hva består det av? Hva snakker jeg om av både kostnader og årstid og betalingstid og sånt? Ja, du kan ta prisen og kostnadene først. Et gjennomsnittsanlegg består av 20 solcellepaneler på taket.

Det tilsvarer da en nominell ytelse som heter, altså en effektytelse på i overkant av 5 kW. Og produserer mellom 4-5.000 kWh i året, litt sånn avhengig av huset hvor brattvinkeren på taket er, og ikke i den retningen der, hvor de landet ligger. Så 100.000 kroner gir deg strøm for ca. 5.000 kWh per år. Årlig, ja.

Det består av solcellepaneler på taket, selvfølgelig. De er festet i feste braketter som er tilpasset til taktekket man har for å sørge for at taket er like tett etterpå. Og så går det kabler fra de panelene inne i huset og der står det en vekselretter inverter på engelsk, som gjør om fra likestrøm, som er det som solcellepaneler produserer til vekselstrøm som er det vi har i stikkontakten i

230 volt, og derfor så går de inn i sikringskapet til en egen kurs. Og da er det sånn at når du har et forbruk i huset ditt som er større enn det strømmen som solcellenlegget produserer, så går strømmen rett ut i det forbruket.

Så hvis solen skinner samtidig som du har vannstanken din på, så kommer elektronene rett fra solen inn i solcellepanelene og over de vannstanken, eller elbilen, eller panelen din, om det så måtte være. I de delene av døgnet hvor strømmen fra solcellepanelen er større enn det forbruket har, så går overskuddet automatisk ut på nettet, og da går det gjerne typisk inn i nabons sitt hus i stedet.

Ja, og da tar den ned topp strømforbruk også, som nettselskapene etter hvert begynner å straffe. Ja, dette er noe du har lyst på med på valget da. Ja, altså det er klart at 61 kroner i kilowattimen, det blir veldig lønnsomt hvis jeg skulle betale det hele tiden, men det gjør ikke det da.

Vi regnet litt på det her før sendingen, og det har ikke vært 5000 kWh i året. Det sa du, det tilsvarer... Det er vel litt mer enn det en gjennomsnittlig elbil bruker i året? Ja, det stemmer. Det tilsvarer omtrent en halvannen elbilers gjennomsnittsforbruk i løpet av et år. En gjennomsnittlig elbil i Norge bruker ca. 3000 kWh. Det er jo litt avhengig av kjørelengden, selvfølgelig. Og på 5000 kWh lader du toppladet 50 Teslaer.

Fra bunnen til toppen. Den drøyeste versjonen. Det er jo en gang i uka. Det er ikke så verst det. Nei, det er ikke det. Dette er jo en grunnlast, kan du si. Det er en grunntilgang av kraft som selvsagt er mest i den delen av året da det skinner.

Og det går rett inn på nettet. Men hva med løsninger hvor man kan lagre det i batterier eller annet? Er det noe som kommer? Jeg tror fremover så vil det helt sikkert bli mer av det. Det er klart solen skinner ikke alltid når man får bruke strømmen sin, så det å ta vare på strømproduksjonen til man skal bruke den er jo en del av det. Men selvfølgelig også det å

jevne ut topper i forbruket når du får mer variasjon i strømprisene fremover. Det selvfølgelig også gjør at batterier fremover vil bli mer og mer interessant. Akkurat i dag så er det å kjøpe og installere et batteri en relativt kostbar affære, og

Det er vanskelig å regne hjem rent økonomisk for brukere. Men hvis du først har en elbil? Har du først en elbil, så kan det bli annerledes. Vi har call-to-grid løsninger som er i uttestingstadie nå. Det kommer nok helt sikkert en god del av fremover. Da vil det være mulig å bruke den energien som er lagret i elbilen din fremover.

og trekke den ut i annet forbruk i huset. Tenkte jeg når Bøddingen kan redde hjulet i bestekingen, Rikard? Du, den kan det. Det er 14 kWh der. De rekker langt, skal jeg si. Ikke niss Bøddingen. Det er de mest impakte 14 kWh-timene vi vet om. Definitivt. Veldig spennende. Når vi snakker om en sånn installasjon på 20 paneler, du sa det var 1,7 kvadratmeter per panel, altså en 4-35 kvadratmeter.

Hva snakker vi om av kostnad? En investeringskostnad på omtrent 100 000 kroner, inkludert moms selvfølgelig, så får man tilskudd fra Enova i energitilskudd. Det utgjør omtrent 20 000 kroner, som er en rettighetsbasert tilskudd du får i etterkant. Da har du en effektiv investering på ca. 80 000 kroner.

litt avhengig av selvfølgelig hva man tror om strømprisen fremover, så vil jo det betale seg da tilbake igjen over en betydelig kortere periode enn levetiden til anleggen. Hvis du antar samme strømpriser fremover som i dag, i underkant av en krone på kilo og time, så snakker vi jo om en 16-års tilbakebetaling typisk. Ja.

så sier man at den kanskje går opp, og i hvert fall på sånne piker da, hvis det kan være med å trekke ned 61 kroner. Ja, det kommer jo i tillegg. Og de kommer. De kommer med ANS, så kommer de. Det gjør de. Og så kommer utlandsgavler. Strømprisen vil øke fremover, det tror jeg de aller fleste tror. NVSL sier vel 4 prosent snitt årlig strømprisutvikling. Men som gjør at tilbakebetalingstiden kanskje kommer ned til

Hvor lang levetid garanterer dere på disse anleggene? Ytelsesgarantien fra produsentene er typisk 25 år. Da sier man at produksjonen, altså strømproduksjonen, etter 25 år skal være minst typisk 85 prosent av hva det var ved året. Da står den jo og durer å gå rett til 25 år. Det gjør den absolutt. Og hvor lenge det faktisk varer, det er vanskelig å si. Det er ingen anlegg som har

stått i over 25 år med dagens teknologi, men at det kommer til å være betydelig lenger enn det. Og så regnes det ikke minne meg litt om luft-til-luft-varme-pumper. Det var en initial investering, men de betaler seg tilbake

relativt fort etter noen år. - Ja, og som vi har hatt inn på varmepoper har det også en kjempe inneklimaeffekt da. - Ja, klart. Men dette er jo en god samvittighetseffekt da, tenk på det. Du er så grønn når du gjør det her. - Ja, pluss at du tjener penger da etter 10-15 år når du har betalt tilbake anlegget. - Det er jo nettopp, og det er jo noe spennende at nå kan jeg som forbruker faktisk delta i å installere dette, og jeg tror det er mange som er fascinert av det også.

Jeg tror mange er interessert i teknologien, og så er det mange som er opptatt av miljøperspektivet. Så tror jeg en god del kunder er interessert i den litt sånn selvforsyningstankegangen. Man lager, baker sitt eget brød, man kanskje dyrker noen gullrøtter, og så produserer man hønestrøm. Men for den jevne mannen eller damen i gata, så er det klart...

Lønnsomheten er også viktig. Når vi flytter i kollektiv sammen, så skal vi ha solceller på takket. Ja, og så skal vi ha jordbruk i kjelleren og mye annet. Men du, vi må også se på det her med de nye typer solcellene som kommer, altså de som ser ut som takstegn. Ja, det tror jeg blir utrolig spennende. Ja, det tror jeg også. Og vi lanserer jo faktisk disse dager solcelletakstegn. Kan man ta en titt på på A2?

og tog hans hjemmeside for eksempel. Ja, dette er jo noe Tesla og Elon Musk har blitt vident kjent for å komme med, men det kommer altså nå også i Norge tilgjengelig fra dere. Det stemmer. Så allerede i dag så må han gå inn og reservere sin plass i køen på dette her, og det er jo da et fullstendig taktekke. Altså dette er statter det tradisjonelle taktekket der, helt og holdent, og gir deg et tett og fint tak som også produserer strøm. Som ser veldig stille ut. Da er det jo ingen grunn til når man bygger nytt ikke å legge det

Nei, for folk som trenger enten å rehabilitere taket sitt, eller for nybygg, så er dette no-brainer. Det er et tak som betaler seg tilbake en selv. Ja.

Så er investeringskostnaden kanskje noe høyere enn det å legge takstein på taket, men en stor del av den investeringen får du gjennom den strømmen som produserer på taket ditt. Det å bygge et tak billigere enn et solcelletakstein, hvis du tar hensyn til verdien av strømmen du produserer, er nesten umulig. Men bare for å ta de andre anleggene som er paneler, det er noen tak jeg er enig om at de ikke passer på.

De aller fleste takene er egnet for solceller, men det er klart at har du torvtak for eksempel, så er det litt vanskeligere å få montert. Skiførtak kan være litt vrient å få montert på, så noen taktekere er litt egnet.

Det er klart at det er noen tak hvor det er mange karnapper og utspring og slikt, hvor det er dårlig med plass til solceller. Og så har du noen eldre flate tak som kanskje ikke er dimensjonert for vekten av snø, hvor du er avhengig av å gå opp en gang i år og fjerne den snøen på taket. Det kan være greit å... Ikke spane panelene samtidig? Nei, det kan være greit å gjøre en analys av taket for å se om du tåler det, men bortsett fra det så tåler de aller flest. Og så røgner jeg meg at det er himmelretninger mye å si.

Sydvendte tak er selvfølgelig bedre enn andre himmelretninger. Vinkeren på taket ditt har jo litt å si også. Hva er idealvinkelen da? Idealvinkelen i Norge er jo gjerne opp mot 40-45 grader, men det er ikke så veldig mye energi du taper på fravike fra idealet, så et typisk tak som gjerne er 30-32 grader, det er en veldig fin helning. Og da produserer du godt midt på dagen, og en stor del av formiddagen og ettermiddagen også. Og så har du selvfølgelig østvendte tak,

som har mer produksjon på formiddagen og Vestvendte takk som produserer mer på køren Andreas, dette er super spennende vi må gå inn for landing for denne gang bare, nå er jo du representerer jo en leverandør så jeg regner med at du vil snakke fordelaktig om det men vi har jo vært inne på Rikard og jeg om virkningsgrad i solceller og prisfall og sånn

Når jeg bestiller noe fra deg, så er det jo ikke bare solcellepanelen og virkningsskaden jeg betaler for, det er jo også en verdikjeden og andre ting. Stemmer. Hva forventer du om et par år? Er det noe vitsig å vente, eller er det noe bare å klinke til? Nei, vi mener jo selvfølgelig at det bare er å klinke til. Det har vært en kraftig kostnadsreduksjon på spesielt solcellepaneler de siste 10-15 år.

På selve teknologien? På teknologien, fordi teknologien er blitt bedre, produksjonskostnadene er blitt lavere, men den er i feil med å flate ganske kraftig ut nå, så noe særlig mer kostnadsfall på den siden er vanskelig å se for seg. Samtidig så er det jo mange mennesker i arbeid der ute, folk skal ut og montere det annet materiell som benyttes, og de kostnadene vil typisk øke fremover, så

noe kostnadsreduksjon kan man kanskje få til, men da handler det i større grad om volumfordeler, mer effektive arbeidsprosesser, mer effektive verdikjeder, som er litt av det vi forsøker å få til. Det er ingen grunn til å vente med solceller, for de skal bli veldig mye billigere, eller veldig mye bedre om kort tid. Og det kommer til å bli et sommerprosjekt for deg i nær tid? Det gjør nok det igjen, jeg tror det. Det er spennende. Ja,

jeg ser det taket mitt, kan jeg trenge fornyelse? På hytta? Da kan du se hele Dagsrevyen. Ja, og så slipper jeg å betale de 61 kronene. Det er ikke mye penger under det, men vi er ikke. Nei, ikke sant? Jeg skjønner det. Og så ble jeg grønn. Ja, det må vi. Andreas Benson, takk skal du ha. Dette var superspennende, og vi skal virkelig følge med på taksteinene. Takk for at vi kom med.

Mentioned in the episode

Teknisk Sett

Podcasten som episoden er en del av.

Podcastens eier.

Aldrikard Valmalt

En av programlederne i Teknisk Sett.

Jan Moberg

En av programlederne i Teknisk Sett.

Rikard

En av programlederne i Teknisk Sett.

Valder

En plass der Aldrikard Valmalt har hytte, og som har dårlig strømforsyning.

Otovo

Selskapet som Andreas Bentzen representerer, som selger solceller til privatpersoner.

Andreas Bentzen

Gjesten i denne episoden, som er professor i solceller og jobber i Otovo.

Tesla

Et selskap som også produserer solcelletaksteiner.

Elon Musk

Gründeren av Tesla, som har blitt kjent for sine solcelletaksteiner.

Enova

En etat som gir tilskudd til solcelleanlegg.

Angela Merkel

Tysklands tidligere kansler, som har vært viktig for å fremme fornybar energi i Tyskland.

Energivendet

Tysklands politikk for å overgå til fornybar energi, som har vært en viktig faktor for solcelleindustrien.

Erik Sauvar

En person som jobber med solteknologi, som Teknisk Sett har snakket med tidligere.

Dagsrevyen

Et nyhetsprogram som Aldrikard Valmalt ser på hytta.

ANS

En organisasjon som jobber med å fremme fornybar energi.

NVSL

En organisasjon som gir ut prognoser for strømprisutviklingen.

Bøddingen

En elbil.

En nettside der solcelletaksteiner selges.

Tog

En nettside der solcelletaksteiner selges.

Solcelletak

En type tak som produserer strøm ved hjelp av solceller.

Solceller

En teknologi som omdanner sollys til strøm.

Bærekraft

En måte å leve på som tar hensyn til miljøet og ressursbruk.

Solcelletaksteiner

En type takstein som har integrerte solceller.

Fornybar energi

Energi som kommer fra fornybare kilder, som sol, vind og vann.

Grønn

Et begrep som brukes for å beskrive bærekraftige og miljøvennlige produkter og tjenester.

Participants

Host

Jan Moberg

Host

Aldrikard Valmalt

Guest

Andreas Bentzen

Similar

10/10/2022

Pengesnakk

142: Energitiltak i hjemmet med Stian Fjeld

Stian jobber som energirådgiver i Eeffy.no og er på besøk for ålære oss mer om hvilke tiltak vi kan gjøre for å få mer energieffektiveboliger og bruke færre kWt.Vi snakker om varmetap, varmekilder, isolering, om varmepumpen skal ståpå døgnet rundt og om det er lurt å skru av varmekabler ogvarmtvannsbereder når strømmen er dyr.See omnystudio.com/listener for privacy information.

9/9/2021

Teknisk sett

Episode 378 – Slik får vi mer og bedre solenergi

Solenergi kan ifølge NVE bidra med rundt 7 TWh til det norske kraftnettet i 2030. Det kan bli mindre eller mer, men uansett er dette et betydelig tall. Er det noe vi trenger, så er det flere terawattimer til det grønne norske nettet som alle vil bruke. Vi har vært på NTNU og snakket med Ida Fuchs. Hun er forsker på solenergi samtidig som hun leder NTNUs tverrfaglige satsing på feltet: Team Sol.

6/8/2017

Teknisk sett

Episode 73 - nordmenns boligvarmefavoritter

Denne gangen skal vi ta utgangspunkt i en undersøkelse der nordmenn er spurt om hva de tenker er de beste varmeløsningene for norske boliger. Solenergi kommer overraskende høyt opp. Men vi kommer heller ikke utenom varmepumpa, som finnes i en rekke ulike varianter. Så hva funker best - er det bergvarme, luft-til-luft eller luft-til-vann? Og hvorfor utstyres ikke alle nye boliger med varmepumper? For å lære mer om dette har vi denne gangen hentet inn Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening.

12/27/2019

Teknisk sett

Episode 242 - Energisparing i hjemmet

Vi skulle tro at når vi spurte daglig leder i Norsk Varmepumpeforening, Rolf Iver Mytting Hagemoen, om å være med i en podcast om energisparing i boligen, at varmepumper vil være svaret på alle sparetiltak. Men nei. Selv om varmepumper er det som ligger han på hjertet peker Mytting Hagemoen på en lang rekke smarte tiltak som mange av oss kanskje glemmer å tenke på i hverdagen. Spesielt de som bor i eldre boliger, og det gjelder jo de fleste, kan ha nytte av å lytte til noen gode råd.

7/14/2016

Teknisk sett

Episode 27 - Solceller og batterier

Hva er det som faller og faller og aldri kommer fram? Det riktige svaret er prisen på solceller og batterier. Resultatet er en teknologirevolusjon vi sjelden har vært vitne til utenom på IT-siden. Jan og Odd Richard undrer seg over hva som har skjedd og hvor fort det har gått. Kan dette vare, og hva betyr det? Selv om det har flatet litt ut på solcellesiden fortsetter prisfallet på batterier. Nye fabrikker heter ikke fabrikker lenger. De heter gigafabrikker. Elon Musk har som vanlig gått foran, men nå kommer Volkswagen og andre på banen. Vi skuer inn i krystallkula og ser at fossil energi i alle former kommer til å slite. For noen år siden het det at vi kommer til å bruke opp alle disse kildene. Det tror vi ikke på lenger.

11/29/2018

Teknisk sett

Episode 160 - Otovo erobrer hustakene

Solstrøm er stort i Europa. Svært mange i land som Tyskland, Danmark og Sverige vil ha solceller på taket. Det har vist seg at folk i Norge også vil ha det, men det har ikke vært enkelt å sette i gang slike prosjekter. Det gav Andreas Thorsheim ideen som ble til selskapet Otovo. De har bygget en tjeneste som gir pris på installasjoner, basert på de svært gode flyfotografiene som norske kommuner har. Basert på hvordan taket ser ut fra luften, på antall soltimer og andre data de kan hente inn automatisk, kan de gi et bindende tilbud på solstrømanlegg til folk. De kjøper inn solceller og presser prisene, og har knyttet til seg et nettverk av installatører som kan gjøre jobbene effektivt. Nå er det rene køen av kjøpere. Med fallende priser på solceller og økende priser på strøm, er det ingen grunn til å tro på solformørkelse i dette markedet. I dag snakker vi med gründeren Andreas Thorsheim.

12/4/2018

Teknisk sett

Episode 161 - Hjemmebatteriet

Hjemmebatteriet er i utgangspunktet en av ideene til Elon Musk, men for ikke lenge siden lanserte elektroselskapet Eaton et batteri som er bygget for norske forhold. De har allerede installert et trettitall hjemmebatterier i norske hus. Et slikt batteri på mellom 5 og 10 kWt gjør mer enn å lagre strøm fra nettet, eller solceller på taket. Det kan styre lading av elbiler og koble varmtvannsberederen og gulvvarmen inn og ut. Poenget er selvfølgelig å jevne ut strømforbruket, noe som vil bli viktig etter hvert som alle får AMS-målere og må betale ulik strømpris gjennom døgnet. Et batteri som kan lagre billig strøm om natten og bruke den når strømmen er dyr på nettet, kan blir forbrukernes viktigste våpen i kampen mot høye strømutgifter. I dag snakker vi med adm. dir. Jon Helsingeng i Eaton Norge om hjemmebatterier.

12/12/2019

Teknisk sett

Episode 239 - Klimavennlig strøm i Afrika

Terje Osmundsen har lang fartstid i den norske solenergibransjen. Han var en av de første ansatte i Scatec Solar og ledet forretningsutviklingen. Nå har han sammen med en medgründer etablert et investeringsfond som skal få fart på teknologiskiftet mot fornybar kraft i Afrika. En verdensdel med 50 millioner dieseldrevne generatorer og i mange land ustabilt kraftnett. Dette er ikke u-hjelp. De skal tjene penger, skape lokale arbeidsplasser, redusere klimautslipp, men også ta risiko. De er allerede i gang med de første 200 megawattene, men det skal snart blir giga.