4/14/2016

Episode 13 - Husker du denne lyden?

Denne episoden av Teknisk sett handler om "the last mile" - hvordan internettet når boligen din. Den diskuterer utviklingen av internettforbindelser, fra dial-up til moderne fibernett. Episoden fokuserer på teknologiene som brukes i den siste delen av infrastrukturen, som kobberkabler, coax-kabler og fiber, og hvordan de kan gi raskere hastigheter. Det inkluderer en diskusjon om fremtidsperspektiver, inkludert 5G og DOCSIS 3.1, som kan gi enda raskere hastigheter.

00:00

I denne podcasten diskuteres utviklingen av internettoppkobling fra gamle telefonlinjer til moderne bredbåndsteknologi.

04:47

Ny teknologi som G-fast og DOCSIS 3.1 forbedrer hastighetene i kabelnett, samtidig som fiber nettverket vokser.

Transcript

Velkommen til Teknisk sett, en podcast fra TU om teknologi, trender og produkter. Vi er to teknologer i TU som gjerne vil dele noen spennende temaer med dere. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, hei. Vår mange, mangehårige TU-reporter, og mitt navn er Jan Moberg. Jeg er også sjef her i TU Media. Før vi går videre dere, hør på dette. Hva?

Odd-Rikard, dette skaper varme følelser. Dette er Creedens Clearwater Revival. Det skjedde på samme tid. Kan du høre hvor mange kilobit pr. sekund dette var? Dette var et tredje båd modem.

Det er jo ganske fascinerende da. Vi snakker altså om det vi i dag kaller internettoppkobling, eller brevbånd, eller 4G, eller whatever. Altså det å kunne koble seg på det store internettet. Det vi nettopp hørte var jo et kaldt gammeldags mode. Og de av oss som er så gamle at vi hadde sånt, vi husker jo den lyden, og ikke minst skurreliden når vi ble koblet til.

Det har en utvikling fra før 60-tallet, rett opp under 60-tallet, hvor det var snakk om en tiendels kilobit per sekund, opp til det toppet seg vel på 56 kilobit. Analoget modem har toppet seg på 56 kilobit per sekund. Og så kom ISDN, ja. Og så kom ADSL, og så kom det ene og det andre. Og nå...

Så har jo mange av oss sendt en fiberintervjus eller coax-kabel fra TV-leverandøren. Men det ligger fortsatt mye kobber igjen i bakken. Ja, det gjorde det. Kommer det til å bli en del av jordsmålene, eller er det fortsatt brukbart? Det er jo...

Man har jo på en måte dømt nord og ned hele tiden, og så har det vist seg at det har kommet ytterkologi som har gjort at den gamle telefonledningen, det er den vi snakker om, det er viktig. At alle skulle ha telefon, det var et politisk ønskemål. Og uansett hvor langt unna du bodde i Norge, så skulle du betale det samme for telefon som folk som bodde

En mil utenfor Bøgda, de fikk telefonen for samme prisen som de som bodde inn naboleiledning. Ja, det er sosialdemokrati. Ja, det var det. Det var en fin takke. Og det betyr jo at de fleste boliger som er litt gamle, de har telefonledning frem til huset.

Og den kostet så formidabelt mye å legge det. Det er jo alltid sånn at the last mile som man snakker om, som er fra den offentlige infrastrukturen til boligen, enten det er en leilighet eller hus på land eller whatever,

Det er dyrt. Altså fra telefonstolpen i gata og inn til huset ditt? Ja. Det høres ikke så langt ut, men av og til kan det være fra et koblingspunkt som er mange kilometer unna til huset ditt. Da begynner vi å skjønne at det er dyrt. Og det å grave ned en ny teknologi er involvering av gravmaskiner.

Og kabeltrekkere og så videre. Og det er formidabelt kostbart altså. Ja, for det er det som er interessant her. Vi kan le av at kobberkabler til gamle telefonledningene, det er litt gammeldags. Men når vi får fiber inn til huset, så graves jo det fortsatt ned. Det gjør det. Så det må i bakken. Det bør i hvert fall i bakken. Det er jo noen ganger så henger det i stolper, og vi vil jo heller ha ting unna stolpene. Ja, fra siste strekket.

Så verden har jo ikke flyttet seg så langt akkurat med at det må graves, men det ligger mye kobber, altså mye gamle telefonledninger rundt om. Ja, det gjør det. Kommer vi til å se noe revival av det? Får det en gjenbruk, eller er det kapt kapittel? Det er klart at konkurrerende teknologier som kabel og fiber har på en måte banka den gamle parkabelen.

Så har du allikevel klart å overleve. Det var jo det som kom etter at du fikk, når de analoge modemene gikk mot slutten, så fikk du en kort periode ISDN, og så fikk vi ADSL og ADSL. Det begynte jo ganske beskjent det også. Og nå er jo ADSL og VDSL akseptable. Du kan se, altså hvis du ikke bor veldig langt unna sentralen, så holder du jo til å se Netflix og surfe på nettet.

Men det ligger jo ny teknologi i kortene. Det ligger det som kalles for G-fast. Og da snakker vi om hastigheter i ganske formidable hastigheter. Men det er alltid sånn at de store hastighetene som man kan måle i gigabit, de krever at det er veldig kort avstand fra boligen til knutepunktet.

Det man har løst det med er å flytte knutepunktene nærmere og nærmere og nærmere. Det gjør man i både gamle parkabler og på coax. Dette er en av utfordringene til den gamle infrastrukturen med telefonledningene, at det kunne være veldig langt. Det kunne være veldig langt, og i mange tilfeller er det veldig langt, og i mange tilfeller er det den eneste måten å få det på, ellers så må du gå trådløst, og det er ofte dyrt.

Men det er et annet interessant perspektiv her, som også har vært med på å dra den utviklingen spesielt til Norge. Du var inne på det før sendingen her, og det er jo boretslag og ...

Fortettet bebyggelse som hadde felles antenneanlegg som egentlig var bare ment for TV. Men da innførte man jo Coax. Ja, da kom Coax i all kabelen. Og det er jo egentlig en fantastisk historie. For at i Oslo så de som bodde oppe i Holmenkoll også de kunne se Sunnesenderen i Sverige

Så de fikk altså svensk TV i tillegg til norsk TV. Det er ikke rart at umoralen begynte der oppe. Det gjorde den. Og da var det mange av dem som ville ha det. Og da var det sånn at hvis vi forsterker de signalene og kjører ned en kvaks i altkabel, så kan vi tilby folk som bodde litt lenger ned i gryta, som ikke kunne ta imot de signalene, svenske...

Det er helt svenske antenner til å begynne med. Ja, jeg husker det. Og da snakker vi 60-tall altså. Det var da kabeltv begynte å spre seg. Og så balla det på seg. Og det var vel ikke før på 80-tallet, utover 80-tallet, det ble noe mer enn tre kanaler. Da fikk man den svenske, nei, den franske OTS-satelliten med Sky som ble leidesign og sånn. Og så med satellit. Der oppe så fikk man mye mer. Men

Da var det også noen som så at kabelen kan også brukes til digitale signaler. Også har det skjedd et formidabelt teknologisk skifte i kabelen. Den har gått fra å være en transportmedium for analoge informasjon,

Sånn som signalet var i gamle dager til digital. TV-en er blitt digital, internett er digitalt. Koax-kabelen er i grunn og grunn den samme. Samme kabel. Nettopp. Det samme gjelder kobbelendingene og koax-kabelen. Det som er det virkelig nye, som ikke har vært analogt noen gang, er fiber. Fiber er digitalt fra start. Ja, og det er...

Det er jo ingen tvil om at det er den beste bæreren, hvis du kan velge. Det er selvfølgelig den beste bæreren, men så spørs det: Hvor mye trenger du? Og Coax er i mange tilfeller billigere.

Også fordi det allerede ligger installert. Spesielt fordi det ligger der, ikke sant? Og det man gjør er at Coax i dag er jo et hybridnett. Det er jo fiber frem til området, og så fordeler man det på det siste husstavnet via Coax. Ja.

Ja, og dette er riktig fordi man sier man har fibernett, men det er jo til nabolaget, og så er det ofte koaks videre, det er riktig. Så du har hybrid. Og koaks er veldig installasjonsvennlig, og det er smart. Og det man gjør hvis man trenger større kapasitet, da splitter man i det sleifa. Så deler man i to, så mater man hver av de nye bitene med fiber, så kan man dele de to igjen. Og i tillegg til det, at du deler det opp, så kommer det ny teknologi.

Nå snakker vi om DOCSIS 3.1 som i ytterste konsekvens kan gi folk synkron forbindelse som hittil har vært forbeholdt fiber, 10 gigabit. Via koaks.

Og så kan du spørre, hvor skal vi med det da? Det spørsmålet har ofte blitt stilt når ny teknologi lanseres. Jeg er interessert i fremtiden. Jeg kan ikke se et brukerscenario som det er i tid-tid-forbindelse. Det kan jeg ikke. Men det betyr jo at...

Vi nærmer oss en slags tiltrettsstilelse. Det går an å få god kapasitet hjem, privat. Selv sagt med litt geografiske variasjoner. Likevel da, så hender det at noen av oss ikke nødvendigvis er på pletten å bruke

nettverket hjemme, men er ute på mobiloppdrag, eller i båten, eller på hytta. Der er det jo fortsatt mye å gå på. Selv om vi er på 4G og 4,5G på bruk. Hva kan vi forvente oss der? Det neste nå som industrien og oss i media oppfatter er jo 5G. 5G er ikke mer et industrielt nett for IoT-

enn noe annet. Det er et sensornettverk mer enn et talenettverk. Men det vil jo øke kapasiteten dramatisk, både hvor mye du får gjennom, hvor raskt det går, altså man snakker om aksesstid, hvor lang tid tar det fra du sender et signal til det skjer nå.

Den må ned, spesielt hvis du skal tenke at du skal kommunisere med autonome biler, så snakker vi om at det kan ikke ta seg mye mer enn et millisekund før det skal skje noe. Og det er masse sånne brukerscenarier. Du må plaste tusen ganger flere enheter per areal

5G er på en måte en fantastisk revolusjon som ligger noen år frem enda. Vi kan ikke se for oss at du skal klare deg, eller en vanlig forbruker liker jo nettverket sitt hjemme. Du må nok på 5G før det blir tilfredsstillende å ikke ha fast oppkavling. Hvis du ser på WiFi formidlet

80% av trådløse data i dag, mens all verdens mobilnett formidler 20%. Det betyr at wifi er gratis, ikke sant? Når du har koblet opp huset ditt, så betaler du månedlig avgift, og det betyr at da vil du at data skal gå over wifi. Du vil ikke betale 3G og 4G i tillegg, for der må du betale per gigabyte.

Ja, og det er jo sånn takksamheten har løpt nå, eller slik det har blitt. Men for å avslutte med et tema som du egentlig bringer opp her, et wifi-nettverk, eller altså et råløst nettverk hjemme eller på jobben, der er det jo ruter som er sentralt. Vi begynte samtalen å snakke om modem. Det er kanskje kallet som helt vet forskjellen på et modem og en ruter. Noen ganger så sier man at her kommer ruterne inn, her kobler de til ruter.

til fibernettverket, eller det kan være greit å være presise på hva du snakker om. - Ja, ofte flyter betalingene litt sammen. Modem er jo en modulator-demodulator. Du modellerer signalene fra en form til en annen form, det kan være fra analog til digital, og så må du gjøre det andre veien også.

Det gjør jo til en viss grad en ruter også. Den tar imot signaler og sender dem ut på en annen bærebølge, en annen teknologi, etc. Så det er litt sånn parallelle ting. Ullent, men nå er det jo mest snakk om rutere. Når bredbåndsleverandøren kommer hjem til deg, så har jo den spredende, det er klart. Du kan koble flere PC-er eller deviser til en ruter, så

Egentlig skal vi vel ikke gravlegge modembetegnelsen. Nei, vi omgir at det er mye modemmer i dag. Det er ikke akustiske modemmer lenger. Det går ikke på talefrekvensene. Bra. En siste fremtidspådom fra deg for denne gang, Odd-Rikard. Det kommer til å gå fortere og fortere.

Og jeg tror at det er mye liv igjen, spesielt i Coax. Coax har en fantastisk fremtid foran seg, men det er også mye liv i den gamle telefonkabelen også. Spesielt når du får den her teknologien som vi bruker i noise cancelling headset som nå kommer inn i Vector Ring, kan jeg si det. Du legger på motstøy i kabelen, og så får du

dobla kapasiteten. Så det er mye liv fra en i telefonkabelen din da. Kobber har en fremtid.

Mentioned in the episode

Teknisk sett

Podcasten Teknisk sett fra TU Media, om teknologi, trender og produkter.

TU Media

TU Media, en norsk mediaorganisasjon som lager podcasten Teknisk sett.

Odd-Rikard Valmått

Teknisk sett podcaster, som diskuterer internettforbindelser med Jan Moberg.

Jan Moberg

Teknisk sett podcaster, som diskuterer internettforbindelser med Odd-Rikard Valmått.

Creedens Clearwater Revival

En gruppe som er nevnt som en referanse til dial-up-lyder.

Dial-up

Gammel type internettforbindelse med en karakteristisk lyd, nevnt som en kontrast til moderne fibernett.

Modem

En enhet som konverterer digitale signaler til analoge signaler og omvendt, brukt for internettforbindelse.

ISDN

En type internettforbindelse som var populær før ADSL.

ADSL

En type internettforbindelse som var vanlig i mange år.

VDSL

En type internettforbindelse som er raskere enn ADSL.

Fiber

En type internettforbindelse som er raskere og mer stabil enn ADSL og VDSL.

Coax

En type kabel som kan brukes til internettforbindelse, ofte brukt i hybridnett sammen med fiber.

G-fast

En ny teknologi som kan gi raskere hastigheter over kobberkabler.

Netflix

En streamingtjeneste som krever en god internettforbindelse.

DOCSIS 3.1

En ny teknologi som kan gi 10 gigabit hastighet over Coax-kabler.

Femte generasjon mobilnettverk, som kan gi raskere hastigheter og mer kapasitet.

IoT

Internet of Things, der enheter er koblet til internett.

WiFi

Trådløst nettverk, ofte brukt i hjem og på arbeidsplasser.

Ruter

En enhet som styrer trafikken i et nettverk, ofte brukt sammen med et modem.

Vector Ring

En teknologi som kan øke kapasiteten på kobberkabler ved å redusere støy.

Holmenkollen

Et område i Oslo, nevnt i forbindelse med kabel-TV-utbygging.

Sunnesenderen

En svensk TV-sender som ble tilgjengelig for folk i Holmenkollen via kabel-TV.

Sky

En satellitt-TV-kanal som ble tilgjengelig i Norge på 80-tallet.

OTS

En fransk satellitt som sendte Sky-kanalen.

Kabel-TV

En type TV-distribusjon som bruker kabler.

Analog

En type signal som varierer kontinuerlig, som i gammelt TV-signal.

Digital

En type signal som er sammensatt av diskrete verdier, som i moderne TV-signaler og internettforbindelser.

Participants

Guest

Odd-Rikard Valmått

Host

Jan Moberg

Similar

12/8/2022

Teknisk sett

Tilbyr dekning der folk trenger det: – Alt kommer til å baseres på at man er tilkoblet | #465

Svært mange bygninger sliter med mobildekningen. Svenske Protivity er på vei inn i Norge for å tilby god innendørs dekning på 4G og 5G.

5/18/2017

Teknisk sett

Episode 70 - hva gjør kabeleierne nå?

Det begynte som «svenskeantenna», fortsatte som kabel-TV og har nå gitt oss både internett og en rekke nye tjenester inn i huset. Så hva er framtiden til de som sender kabelen inn i huset? Det har skjedd mye de siste årene innen sikkerhet, energistyring og velferd. De som eier kabelen har mye å vinne framover, tror Odd Richard Valmot. Odd Richard har rett og slett tatt med seg lydopptakeren ut av huset for å få de største aktørene i tale. Dermed har vi fått med oss både Birgit Bjørnsen (leder bredbånd/TV i Telenor), Torbjørn Aamodt (produktdirektør i Get) og Thomas Skjelbred (sjef i Altibox) i ukens podcast.

6/16/2016

Teknisk sett

Episode 23 - Fiberkabler og kvadraturamplitudemodulasjon

Med fiberkabelen er vi inne på et av Odd Richards nerdeområder. Siden 80-tallet har fiberen revolusjonert kapasiteten i datanettene, og ved hjelp av kvadraturamplitudemodulasjon (!) klarer man stadig å øke hastighetene. Men hvordan virker egentlig fiberkabelen, og hvordan klarer man å sende informasjon med lys helt over Atlanterhavet? Og ikke minst: Hva betyr egentlig kvadraturamplitudemodulasjon? Ukens podcast gir som vanlig svar.

6/13/2019

Teknisk sett

Episode 197 - Datakommunikasjon i taklampa

Den gode gamle halvlederdioden har for alvor overtatt rollen som fremtidens lyskilde. Ikke bare har den fullstendig overtatt for glødelampa, den er i ferd med å skyve lysstoffrøret ut av markedet også. Energibruken reduseres betydelig. Men det er mer enn som så i det nye lyset. Det er også mulig å modellere informasjon inn i lyset fra lysdiodene. Snart kan de blinke så raskt at de kan overføre 100 Mbit/s til en LiFi-mottaker som mange venter skal bli like vanlig som WiFi. Eller de kan brukes til å posisjonere mobilen innendørs med en nøyaktighet på 30 cm. Gull verd for innendørs navigering, og for butikker som vil fortelle kundene hvor de finner varene - og varsle dem om tilbud underveis. Vi snakker med sjef for Signify, tidligere Philips Lightning i Norge, sivilingeniør Tord Christensen.

8/8/2019

Teknisk sett

Episode 209 - Dekningsdirektøren om VHF, fiber og 5G

Få personer i tele-Norge er mer kjent enn dekningsdirektøren i Telenor, Bjørn Amundsen. Hver gang noe skjer med dekningen, blir han trukket fram for å forklare hva som har skjedd. Men Bjørn kan mer enn å si beklager. I dag gir han råd om dekning på sjøen, og snakker om den store endringen som nå skal skje de neste årene - når det til dels veldig gamle kobbernettet skal legges ned. Ingen skal miste forbindelsen når det skjer. Bjørn Amundsen og Telenor lover at ingen skal miste hverken summetonen eller internett. Fiber, 5G og andre teknologier skal bare gjøre dette bedre. Kobberet kan vi heller bruke i elbil-motorer.

11/28/2019

Teknisk sett

Episode 237 - Norsk infrastruktur

Alle i Norge har varmt og kaldt vann i krana. Vi har kloakk, vi har strøm, vi snakker i mobilen over alt, og vi tar alt dette for gitt. Men det er det jo ikke. Dette er resultatet av generasjoners slit og mange av oss vet lite om hvordan det virker. Dette har senior produksjonsingeniør i Equinor, Torgeir Bryge Ødegården, gjort noe med. Han har skrevet boka Norsk infrastruktur for alle som undrer seg på hvordan alt vi tar som en selvfølge faktisk virker. Det er teknologi bak dette som så mye annet i tilværelsen rundt oss. Men denne teknologien kan ikke leve uten.

7/27/2016

Teknisk sett

Episode 28 - Frekvensbåndene

Uendelig er et stort tall. Hvis vi strekker strikken litt er frekvensbåndet ꝏ x 2. Det strekker seg uendelig i begge retninger. Bølgene kan bli uendelig lange eller uendelig korte. Vi tar en titt på det vi bruker, radiospekteret. Vi begynte på kHz, nå er vi på MHz og GHz og vi skuer mot THz. Det er selvfølgelig indrefilet her som alt annet, og den liker både de som driver med kringkasting og mobilt bredbånd. Hva gjør vi når vi kommer til 5G om noen år - har vi frekvenser til det? Det er mye moro i frekvensbåndet. Odd Richards favorittfrekvens er den som omfatter det meste av 700 MHz-båndet. Hvorfor det?

2/28/2019

Teknisk sett

Episode 180 - Telenor bygger videre

Telenor har ingen planer om å lene seg bakover og nyte de laurbærene de fikk i fjor høst, da de ble kåret til å ha verdens raskeste mobilnett. Tvert imot. Mobilnettet deres står overfor store endringer. Det mest nærliggende er at det som for et par tiår siden var hyllet som framtidens telenett, 3G, ikke har så lenge igjen. Pussig nok vil «utgamle» 2G overleve 3G med mange år. Nå trengs alle nye frekvenser og flest mulig av de gamle til 4G, og etter hvert 5G. Selv om vi har et fantastisk nett her i landet, er ikke 4G-utbyggingen ferdig heller. 7500 av de rundt 9000 basestasjonene er oppgradert, og alle skal få den nye teknologien. I dag snakker vi med Telenors mangeårige dekningsdirektør, Bjørn Amundsen. Mannen som kan omtrent hver enste av selskapets antenner rundt i landet, og som er den som må ut og forklare når en storm tar knekken på en eller flere av dem.