Det er en bittelite unntaksregel som ingen i Europa skjønner, og det er det de kaller bestemorregelen. Som betyr at du kan ha 500 watt hvis du skal sykle bestemor. Hva? Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her som sidd vanlig med Odd Rikard Valmått. Hei, Odd. Hei, Odd Rikard.
Du, nå har vi vært igjennom 260 podcaster, tror jeg. Ja, noe sånt. Og du har enda ikke blitt twittet med, da. Det er mange igjen. Men i disse mange flere hundre snart podcastene, så pleier vi å snakke om temaer som du...
er ganske oppdatert om på forhånd. Og blant de 686 favorittområdene dine så pleier vi å treffe noe. Noe er det alltid. Og det tror jeg faktisk vi gjør her også. Dette kanskje kommer til å bli et nytt favorittområde. Ja, jeg tror det. Kanskje vi høyner til 687 etter dagens podcast. Det skal vi ikke se bort fra, ja. Og det vi skal snakke om er jo spesielt spennende, synes jeg, fordi
Vi skal snakke om noe så fancy som elsykkel, men på en litt uvanlig måte. Ikke bare litt uvanlig måte, jeg vil jo påstå at det er ganske radikalt forskjellig. Du fikk litt lyst på en slik en? Absolutt, absolutt. Og da er det på tid å introdusere daglig leder eller CEO for CityQ. Morten Ryning, velkommen. Takk skal du ha.
Du, du hører at vi er litt entusiaster her nå. Jeg hører det. Det er kjempegøy. Og jeg husker jo at vi møttes på IVI Summit for to år siden. Da du sto med en sånn, kan vi kalle det prototype? Det var absolutt en prototype. Prototype 1. Så jeg har fulgt med litt fra sildynet her faktisk. Og Rikard, hvordan skal vi beskrive denne donningen? Altså det er jo...
En firehjuls sykkel som ser ut som en bil. Med to elmotorer. Og ikke mye tyngre enn en par sykler. Faktisk lettere enn meg og deg. Med god margin. Men den ser elegant ut med en stor kuppelglass som du sitter bak. Vi har jo fått historien, men du må gjenta det. Hvorfor
ble du involvert i dette produktet? Ja, jeg sier det er litt et barn av Oslo. Jeg kjøpte meg elbil og kjørte glad inn i kollektivfeltet, og så skulle jeg sykle når det var fint vær. Det ble vanskeligere å kjøre elbil i kollektivfeltet etter det som det ble fylt opp.
Begynner å sykle og begynner å telle antallet dager jeg faktisk sykler, og det var få. Så begynte jeg å telle antallet dager med regn og frost, og det var mange. 239 dager i året. I Oslo? I Oslo med regn og frost. Det ble ikke så mange sykledager, og de dagene var veldig fint vær, så var det for varmt. Og da tenkte du at her må noe gjøres? Ja, tenkte jo det da. Her må vi gjøre noe.
Så vi prøvde å finne en sykkel som fikser regn, og det er mange morsomme bilder ute på nettet av sykler som prøver å fikse regn, men ingen som var veldig gode. Nei. Men fortell meg nå da, dette produktet er rett rundt hjørnet til å bli lansert, og reisen dit må du fortelle litt om.
Ja, det har jo vært en reise hittil som har vært krevende. Vi skulle lære oss hvordan vi bygger en sykkel med firehjul, laget en prototype, fikk mye erfaring på det, og jeg kjente ganske fort at mekanisk sykkel har mange hjulhemper. IT-drevet drivverk er mye mer spennende, og jeg kom jo fra IT-bransjen, så jeg oppdaget at dette var jo egentlig det som virkelig treffer meg. Hvordan kan vi lage en smart sykkel? Og som eier av en elbil så hadde jeg jo sett hvor
fantastisk teknologisk skifte det var fra en mekanisk drivverk til en elektrisk drivverk. Det skulle vi gjøre på sykkel også. Vi hadde tre kjeder på den første. Kvitt alle kjedene, putt inn en computer, putte kontakt opp i skyen, kunne flåtestyre det derfra, og gjerne kunne oppgradere funksjonaliteten og kunne lage softwarebaserte gear.
Og det gikk artette, jeg skjærer litt i hjertet at så mye som du har tuklet med kjeder opp igjennom livet, at det ikke er en pompus lenger. Det er jo et farvel, det hører jeg her nå. Farewell to chains. Og møkk på fingrene og alt det der. Men det er jo en ganske avansert liten doning da, som vi skjønner har høyt innslag av informasjonsteknologi. Det er riktig. Det er en computer on wheels.
Men det jeg tenker når jeg ser denne, er at dette her ser ut som et produkt som kommer utenfra Norge. Det er litt uvanlig, men håpfullt uvanlig, at dette er konstruert og designt i Norge.
Ja, det er jo et ambisjonsnivå om å være et globalt produkt, i hvert fall et produkt laget for de med vanskelig klima, og vi har jobbet veldig mye med internasjonale partnere og aktører, så det er på mange måter et samarbeidsprosjekt med aktører fra mange land, men med ingeniører fra Norge, selskap fra Norge.
og absolutt veldig mye konsept fra Norge. Altså jeg ser jo for meg Bergens med et viktig hjemmemarked der, hvor det virkelig regner. Dette er jo helt ideelt. Ja, men så er det det med antall hjemmemarkedet, for jeg har jo skjønt at det er ikke, selv om selvsagt det kommer til å bli solgt i Norge, så er det ikke det som er hovedmarkedet her for dere. Nei, hadde det gått ut fra regndager, så hadde Bergen vært på kundelisten så det holdt. Når vi ser på henvendelser via websiden, så er det 80 prosent fra Tyskland.
Når vi selger antall elsykler i Norge og Tyskland, så er det ca. 15 ganger så mange elsykler som selges i Tyskland som i Norge. Så det store, store markedet i Europa er i Tyskland, og de har også en bredere kultur for at familier skal greie seg uten bil, med sykler som vi kaller familiesykler. Og så har de også en stor andel kargosykler eller lastesykler.
Ja, men det har jo kommet mange typer elsykler, og det ser vi jo. Det er jo fascinerende hvordan det brer om seg. Også disse varetransportene her med skjenker i gaten her i Oslo og Rikard, det er jo fint å se hvordan det drar om seg, altså.
Så det internasjonale markedet er jo mye større enn det norske. Men du må også fortelle litt om konseptet Car e-bike, som jeg har skjønt er noe dere forsøker å etablere. Selv om dette ser ut som en liten bil, den er bare 87 centimeter bred,
Den ser jo bredere ut da, Rikard. Ja, på bilde gjør den faktisk det. Men det betyr jo at den er ganske liten, ikke sant? Men dette er fortsatt en sykkel, og trenger ikke registrering eller noen sertifikater eller noe sånt? Nei, ikke noe førekort, ikke noe nummerskilt, og kan kjøre i bilfri miljøer. Så det er jo hele konseptet her at du skal ta...
å overføre en del av de mulighetene som finnes i bil, over i sykkel, og for en del svære en sykkel. Ja, for det er jo et standardisert regelverk for elsykler med motorstørrelse og hastigheter og alt det der. Det er vel litt av det dere har overført da? Masse tekniske krav som vi må tilfredsstille, og veldig klare regler i Europa for deler av det, og så har du nasjonale regler i tillegg, så det er mye å forholde seg til for å ligge innenfor det regelverket. Er de norske reglene særere enn de tyske, eller er det...
Nei, de er stort sett harmonisert med EU. Det er en bittelite unntaksregel som ingen i Europa skjønner, og det er det de kaller bestemorregelen, som betyr at du kan ha 500 watt hvis du skal sykle bestemor. Hva? Hva betyr det? Det betyr at de på et eller annet tidspunkt fant ut at det er så positivt å sykle eldre og de som har problemstillinger, så hvis du har plass til to passasjerer,
så får du lov til å ha 500 watt. Og det er ingen andre land som har det. Når vi forteller det til EU, så blir de helt sjokkerte over at Norge bryter reglene om 250 watt på sykkel. Så vi er et racingland?
For bestemødre i passasjersettet. Daven. Dette visste jeg ikke, Richard. Nei, jeg visste ikke det med 500 watt, men det er jo mye lurer med de motorene, for det er jo mange som ønsker litt mer heftig fart i det her. Så det går jo mye rykter om 350 watt og 500 watt og sånt. Ja, det vil si at utenfor Europa kan du ha større watt. Det som på en måte er diskusjonen med watt, er jo at
Det går ikke på fart, det går ikke engang på eksplosjon, det går på hvor mye kraft har du til å sykle opp en bakke. Og derfor er det vel de aller fleste innen sykkelindustrien er vel enige om at det er tullet med en begrensing på 250, fordi den har ingen funksjon i forhold til det den ønsker å begrense, nemlig farten. Men denne her da har jo 250 watt. Den har 250 watt. To ganger 125? Ja. Ja.
Men hva kan du si litt om spesifikasjonen? Den er 87 centimeter bred. Det er jo som en bred enkeltseng, egentlig. Ja, eller litt.
Det er ikke noe bredere enn styret på syklen. Ja, i dag ja. Det er jo ikke svære bredden, Adrikard, og drøyt to meter lang. Hva snakker vi om rekkevidde og hastighet her? Ja, hastigheten er jo da bestemt til 25 kilometer i timen. Og fordi det er en softwarebasert del med regenerering, så kan vi også bestemme makshastigheten nedover. Som er mye sikrere enn en mekanisk. Du vil ikke sette deg en kargosykkel med tre hjul og kjøre 50 kilometer i timen nedover og så ta en sving.
og kanskje har et par hundre kilo bagasje eller bestemor på disse to bestemødrene så det er den ene delen som som styrer det
Så maksfarts var det ene, og det andre var du spurte om var rekkevidde. Rekkevidden er 100 kilometer på to batterier, så det er uten å bruke pedaler. Man regner det som uten på relativt flatt terreng, men det er en litt sånn teknisk beregning. Hva slags batteristøy har du snakket om nå? 800 watt per batteri. 800 watt-timer? Ja. 10 mil? Ja. Det kan du snart begynne å sykle ut av, Rikardt.
Ja, det er fire timer da. Ja, men er det sånn at du kan trakke i 35 km i timen hvis du har kraft av det? Ja, det kan du. Men som sagt så kommer du til å legge inn en maksbegrensning så den ikke øker aksesjonen nedover. Men du kan gjøre det, men du har prøvd på en elsykkel å få farten over 25 km i timen ikke så lett. Den er ganske tung å dra opp videre. Jo, det er klart det er en tung sykkel.
Men Martin, hvordan kommuniserer dere fra headquarter mot disse titallstusen produktene dere kommer til å selge? Ja, ikke sant? Forløpig har jeg kommunisert veldig lite. Blant annet så ligger det gamle bildet på websiden inntil vi nå lanserer den nye versjonen. Så vi har gjort relativt lite.
Men folk finner den. Nå tenkte jeg også på til enheten fra... Unnskyld! Unnskyld, ja. Fra enheten så er det en cloud-versjon. Og så kommuniserer den til en simkort og kommunikasjonsenhet. Ja, er det en app? Jeg laster ned på telefonen. Så er det en app.
som du laster ned, som du bruker tiden. Og det er to varianter av den. Det ene er hvis du eier den privat, og det andre er hvis det er mulig å leie og dele. Nettopp, og her kommer vi inn på det, for det dere tenker er jo ikke bare å selge enkelt, men å sette opp et leienettverk. Ja. Sette opp et leienettverk sånn at flere kan dele den,
Ikke nødvendigvis enn hva vi kaller en offentlig delingsdel, hvor den blir sånn som sparkesyklene, men hvor det er flere som deler den, så det er flere som kan bruke den. Kjøpe sammen. Kjøpe sammen bedriftsløsninger, løsninger hvor man har avtaleverk rundt hvem som bruker den. Ja, og prisen hvis du skal kjøpe den? Hvis du skal kjøpe den, så kommer den til å være ca. 60 000 pluss målt. Norske kroner, ja. Ja, og Rikard, jeg ser jo det at du er bestilleren her.
Ja, altså... Jeg har jo en som er litt større enn Buddy, men...
Og den skal få leve evig, det har jeg bestemt. Men dette er ikke UFNT, det må jeg virkelig si. Men hvis du snakker pent med Morten her, kanskje du får montert pedaler i bødderen, så går den enda lenger. Det kan være. Men vi er nødt til å spørre Morten Rønning. Dette har du sikkert hørt mange ganger, men vi er litt fascinerte av dette med å lykkes fra Lille Norge.
Dette er jo et produkt som er på bilde, ganske smakfullt designet, og et smart produkt med elektronikk og IT og hele greia. Hvorfor lykkes vi med det fra Norge?
Som du sier, vi er ganske flinke på design i Norge, og vi har jobbet mye med designuttrykket. Norge oppfattes som et veldig spennende land, så vi får mye anerkjennelse, og vi får mange partnere. Det å være fra Norge er ikke negativt? Det er kjempepositivt, og det gir oss en asset som vi må bruke når vi er i partnerdiskusjoner.
Og så er det å få troverdigheten, det bygger på greier å vise at man har gjennomtenkte planer. Så vi jobber med tyske aktører, vi jobber med engelsk og asiatiske aktører, og sammen har vi egentlig bygget opp en ganske gjennomtenkt plattform på det, og det hjelper når man skal oppføre nye partnere. Men det er partnerskap drevet etter.
Det er jo en sånn bølge nå i byer, ikke minst i Oslo, om å gjøre og integrere trafikken i mye større grad fra buss og trikt helt ned til sparkesykler. Det passer jo helt utmerket inn i en sånn tenkning. Ja, absolutt. Den skal kunne parkere sammen med sykler i syklestativet eller ved siden av syklestativet. Bredden på et sykkelstyr, ja. Nei, det er smalere enn det ser ut på bildet, aldri klart. Ja, det er det.
Jeg får inntrykk av at dette produktet er litt sånn at Odd Rikardt vil ha dette med for å ha med seg all elverteget sitt når han skal ut og sage eller tilhenge. At den kan tilpasses litt som Lego-opplegg.
Det er noe av tanken her, at når vi først bygger et understell på den, så bør det understellet være såpass fleksibelt at man kan putte nye deler på toppen av det. Og vi har prøvd å gjøre det modulært, byggeklossbasert, slik at du kan ha baksete for barn, ta ut baksete og sette inn en lasteboks med lukkede deler. Vi har til og med sett på om vi kan sette inn et kjøleskapak der. Og så har vi satt inn skinner, som gjør at det gjør det enkelt å montere på trøkken.
Kjøleskap, ja. Jeg tenkte du kom til å frigge på det. Morten Ryning, dette er veldig spennende. Vi gleder oss til å se produktet i april på Nordic E-Wess Summit. Vi vet at du kommer dit. Det gleder vi oss til. Du får bare si fra hvis vi skal holde og drikke artunna, for han kommer vel til å være veldig mye forstyrret
arbeidet der. Og Rikard, det ser ut som du, vi må gå fra 686 favorittområder opp til 687. Definitivt. Dette inkluderer glatt. Og så tenkte jeg at vi må få tak i en sånn bestemorsykkel. Hvis vi kjøper en parikk og en av oss stiller som bestemor, tror du ikke vi får tak i en sånn sykkel? Jo, da vet jeg hvem som skal være bestemor. Men du må bare berre deg først. Hahaha.