8/30/2018

Episode 139 - Norsk fornybar kjernekraft

Teknisk Sett podcasten snakker om fornybar kjernekraft ved å utnytte varmen i jordens indre. Tor-Erik Museus, administrerende direktør i Rock Energy, forklarer hvordan de borer dype brønner for å hente ut varme fra tørre bergarter. De har allerede gjennomført to brønner på Gardermoen for å varme opp bakken i rusegropa, og planen er å bruke teknologien til å varme opp boligprosjekter, offentlige bygg og fotballbaner. Det er et stort potensial for å redusere strømforbruk og erstatte tradisjonelle oppvarmingsmetoder. De samarbeider med Båsum Boring, og prosjektet er under utvikling i Norden og Østeuropa.

00:00

Podkasten diskuterer innovative geotermiske energikilder, spesielt dype brønner for varmeutvinning i Norge.

09:00

Kombinasjonen av varmepumper og brønner kan effektivt varme opp skole- og idrettsbygg samtidig som den reduserer energikostnader.

13:54

Innovativ utnyttelse av lokal varme fra dypere lag kan gi kostnadseffektiv, uavhengig energi uten sol- og vindavhengighet.

Transcript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Falmått. Hei Jan. Hei, og mitt navn er Jan Moberg. Odd-Rikard, nå må vi innse at det går mot høst og litt sånn kalde tider. Det gjør det. Etter denne sommeren er det jo litt trist, men ok. Ja, men...

Men da begynner vi å tenke litt på energi og holde huset varmt og en del sånne ting. Det gjør vi, og hva er bedre enn fornybar energi? Nei, dette er... Og for en skyld, nå skal vi ikke bare se opp i vind og opp til sola. Nå skal vi se rett ned. Og vi snakker om nok en fornybar kilde som... Kjernekraft.

Norsk kjernekraft. Indirekte? Det er fantastisk. Indirekte er det kjernekraft. Vi snakker om dype energibrenner. Hva snakker vi om da egentlig? Da snakker vi om de som er vesentlig dypere enn de veldig mange vi har på 200 meter. Altså folk som har bergvarming. De borger ned til 200 meter og så kobler de på. Nå snakker vi egentlig om enda større prosjekter. Mye dypere, ja.

For å få litt kunnskap inn i rommet, som vi jo ofte gjør, så har du fått med deg en artsfremde. Ja, også en fra Berglinja på LTH i sin tid.

Velkommen til Thor-Erik Museus. Mange takk. Du er administrerende direktør i Rock Energy, og dere driver og borer disse dype brønnene. Vi driver og borer de dype brønnene, og har et mål om å lage det til en veldig viktig varmekilde. Ja, men du må forklare meg to ting. Er dette nytt? Nytt? Ja, det vi gjør er nytt. Det å utnytte varmen i bergarten og dypt ned i...

i berggartslagene med vannførende lag er jo ikke spesielt nyttig. Det er det man driver med på Island og Hawaii og Tyrkia og andre steder, men det å ta ut varme fra tørre grunnfjellbergarter som vi skal gjøre, det er det ikke veldig mange som har gjort enda. Fordi dette er jo interessant. Det er det ene at det å gå ned på da type 1500 meter som vi snakker om at dere bor her nede, det er ganske nytt, og da

dette dreier seg da ikke om det vi så på Island for noen år siden, og trykker. Nei, for der er det jo vannet som sirkulerer. Der ligger det jo i overflaten omkring. Det ligger jo bobler over magma, ikke sant? Ja, og det jeg tenker på når jeg snakker om sånn geotermisk varme, er jo Island og Hawaii. Å, så vel lukt. Ja, mens her snakker du, Tor-Erik, om brønner som dere egentlig kan bore hvor som helst. Vi snakker om å bore i grunnfjell og i hare, tørre bergarter som

som du finner stort sett over hele verden. Noe av berggarten er jo selvfølgelig dekket over med sedimenter og sedimentære berggarter. Andre steder som i Norge og som en del andre steder i verden, så finner du også denne berggarten helt oppi dagen. Og vi ønsker jo ikke å ha noe sovelukt i dette her, og vi ser på dette som en veldig ren og veldig grei energikilde med et veldig lavt fotavtrykk. Det å bore til 1500 meter har vi allerede gjort i to brønner nå for Oslo Lufthavn, og

Det er en metode som absolutt er gjørbar og kan være kostnadseffektiv og dragstriktig. Dere er ferdigboret på Gardermoen? Ja, vi har gjort et første prosjekt til 1500 meter på to brønner for de som er geologiinteressert i Gneis og i Grunnfjellsbergarter.

og der skal vi ta ut varme som skal direkte gå til å varme opp bakken i rusegropa som Oslo Lufthavn har, hvor de da er avhengig av at det er friksjon når flyene kjører inn på... Der må det være friksjon. Det er litt dumt hvis det er is og flyene ruser motoren sin. Så der må det være tørt. Og i det prosjektet, Oslo Lufthavn har jo allerede en varmekild gjennom en 1 megawatt cellkjel, men

De mener jo at det er fornuftig å se på en mye mer kontinuerlig oppvarming som du kan få gjennom disse brønnene.

Der snakker vi om at dere er ferdig båret, men dere holder på å installere, så dette skal være i drift nå fra... Det skal være i drift fra vinteren av dette året her, skal vi kjøre en testdrift og se at dette fungerer som det skal. Og da bruker vi varmen fra brønnene direkte i varmestrømmen, uten noe tillegg på varmepumper eller andre ting i denne perioden. For en megawattstrøm, det koster selv på OSL, ja. Og spesielt når du skruer den på samtidig med at alle andre skal koke middag.

Selv om det er tekstvis er det betalt. Det gjør det, men varmen skal lages også. Strømmen skal lages. Men Odd Rikkardt og Tor Erik, nå sitter jeg her med to geologiske sivilingeniører.

Jorden skinner i 5000 grader. Det er jo langt ned dit. Dere borrer da 1500 meter. Det er jo, som du var inne på, Tor Eik, før sending, det er jo bare helt ytterskallet av jorda. Men hvor varmt er det egentlig der nede? Når du borrer til 1500 meter, hva finner vi? Nei, til 1500 meter, vi sier jo på generell basis i ...

på jorda vår, så har vi en temperaturøkning per kilometer som kan være alltid fra 15 til 30-40-50 grader helt avhengig av hvor du er og hvilken berggard du borrer i. På Gardermoen så måler vi en temperatur i størrelsesorden 7-28-30 grader og

Den temperaturen er tilstrekkelig til å kunne produsere den varmen vi trenger for å holde den russegruppen isfri i etterperioder i vinter. Temperaturen stiger, som sagt, og hvis du

Tenker et litt mer utviklende prosjekt, som vi også har sett på tidligere, og går helt ned mot 5000 meter, så vet vi fra et stort forskningsprosjekt som har gått i Alsace i Frankrike, at man har målt fysisk 200 grader i Berggarten på 5000 meters dybde, i et borrhul som der er gjort.

200 grader, 5000 meter, hadde det ikke vært. Ja, det varierer jo fra sted til sted. Jeg vet ikke om det er så varmt her. Nei, i Norge er det litt lavere gradient, for vi ligger i et geologisk provins hvor det er noe kaldere bergarter. Men det varierer som sagt avhengig av hvor du er i verden. I Norge snakker vi kanskje om 20-25 grader som en snitttemperatur.

hvor vi enn befinner oss. Og så per tusen meter. Per tusen meter, ja. Men i Norge så har vi også veldig få data. Vi har en del data på borring ned til 800 meter, har det gjort en del forsøkshull. Våre to brønner på Garmon er de desidert dypeste energibrønnene som har gjort i Norge. Også i Skandinavia. Det borres riktig nok nå i Finland et veldig stort og fryktelig dyrt prosjekt for

utenfor Helsinki, hvor man skal ned på 7000 meter, men der skal man bruke varmen på en helt annen måte enn det vi gjør her. Der er det snakket om at til og med snakket om type frack. Der er det også snakket om å sprekke opp de våre to brønner, som de skal da mellom sprekke opp og få vann på å strømme fra en brønn til en annen, men de skal bare produsere varme. Så det er et spennende prosjekt det også, men til en kostnad som er veldig, veldig mange ganger høyere enn det vi holder på med da.

Det er viktig å legge til at det Tor-Erik holder på med med rockenergi, det er ikke disse brønnene til privathusstander når du skal koble på varmepumpa di.

Nei, det er klart at for deg er jo typisk temperaturen 2-4 grader, ikke sant? Men du fikk litt lyst på en sånn 1500 meters bønn. Ja, det hadde vært fint å få. Du kan få sett opp en i havn min. Du kommer jo å sette opp en i havn min. Jeg så det på deg, at du ville gjerne ha det. Jeg tror det blir litt dyrt. Men her snakker vi jo da om rusegrop og garnemål. Andre prosjekter kan være større bolig

Det kan være boligprosjekter, det kan være offentlige bygg, det kan være fotballbaner som har behov for å holde en undervarme kontinuerlig gjennom hele vinteren, som det er dels krav til for toppligene i Norge. Det kan være flyplasser til bakoppstilling for eksempel, hvor man har behov for undervarme.

Du kan også kombinere den varmen vi tar opp fra disse brønnene med varmepumper, slik at du lett kan bruke det på skolebygg og helsebygg og en del offentlige bygg, hvor det er behov for en ganske stor mengde varme. Du snakker tappevann, oppvarming av boliger og så videre. Altså potensialet for å redusere strømforbruk?

og andre oppvarming-metoder og olje er jo formidabelt her. Ja, og det er jo interessant det du nevnte. Nå skal vi inn på et tema som ikke er på Dikars liste over 567 favorittområder, nemlig fotball. Det er sant. Men dette med disse fotballstadionene med undervarme og disse gummikulene i...

Ja, det vi vet er jo at... Der hadde jo dere en løsning, skjønte jeg. Ja, vi har i hvert fall begynt å tenke på en løsning. Vi vet jo at det er i

I Skandinavia er det vel i hvert fall rundt 2000 fotballbaner, så det er et voldsomt marked. Mange av disse har kunstkress med gummikuler som har vist seg å være et stort problem når man målker banen om internen, og du samler dem, drar med deg gummigranulatet, og det spres jo rundt fotballbanen, og når snøen smelter så blir det enten liggende der, eller går i avløpssystemer og renner ut i både bekker og elver og sjøer.

Og vi ser nå på en løsning hvor du kan på en eller annen måte få laget et snøsmeltanlegg, hvor den oppsamlede snøen smelter ved hjelp av varme fra brønnene, og hvor da man når våren kommer kan pille ut i grummet granulatene fra denne bingen man da har laget. Og det er en interessant kombinasjon å kunne lage brønner som både kan varme opp en fotballbane så den kan brukes om vinteren,

og samtidig da være med på å smelte den snøen ved siden av når vi får samlet opp dette problemet.

Ja, og det er jo også verdt å nevne for de som måtte lure på det da. Det er jo da snakk om eksempelet fotballbane, ikke å lage temperatur unnenfra som smelter snøen mens den faller, men du må jo legge den i et type smelteanlegg. Ja, dette er jo for å holde banen frostfri. Det er klart at skal du smelte snø som faller i 20 cm slag, så trenger du enorme mengder energi, og det gjør man jo ikke i dag heller med dagens undervarmeanlegg.

Men det er klart undervannet, Armand, som et eksempel så kan vi jo dra fram at

Kostnadene for en del av disse banene i løpet av et år kan jo på driftssida for undervarme i en fotballbane, kan jo dreie seg om alt i mellom en halv million til en million kroner. Mens vi snakker om å redusere den kostnaden til en tiendel, en tjuenedel av det. Man kjøper flere fotballspillere. Ja, kanskje det. Det hadde vært noe. Og i tillegg så får du også et snøsmeltanlegg som tar vare på granulatet. Ja, det er det som er målsettene.

Vi har sett prosjekter, det har sikkert dere også begynt å se på,

Tor-Erik, med noen av disse fotballstavene også inn på solceller? Ja, det er jo ideer rundt omkring for å lage solceller på tribunntak for eksempel, og da kan man jo tenke seg at noe av den snøen, eller den strømmen man produserer der, kan brukes til å drive pumper som igjen skal på varme. Her er det noen løsninger som kan være veldig spennende for en lagen, om ikke et personløsning,

et perpetuum mobile, men i hvert fall en veldig interessant løsning på energisiden. Mer spennende enn det som skjer på banen da, synes du. Ja, men nå synes vel du det har vært nok fotball? Jeg synes det. Og Rikard, hvor mye av energiproduksjonen vår går med egentlig til varme og varmt vann? Ganske mye. Ja, altså når du ser på boliger, så er jo det det meste. Ja, altså

bortsett fra at vi bruker veldig mye transport da. Men i huset så vil jeg vel tro at 80-90% er oppvarming. En del går det til kjøling og da hvis du ser på bygninger. Men

Dette er et formidabelt potensial for å redusere kostnader. Ja, veldig potensial. Og må jo være, tror jeg, en kjempekilde for en varmepompe på tapen. Ja, vi vet jo at en stor andel av strømmen vår brukes til oppvarming i en eller annen form. Det vi også vet er at den varmekilden vi snakker om i bergarten er mer eller mindre evigvarende.

Har du det hullet, så har du borret deg ned til å utnytte det riktig, så kan du ha varme fra det hullet i 50 år pluss. 50 år er ikke noen grenser, men bare for å nevne et antall år. Lang avskrivingsperiode. Ja, lang avskrivingsperiode, og mer eller mindre en kontinuerlig forurensningsfri kilde til energi, som er helt uavhengig av om det blåser eller om sola skinner.

Og det å kunne kombinere fornybare teknologier er jo fantastisk flott, men vi har altså en kilde til varme som er lokal og som gjør at du er helt uavhengig av andre rundt deg. Det er jo viktig at vi finner sånne fornybare kilder som er baseload, grunnlast, som ikke er avhengig av vind og sol. Og til dels er jo varmkraften der, men ikke i samme grad som dette.

Nei, vi har jo ikke et smelteproblem eller et regnproblem. Vi har varmen der, og det er bare å finne den kostnadseffektive måten å utnytte den på. Det er vi på god vei til å gjøre nå. Ja, jeg er fascinert. Jeg ville jo også trodd, egentlig, naiv som jeg er, at dette her hadde kommet lenger. Men jeg skjønner jo at det er dybden her som er...

som er unik og gå med å industrialisere det. Diameteren på et hull på 1500 meter? Denne gangen så borrer vi det første hullet til 16,5 tonn, men vi skal gå opp i diameter, for da får du ut mer energi av hullet enn det du vil gjøre ved å ha mindre hull. For det er altså en foring hvor du pumper ned og får varmet opp. Er det vann? Ja, vi har et lukket system, et hull som...

Til 1500 meter, som i teorien skal være tett, og i det putter vi ned et rør, et isolert rør, hvor vi da sirkulerer kaldt vann på utsiden av det røret, altså mellom bergveggen og ytterkant av det røret. Det går ned i brønnen, varmes opp av berggarten og pumpes opp oppvarmet i senteret av det røret og fordeles til kundens bruk på overflaten.

Vi tror jo dette er et voldsomt potensial internasjonalt også. Vi har jo bra kontakter og muligheter i både Norge og ellers. Vi liker jo sånne prosjekter, Rødekart. Her har vi en selskap som tar tak i en gammel teknologi, men fornyer den og kjører løs. Nå har dere fått internasjonale kontakter også. Ja, vi har prosjekter på gang i Norden, og vi har også prosjekter på gang i Østeuropa. Vi har et ganske solidt nettverk i Europa gjennom Norge,

EU og de systemene hvor vi er medlemmer av både innenfor fjernvarme og innenfor industriens interesseorganisasjon i Bryssel. Det er ikke mange land i Europa som har båret så mye i beggrunn som i Norge. Neida, hvis du tar med aktiviteten i Norskjøen. Dette er jo teknologi som kommer fra Norskjøen.

Det er jo verdt å nevne at dere har holdt på noen år med å utvikle dette. Det har vi. Og at det er nå det løsner litt med konkrete prosjekter, og dere er et dusin involverte, får vi kalle det, i selskapet.

Samarbeider også, det må vi ta med, med Båsum Boring, som jo var nominert til Tech Award her hos oss i fjor høst for sin bordteknologi og R&D på et helt annet område. For oss har de vært en veldig nær og god samarbeidspartner knyttet til gjennomføringen av hullene på Gardermoen, så det er veldig viktig å nevne.

Veldig bra. Vi får gå inn for landing. Og Rikard, jeg ser at du har lyst på et sånt hull. Ja, definitivt. Gneis på Gardermoen, hva finner vi der hvor du skal båre i hagen din? Det er nok mer allundskifte, det svarer jeg. Men det kan bli ganske varmt i der, altså. Ja, det kan det bli. Det er mye røde aktivitet. Mye radon, Jan. Ja, men jeg kjøper meg popcorn og en øl og sitter og ser på det når du skal båre sitt i hagen din. Ja, men det er jo skitt ut.

Takk til deg. Mange takk. Tor-Erik Museus, vi får bare ønske lykke til. Og Rikard, vi må jo opp i rusegropa der og se om dette virker. Ja, og jeg tror vi kommer tilbake til dypehull i spaltene fremover igjen. Det ser vi frem til. Takk.

Mentioned in the episode

Rock Energy

Et selskap som borer dype brønner for å utnytte varmen i jordens indre.

Teknisk Sett

En podcast fra TU som snakker om teknologi og fornybar energi.

En avis som produserer podcasten Teknisk Sett.

Berglinja på LTH

En linje ved Lunds Tekniska Högskola, der Tor-Erik Museus studerte.

Island

Et land kjent for sin geotermiske energi.

Hawaii

En øygruppe kjent for sin geotermiske energi.

Tyrkia

Et land kjent for sin geotermiske energi.

Oslo Lufthavn

En flyplass der Rock Energy har boret to brønner for å varme opp bakken i rusegropa.

Gardermoen

En flyplass der Rock Energy har boret to brønner for å varme opp bakken i rusegropa.

Gneis

En type berggrunn som finnes på Gardermoen.

Grunnfjellsbergarter

En type berggrunn som finnes på Gardermoen.

Rusegropa

Et område på Gardermoen der Rock Energy har boret brønner for å varme opp bakken.

Alsace

Et område i Frankrike der et stort forskningsprosjekt har målt temperaturen i berggrunnen.

Finland

Et land der et stort og dyrt prosjekt er i gang for å utnytte varmen i jordens indre.

Helsinki

En by i Finland der et stort og dyrt prosjekt er i gang for å utnytte varmen i jordens indre.

Båsum Boring

Et selskap som er en samarbeidspartner med Rock Energy.

Tech Award

En pris som Båsum Boring ble nominert til for sin bordteknologi.

Den Europeiske Union.

Norskjøen

Et område i Norge der det er mye aktivitet i forbindelse med utnyttelse av varmen i jordens indre.

Norden

Et område i Europa der Rock Energy har prosjekter under utvikling.

Østeuropa

Et område i Europa der Rock Energy har prosjekter under utvikling.

Bryssel

En by i Belgia der industriens interesseorganisasjon holder til.

Kunstgress

En type gressdekke som ofte brukes på fotballbaner.

Gummikuler

En type fyllmateriale som brukes på kunstgressbaner, som kan være et problem når snøen smelter.

Solceller

En teknologi som kan brukes til å produsere strøm fra solenergi.

Perpetuum mobile

En teoretisk maskin som kan drive seg selv uten å få tilført energi.

Topligene

De øverste divisjonene i norsk fotball.

Radon

En radioaktiv gass som kan finnes i berggrunnen.

Participants

Host

Odd-Rikard Falmått

Guest

Jan Moberg

Guest

5/29/2023

Wolfgang Wee Uncut

Jonny Hesthammer | Kjernekraft, Klima, Energi, Det Grønne Skiftet, Politikk, Kjærlighet

Wolfgang Wee Uncut #383: Jonny Hesthammer er styreleder i Norsk Kjernekraft AS, tidligere geologi professor ved UiB og administrerende direktør for M Vest Energy AS. 0:00 Alkohol og leger...

12/15/2020

Teknisk sett

Episode 306 – Moberg & Valmot: Hvordan klemme mer ut av vårt fornybare kraftsystem

I dag snakker vi med professor Ole Gunnar Dahlhaug ved NTNUs Fakultet for ingeniørvitenskaps institutt for energi- og prosessteknikk om de store spørsmål rundt vår fremtidige forsyning av fornybar energi.

7/27/2017

Teknisk sett

Episode 80 - Slik kan Thorium erstatte Uran i kjernekraftverkene

Verden trenger kjernekraft for å erstatte alt det fossile brenselet, tror Odd Richard Valmot. Dagens kraftverk er svært mye sikrere enn de første versjonene, og nå begynner det å nærme seg et godt alternativ til uran som brensel: Thorium. Det er langt mer bærekraftig, sikrere og lettere tilgjengelig. Denne uka har vi fått besøk av Øystein Asphjell i Thor Energy, som utvikler thorium-basert teknologi til bruk i kjernekraftverk verden over. Vi ser på hvor langt teknologien har kommet, hva som er utfordringene og hva som gjenstår før thorium er hovedbrensel i verdens kjernekraftverk.

Episode 139 - Norsk fornybar kjernekraft

Transcript

Mentioned in the episode

Participants

Similar

Motivert av stormen: Sjefen i Norsk Kjernekraft

Episode 372 - Kjernekraft slipper ikke ut CO2 - taper likevel terreng

Episode 110 - Elektrisitetens historie

Episode 328 - Moberg & Valmot: Ny kjernekraft basert på saltsmelte­reaktorer er billig og kan drives av atomavfall

Episode 296: Moberg & Valmot – kjernekraft som klimaløsning

Jonny Hesthammer | Kjernekraft, Klima, Energi, Det Grønne Skiftet, Politikk, Kjærlighet

Episode 306 – Moberg & Valmot: Hvordan klemme mer ut av vårt fornybare kraftsystem

Episode 80 - Slik kan Thorium erstatte Uran i kjernekraftverkene

Motivert av stormen: Sjefen i Norsk Kjernekraft

Episode 372 - Kjernekraft slipper ikke ut CO2 - taper likevel terreng

Episode 110 - Elektrisitetens historie

Episode 328 - Moberg & Valmot: Ny kjernekraft basert på saltsmelte­reaktorer er billig og kan drives av atomavfall

Episode 296: Moberg & Valmot – kjernekraft som klimaløsning

Jonny Hesthammer | Kjernekraft, Klima, Energi, Det Grønne Skiftet, Politikk, Kjærlighet

Episode 306 – Moberg & Valmot: Hvordan klemme mer ut av vårt fornybare kraftsystem

Episode 80 - Slik kan Thorium erstatte Uran i kjernekraftverkene

Episode 328 - Moberg & Valmot: Ny kjernekraft basert på saltsmeltereaktorer er billig og kan drives av atomavfall

Episode 328 - Moberg & Valmot: Ny kjernekraft basert på saltsmeltereaktorer er billig og kan drives av atomavfall