Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg befinner meg på Gløshavet NTNU i Trondheim. Her skal vi snakke om en ny norsk industrisatsing. Og nei, vi snakker ikke da om batterifabrikker,
Vi har fått besøk av professor Merete Tangstad. Velkommen. Takk for det. Det blir litt kryptisk dette her, men vi skal snakke om en industri jeg kaller smelteverksindustrien, men som du liker å kalle noe annet.
Ja, jeg kaller det metallproduserende industri, fordi jeg tenker at smelteverksindustri har kanskje... Det er litt stigmatiserende. Ja, det er det. Man tenker på hvordan det var på 50-tallet, eller før, tenker jeg. Ja, ja, men da bruker vi begrepet metallproduserende industri. Og bare for å klargjøre det for lytterne, så skal vi da ikke snakke om aluminiumsproduksjon. Nei. Det er jo det vi er kjempestore på.
Men vi skal snakke om produksjon av andre metaller. Ja, vi skal snakke om manganleggeringer og silisium- og silisiumleggeringer som også er ganske stor på, og som selvfølgelig er veldig viktige metaller i dette grønne skiftet spesielt.
Vi skal egentlig ikke snakke om at metallproduserende industri er den nye industrien, men noe som den metallproduserende industrien trenger for å komme videre i klimaskiftet. Ja, og den trenger biokarbon. Ja, og da så det at jeg ble litt tom i blikket og spørre deg. Kan vi begynne med hvorfor trenger man biokarbon for å produsere mangan og silisium?
Nå er det jo det store for alle bedrifter, og alle bedrifter er jo veldig, jeg skal ikke si aggressiv i en positiv måte, med at de skal redusere sine CO2-utslipp. Og for jern kan man bruke hydrogen i prosessen, i stedet for karbon. Så det er jo en fin løsning for jern- og stålindustrien. Mens for mangan og silisium, som er mer...
mindre edle metaller, så kan vi ikke bruke hydrogen. Nei, for når du får dette råstoffet inn i fabrikken, så er det bunnet til oksygen. Ja, da er metallet bunnet til oksygen, og for å få fjernet det oksygenet for å produsere et metall, så må vi bruke karbon. For oksygenet er like bedre karbon enn metallet.
Så du lokker oksygen ut med karbon, da blir det en kjemisk reaksjon som binder oksygen, og så sitter du igjen med det du kan produsere. Ja, og det vil jo si at den karbonet som du setter i denne bedriften, det vil jo gå av som CO2.
Fordi da har det jo bunnet seg til oksygen og blitt en gass. CO eller CO2. Så det vil si at i dag så bruker jo, eller historisk sett, så har jo denne industrien brukt fossilt karbon, hvor du har sluppet fossilt CO2 da. Og det er jo kull eller opparmet kull som er koks, som man har brukt. Og det er på grunn av de egenskapene du må ha da. Som at det må ha en viss styrke, det må ha en viss reaktivitet i prosessen.
Men nå vil vi jo helst ikke slippe ut fossilt CO2. Nei, og da kommer det inn at da må man lage biokarbon i stedet? Ja, for vi trenger karbon. Vi kan ikke erstatte med noe annet. Og når vi bruker biokarbon, altså karbon som kommer fra plantebasert materiale veldig ofte, så vil jo det...
CO2en som du slipper ut av, er biogent, så det betyr at du bruker like mye CO2 når plantene vokser. Ja, det går i det naturlige kretsløpet. Det gjør det. Så det betyr at da har du egentlig ikke noe skadelig CO2utslipp.
Men da snakker du egentlig om at vi er i gang med en ny industri her i Norge som skal lage, jeg vet ikke om det er avansert en gang, men litt avansert grillkull, eller? Ja, grillkull er jo på en måte et biokarbon som brukes i dag. Så det er jo kanskje det folk flest har sett og brukt.
Så vi vil jo ikke brenne det, vi vil bruke det i en kjemisk reaksjon da. Så vi kan ikke på en måte erstatte karbonet med energi, for eksempel i dag. Nei, nettopp. Men det krever jo en del energi for å lage biokarbonet.
Ja, selve biokarbonet produserer faktisk energi. Ja, selvfølgelig. Ja, så det er en av fordelene. Biokarbon lager du ved at du varmer opp organisk materiale, eller biologisk materiale, uten oksygen til stede. Så det er ikke brenn, men du bare varmer det opp. Og organisk materiale består jo hovedsakelig av karbon, oksygen og hydrogen.
Når du varmer det opp, vil hydrogen og oksygenet gå av, og så sitter du igjen med et svart materiale som ligner på trekull, som er biokarbon, som inneholder over 80 og kanskje opp til 95 prosent karbon. Men i tillegg til selve karbonen, så produserer du også en syngass som inneholder energi, som du kan bruke i andre prosesser, og du produserer også bioolje faktisk, som kan for eksempel brukes i transport.
Så det er en veldig... Og i tillegg da, da kommer jeg endelig til poenget, da produserer vi også energi i denne prosessen. Så den er en veldig på en måte lav energiprosess da. Akkurat. Så det er jo en fordel i det her store bildet. Men her fikk jeg flere spørsmål i hodet her, Merete. Hva skal man putte inn da for å lage dette...
dette produktet, det er jo tre som skal inn på et eller annet vis. Det beste, det enkleste, der man har kommet lengst som et produkt til metallproduserende industri, det er å bruke tre.
Så det som har vært brukt til nå, det er jo eukalyptus fra varmere strøk, fordi det vokser veldig fort. Som har blitt importert? Som har blitt importert, eller produsert biokarbon lokalt. Så det vokser veldig raskt.
Men du kan selvfølgelig bruke trevirke fra norske skoger, og selvfølgelig vil man jo også bruke avfallsprodukter fra skog, altså sagflys og saghøvel og andre typer skog.
avfallsprodukter. Så i trevarieindustrien så vil du ikke bruke det du bruker til listverk antagelig? Nei. Det er jo som høyverdig, men kanskje det som gikk til spomplatte før da, kan du bruke noe av? Eller enda verre? Ja, og så det er jo nok av det tremateriale da, som også på en måte brennes i dag, så det er vi jo veldig mye imot, fordi at
Altså varme, det kan du få på andre måter. Det kan du få fra fornybare energikilder. Mens karbon, det er på en måte en ressurs som ikke er uendelig, så det må vi på en måte være veldig, egentlig et politisk spørsmål om hvem er det som skal få det karbonet som finnes.
Men i tillegg til tre fra skogen, så er det jo også tre fra returvirket, fra bygg og anlegg, fra palleproduksjon. Altså, andre typer tre kan jo
bruk og avfallsmaterialer. Men jeg må også nevne et veldig interessant prosjekt nå, fordi man kan bruke også avfall fra landbruksindustrien, eller fra landbruket. Men der har man ikke kommet veldig langt, men det er jo en interessant ting. Et prosjekt som foregår nå, det er å bruke tang og tare. Fordi tang og tare, det vokser veldig fort, eller vokser like fort, og kanskje fortere også, enn eukalyptus.
Og på en måte det å ha et sjøbruk hvor du produserer tang og tare, det er jo en fordel på alle mulige måter. Fordi at det vil jo på en måte øke også biodiversiteten for fisk og andre typer materialer. Og så er det jo også et annet punkt her, at det som vokser fort,
det tar opp mye CO2. Så det på en måte også bruker eukalyptus og tangotare som vokser veldig fort, så tar det opp veldig mye CO2 fra lufta også. Men der er vi jo et godt stykke unna da, fordi... Og så må vi jakte noen krokeboller mellom tiden. Ja, ikke sant. Ikke sant. Men bare nysgjerrig på i praksis, og sånn populært sagt, så dreier det seg om å lage grillkull, men
Så skjønner jeg at det er ikke det. Men er det noen spesielle egenskaper dette produktet må ha til denne metallproduksjonen? Kanskje de to viktigste tingene er at det må være mekanisk sterkt, fordi det skal jo overleve en transport rundt omkring, både inni verket, men også før det kommer til smelteverket. Det er en av tingene, så mekanisk sterkt må det være.
Fordi at både i silisumproduksjon og i manganproduksjon så krever det at du har biter.
Hvis det blir støv eller fines, så kan du ikke bruke det på ovnen, så det må du holde unna ovnen. Du må ha biter. Det vil si at det må være mekanisk sterkt, både på utsida av ovnen, altså før det kommer til ovnen, og så må det være tål å gå gjennom hele ovnen uten at det går sundt. Så det må tåles å varmes opp til 1500-2000 grader uten å gå sundt.
Og så må det selvfølgelig ha en viss reaktivitet, sånn at det reagerer med det det skal. Ja, det skal jo lokke dette karbonet ut av råstoffet. Men tilbake til, jeg annonserte jo her i starten av podcasten at vi skulle snakke om en ny norsk industrisatsning. Nå skjønner jo jeg i hvert fall hva dette betyr.
og hva det skal brukes til. Men så er det da snakk om nå skal vi altså bygge en industri for å produsere dette biokarbone. Fordi man har brukt andre metoder tidligere.
Hvor langt har det kommet da? Fordi dette er jo en industri som i hvert fall i mitt hod, eller ikke har vært på radaren hos meg, er det ting på gang i Norge for å bygge industri for å produsere biokarbon? Det blir jo kjempeviktig at disse metallprodusentene får dette i tide. Ja, det er
flere selskaper som vil bygge verk som skal gi biokarbon til våres industri, altså til mangan og silisiumindustrien, fordi det trenger jo visse kvaliteter. Du kan jo bruke biokarbon til andre ting også, som jordforbedring og vannrensing, men da har det andre type kvaliteter, så det å lage biokarbon med en kvalitet til denne type industri er jo viktig. Og
Det er flere verk i Norge som er i gang i dag. Allerede? Allerede. Kan du avsløre et par av dem? Ja, vi har jo... Kanskje den som er kommet lengst, det er jo «Wove Green Metals».
som har kjørt i gang en pilotlinje, eller kjører i gang en pilotlinje og har allerede startet i år. Og de skal produsere 2000 tonn per år. Hvor befinner vi oss i landet da? Da er vi på Hønefoss. Ja, trevirke. Ja, og de har også et større anlegg under konstruksjon, som vil da være et industrielt anlegg på 20 000 tonn.
og det er på en måte neste studie til dem da det er en bedrift eller et verk i Fredrikstad i Vikenpark
Fordi det er jo en bra ting det her, at alle industrier bør jo egentlig være klinga, som man kan utvikle. Plankebyen Fredrikstad. Ja, ikke sant? Og de har jo også store planer om å totalt produsere 200 000 tonn i Norden og 600 000 tonn i Europa. Og det er ikke noe problem at det er mange bedrifter med det markedet, fordi den industrien bare i Norge trenger jo en million tonn.
i året. Så vi snakker om store volym her, så nå må vi på en måte bare komme i gang. Så de, Vov Clean Metals har jo allerede signert en avtale med Elkem da, som produserer silisium og ferrosilisium, om å levere trekull til dem. Så det er et, en bedrift,
Så har vi også Norsk Gjenvinning. De er jo store. De er jo det største gjenvinningsbedriftene i Norge i dag. Og det å produsere biokarbon fra avfallsprodukter er jo en viktig ting som blir bare viktigere og viktigere fremover.
De har sett opp en pilotlinje nå i 2024 og produserer 600-800 tonn som de skal prøve i en norsk metallproduserende ovn. De har fått støtte både fra Enova og Grønn Plattform, og der er også Eramet med. Man kan jo fundere om at det skal være inn på Eramet, det vet vi jo ikke.
Det på en måte også bruker et turvirke. Norsk gjenvinning er jo allerede i det segmentet, så det er egentlig bare snakk om å finne et nytt produkt. Ja, det er det. Så det krever jo ganske mye utvikling. Det også produserer et godt produkt for denne industrien. For vi snakker jo også om at det skal overleve opp til 2000 grader. Så hvis du for eksempel har pinecranes,
faensmaterialer, så må du briketere det eller ekstrudere det eller lage biter av det. Og så har du jo også Y Environmental Solutions som skal opp i hverdagen i nærheten av også en industriklinge der da. Så de har tenkt å begynne med 5000 tonn produksjon i 2026. Så hvis finansieringsordningene går i ordene. Så det er jo en del det å få finansiering i Norge er jo
Ikke nødvendigvis enkelt. Nei, du nevnte også at det kanskje var et prosjekt på gang langs kyststripen i Vest-Norge. Ja, det er jo veldig interessant. Det synes jeg er litt fascinerende. Har det med tang og tare å gjøre? Nei, det har noe med at det er med i nærheten av lagring av CO2. Ja, selvfølgelig. Fordi det her er karbonor som...
eies delvis av Polsjar som er en gammel kullprodusent og de har tenkt å produsere biokarbon på Vestlandet, men de har faktisk tenkt å importere eukalyptus fra Sør-Amerika eventuelt Florida hvis de får opp eukalyptusproduksjon der
Så skal de lagre den CO2-en av det biogene CO2-en, altså den som egentlig ikke er farlig, men hvis de lagrer den CO2-en så vil de i utgangspunktet kunne selge et biokarbon med negativt CO2-utslipp.
Så det er ganske interessant. Ja, det vil jo gjøre mye for egenstykke til metallperiodosenten. Ja, altså hvis vi ser på den CO2-en som silisiumovnene slipper, så er det i nærheten av 4% CO2 i den avgassen. Ellers er det luft som er tatt inn. Så det er veldig lite CO2 i avgassen. Så det betyr også at det er veldig kostbart, eller ressursmessig kostbart å...
å ta ut den CO2-en for å lagre den. Men hvis du har mye CO2 fra trekullproduksjon, så vil det være veldig mye mindre, eller mer ressurseffektivt. Så det er jo et veldig fascinerende regnestykke det der. Ja, det blir jo en bra sirkel av det. Avslutningsvis, Merete Tangstad, du snakker om behov på en million tonn i året. Ja.
Vi snakker om Hønefoss med 20 000 tonn, en pilotlinje, norsk gjenvinning på snart 1000 tonn og 5000 tonn her og litt sånn. Men det er lang vei frem. Når er det sannsynlig at vi dekker behovet?
Ja, det kan jo gå et stykke, men jeg ser jo for eksempel på Carbonor da, da har de en, altså bare det å produsere i Norge da, så har de tenkt å produsere innen 2029 180 000 tonn. Åja, da begynner det å måne. Da begynner det å måne. Og som sagt, Vov Green Metals har tenkt å produsere 200 000 tonn i Norden. Ja. Så det betyr at det på en måte vil i hvert fall avgjelpe ganske betraktelig da.
på det her regnestykket. Men det skjer jo for oss at vi må på en måte importere en del fremover. Får vi mye konkurranse fra andre nasjoner på denne nye industrisatsingen? Ja, det
gjør vi nok. Green Metals har et samarbeid med Envigas i Sverige, som skal produsere trekøl, og der er det det finske Autocompo som produserer ferrokrom. Om ikke de har kjøpt dem opp, så er de i hvert fall sterkt inne i der. Men konkurransen går ikke på
markedet. Jeg tror det får solgt fordi vi trenger så mye biokarbon. Så begrensningene ligger på råvarer. Ja, så det blir de store tre skogenasjonene som kanskje har en spesiell mulighet.
Og så må man jo på en måte bare få mer og mer avfallsprodukter inn i denne verdikjeden, tenker jeg. Veldig bra. Tusen takk, professor Merete Tangstad, om biokarbon, den nye norske industrisatsingen. Jeg kan mye mer nå enn bare for få minutter siden. Lykke til med arbeidet videre. Takk for det.