Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter på et system som heter Riverside.fm med Odd-Rikard Valmålt. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Vi må si det, dette er første gangen vi bruker dette systemet for innspilling. Det er det. Med koronamutasjoner over hele Østlandet så må vi holde oss på hjemmekontor.
Ja, det må vi. Det er nydelig i kjelleren for mitt rettgang, det. Det går bra så langt. Men etterpå, etter denne innspillingen, så må du ut i solen, for det er det vi skal dreie seg om nå. Ja, det er faktisk sol i dag også. Jeg ser opp det her, så ser jeg solen. Da må du tenke på de etterlengtede panelene du skulle hatt på taket, fordi...
Det er 2021, og vi vet at Enova-støtten til den type installasjoner, solcellepanel på taket, kommer til å endre seg i løpet av året. Og det er også denne tiden av året, har vi skjønt, hvor det er litt sånn utvikling i ytelse på disse panelene. Og da må vi rett og slett spørre en gjest som har vært med oss tidligere, nemlig administrerende direktør i O2, Andreas Torsheim. Velkommen, hva skjer?
Takk for invitasjonen først. Det som skjer er at på denne tiden av året er det den roligste tiden på installasjoner, siden det er vintervær på store deler av landet gjør at man ikke er så aktiv på tak. Da er det sånn at bransjen ofte oppgraderer pannel-ytelsene sine. Nytt av året for oss er at vi oppgraderer standardpanelene våre til 320 watt, premiumpanelene til 360 watt og performancepanelene i standard.
sterkeste panelene våre til 375 watt. Det pleier å være en populær start året. Og så er det som du sier, i år er det... Hva snakker vi om da? Sånn årlig ytelsesforbedring?
Dette er vel oppen ca. 20-30 watt på hver av paneletypene, og vi sitter jo på effektiviteter som er på 19, 20 og 22 prosent, som ikke mer enn 5-6 år siden var verdensrekorder, og måtte bare oppnå de effektiviteter.
lab og ingangsforsøk. Nå er det standardvare. Det er kult. Da er det mulig å lage ganske mye solstrøm på et norsk garasjelov eller husdag.
Det må jeg jo spørre deg om også, fordi det er jo sånn at mange monterer dette på taket på eget hus, men hvis du monterer det på garasjen eller et tilbygg eller uthus, er det enkelt? Dette skal jo inn i sikringsskapet, hvordan gjøres det? Takk er takk, men det er riktig, det skal inn i sikringsskapet. Nå er det jo sånn at
Fleste garasjer nå har en kobling til huset og en vei hjem til sikringskapet. Mange som får solceller på garasjetaket har nok tanken om at de skal lade elbilen der. Så det gjør vi hver eneste dag, ikke noe problem. Så må jeg stille deg et spørsmål. Dere har to typer, eller går an å få tak i dette på to vis. En ting er at du kan kjøpe det, en annen ting er at du kan lyse det.
Hva er store fordeler med å lyse fremfor å kjøpe? Det er to fordeler med å lyse. Den ene er at du, på denne måten som når du er leietaker i andre leieforhold, så er det noen som ansvarer for at ting skal virke. Du skal ha tjenesten, som er kilo hva timer, inne i sikringsskapet, og så sørger vi for at alt virker. Det er en forsikring for folk som kanskje er utrygge på om de kjøper det riktige utstyret, og kan stole på at alt kommer til å virke.
Den andre fordelen er at du slipper å legge ut de 50-100 000 kroner det fort koster på et solstønnerlegg på dag 1, og heller kan betale en månedlig regning. Men leasing av en bil og leasing av et sånt anlegg er jo litt forskjellige, for et sånt anlegg har jo mye lengre levetid enn en bil. Hvor lang leasingtid opererer du med?
Du kan lise i 20 år, så det er 240 måneder langt inn i fremtiden. Så tenker jeg at det er mange som lurer på om de kommer til å bo i huset sitt så lenge, men det går jo an å avslutte kontrakten og kjøpe ut, overføre til ny husseier.
eller også muligens oppgradere panelene når de kommer i sterkere varianter på 2030-tallet. Så vi har lagt opp at folk skal ha en stor grad av frihet i disse kontraktene.
Det er jo også et poeng, Andreas, at du sier oppgradere paneler. Når installasjonsjobben er gjort, så har det jo vært standardstørrelser her, så man kan jo tenke seg at man underveis kan oppgradere til mer effektive paneler når det har gått noen år, uten at vi må gjøre den store jobben om igjen.
Det har jo blitt et populært fenomen i Australia som selvfølgelig med sine solforhold og høye strømpriser bred solbølgen ti år før oss, der er det sånn at man bytter ut panelene som man kanskje kjøpte i 2005 og 2010 med moderne paneler, og så bruker man bruker man resten av utstyret som sto der fra før, og det er jo veldig regningseffektivt, så man har spart penger i 15 år, og så
forplikter seg kanskje på 20-9 med enda lavere priser enn man så da man investerte første gang. Ja, for det er vel et faktum når man begynner å se på regnestykket at det er ikke selve solpanelene som er kostdrivende. Det er å rett og slett få det opp på taket, elektrikerarbeid, installasjon, etc. Det er kostnadlinger, og det gjør det jo sikkert også veldig mye billigere i fremtiden hvis du skal bytte.
Ja, det er helt riktig. Otovo er et fem år gammelt selskap, og da vi startet så var jo fortsatt utstyrskorstaden på paneler og inverter over 60-70 prosent. Selv i Norge, hvor vi har noe høyere håndverkepriser enn i utlandet, nå er den brøken nesten motsatt. Det har jo tvunget den norske montørbransjen til å være utrolig effektiv og smidig å bruke.
Det gjør jo også at et solcellepanel montert i Norge koster mindre enn det gjør i Frankrike, fordi vi har tvunget oss selv til å være så effektive med å digitalisere kjøpsprosessen som vi har stått for, men også mange av konkurrentene våre. Det har gjort et kjempearbeid på det, og det gjør også at alt man kan få som er standard, alt som er effektivt, det er til kjempe nytte. Så jeg håper jo at med de...
panelforbedringen som kommer fremover skjer innenfor de standardformatene vi har hatt. Det har vært enorm nytte for solenergibransjen, og jeg håper at man ikke gir slipp på det på 2020-tallet. Selv om mange av panelproduksentene nok ønsker å differensiere seg og være best på sin type panel, så håper jeg for planeten sin del og for alle som skal drive ingeniøring av vannlegg i 10 år fremover, at dette her holder seg så standardisert som mulig.
Vi må spørre deg, Andreas, for vi nevnte det innledningsvis. Det er endringer i støtte på gang fra Innova, og sånn sett så er 2021 et spennende år. Kan du fortelle hva det dreier seg om?
NOA har nok sett at støttebeløpene som betales ut til et gjennomsnittlig solcelleprosjekt har krøpet oppover fra gjennomsnittlig på 18 000 i 2019 og passert til 19 000 på vei inn i 2020 og er oppe på 20 000 kroner per anlegg nå på slutten av 2020. Tenker dere kanskje solceller får nok hjelp med det? Derfor vil solcellestøtten justeres ned
fra 1. juli med 2,5 tusen kroner. Så jeg tror det sammen med mer oppmerksomhet om høy strømpris denne våren og kanskje det at mange har litt penger til å oversplitter
fra reisekassa fra vinterferien og kanskje påsken gjør at det kan bli et ganske sånn rush da, mot solceller på våren. Det gjelder jo å få det montert innen 1. juli, så jeg tror vi kan få litt sånn elbileffekt da, som når du vet at støtteordningene kommer ned, så gjelder det å slå til slå til før det er for sent.
Vi var jo ikke veldig ivrige i pandemiåret 2020 her i Norge. Det var ikke sånn at vi brukte tiden på å installere røsje for å få installert solpanelet på taket. Man skulle kanskje tro at...
at solceller fikk samme løfte som maks på byggmakker og disse kjedene, og på en måte gjør det selv opphusingsbølger. Men det var ikke tilfelle. 2020 ble faktisk det første året noensinne i Norge hvor vi monterte færre paneler på hustak som nasjon, siden denne teknologien ble oppfunnet på og tatt i bruk på 70- og 80-tallet.
Nå er jo dere i mange land utenom Norge. Hvem er det som utmerker seg med å ha den store veksten? Overraskende nok polakkene. I Polen monteres det nesten 200 000 solcellandegg per år, og det gjør at de er større enn
både Frankrike, Tyskland, Spania og Italia. Så litt overraskende kraftig vekst det er de siste årene, og vi finner også mange av de største solcellemontørselskapene i Europa i Polen. Det er drevet av at de er kraftig subsidiert, og nok veldig sugne på å komme seg av avhengigheten fra russisk gass, og selvfølgelig en kullsektor som er
beryktet. Det er en dyr energikilde som er veldig skitt. Så jeg oppmuntrer selvfølgelig polakkene til å lykkes med dette. Det blir spennende for oss å gå inn der nå. Vi startet i desember og såkt og montert våre første anlegg. Imponerende land på at de er raske til å ta beslutninger. Å montere anlegg tar fra
Fra du klikker kjøp på nettsida til Otovo til du har anlegg på tak i bare noen dager, for det er ikke nettbesøknad på under 6 kW anlegg, så der går det forrykende fort å få montert. Jeg vet at Odd-Rikard har vært opptatt av mixen med solceller og batteri. Hvordan er den utviklingen i Norge?
I Norge er nok batteri fortsatt en sak for de som er spesielt interessert i å være ned elksteika i fryseren eller forsikre seg mot andre off-grid-scenarier. Lønnsomheten i batterier har ikke vært der enda. Det er ikke nok prisvingninger innom en dag eller nok forskjell på prisen inn og ut av huset til at det er lønnsomt. I Norge har vi en plusskundordning som gjør at du kan
På en fin solskinsedag produserer du mer enn du kan få bruke. Det blir matet inn igjen i nettet, og i praksis bruker vi sentralnettet og vannmagasinene som batteri. Det har vært en ganske god ordning, men det har også gjort at vi ikke har fått nytten av batterier på lokal resiliens. Vi har mindre batteriforekomst enn en del andre land, for eksempel Danmark, Tyskland og Italia, som er store batteriland nå.
Ja, jeg er jo enig i det. Men jeg ser jo at batterier kommer til å falle mye i pris. Tesla har jo hatt en del suksess med sin Powerwall, men det er også en del problematikk om at du må ha, i dag er det jo sånn at du skal ha batterier, så må det ha en egen inverter, og solcellene må ha sin egen inverter. Dette må jo bli en hybrid i fremtiden. Ellers blir det jo for dyrt.
Hva ser dere på sånne hybridløsninger? Det er klart det skal bli en hybrid, og Tesla varslet jo nylig i en oppgradering av sine inverter som tok hensyn til det, så jeg tror dette kommer, men det har vært for lite samspill mellom batteriprodusenter og inverterprodusenter, men det smelter sammen, og jeg tror det blir løst i 2021-sesongen. Og så er det jo fascinerende, det er jo kanskje
en større rolle for bilen. Og hvis du tok med bilbatterier, så tror jeg kanskje Norge er det land i Europa som har flest hjemmebatterier. Så spørsmålet er hvordan vi i de ti årene her kanskje kan få slått hull på det potensialet. Ja, nå sies det jo at den nye modellen til Nissan kommer til å ha mulighet for å levere strøm tilbake til huset. Og det blir jo veldig spennende å se hvordan det drar i vei.
Det er superspennende, og det er klart at nå takker jeg i hodet hvor mange megawatt-timer vi har i bilparken, men med to-trehundre tusen elbiler så begynner det å representere et vanvittig potensial, og antagelig også en økonomisk oppside for husholdningen og andre som er i Norden av nettet. Der er det en stor rolle å spille for andre enn bare kraftverket.
Problemet til nå har jo vært at selv om alle har snakket om å bruke bilen som batteri, så er det jo bare Nissan som har hatt en viss mulighet til å gjøre det. Så det har blitt med praten fra bilbruksene så langt. Men da hjelper det jo at vi ikke har uttømt det. Kom igjen, Andreas.
Det er jo en motsetning mellom interessen til bilprodusenten som nok fortsatt er insentivert til å ta vare på garantiene på batteriet og ikke bruke opp noe som helst potensielt kjørelengde på å lade inn og ut batteriet.
batteriet og interessene til bileieren, som også er en huseier hvor han kanskje kan spare tusenvis av kroner på å la bilen spille en rolle på å ta vare på strøm for den og optimere strømbruken opp mot prisesvingninger som går opp og ned. Vi som har Tibber-appen følger med på det daglig og ser at det er jo for oss store svingninger, og det blir sikkert mer etter hvert som vi får mer vindkraft i Norge.
Andreas, vi må spørre deg her på tampen hvordan det har vært. Du har jo startet dette selskapet sammen med riktig nok noen andre og stått i dette ganske lenge, og målet er jo nå å ta Europa på solkraft og hjemmetak i hvert fall. Hvordan har denne reisen vært? Hva blir nå de store utfordringene? Dere skal jo ut og gå på børs og greier. Det er jo manges drøm å kunne være med på noe sånt.
Kan du gi oss noen gode råd til de som sitter og lytter? Ja, hvis man tenker å gå samme reisen, så vil jeg bare ha sagt at det er litt sånn å stikke ut på tur. Det er ikke like komfortabelt som å sove i sin egen seng, men det er vanvittig givende også. Så hvis man har litt sånn sansen for det, så håper jeg alle som har en liten grynder i magen å gå ut og gjøre det.
Hvor mange år siden er det nå? Tanken slo deg og dere satt i gang? Tanken slo meg vel for seks år siden, og så mannet jeg meg opp til å si opp standardjobben og gå og gjøre dette for akkurat fem år siden. Vi hadde femårsjubileum her i siste uka i januar, og har...
har da vokst til å være til stede i seks land i Europa og 140 ansatte. Men det var mye bitte negler og svette tokter på veien dit. Men det føles jo som vi har en ganske bra sjans på å bli nummer én i det europeiske markedet, som er det vi har som mål. Har dere noe akkumulerte tall på hvor mye peak dere har levert totalt?
Det tror jeg ikke jeg har. Vi regner litt på det her om dagen, og hvis vi tenker på hvor mange... Hver gang vi monterer et anlegg, så blir det jo et... Så vet vi jo at det kommer til å produsere i 30 år, så jeg tenker vi er ganske nærme at anlegget vi har montert i dag kommer til å levere i en teravattime. Så håper vi at det bygger seg opp etter hvert.
Det var betydelig, Oddrikard. Jeg skal ha en hatt der, noen tøkken har tatt med meg. Veldig bra. Takk for oppdateringen, Andreas, og lykke til på reisen videre. Takk til Andreas Torsheim, takk til Oddrikard Valmoth og produsent Sebastian Hagmo. Og mitt navn er Jan Moberg.
Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGI.no, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kyndige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder.
Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna får halvpris.