Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Holmått. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU. Nei, du er ikke sjef her i dag, Jan. Det er bare noe tull. Du måtte ta det da. Jeg måtte ta det. Ja.
Hvorfor ikke? Nei, for vi sitter her sammen med sjefen din, Ivar. Ja, vi gjør det. Vi sitter sammen med generalsekretæren i Tekna, i hvert fall i noen timer til. Og styreleder i Teknisk Ukular Media, han blir Ivar Holand Kristensen. Velkommen. Tusen takk.
Han er nok riktig, han har vært sjefen min i en periode nå. Det må ha vært litt av en jobb, Ivar, å være sjefen til deg. Ja, vi har jo jobbet med det, og det er mulig vi nå har en del ting vi kan snakke om. Jeg tror vi skal gå og ta oss opp i dag, og spille om Jan i den egen podcasten. Det kan bli ganske interessant.
Ivar, det er jo leit for oss at du har fått en ny jobb. Med tungt hjerte, vi ser deg gå. Men vi får bare innse det. Nå har du vært generalsekretær i Tekna i seks og et halvt år. Ja. Så vi må jo høre litt da.
Du er jo litt teknologisk bunn du også, egentlig. Jeg har jo tre år på ingeniørskole i bånd, selv om jeg har frontet meg som økonom. Men jeg har vel litt det gene, og derfor er det jo fint å ha vært i Tekna. Da må vi høre litt på disse seks og et halvt årene. Hva har egentlig skjedd? Hvordan oppleves teknologiutviklingen fra den posisjonen du har hatt, og hva har skjedd med arbeidsmarkedet?
Jeg vil jo si at seks og et halvt år høres ikke ut som en lang tid, men det har skjedd enorme ting. Og jeg vil jo si at for teknologene ser vi litt tilbake til en ny æra hvor de er viktige nesten nå i alle bransjer. Så jeg opplever at seks og et halvt år har ført til at teknologene er avgjørende nesten i hva som helst.
Og det pregger jo arbeidsmarkedet selvfølgelig. Det pregger jo drikkart også. Men jeg tror at det er en utvikling vi bare har startet på. Jeg ser det sånn som helsevesenet, som har vært veldig dominert av hvite frakker i alle formater.
De trenger mye mer inkludering i fremtiden. Ja, du kan si at legene, og det ser vi, legene og våre medlemmer jobber jo nå sammen i sykehusene. De er gjensidig avhengig av hverandre, både i det utstyret de bruker, men også i utviklingen, i å ta i bruk nye tekniske muligheter. Men vi kommer jo inn på et litt følsomt tema da. Det er vel litt sånn oppfatningen der ute at teknologen ikke er så flinke til å ta plass.
og dere i Tekna ennå noen timer til, har jo utrolig mye flinke folk, men man kunne jo tatt mer plass, vært litt mer i samfunnsdebatten og likt å prate litt høyere, kanskje? Jeg er enig i det at hvis du ser prosentmessig på teknologer som dominerer samfunnsdebatten i forhold til hvor mange det finnes,
hvis du sammenligner med andre grupper, så burde det vært flere. Men så synes jeg det er en positiv utvikling der også, og kan jo ta teo, dere fronter jo dette på en glimrende måte nå, og så er det jo en god del personer, altså Andreas Wahl, det er mange som begynner å ta posisjoner, men det er helt riktig, internt så opplever jeg mange ganger at de sitter på ting og forstår ting, og noen ganger lurer jeg på hvorfor ikke andre forstår det samme. Så den kommunikasjonsbiten,
Den er ikke alltid like klar. Jeg tror det har litt med at de har det så gøy på jobben og er så oppslukt av det at de ikke har lyst til å gå inn i politikk og andre ting.
Nei, ikke sant? Vi har jo et morsommere jobb i snitt enn andre. Våre eiere, vet du, Rikard, NIT og Tekna, de har jo hundrevis av millioner på konto. For ingeniører streker jo ikke. Nettopp fordi at de skal tilbake nå og løse denne utfordringen. De har ikke tid til å streke. Jeg tror dere er inne på noe der. Jeg tror at mange opplever at de får så spennende ting å gå fagveien, sant? Og er i front på det. Og det er det de er opptatt av. Ja.
Men Ivar, hvis du skal oppsummere, vi blir litt vemodige i dette her, hvis du skal oppsummere nå etter seks og et halvt år du er på vei ut, hva vil du si er det viktigste du har fått til på de seks og et halvt årene? Ja, jeg vil jo si at jeg har vært med og modernisert tekna
Sånn at Tekna nå er bedre rustet for å rekruttere flere medlemmer og ha flere fornøyde medlemmer og være mer relevant i samfunnsdebatten. Og det innebærer jo at vi har løftet synligheten på foreningen.
Men det innebærer også at vi har gjort teknologiske ting internt for å forstå medlemmene mye bedre. Digitalisert litt. Digitalisert. Men også dette med å bli flinkere til å skjønne at vi er til for de, og hvordan vi da kan levere tjenester raskere og teste mer i markedet. Det blir spennende når noen skal skrive historier, men det å ha modernisert og tatt tekna et godt stykke på vei der, det vil jeg vel si er det jeg skal oppsummere med da.
Ja, jeg pleier å si til Odd-Ikard at Ivar har blåst mye støv de siste årene. Og det er jo også dette med en beskrivelse av tekna som har blitt brukt av en av våre tidligere kolleger, at det er mer en forening for fag enn en fagforening. Det sier vel litt om hva medlemmerne egentlig har lyst til å holde på med, kanskje? Ja, altså du har mange innganger. Du har...
Altså, fagforeningen er viktig, men dette er medlemmer med et sterkt faglig hjerte, så det er en kombinasjon. Og det er jo styrken faktisk til foreningen. Men så kan vi si at vi utfordres jo på fagforeningssiden nå. Hvordan skal vi være en moderne fagforening? Vi mener jo vi er det, men hvordan skal vi henge med i det arbeidsmarkedet som kommer fremover nå? Når vi nå hører fra våre medlemmer at digitalisering inntar høykompetansyrkene, det er en sånn tilbakemelding fra våre medlemmer. Hva betyr det jo at de må ha
enda raskere kompetanseutvikling for å være relevante. Så de er jo ikke sånn at de frykter det, men de ser hva som kommer. Det stiller krav til oss som forening, både faglig, men også fagforeningsmessig. Så jeg føler jo at jeg har vært med å kanskje samle foreningen mer da. For når jeg kom inn så var det jo det var jo litt
ulike kamre hvor man dreier med forskjellige ting. Siloer kaller man det. Ja, det gjør man, og det var det. Tekna heter søyler, og det føler vi... Det er litt vakkert begreppet, en siloer. Ja, så vi har nok samlet foreningen mer og er mer tydelige som en forening, og det blir enda viktigere fremover.
Hvilke tanker har du om dette med unge mennesker og yrkesvalg og karrierevalg nå?
Ja, jeg er jo en teknologioptimist, så alle de utfordringene vi har, utenfor FNs bærekraftsmål, så tror jeg jo at det må teknologer og teknologisk kompetanse inn. Så jeg tror jo på at den evige søken etter å finne ting her, hvor teknologen er nøkkelen, er det som må til. Og da sier jeg til unge mennesker, for det er ganske interessant, jeg ble litt overrasket når jeg er med på sånn DN-prat før de skal velge studier. Det spørsmålet jeg får oftest, det er sånn, du, jeg er egentlig glad i realfag, men
er like god å drive med kreative ting, kan jeg da søke et teknologisk studie? Så det er altså en oppfattelse ute hos mange at hvis du velger realfag, så er det to pluss to og fire og ferdig med det, og null kreativitet. Og da er mitt standardsvar tilbake til at de sier, du, hallo, se på oljeverksomheten, se på hva vi har gjort der ute. Dette er kreative teknologer, og de har
ekstrem muligheter for å drive med kreativitet. Så er du glad i realfag, søk deg et sånt studie. Du vil få mulighet til å være kreativ. Og det er en viktig myte å slå hull på.
og jeg opplever at unge mennesker vil jobbe med noe de tror på så det å koble det til at de tror på at de vil løse noen av verdens utfordringer med teknologi og kreativitet det er nøkkel det er klokt sier det der synes jeg var nesten musikk det er jo det veldig mange teknologer sitter og gjør å tenke ut noe nytt helt fundamentalt nytt og Rikard tenker vel et øye nå det er en annen utfordring det er godt
Men jeg synes allikevel at det er for liten bevissthet rundt dette hos ungdommen. Det er mange som faller fra alt og ikke velger teknologi i veien, fordi de vet ikke nok om det. Ja, det tror jeg er riktig. Og så tror jeg at sjansen for å beholde
jobb gjennom helt livet fra nå, den er mye større hvis du velger teknologi enn noe annet. Vi blir jo bjagt bakfra av datateknologien og AI og robotisering. Vi gjør det. Samtidig ser vi jo, Rikard, vi snakket jo med en av konserdirektørene i DNB, banken her, og hun fortalte jo at DNB nå siste året hadde hyret flere teknologer enn det kommer. Så teknologene er jo på vei inn i alle sektorer, Ivar, som du sier.
Ja, det tror jeg fullt ut. Jeg tror at for eksempel DNB da kommer til å ha flere teknomedlemmer enn de har hatt noen gang, samtidig som de har færre ansatte enn de har hatt noen gang. Og det illustrerer vel at det går fra å være tradisjonelle banker til å bli IT-hus. Og det gjelder alle sektorer, vi kommer til å få manko på teknologi. Men vi trenger jo, mener vi da,
flere teknologer i toppledelse også. Og hvordan har du jobbet med det? Eller jobber Tekna med det? Nei, Tekna har jo vært opptatt av det
Og jeg mener det er viktig, og der har vi et ansvar, sammen med alle som ser det som kommer. Det kan ikke være sånn i Norge at du sitter og leder et teknologihus og ikke har noe teknologisk kompetanse i styrerommene. Da tror jeg du gjør dårlige beslutninger. Så der må alle styrer og toppledere sørge for at de har en ettervekst av gode teknologiske ledere. Og da har de kanskje noen utfordringer, fordi
Hvis du er glad i teknologien, så vil det gjerne være der det skjer. Men hvis du skal bli leder, så er det en annen rolle. Så vi må jo motivere at folk som er gode teknologer kan gå lederveien, slik at de får den kompetansen din, og der har vi en stor utfordring. Det er mange selskaper som bør tenke gjennom dette, og spesielt styreledere som bør tenke gjennom det, at de har den kompetansen de styrer med. Det er jo en annen dimensjon her, og det er altså kvinneandelen.
Du har jo jobbet sammen med en president i Tekna, Lise Lindsten-Stramberg, som jo har blitt klassifisert som en av Norges mektigste kvinner. Hun gjør en kjempejobb. Men hva bør kvinner tenke for å ta mer plass?
Du har jo lært litt av Lise, kanskje. Eller kanskje du har lært henne noe, jeg vet ikke. Dere har vært et godt hosband. Ja, vi har jobbet godt sammen og det har vært en glede. Og jeg tror vi har dyttet på hverandre. Men jeg synes jo hun har tatt veldig fin plass nå og er et forbilde for mange. Og de gangene hun forteller når hun er på rekrutterings arrangementer på NTNU og hun forteller historien sin så får jeg klump i halsen hver gang. Så vi trenger den type kvinnelige toppledere som forteller de historiene.
Men så tror jeg vi må ta ansvar på alle nivåer, at vi løfter opp og løfter frem. Og der må vi menn være med på det. Det er fortsatt lav kvinneandel på toppnivå. Så det er en jobb å gjøre. Hvis du ser på søknadene, så er det så mange flinke kvinner som søker disse studiene. Så hvor blir de av? Ja.
Det har skjedd en dramatisk endring. Når jeg gikk på NTH på 70-tallet, så var det fint lite damer der. Det var noen på kjemi, ellers var det helt blåst. Nå er det jo en veldig stor andel kvinner. Ja, det er sant. Som vi merker, vi er jo litt å snakke med start-up-selskaper også. Det er en ganske høy kvinneandel blant norske teknologistart-upper, faktisk. Det er kjempegledelig.
Ivar, du gjør et bytte nå. Du blir toppsjef i Virke. Det er en ganske stor jobb. Hvilken plass har teknologien der? Du kan jo ta tor om hva Virke er. Det er kanskje ikke alle som vet det. Det er jo en hovedorganisasjon for tjenestenderingene. Vi er jo nummer to i Norge, sånn sett. Vi har 120 000 bedrifter som medlem. 225 000 arbeidstakere. Så det er en stor organisasjon.
Teknologien har en sentral plass. En av de store bransjene er jo handelsnæringen. Og hvis det er noen næring som må stå foran digitalisering, så er det de. Ja, det må vi jo si. Lips og Apple Pay og nettbutikker. Amazon kommer nå til Sverige. Så her er jo forretningsmodellene under kraftig press.
Så sånn sett så har teknologien en tydelig plass, og det er en av de store utfordringene for mange av disse bransjene. Så her tror jeg jo at min bakgrunn og erfaring og nettverk har vært viktig i forhold til dette lederskiftet som kommer i virke nå. At jeg kan ta med meg. Så
Det blir ikke mindre teknologi, tror jeg. Det må jeg ha med meg i denne jobben her. Når du har en nøtt du ikke klarer å knekke, så får du ringe og virke av deg. Skal jeg gjøre det, vet du, så blir det en podcast på det, så blir det bra. Da skal vi få virket og virket. Ivar, jeg må bare ta avslutningsvis og avsløre at du har brukt et par år nå også på en veldig spennende master. Ja.
innenfor hav. Ja, i Global Seafood. Hva har det fortalt deg? Det har jo fortalt meg at havnasjonen Norge har fantastiske muligheter. Det er ikke bare sånne konkurrese ord fra Jonas Garstøre, det er noe i det også. Ja, det er noe i det. Og vi skal femdoble den verdiskapningen der. Og vet du hva? Teknologen er jo på full fart inne. Så her vokser jo medlemsgrunnlaget for teknolog.
Og jeg tror at vi er en supermakt på hav. Så hvis du tar hele havet, altså ikke bare olje og gass, men alt som skjer i vannsøylen, så har vi enorme muligheter, og vi har
alltid bygd verdi på havet. Så jeg er ekstremt optimistisk på vegne av det, og tok jo den masteren litt for å lære et nytt fagområde samtidig som du fikk mye på ledelse, og så var den internasjonal. Men jeg har jo fått et hjerte for den næringen der, og der er det muligheter for mange podcaster også. Det er jo en tusenårig tradisjon, og det er forklaringen av Dikard. Han reiste mye, det var ikke for å unngå å håndtere meg, det var fordi han hadde noe annet å gjøre.
Ivar, rent avslutningsvis når du nå forlater Tekna hva er det du gjerne skulle ha gjort som du ikke fikk tid til eller fikk klåset?
Jeg skulle ha vært med litt til og fått ut noe av det vi gjør på det digitale nå, med nye tjenester og den endringen som kommer der. Da er jeg i den korte enden. Det skulle jeg gjerne vært med på. Og selvfølgelig løftet tekna ytterligere. Men det er flinke folk der. God president, godt styre. Dette kommer til å gå bra. Jeg kommer til å følge med. Veldig bra. Vi må jo bare takke deg for den satsen du har gjort for teknisk ukular media. Det har vært enestående. Det har vært en fri dag å jobbe sammen med deg. I like måte. Det har vært enormt lærerikt og gøy.
Takk. Vi kommer tilbake om noen måneder og tar et intervju med deg når det har teknologifisert virket. Hva heter det for noe? Noe i den døren. Ivar, takk for nå. Takk, takk.