9/1/2022

Finner stadig nye anvendelser for norske trær | #449

Norske Skog, som var konkurs i 2017, har kommet tilbake og utvikler bærekraftige produkter fra trevirke. De bruker tremasse til biokompositter, nanosellulose og bygningsmaterialer, og blander trefiber med plast for å lage mer holdbare produkter. De jobber også med å gjøre sponplater mer miljøvennlige ved å tilsette nanosellulose. Norske Skog har fabrikker i flere land som produserer biobaserte løsemidler, resirkulert papp og energi fra avfallsmasse.

00:00

Denne episoden diskuterer Norske Skogs transformasjon fra papirproduksjon til bærekraftige biokompositter og nye byggeprodukter.

07:09

Podcasten diskuterer bruk av nanosellose i produkter for å redusere limbruk og forbedre egenskapene til maling og emballasje.

Transcript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i studio med Odd-Rikard Wallmoth. I Arendal, Jan. I Arendal. Arendals uka. Yes. Det er mye som skjer her nede. Ja, det er det. Veldig mye. Fantastisk mye. Men det jammer ikke mye papiraviser også, ja.

Nei, det var det ikke i fjor heller. Det er lenge siden. Og det er jo en utvikling her da, som vi skal komme inn på nå, nemlig da

avispapirmarkedet og magasinmarkedet var på topp. Det var jo en gang 44 utgaver av teknisk ukeblad på papir også, Rikard, gjennom året. Good old days. Vi skal nemlig snakke med Norske Skog, en bedrift som var konkurs i 2017, men som nå har kommet opp igjen og på helt nye områder. Vi har med oss direktør for forretningsutvikling, Hugo Harstad. Velkommen. Takk, takk. Vi hører litt historiebeskrivning her.

Kjenner du deg igjen? Ja, det kjenner vi absolutt igjen. Men det er også en setting som gir helt nye muligheter for å lage nye bærekraftige produkter av den råvaren vi har. Men la oss gå tilbake til toppåret, eller det året da du begynte å gå ned med aviser og magasinpapir. Det var i 2018.

2006-2007 startet etterspørselen etter papir og synke. Det sammenfallet med introduksjonen av smartphone og etter hvert mer netthandel og nyheter på nett.

som frem til da var selvfølgelig dominerende i forhold til papirkjøp. Det er sikkert mange av lytterne som fortsatt tenker på norske skog som en papirleverander, men nå sitter du her med bordet fullt av nye spennende ting som dere har forretningsutviklet. Det er ikke et papir her. Nei, det er masse spennende nytt. Det som ligger foran oss på bordet, for eksempel på biokomposit og på

på nanosellulose og på bygningsmaterialer som vi kan lage av tremassen som vi håndterer. Det er...

Det er fantastisk å se hva man får ut av de her greiene som hydrokarbonene som så å si popper opp av jorda kontinuerlig. Og det er mye av det i Norge da. Vi klarer jo ikke å ta unna alt. Nei, det er stor tilvekst som også ikke da hogges. Men også det at vi har en god vei å gå på å ta ut mest mulig verdiskapning av den tømmeren som vi faktisk hogger og unngå det at det eksporteres tømmer.

Men når råvarene kommer inn til dere, så blir det jo enten bygningsvarer, eller så blir det...

malt opp og blir cellulose, eller hva er det sporet som fører til de produktene som blir forretningsutviklet her? Det som vi tar inn og tømmer i halden og på skogen, det tas av barken, og så maler man opp den tremassen til en tremasse som man da lager enten avispapir eller magasinpapir av.

I den prosessen kan du også ta ut fibren og tørke den, og blant annet blande inn i biokomposit. Så det å lage biokomposit er egentlig å ta ut en del av produksjonsstrømmen til avispapir, og bruke den samme trefibren til noe alternativt. Som potensielt har mye høyere verdi.

Ja, og det som kanskje er spennende her er at vi har muligheten for å ta ut tre fiber, enten som mikrofibrillert cellulose eller som tørket fiber i pellets, som vi kan blande inn og bruke til å starte kanskje petroleumbaserte produkter eller mineralbaserte produkter. Hvilke produkter sånn spesifikt er det vi snakker om at dette kan forekomme i?

Det kunne vært i alt fra maling og sminke til biokompositter i sportsartikler eller i rør i bakken, altså dreneringsrør i bakken. Så det er et veldig stort spekter av produkter som både kompositten og nanoseller som kan benyttes i. Blandes det inn i plast for eksempel?

Ja, der har vi en egen produksjonslinje i halten som blander trefiberen med plasten.

undertrykk og temperatur og med masse skjær, sånn at du klarer å få blanda disse to råvarene som normalt sett ikke lar seg blande. Men du får bedre egenskaper da? Du får mindre plast? Ja, du får mindre plast og du klarer å overføre egenskapene i trefiberen til den nye kompositten. Det gjør at når du støper ting med den nye kompositten, så blir de både stivere og mer strekkfaste enn virgin plast.

Ja, for det fungerer som en slags armering, ikke sant? Det kan det være. Så for eksempel glassfiberrammert plast kunne du bytte ut med en trefiberrammert plast, hvis du gjør det på en måte hvor du får styrkeegenskapen fra trefiberen over i kompositeten. Da er løpet sluttet.

Det er noe. Men det er jo også bygningsmaterialer. Du sitter med en liten plass her foran deg. Ja, det er egentlig to spor som vi har jobbet etter. Det ene er å lage noe som egentlig kan minne om et veldig tjukt papir som kunne vært en bygningsbladet som er startet av gipsbladet.

Men så jobber vi også i det som er inn mot en sponplate eller en sånn blandingsplate med forestier, hvor vi ser på muligheten for å blande inn nanosellose for å redusere bruken av lim i sponplater. Så det er jo for å gjøre sponplater til et grønnere produkt. Men den der murstenen der? Ja, den som ligger her, den er 100% fiberbasert. Så det kan egentlig sammenlignes med et tjukt papir.

Men når du får det opp i denne dimensjonen, så blir det så stivt som en gipsbade, men med vekt som er kanskje en tredel av en gipsbade. Dette ser ut som en halv bilvaskesvamp, Adrik. Det er en liten demonstrasjon. Jeg vil gjette på at denne har ganske bra isolasjonsegenskaper også. Både i forhold til lyd og

lyd og varme, så er det veldig gode installasjonsegenskaper. Og klart skal du montere i tak, gipsbladder, så er det veldig tungt og tung vind. Så det å ha et produkt som hadde veid, en tredjedel hadde vært en gevinst i bygningen. Det hadde vært gull. Men der vi har kommet lengst nok i forhold til sponplater og

hvor vi har muligheten til å hjelpe til å gjøre de til et grønnere produkt, redusere bruk av lim ved å tilsette nanosellose i produksjonen.

Du har også en krokke der med noe hvit guffe som kunne vært hudkrem, men det er det ikke. Det er ikke hudkrem, det er nanosellose, eller mikrofibrillert cellulose, som er de minste fragmentene av cellulose. Det er vanskelig å se for seg, men de er kanskje 20 nanometer tykke og 2-3 mikrometer lange. Det er som små spagettitråer.

De kan da brukes til å gi armering i bygningsmaterialer, eller de kan brukes til å være et tiksotropimiddel i for eksempel en krem, eller i en ketchup, eller i en maling. Ja, sånn at det ikke skal renne så mye? Ja.

Ja, da får du den effekten at det ikke drypper eller renner. Det der er jo helt genialt. Ketchup med det der, det trenger vi jo. Jeg har ikke grenser mange, skjorte er ødelagt. Da hadde jo renseriene fått mindre å gjøre. Det har de. Men ta det siste først da. Forretningsutvikling. Altså

Dette er jo et steg fra avispapir. Når kan vi se dette i markedet? Når er det kommersielt tilgjengelig og på hvilke områder? I forhold til maling så jobber vi tett med norske selskaper Jøko med utvikling av maling, hvor de allerede har solgt ganske mange tusen liter maling med dette midlet.

Så jobber vi også sammen med Jøko hvor vi tilsetter dette i epoxy som der blir en sprøytbar epoxy grunning. Det er et litt mer komplisert produkt men der har vi gjort store demonstrasjonsleveranser nå i våre så satser på at vi klarer å få introdusert produktet kommersielt i løpet av neste 12 måneder.

Spennende. Hvor stor del av omsetningen i selskapet utgjøres nå av produkter som ikke er de gamle?

Det er et voksende segment. Her i dag er det veldig mye på uttesting og demonstrasjonstesting. Målsettingen er at det skal være en tredjedel av selskapet i 2030. Men vi er fremdeles tidlig på den fasen hvor det skal gi en stor inntekt. Men da må vi også legge til at dere har en del fabrikker fortsatt som ikke lenger bare driver med magasin og avispapir.

Nei, det stemmer. Vi har for eksempel i Tasmania utenfor Australia en fabrikk som har utviklet en biobasert løsmiddel. Vi har fabrikk i Frankrike og i Østrike som har konvertert

deler produksjonen sin til å håndtere resirkulert papir for å lage papp. Og så jobber vi også med energiproduksjon fra avfallsmasse, som vi også har som salg til fabrikker og til lokalt samfunn. Så pappmarkedet er i vekst?

Ja, Pappmark har egentlig tatt over mye av det her hvor papir var tidligere. Så det har vært et veldig voksende segment de siste 10-15 årene. Vi snakket litt først om livssyklusen til cellulosen, hvor ting begynner som papir og magasinpapir og avgiftspapir og sånt. Og det kommer direkte fra stokken, så å si.

Og så neste gang så blir dere gjenmyndet til papp, som blir gjenmyndet til papp, som blir gjenmyndet til papp, og det er ganske mange ganger, det du kan holde på med der, som gjør at mesteparten av det vi bruker av papp er resirkulert.

Ja, per i dag ser vel opp igjen 70 prosent av pappen resirkuleres i Europa. Og det at du kan gjenvinne pappen og bruke den om igjen, har jo mye større verdier enn at den brukes som for eksempel brensel til oppvarming. Så brensel er jo absolutt siste steget i den sirkulasjonen. Og det vil jo være sånn at hvis du sirkulerer om det er plast eller papp, så vil du på et punkt komme til at du får faksjoner som er såpass...

mikst av forskjellige tilsetninger at det er vanskelig å bruke om igjen. Men i stor grad så lar papp sesorteret og brukes om igjen. Ja, det er altså vi tenker vel her vi hadde vi har snakket med et par andre aktører som også nevner et med emballasje på internethandel og den type ting. Er det verdt en del av vekstende papp?

Absolutt. Det at folk kan sitte hjemme og klikke på varer og bestille og få det levert gjør jo at du trenger enormt mye papp bare for å kjøpe en batteripakke eller kjøpe et klespakk. Så er det veldig mye papp som følger med.

Ja, vi vil jo ikke ha plast eller isopor lenger. Nei, det vil den ikke. Alle vil liksom ha papp. Så det er klart at den pappen som da genereres ved den typen internetsalg, den trenger han å få tatt tilbake igjen i verdikjede og reserkel. Det er jo imponerende hvor fort den her isopor-

bølgen har stoppet opp. Nå er det så å si bare papp. Ja, virkelig altså. Men Hugo, du har jo en doktorgrad i petroleumsteknologi da, fra tidligere, og har jo brukt mange år i oljebransjen. Er det store likheter fra deg å gå over til cellulose? Ja, altså rent teknisk så er det jo en ny fakfelt, men

Det i grunnen med det som er å finne teknologier og det å finne samarbeidspartnere og teste ting ut, det går jo igjen fra oljebransjen. Det at en kommer opp med konsepter som en vil ha testet og må finne pilotområder eller finne kunder eller samarbeidspartnere som en skal teste med.

Så arbeidsmetodikken er jo veldig lik det som jeg har vært vant til fra oljeindustrien. Men du har gått fra ikke fornybar råvare til fornybar råvare. Ja, det er et veldig spennende valg. For dette lar seg jo resirkulere, og hvor stor andel er vi oppe i? På papir og papp er vi vel oppe i en 70%.

Mens på plast som vi også jobber med nå i forhold til å lage biokompositter, så er det jo en mye mindre andel. Som vi der er fra 15 til 20 prosent. Men papir er så høyt som 70, da er det jo et stykke unna alminium og drikkart, men det er ikke så langt. Ja, men husk å tenke, dette popper jo opp av jorda i et tempo som er raskere enn vi klarer å utnytte det. Ja, det er helt sant, i hvert fall her i Herthelands. Ja.

Det er bare å følge med her. Jeg er sikker på at Norske Skog og du, Hugo, har nye ting å vise oss om et par år. Da vil vi gjerne ha besøk igjen. Så håper vi du får et bra besøk her på Arndalsuka. Er det mye du skal være med på?

I dag og i morgen er det flere seanser rundt dette med grønt skifte og endringer og rammeverk som endres, så det blir spennende å se. Også er det en veldig fin arena til å møte nye folk og nettverket. Nye forretningsforbundelser. Absolutt. Dette er jo en positiv bølge. Takk til deg, Hugo Harstad, direktør i forretningsutvikling i Norske Skog. Takk til Odd-Rikard Valmått, og mitt navn er Jan Oberg.

Mentioned in the episode

Norske Skog

Et selskap som var konkurs i 2017, men som nå har kommet opp igjen og på helt nye områder.

Trevirke

En råvare som brukes til å lage bærekraftige produkter.

Biokompositter

Et materiale laget av trefiber og plast, som er sterkere enn vanlig plast.

Nanosellulose

Et materiale som brukes til å gi armering i bygningsmaterialer og som tiksotropimiddel i maling.

Bygningsmaterialer

Materialer som brukes til å bygge hus og andre bygninger.

Sponplater

Et bygningsmateriale som kan gjøres grønnere ved å tilsette nanosellulose.

Jøko

Et norsk selskap som samarbeider med Norske Skog for å utvikle maling og epoxy med nanosellulose.

Epoxy

En type lim som brukes til å binde materialer sammen.

Tasmania

En øy utenfor Australia hvor Norske Skog har en fabrikk som produserer biobaserte løsemidler.

Frankrike

Et land hvor Norske Skog har en fabrikk som produserer resirkulert papp.

Østrike

Et land hvor Norske Skog har en fabrikk som produserer resirkulert papp.

Energiproduksjon

Produksjon av energi fra avfallsmasse.

Papp

Et materiale som er i vekst, og som ofte resirkuleres.

Resirkulert papp

Papp som er brukt og gjenvinnes.

Emballasje

Materialer som brukes til å pakke inn produkter.

Internethandel

Kjøp og salg av varer på internett.

Isopor

Et materiale som erstattes av papp i emballasje.

Petroleumsteknologi

Et fagfelt som Hugo Harstad har doktorgrad i.

Oljebransjen

En bransje hvor Hugo Harstad tidligere jobbet.

Cellulose

Et materiale som er et fornybart alternativ til olje.

Arndalsuka

En årlig festival i Arendal.

Grønt skifte

En overgang til en mer bærekraftig økonomi.

Participants

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Wallmoth

Guest

Hugo Harstad

Similar

12/29/2022

Teknisk sett

Satser på ny norsk batterifabrikk: – Vi har behov for mye, mye mer strøm | #468

Daglig leder Fred Martin Langøy i Smart Energy Systems AS mener behovet for batterier kommer til å øke mer enn produksjonen. Nye batterier bygget på egenproduserte celler skal fjerne effekt-topper hjemme og i nettet.

2/11/2021

Teknisk sett

Episode 321 - Moberg & Valmot: Hvordan skape en grønn prosessindustri

Prosessindustrien er en veldig stor arbeidsgiver i Norge. Nå har selskapene tatt en titt på seg selv og hva de kan bidra med i jakten på å bli mer bærekraftig og øke verdiskapningen. I dag snakker vi med styreleder i Prosess 21, Teknologidirektør i Elkem, Håvard Moe.

4/16/2020

Teknisk sett

Episode 265 - Pant og plastikk

Da Torbjørn Berntsen var miljøvernminister gjennomførte han noe av det smarteste noen tilsvarende ministre i noen land noen gang har gjort. Kapittel 6 i «Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall» omhandler retursystemer for emballasje til drikkevarer. En enkel lett forståelig forskrift som det vi ofte betegner som pantegods. Her sørget Berntsen og departementet for at industrien selv samlet inn og resirkulerte tomgodset. Ellers måtte de ut med et gebyr på 3,5 kroner per enhet. Jo flinkere de var, jo mindre penger skulle det koste. Klarte de 95 prosent så var det gratis. Selvfølgelig ville de det, og produsenter og dagligvarehandelen opprettet selskapet Infinitum AS som tok seg av innsamlingsjobben. I dag er Norge verdensmester i innsamling. Nå er det gjenvinningsemballasje i form av aluminium og PET-plast som samles inn og som kan brukes om og om igjen med mye mindre ressursforbruk enn den gange vi vasket glass og plastflasker. I dag snakker med sjefen for Infinitum AS, Kjell Olav Maldum som stadig er vert for studiegrupper fra hele verden for å se på hvordan vi har løst problemet med denne typen avfall.

4/16/2022

Teknisk sett

Episode 422 - Slik går de fra svart til grønn industri på Kollsnes

Coast Center Base (CCB) ble etablert 1973 på Ågotnes for å sørge for at den oppblomstrende offshoreindustrien skulle få alt av forsyninger, fra rør til kjemikalier, drivstoff, mat og alt annet som trengs. CCB har ekspandert og opprettet flere baser og datterselskaper. Siste skudd på stammen er CCB Energy.– Vi bygger opp en grønn industripark på Kollsnes. Vi har god plass til pilotanlegg og prøver å se hvordan de som etablerer seg kan utnytte hverandres biprodukter og spille hverandre gode, sier administrerende direktør Ronny Haufe i CCB Energy Haufe.Teknisk Ukeblad var på Nor-Shipping 4.-7. april og møtte deler av den maritime og grønne næringen. Dette er en spesialutgave av Teknisk Sett, ledet av Odd Richard Valmot og TUs maritim-journalist og forfatter av boka «Hvor fartøy flyte kan…», Tore Stensvold.

6/17/2021

Teknisk sett

Episode 359 - Skal gjøre kullkraftverk CO2-nøytrale

I dag snakker vi med administrerende direktør i Arbaflame, Bjørn Halvard Knappskog.

2/15/2024

Teknisk sett

Biokarbon – en ny norsk industrigren

Metallproduserende industri trenger karbon. I fremtiden må det være biokarbon. For å dekke behovet trengs en helt ny industri. Det snakker vi om med professor Merete Tangstad på NTNU.

2/7/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP041: Sirkulære materialstrømmer med Cecilie Jonassen fra Vow Green Metals

Selskapene Vow (tidligere Scanship) og Vow Green Metals har fått mye oppmerksomhet som sirkulære flaggskip de siste årene, og vi har hatt gleden av å arbeide med dem på flere måter og (full disclosure!) investert i begge selskapene. Vi tar en prat med adm.dir. i Vow Green Metals, Cecilie Jonassen, som leder satsingen på den nystartede Vow-spinoffen. Vi snakker om ressurs- og utslippsproblemene i næringer som skogdrift, treforedling og metallurgisk industri, gir et krasjkurs i pyrolyse, snakker om hvordan det er å bygge opp en liten organisasjon som skal kapitalisere på det sirkulære skiftet, og diskuterer hvorvidt kjemi- og ingeniørsjargong er en vinner i selskapslivet. Og hvem snakker mest østfoldsk - Cecilie eller Sveinung? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10/17/2019

Teknisk sett

Episode 225 - Skal bidra til å løse plastproblemet

Årlig bærer nordmenn 770 millioner bæreposer ut av butikkene. Få land er så glad i slike som oss. Men det gjør også at det samler seg opp et lite berg av avgiftskroner, for vi belastes 50 øre per pose. Mye av disse pengene skal gå til å gjøre noe med problemet. I dag snakker vi med markeds- og kommunikasjonssjef Mari Nordstrøm i Handelens Miljøfond. Hun forteller hvordan handelsnæringen har tenkt å bidra. De har allerede delt ut 78 millioner kroner, og nå skal de dele ut ti millioner kroner til glupe nordmenn som vil innovere og komme opp med ny teknologi. I tillegg skal de bruke 20 millioner på ryddearbeid i utlandet, hvor problemet er verre enn her på berget - for ikke å si svaberget. Men det er bare begynnelsen.