Jan Moberg leder podkast fra ONS i Stavanger med Åslaug Haga (Fornybar Norge) og Preben Strøm (Energy Valley). De diskuterer nullutslippsmål, sakte omstilling, havvind, kjernekraft, nettutbygging, gründerskap og behovet for langsiktige rammevilkår og hele økosystemet med i det grønne skiftet.
00:19
Norge må raskt øke innsatsen for fornybar energi mot nullutslipp i 2050, fremhever viktigheten av teknologiutvikling.
10:52
For å lykkes med det grønne skiftet må vi engasjere folk og forstå kostnadene ved energitransformasjonen.
15:28
Europa må omfavne ny tenkning innen grønn teknologi og kjernekraft for å sikre energitilgang og industrivekst fremover.
Transcript
Mentioned in the episode
Åslaug Haga
Daglig leder i Fornybar Norge, hovedgjest; teknologioptimist men bekymret for tempo i utslippskutt.
Fornybar Norge
Bransjeorganisasjon for fornybar energi; har etablert 'energirampen' som kobler gründere med kraftselskaper.
Energy Valley
Nettverk for energinæringen, Preben Strøm representerer det.
ONS
Energimesse i Stavanger, tradisjonelt 'oljemesse', nå mer energifokus. Opptakssted.
Stavanger
Vert by for ONS-messen.
Preben Strøm
Medvert fra Energy Valley; engasjert i skaperønden og forutsigbare rammevilkår.
Jan Moberg
Podkastvert fra TU.
Delta
Fagforening, nevnt i sponsorreklame i innledningen.
TU
Utgiver av podkasten Teknisk Sett.
IRA
Amerikansk grønn industrilov; investerer over en trillion dollar i grønn teknologi.
Kina
Nådde 2030-mål for sol og havvind syv år før tid; kraftig satsing.
Norge
Beskrives som oljemarinert; rik av olje og gass, men henger etter i omstilling.
Energirampen
Fornybar Norges initiativ for å koble gründere med etablerte kraftselskaper.
Kjernekraft
Diskutert som del av energimiksen; uro for at debatten utsetter andre beslutninger.
Havvind
Norge kunne vært ledende, men har gjort 'ekstremt lite' siden 2006–2008.
Stortinget
Håp om politisk enighet, men kritikk mot energipopulisme.
Monstermaster
Motstand mot nettu BYgging; teknologi kan utnytte nettet bedre.
Participants
vert
Jan Moberg
gjest
Åslaug Haga
medvert/gjest
Preben Strøm
Sponsors
Delta
Points
Vi kan ikke satse på én teknologi eller én næring – vi må evne å se helheten i energisystemet.
Understreker behovet for helhetstenkning i det grønne skiftet.
Den første som svinner nå av kompetanse, den blir borte i kanskje ti år.
Om konsekvensene av å bygge ned gründermiljøer.
Vi har blitt steinerike på den oljen og gassen som har bidratt til at kloden nå er i ferd med å kveles.
Sterkt utsagn om Norges ansvar.
Vi må slutte å kalle det støtteordninger – vi må kalle det investering i fremtiden.
Om how USA og Kina satser grønt.
Hele nasjonen har et lite oljeslør foran ansiktet.
Om norsk selvtilfredshet fra oljeinntektene.
Hvis vi lar humla oss suse, kommer vi til å tape på begge fronter – som energinasjon og industrinasjon.
Om konsekvensen av å vente på kjernekraft.
Claims
Norge har kuttet utslippene med 9 prosent siden 1990.
Referert av daglig leder i Fornybar Norge.
Norge skal kutte utslippene med 55 prosent innen 2030.
Beskrevet som målsetting.
I 2024 investerer Norge 1 krone i fornybar energi per 27 kroner investert i olje- og gassvirksomhet.
Tall nevnt i podkasten.
Globalt investeres dobbelt så mye i fornybar energi som i olje og gass.
Nevnt i podkasten.
90 prosent av fokuset hos medlemmene i Energy Valley er på nye muligheter for fornybar teknologi.
Nevnt av Preben Strøm.
Børsnoterte selskaper i Norge skal ha falt 70 milliarder kroner i verdi etter å ha snakket for mye om satsing på fornybart.
Nevnt i forbindelse med kapitalmarkedslaget.
8 av 10 startups går konkurs innen 8 år.
Nevnt av Preben Strøm.
Kina nådde sine 2030-mål for installert kapasitet på sol og offshore vind i desember 2023, sju år før tiden.
Nevnt av Preben Strøm.
Kina har installert 1190 gigawatt relevant kapasitet.
Tall nevnt i podkasten.
USA vil gjennom IRA legge over en trillion dollar på bordet de neste ti årene for grønn teknologi og grønn industri.
Nevnt av gjesten.
Støtteordningene i USA skal allerede ha skapt 300 000 nye jobber.
Nevnt i podkasten.
Kjernekraft produseres i Sverige og inngår i det norske kraftsystemet på kontinentet.
Nevnt av gjesten.
Statsråd Åsland har nedsatt et utvalg som skal gå gjennom muligheter og begrensninger for kjernekraft.
Nevnt i podkasten.
Fornybar Norge har etablert initiativet energirampen for å koble gründere med etablerte kraftselskaper.
Beskrevet av gjesten.
Norge må doble nettkapasiteten fremover hvis eksisterende nett ikke utnyttes bedre.
Beskrevet av gjesten.
Loading
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her på ONS på et lite podio og tilskudder med Preben Strøm fra vertskapet.
Velkommen. Du har liksom ordnet litt gjester og sånt. Godt samarbeid. Og nå har vi en gjest her på podiet som er veldig spennende, som jeg ikke har snakket med før, nemlig fra Fornybar Norge, Oslo Haga. Velkommen. Tusen takk. Veldig hyggelig å være her. Kaller du deg administrerende direktør, eller er det...? Nei, jeg kaller meg kanskje daglig leder, noe i den retningen der. Ja.
I dyp erkjennelse at det er mine medarbeidere som gjør jobbet. Ja, det er alltid bra. Men jeg må jo spørre deg når du går her på det som mange fortsatt kaller oljenessa, som intuitivt var de første tankene.
Min første tanke er at det er veldig mye olje her, men det er jo samtidig veldig kult at man begynner å tenke mye mer i retning av en energimesse. Så jeg skulle jo gjerne sett mange flere fornybare aktører her, men vi ser at de popper opp, og som alle vet så er fremtiden fornybar. Så det er jo bare en fase inntil vi er over i at det sannsynligvis er en overvekt av fornybare aktører her og mindre olje og gass.
Men jeg må bare gå rett på det store spørsmålet, nemlig målet om nullutslipp i 2050. Vi har ikke kommet langt. Og hva tror du fortsatt på det? Ja, 2050 tror jeg på.
Og det er jo først og fremst fordi at jeg er grunnleggende teknologioptimist. Når det gjelder målsettingene om kutt av 55 prosent i 2030, så må vi nok begynne å erkjenne at dit er det innmari langt frem. Og det går jo ikke an at vi har regjering og Stortinget som skryter at de har kuttet 9 prosent.
fra 1990 når vi da skal kutte 46% fra i år og til 2030. Her må vi virkelig få opp tempo hvis vi skal være i nærheten av å nå målet våre. Men oppi sånn, det er knallviktig at vi holder fast på at 2050 skal være et nullutslipsår og
Og så får vi bare blikke dit og se hva det er som er mulig. Og igjen, ikke minst, så er det teknologiutviklingen som kan redde oss. Ja, dette er spennende. Du har altså mer tro på 2050-mål enn 2030-målet som her vi står i dag. Ja, dessverre er det sånn. Men det tilsier ikke at vi ikke skal gjøre alt rømmer og tøyler kan holde nå i de neste årene. Men da er jeg sikkert ikke den første som spør deg om det. Men du har jo vært...
ledende politikere i mange år. Var det noe du burde gjort som du ikke gjorde den gangen?
Nå må vi kjenne at det er ganske lenge siden jeg var politiker. Men da har jeg faktisk lyst til å si at noe av det vi snakket om, det er lenge siden folkens, 2006-2008, det var jo blant annet havvinn, og det var at vi skulle bygge pumpekraftverk slik at vi kunne bruke vannkraften vår enda bedre.
Og jeg må jo si at jeg bare synes det er sørgelig for landet at det har skjedd ekstremt lite siden den gangen på de to feltene. For det er jo områder som vi virkelig kunne ha vært ledende når det gjelder havvinn. Nå er vi på hern. Og når det gjelder utnyttelse av vannkraft av vår, så kunne vi ha brukt den enda bedre akkurat nå, om vi hadde vært mer framoverlent nødvendig.
Men det hjelper ikke å snakke om fortiden. Nå må vi bare rette blikket klart fremover. Og kloden Norge har en fenomenal jobb å gjøre. Og jeg mener Norge også har et stort ansvar med å tenke på kloden. Fordi at vi har blitt steinerike på den oljen og gassen som har bidratt til at kloden nå er i ferd med å kveles. Det er et godt poeng, og det er noe skummelt, men det kommer vi tilbake til.
Preben, som fra Energy Valley-siden er du litt enig med at vi har vært for trege
Absolutt. Og så når vi først skal gjøre noe, så blir vi så innmari ambisjøse. Altså, net zero er et utrolig lavt tall. Og det tror jeg også når vi ser de store aktørene nå snakke mindre og mindre om net zero, så er det for at man innser at det blir vanskelig å nå det også. Og jeg tror at vi må slutte å gjøre ting så innmari vanskelig for oss selv. Det hadde vært mye lettere å kanskje ha sagt
5% da, eller 10%, men når vi går ut med nettsidene, så blir det også faller, så det er innmari svært. Så det er jo den ene tingen, og den andre tingen er ja, det går for tregt, og så er det jo en situasjon hvor paradokset her er at de store aktørene nå, nasjonalt og internettalt, blir straffet, og de snakker for mye om satsing på fornybart. Ja.
Vi så det med kapitalmarkedslaget i Ecuador, hvor børsdusjonen falt med 70 milliarder kroner for å få mye å få i. Og det kan ikke være sånn. Det er ikke akkurat noen premie for å snakke om riktige ting. Nei, og da må man jo vurdere etter hvert hvordan skal du løse den mekanismen. For jeg tror, når vi også ser på dette med skalering og selskap som overlever av alt dette, at vi må ha med hele økosystemet skal vi klare sånn som det er.
Det må alle de store med, alle de små med. Og så må vi flygge ut fargerteknologi, og vi må gjøre det lettere å teste ut det her. Men ja, jeg er enig med Årstrøg i at det går for sent, og vi er jo i alt for stor grad styrt prinsitt. Politikere og hvor han hopper, så vi trenger, som Ole Erikanle sa tidligere i dag,
Det viktigste noen gang nå er langsiktige forutsigbare rammevillkår for hvordan vi skal lykkes som energinasjon, og de har vi ikke per i dag. Dere har jo en litt samfallende medlemsbase, selv om Energy Valley kommer i sin tid fra Aarhus og Aarhus.
Hva skjer der nede i mellomene? Er det for mange store statlige og børsmoterte selskaper som setter tonen? Får de lov til å holde på for lenge med det de gjør? Hvordan er den dynamikken? Slipper vi ikke utfordrene nok til?
Det er jo, olje- og gassindustrien har vært preget av at det er kjempevanskelig å få testet teknologi, for da er konsekvensene hvis det går gærlig, er så innmari stor. Nå må vi bare passe på at vi ikke går i den samme fella når det gjelder å teste teknologi for fornybar teknologi. Og der tror jeg vi har noe å gå på. Så er det jo sånn at vi ser at 90% av fokuset hos våre medlemmer er på nye muligheter for fornybar teknologi.
Men fortsatt er 99,5% av omstillingen fra Abrogast. Og det er et paradoks i det også, for leverandørene sitter klar. Både med folk og interesse og planer og alt det her. Vi vil, men vi får det kanskje ikke helt til dem. Haga, er leverandørene underutnyttet? Kunne de gjort mer på de nye områdene?
Ja, det er jo ingen tvil om. Og jeg tror vi trenger på et vis en liten kulturendring i Norge. Vi trenger å tenke annerledes. Vi har jo greid å gjøre dette grønne skiftet til noe som er vondt og vanskelig.
Sånn må vi bare slutte å tenke. Verden trenger et grønt skifte. Det er vi alle avhengig av hvis vi skal kunne leve gode liv. Da må vi virkelig se på de mulighetene som ligger i det grønne skiftet. Da er jeg enig med Preben. Vi må ha hele økosystemet med oss. Vi trenger teknologiutvikling på absolutt alle planer.
Det er fornybar energi som er driveren i det grønne skiftet, og da må vi i hvert fall ha vett og forstand til å legge til rette for økt fornybar energi. Og så er du jo inne på noe veldig viktig, at vi har jo noen gode gamle, trevste selskap i Norge som vi også skal være veldig glad i, men det er klart at blant noen av disse store aktørene så
Så noen av dem kan ha litt god tid, noen av dem kan mene at de kan gjøre alt selv. Mange innenfor energibransjen er veldig redde for å gjøre feil, som Preben var inne på. Hvis du er et nettselskap, så blir du kjempevært straffet om nettet ligger nede noen få sekunder, for ikke å snakke om minutter. Den type ting er ikke med på å drive fram innovasjon.
Men det er innovasjon, digitalisering, bruk av AI vi trenger i kraftsektoren på alle nivåer. Enten vi snakker om produsenter, vi snakker om nettselskap, eller vi snakker om sluttbrukerne. Her er det mye jobb å gjøre for alle som er teknologiinteressert. Ja, og du sa teknologiinteressert, og det er tydeligvis du. Og som jeg kommer derfra, så må jeg spørre, har du...
oppsummer litt for meg litt raskt med hva er dine favoritt og håpefulle teknologier i dette skiftet vi skal gjennom?
Vi er jo i gang da. Nå er det ingen som skal beskylle meg for å forstå noe som helst av teknologi. Det tror jeg mine medarbeidere kan snakke høyt og lenge om. Men jeg er fascinert av teknologi, og jeg håper jeg evner å se noen av mulighetene. Akkurat nå, hvis vi ser på energifeltet, så er det jo digitaliseringen som kan være med på å gjøre de store fremskrittene.
For eksempel, ta nett. Vi snakker om at vi må doble nettkapasiteten i Norge fremover. Altså, vi kan ikke, vi får ikke folk med oss å bygge master. Det heter monstermaster før. Monstermaster er det noen som har snakket om. Og vi får ikke folk med oss, ikke sant, å bygge ut dobbelt så mange. Men vi trenger det heller ikke.
hvis vi greier å utnytte det nettet vi har bedre, og vi bruker den nye teknologien som er tilgjengelig. Så det er masse muligheter. Vi driver jo ikke med det grønne skiftet for det vi skal plage folk. Neida, men du får den samme utfordringen med vind på land som monstermaster. Så det møter jo nye barrierer da. Hvordan skal vi håndtere dette?
Nei, vi må jo på et eller annet vis få folk med oss. Dette skiftet kan ikke gjøres hvis vi ikke får folk med oss. Da tror jeg det er sånn at vi må forklare folk i mye større grad hvorfor vi bedriver det grønne skiftet. Og det er fisk og gulråd?
Ja, det er mye forståelse. Og det er klart at du tenker gjennom det også når du er her på det som var den klassiske oljemelsen, at vi
Det var en som brukte ordet oljemarinert her om dagen. Jeg synes det er litt mye oljemessig fortsatt, ja da. Ja, men det er ikke sant. Hele nasjonen er jo i bunn og grunn for å bruke hans ord oljemarinert. Eller vi kan si vi har et lite oljeslør foran ansiktet. Vi kan på et vis slappe av litt i Norge, fordi ting går innmari bra, og oljen har tjent oss vel. Men spørsmålet er jo hvor lenge den tjener oss godt. Når vi bare får lov å dra ett tall, da.
Og det er at her nå i 2024 så investerer vi altså 1 krone i fornybar energi, men vi investerer altså 27 kroner i olje- og gassvirksomhet.
Globalt er det nå sånn at man investerer dobbelt så mye i fornybar energi som i olje og gass. Så vi må jo lule på hvor dette tar oss, og da er det kanskje et eller annet med vår bevissthet, både politisk og blant folk, som vi trenger å jobbe med. Det sakker akkurat ut, og dette vet jeg, Preben, du er opptatt av, fordi det er jo en annen dimensjon her, nemlig å få de gode løsningene fram, og
De store selskapene har en tendens til å bli stående i sitt. Men denne skaperonden som vi har i Norge, den er jo til stede. Men her er det jo snakk om insentiver. Går vi på en smell her nå med det som skjer med gründere og skattelegging? Kan vi begynne der? Ja, jeg er jo redd for det. Nå sa vi i en debatt i går at hvis vi nå bygger ned
så er det ikke bare sånn at du kan bygge opp igjen med en gang. For den første som svinner nå av kompetanse, den blir borte. Den blir ikke borte i to dager, den blir borte kanskje i ti år, for den er tilbake igjen. Og så er det et annet aspekt uten dette med kostnader, som vi ikke snakker om i Norge. Og det er jo det å forstå at energitransformasjon kommer med en kostnad. Vi, jeg tror vi må akseptere det, for det eneste vi fokuserer på i verden er lønnsomheten, eller lønnsomheten med ditt og lønnsomheten med datt. Men jeg tenker at det er vår fordømte plikt
i vår undermarinerte nasjon og organisasjon vi har, og hvor rike vi har blitt, å innse det og ta på oss hvilken kostnad det er å drive transklasjonen fremover. Og da kan vi ikke bare knytte den opp på hva koster det, eller hvor mye koster det en siloverproduksjonsår. Vi må tenke at dette er noe vi gjør nå,
for å være med å redde veien også. Dette skal være også litt vårt bidrag i å klare å lykkes med transformasjonen. Og der henger vi etter. Vi har jo ikke til en kost-nyttig-funksjon allerede, og det er jeg også bekymret på. Jeg støtter deg 100% Preben, og vi snakker jo ikke om kostnaden ved ikke å gå gjennom denne transformasjonen som vi absolutt burde gjøre.
Men legger vi til rette for tilstrekkelig teknologiutviting med gründere? Vårt lille bidrag i Fornybar Norge er at vi har etablert noe vi kaller energirampen, og jeg håper at det kan lykkes. Målet med energirampen er ganske enkelt, at vi skal prøve å koble gründere med de etablerte kraftselskapene.
For vi vet jo at det er mye tradisjonelt i det etablerte, det er det innenfor kraftområdet som i alle andre områder. Så greie å skape disse koblingene er viktig, for vi trenger, som Preben var inne på tidligere, hele økosystemet. Men også hvis jeg får legge til når det gjelder dette med kostnader da, som du er inne på Preben, altså det er jo ikke så dumt å se litt rundt seg av og til.
Altså amerikanerne kommer nå til å legge de neste ti årene med IRA og sannsynligvis over en trillion dollar på bordet.
for å utvikle grønn teknologi, for å utvikle grønn industri. De har svart på det kineserne holder på med. Europæerne prøver nå å svare på det kineserne og amerikanerne driver med. Og det er en fullstendig ny tenkning rundt teknologi og det grønne. Og hvordan dette skiftet skal håndteres, er en erkjennelse av at det koster faktisk penger.
Og det er nok noe vi bør tenke gjennom også hjemme. Ja, og det er noe med at det er forbindelig å bruke tradisjonelle energiformer også, kanskje. Men før vi kommer dit, vi snakker om teknologi, vi får avslutte med en ting som er spennende med ONS i år, er jo at det er veldig mye snakk om kjernekraft. Blir kjernekraft en del av fornybar Norge, eller ser man på det annerledes? Og hva tror du om denne diskusjonen?
Så realiteten er jo at vi har kjernekraft inni det norske kraftsystemet i dag. Det produseres kjernekraft i Sverige som inngår i det norske systemet på kontinentet. Så vi har jo kjernekraft i det norske systemet. Nå er det kjempebra at statsrådet Åsland har nedsatt et utvalg som skal gå gjennom muligheter og begrensninger.
Det vi er urolig for når det gjelder kjernekraftdebatten, det er at vi utsetter å gjøre de klokke beslutningene nå og fram til ut på 30-tallet i påventa av noe som kanskje kan bli en realitet.
For hvis vi ikke greier å få opp mer kraft i Norge i løpet av de nærmeste årene, så betyr det at vi sier nei til mye av den industrien vi har. Så det diskusjonen om energitilgang nå burde handle om, det er hvordan Norge...
skal fortsette å være en industrinasjon, og hvordan Norge skal fortsette å være en energinasjon. Og vi må faktisk bestemme oss for om vi vil både være en energinasjon og en industrinasjon. Og hvis vi bare nå lar humla oss use, så kommer vi til å tape på begge fronter. Ja, da har vi kjernekraften. Kan, som du sier, føre til at andre løsninger kommer litt i tørtskjeggen, at vi venter for lenge? Preben, kommentarer?
Jeg støtter jo det på et generelt nivå. Så tror jeg at vi burde ha kunne ønsket oss gjerne et program rundt om merging, enabling teknologisk på lang sikt. Men vi vet at 8 av 10 startups går konkurs innen 8 år.
så er det to av de som overlever. Ok, hva gjør vi da? Jo, da må du i hvert fall skyte enda bredere behandling. Så vi burde ha et fokus hvor vi kunne ha godt i takt, ok, la oss se på fusjon, la oss se på fusjon, la oss se på kjernekraft, la oss se på alt som kan være ved å skape en fremtid. Så har vi noe som fungerer, noe som er kortsiktig, så må vi ha noe som er veldig langsiktig. For vi klarer det dags, altså,
vi har analytikere i Norge, bommer i alle sin neste bare politisk. Hele tiden. Hvordan kan vi da sitte i dag og spå hva som må være vinnerteknologier på energisiden i 20 år? Vi har ikke sjans. Så derfor må vi bare sørge for nå, og legge til rette for at vi kan være der når det skjer, og være med pågripet der. Og hvis man ser, som jeg nevnte i forrige podcast også, at Kina nådde sine
2030-mål i desember 2023 på installert kapasitet på solen og offshore vind. Sju år før tiden. Og hvor vi er her da, vi er ikke i nærheten i gang i forhold til det. Kanskje de kom fra et veldig gristet nivå da, men likevel, det skal noe til å gjøre det. 1190 gigawatt. Avslutningsvis til dere to. Et par tanker om hva er det mest håpefulle eller det du har mest tro på nå, kortsiktig? Har du noen sånne
Ting som du tenker, yes, dette skal bli en ordentlig målvei å passere? Nei, jeg greier ikke å peke på en ting, for det vi er avhengige av nå, fremover, det er å se på helheten i energisystemet vårt, som igjen er driveren i tilgrønneskiftet. Og da må vi ha veldig mange tanker i huet samtidig. Da kan vi ikke satse på en teknologi, da kan vi ikke satse på en næring, da må vi evne å se helheten.
Og det er for så vidt vår ambisjon fremover, det er at vi i mye større grad skal bli flinkere til å vise frem kompleksiteten i energisystemet, og at vi trenger alle gode krefter på alle områder, og så håper vi også
at vi har et Storting som er i stand til å se hvor fenomenalt viktig denne transformasjonen er for landet fremover, og at de greier å samle seg i Stortinget om de gode løsningene, for jeg opplever at det er faktisk blant de store partiene på Stortinget, så er det mye
mulig å få fram mye mer dynamisk politikk hvis de greier å finne sammen men så lenge de lar seg prege av energipopulistene på høyre side og venstre side da har vi et problem Ja, det er noe med adferd selvfølgelig men godt poeng, Preben Hva tenker du? Er det noen kortsiktige ting? Vi har fått en dansk batterifabrikk vil det hjelpe?
OLS 2022 må moderere til en seanse her inne med NRK Nord. Og alle de folkene der oppe som nå sa at det er stor nesten vi møter, så har vi skapt 15 nye arbeidsplasser i Nord. Det er ditt og det er datt. Nå er det kanskje best case en fotballbane hvor barn kan spille litt fotball. Vi må ha en rullelighet, og så må vi være konkurransedyktig. For vi kan ikke kvamle selskaper.
som satser i markedet hvor det er mer og bedre støtteordninger i Iran som Åkje nevnte her, det har allerede skapt 300 000 nye jobber. Som følge av Iran. Så må vi slutte å kalle det støtteordninger, vi må kalle det investering i fremtiden. Det er jo det det er. Om det skal være grunnen til skapet, eller det får andre å vurdere, men vi trenger å se i breie briller og lange briller.
Vel, takk. Tiden er ute, men tusen takk. Oslo Eike Haga, Fornybar Norge og Røben Strøm, Energy Valley. Mitt navn er Jan Moberg.