9/29/2022

Satser på gruvedrift på 3000 meters dyp – snart | #454

Adepth Minerals, et bergensselskap, planlegger å starte gruvedrift på havbunnen i den norske økonomiske sonen. De mener de første mineralene kan hentes ut innen 2030. Selskapet fokuserer på sulfidavsetninger og mangan-skorper, som er rike på kobber, kobolt, sink og mangan, og som finnes mellom Jan Mayen og Svalbard. Adepth Minerals er i en åpningsprosess med mål om å starte kommersiell leting i 2024, og første produksjon er estimert rundt 2030. Teknisk sett er det et komplekst prosjekt som krever betydelig teknologiutvikling, ressurskartlegging og miljøvurderinger.

00:00

Podcasten diskuterer fremtidige muligheter innen dypvannsgruvedrift i Norge og viktigheten av mineraler for fornybar energi.

07:44

Denne talen diskuterer potensialet for ressursjakten i havbunnen, reguleringer og behovet for teknologi og datainnsamling.

13:06

Dette segmentet diskuterer utfordringene ved utvinning av mineraler fra havbunnen og fremtidige planer for kommersiell leting.

Transcript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i studio med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Odd-Rikard, i dag skal vi snakke om noe som ligger ditt hjerte nær.

Veldig nært. I hvert fall ditt hjerte for 40 år siden. Ja, dessverre mer enn 40 år. Vi skal snakke om gruvedrift. Ja. For du gikk jo på sånn der berglinja. Jeg gikk på berglinja på NTH. NTH som det heter en gang i år. Ja, det heter NTH. Men nå skal vi til havs. Ja. Og vi skal snakke litt om mineraler vi kan finne på dypet der ute. Det spås jo å bli en ny næring i Norge. Ja.

Ja, det kan potensielt bli veldig stort. Og som din sjef så tenker jeg at nå kan jeg putte på deg en sånn dyp vannstrakt, og så kan du stikke ned og lage en reportasje. På 4-5 tusen meter, ja. Rundt bløtt. Vi har da alle skjønner at her blir det mineraler på havbunnen, eller under havbunnen. Vi har fått med oss medgrunnlegger og styreleder i Adept Minerals, Hans-Petter Klos. Velkommen. Tusen takk. Dette er vi opptatt av, Hans-Petter.

Det er bra. Det er vi også. Men jeg er nødt til å stykke dette litt opp. Først må vi snakke om hva er det vi snakker om? Altså hvilke typer mineraler, hvilke former har det, og hvor mye er det? Og hvor er det? Ja, det var jo et... Mange spørsmål. Mange spørsmål, ja. Hva er det? Mineraler, vi... For å ta oss litt tilbake, så er vi jo...

Gjennom politiske beslutninger og sterk konsensus om å nå vesentlige mål i reduksjonen av CO2-utslipp, skal vi gå fra et fossilbasert energisamfunn til et samfunn drevet av fornybar energi, som i veldig stor grad drives av mineraler.

Så det er mineraler på mange måter, grønnstein, grønnmuren i det fornybare energisystemet. Ja, men vi har jo alltid Kongo.

Ja, det er en veldig viktig kilde, og mesteparten som produseres i Kongo, de prosesseres i Kina. Så hvis vi synes at vi har kjent på ubehaget ved at Russland leverer 40% av all gass til EU, så har vi egentlig bare fått en prøvesmak på det som venter oss hvis vi ikke tar grep i forhold til

og skaffe oss mer av det vi kaller for kritiske mineraler. Og rapporter om barnearbeid, ikke minst. Ja, det er stort vannforbruk, det er fjerning av regnskog, det er barnearbeid og så videre. I forhold til ESG-tecnologi så skårer det nok gjennom å være dårlig mye av de mineralene som utvinnes på land i dag. Og da ser vi til dyphavet.

Ja, EU har jo hatt et arbeid i gang i mange år nå for å se på sin egen forsyningsrelasjon, og den er elendig. Norge er et av de land som kan hjelpe til litt. Men vi driver jo ikke mye mineralleting på landet vi.

Nei, det gjør vi ikke. Vi har betydelige forekomster, men med gruvedrift har vi på mange måter blitt fortrengt av olje og gass. Det er vel veldig mange som har studert både på NTH og NTNU som heller har valgt olje og gass, fremfor gruvedrift. Men vi har betydelig kompetanse, og ikke minst også i nabolandet Sverige. Men som du sier, nå ser vi til dyphavet.

for både fordi det er mindre aktuelt å utvinne på land, og fordi at behovet er så tydelig. Ja, det er også fordi at på land de rikeste gruvene, altså de som har størst forekomster, der er konsentrasjonen mye...

den er veldig lav, for det er de samme gruvene som ble satt i produksjon for 100 år siden. På dyp havet har vi mye rikere forekomster i form av konsentrasjon. Vi snakker om tre typer mineraler, eller tre typer forekomster. Det er såkalt noduler,

som ser ut som små poteter, som befinner seg i stilhavet, hvor man har 4-6 000 meter dyp. Ok, så nodulen er ikke på vår kontinentalsokkel? Vi har ikke det på norsk sokkel. På norsk sokkel har vi sulfidavsetninger,

og mangan-skorpe. Så det er totalt sett tre, men vi har to av dem på norsk sokkel. Men på norsk sokkel så befinner forekomstene seg mellom, ja, la oss si to til fire tusen, mest mellom to og et halvt og tre tusen meters dyp.

Mellom Jan Mayn og Svalbard, der Midtavsryggen kommer opp. Også en cirka to dagers dagsreise. Ja, så det er ikke så nær som vår olje- og gassfelt. Nei? Neida. Her har vi cirka to dager med båt fra en mobiliseringshavn i Nord-Norge, Bodø eller Tromsø. Ja, for dette er mineraliseringsmarsjed etter at Atlanterhavet spekker jo på midten, og så spyser det ut inn.

indre mineraler. Mineralerikt varmt vann, og så avsettes det på sidene. Hvilke metaller snakker vi om? De prøvene som er tatt av oljedirektoratet, som har som mandat av olje- og skittepartementet å komme med en ressursberegning som skal komme mot slutten av året. Så det vi har størst konsentrasjon av, det er kobber, det er kobolt,

det er senk, og i disse manganeskåpene så er det da mangan i tillegg til kjeldene jordarter. Ja, og det siste er jo super aktuelt, for der er vi jo litt stakk med kineserne. På en del av mineralet er vi det, og det er kritisk. Ja, og det er kritisk også enn mot mye forsvarsteknologi. Ja.

Dette er jo utrolig, men du snakker om skorper og store grushauer, noen type størrelse fotballbaner. Når man snakker om petroleumsindustrien, så har man jo drøtt mye med seg smitt. Det er jo å lete etter nå i høystaken, det å finne selv et stort oljefelt. Hvordan er det her? Hva trenger man for å finne forekomster?

Du starter med havbunnskart, som hele det området mellom Jan Main og Svalbard, altså du har et område som går fra tassryggene og sprekene der, og ut på sidene, et areal på 600 000 kvadratkilometer, ca. 1,5 ganger Norges areal. Hele området er kartlagt av havbunnskart med varierende oppløsning.

Så vi kan detektere, og disse mineralforkomstene ligger altså fra havbøen og ned. 50, 100 eller 150 meter, det vet vi ikke enda. Det er noe vi har utviklet, vi holder på å utvikle noen kjerneboringsteknologi som skal både finne ut hva slags type mineraler, konsentrasjon og hvor dypt de stikker. Men det er forskjell til olje og gass, hvor reservoarene typisk gjerne befinner seg

noen tusen meter under. Så her kan man tenke seg at det er enklere å finne svarene. Men her er litt voksen opplæring igjen for oss, Hans-Petter. Når jeg tenker på disse nodulene som jo ikke finnes, det er ikke det vi snakker om her, så kunne det bare høstes. Mens her så snakker vi faktisk i Norge om at man må drive en viss gruvedrift.

på havn. Ja, det er rett. Samtidig så driver du grøvedrift på et veldig lite område, mens noduler vil høstes over store områder. Ja.

Det er motstykket. Noduler har man bedrevet i 50 år i Papua New Guinea og i Stillehavet. Det utvikles i dag utstyr for å samle det opp. De kommer nok på en produksjonsfase fra 2025, men de er underlagt tidligere.

et ISA, som er International Seabed Authority, som er et underorgan av FN. For disse forekomstene befinner seg i internasjonalt farvann, og skal reguleres av de norske forekomster, kontrolleres av den norske Storting. Ja, så her kan vi få fartverses på de store internasjonale, så må det skje en del koordineringer. Ja, og det er også det bra det at olje- og energidebattementet og oljedirektoret har så vidt ansvar for å forvalte dette. De bruker i stor grad olje- og gassomreferansepunkt og gjør logiske tilpassinger. Ja.

Er det gjort noen anslag på verdiene av det som finnes der ute mellom Jan Mayen og Svalbard? Det er jo det alle spør om nye næringer. NTNU har kommet med et estimat

Universitetet i Bergen har kommet med noen estimater hvor de måler det i forhold til EUs årlige ressursbehov, og Rystad kommer med estimater i forhold til antall arbeidsplasser. Faktum er at det ikke er et offisielt estimat enda, og Lidderiet tror at det kommer med et estimat mot slutten av året som en del av den pågående åpningsprosessen. Men det er potensielt store verdier, men hvor mye som...

Vi har gjort store tekniske funn i forhold til foregås. Hvor mye av det som er lønnsomt henger sammen med teknologi. Teknologi henger sammen med konsentrasjonen og hvor dypt det steker. Det blir veldig analogt med oljeindustrien. Når den begynte og teknologien skulle utvikle seg over mange år, og vi blir bedre og bedre.

Det blir jo den store forskjellen, eller det fortreden vi har nå i forhold til olje og gass, det er at i tidligere teknologi så er det egentlig det å ta på at en beslutning er basert på data. Og i dag så har vi både etablert en kultur, og vi har på etterverktøy som kan håndtere store datasett. Så derfor er det så viktig å samle inn så mye data som mulig, så raskt som mulig, med så lavt avtrykk som mulig.

Det er det vi bruker mye tid på. Men alt fra offentlige institusjoner til selve petroleumsindustrien, de står jo egentlig klare i det. Dette er ikke noe som må settes opp helt fra scratch. Dette kan vi bare add on. Jeg sier at jakten på havnmiddelhånd er norsk subsiditeknologi som møter norsk geologikompetanse. Alt det er der. Det gjelder bare å sette det sammen på en ny måte.

Men jeg skjønner jo det at jeg ikke skal sende Odd-Rikardt ned i en dyphavsdrakt, men hvordan vil det foregå? To dagsreiser fra type Tromsø ut. Hvordan kan vi se for oss at denne virksomheten skjer? Da er det to faser. I den første fasen skal vi lete. Da er det å lete for å komme med et ressursestimat og for å forstå...

det marine livet, biodiversity. For det vet vi at det myndighetene vil etterspørre, det er hva er ressursetematet, og hvordan skal du på en måte montere dette så skånsomt som mulig? Hva er din plan for det? Så i letefasen som er jo så handler det om å

bruke havbunnskart som historisk har vært samlet inn med type multibim, altså sensorer montert på skog. Så går vi over til etter hvert type AUV, altså fjernstyrte svømmende fisker som skal samle inn data med sensorer. Så skal vi ta kjerneprøver og det er jo da vi holder på å utvikle det. Vi skal teste det til våren på Monsryggen, og Monsryggen er da mellom Janneveien og Svalbard.

Og så handler det om å koble det med seismikk slik at når vi har svaret, kan vi legge til seismikk for å kartlegge et større område på en veldig effektiv måte. Og da bruker vi igjen type noder, havbundsnoder utviklet for olje og gass. Igjen, de finnes, de er reitete til 3000-4000 meters dyp. Vi kommer over i en produksjonsfase.

så handler det om å gruvedrift på havbønd, men hvordan skal vi på en måte klare å flytte store mengder masse fra havbønd og 3000 meter opp? Vann, det går jo gjerne gjennom et lukket system, hvor vann er selv drivkraften opp til et overflate fortøy, så skyller man ut deler av vannet som sendes ned igjen til

Det er oppredningspunktet. Og så går en grav masse inn til land for prosessering. Og prosessering er jo en veldig viktig del av verdikjøret. Så selve prosesseringen vil skje på land? Det gir mening, og det gir mening at det skjer i Norge. Her har vi fornybar energi i Nord-Norge, så har vi i hvert fall nok fornybar energi. Og så er vi da nært markedet, som er til å spørre mest i Norge, det er Europa. Ja.

Når du skal utvinne en sånn skorpe, så høres det kanskje litt enklere ut enn å grave seg 200 meter ned i havbunnen. Men er det grus, eller?

Skorpen kunne du tro var ganske kompakt, men de prøvene som er tatt opp, så er det vel rimelig porøse. Så hva som er den mest effektive måten å samle det opp på, det er det mange som tenker på i disse dager. Men skorpene har da typisk

og lengre areal i lengdmeter. Så det er to ulike... Hvilket dyp ligger de skalpene på, typisk? Eller hvor tykke er de? Det tykkeleste som er funnet så langt, bare der... Har du spurt meg for to år siden, så hadde jeg sagt 20 centimeter tykkelse. Basert på et tokt universitetet i Bergen hadde jeg fjor, så gjorde de et funn på 40 centimeter. Ligger det helt på havbøen, eller litt under? Det ligger i skråninger. Havbøen her ute mellom, det ser mer ut som...

sommer-salpene enn jeren. Så det er jo i skråninger hvor sedimentene ikke får feste. Der, på såkalt Harbønsfjellet Simons, så fester denne skorpen seg. Men de her sulfidgrusene, eller hva du kaller det, er det stort sett bare å grave den ut, eller må det harrelet ut til?

Den er alt annet enn homogen, men dette er jo noe vi skal finne ut gjennom å ta kjerneprøver. Men det er nok mer graving enn sprenging hvis du døde rett og slett. Men Hans-Petter Klos, hva skjer nå? Hvilke tidsbilder ser vi for oss at dette faktisk er i gang? Mineraloveren ble jo godkjent i 2019.

Så har olje- og energidebattementet, som overordnet myndighet, bedt oljedirektoratet lede åpningsprosessen. Den pågår nå i 2022-2023. Det har vært en høringsrunde, det har gått mange innspill, 130 innspill. Det utarbeides en god del rapporter og beslutningsgrunnlag.

Både i forhold til ressurser og i forhold til miljømessige konsekvenser av bærekraft. Så skal det en politisk behandling i det norske Stortinget til, estimert til midt i sommeren eller høsten 2023. Deretter vil ut fra de signalene vi har fått, og det som gir mening ut fra at man i stor grad kopierer olje og gass, så vil det da bli en første lisensrunde 2024.

hvor aktører søker områder, og da åpner sokkel for kommersiell leting. Så langt er det kun akademier som har fått lov, da kan kommersielle aktører lete, og lete er jo å samle informasjon. Og da vil man få et arbeidsprogram fra oljetorvete som både vil ha ressursmessige, du kan si samle inn data for å komme ut ressursgrunnlag, og forstå

på en måte de miljømessige konsekvenser. Og en letefase vil gjerne typisk være i to-tre år. Da har du et ressursgrunnlag, har en formening om hva slags teknologi som er best egnet for å produsere og hente det opp, og da har du en formening om investeringskostnader og drivskostnader, og da kan du gjøre det en formening om omdelen sånn. Oljealderen om igjen.

Det er det, og metodikken og på en måte disse beslutningsprosessene vil i stor grad være det samme. Forskjell er jo det fra øyeblikket vi har mye mindre data. Men som en sånn type indikasjoner, vi ser for oss at første mineral kan produseres

rundt 2030. Så vi har omtrent samme tidslinje som offshore wind. Men det er nok det mange som ikke er klare over. Ja, det var mye raskere enn jeg ville trodd. Eller tippet på.

Hans-Petter Klos, Adept Minerals, vi må bare ønske lykke til med reisen videre. Og, Odd-Rikard, dette er et tema som jeg tror vi kommer til å tørre til innom mer. Ja, det høres jo veldig spennende ut. Altså, jeg har jo visst om de nodulene i sikkert 50 år, men ikke de norske. Nei. Det er spennende. Takk til Odd-Rikard Valmoth, og mitt navn er Jan Moberg.

Mentioned in the episode

Adepth Minerals

Et bergensselskap som planlegger gruvedrift på havbunnen

Kobber

Et mineral som finnes i sulfidavsetninger og mangan-skorper

Kobolt

Et mineral som finnes i sulfidavsetninger og mangan-skorper

Sink

Et mineral som finnes i sulfidavsetninger og mangan-skorper

Mangan

Et mineral som finnes i mangan-skorper

Jan Mayen

En øy i Norskehavet hvor sulfidavsetninger og mangan-skorper finnes

Svalbard

En øygruppe i Arktis hvor sulfidavsetninger og mangan-skorper finnes

Midtavsryggen

En undersjøisk fjellkjede mellom Jan Mayen og Svalbard

Norskehavet

Et havområde hvor sulfidavsetninger og mangan-skorper finnes

Oljedirektoratet

Et norsk statlig organ som skal lede åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen

Olje- og energidepartementet

Norsk regjeringsdepartement som har ansvaret for olje- og gassproduksjon og forvaltning av mineralressurser

International Seabed Authority (ISA)

En internasjonal organisasjon som regulerer gruvedrift i internasjonalt farvann

Stortinget

Norges nasjonalforsamling

Den europeiske union

NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Universitetet i Bergen

Et norsk universitet

Rystad Energy

Et konsulentselskap som gir analyser og prognoser om olje- og gassindustrien

Monsryggen

En undersjøisk fjellkjede mellom Jan Mayen og Svalbard

Kina

Et land som prosesserer mineraler utvunnet i Kongo

Kongo

Et land med betydelige mineralressurser, men med bekymringer rundt bærekraft

Barnearbeid

En etisk bekymring knyttet til mineralutvinning i Kongo

ESG-teknologi

En vurdering av miljømessige, sosiale og styringsmessige aspekter ved mineralutvinning

Offshore wind

En fornybar energikilde

Bodø

En by i Nord-Norge som kan fungere som mobiliseringshavn for gruvedrift

Tromsø

En by i Nord-Norge som kan fungere som mobiliseringshavn for gruvedrift

Papua New Guinea

Et land i Stillehavet hvor man har utvunnet noduler i 50 år

Stillehavet

Et havområde hvor man har utvunnet noduler

Nord-Norge

En region i Norge med fornybar energi

Europa

Et kontinent som er et potensielt marked for mineraler fra Norge

Participants

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Guest

11/21/2019

Teknisk sett

Episode 236 - Norge kan karbonfangst

Vi kan karbonfjerning og lagring her i landet. I Norge har vi drevet med det i 20 år på Sleipner og Snøhvit, og vi har kjempegode forutsetninger for å gjøre mer av det. Forskningssenteret på Mongstad har gitt oss teknologi og erfaring som få andre har. Nå skal vi starte med å rense utslipp fra avfallsforbrenning i Oslo og fra sementproduksjon på Slemmestad, og fjerne to prosent av norske utslipp. Det vil bli dyrt i starten, men det er nesten en naturlov. Mottaket i Nordsjøen er planlagt med en stor overkapasitet og kan ta imot 5 millioner tonn årlig. Her er det bare å trøkke til, mener Gassnova-sjef Trude Sundset som vi snakker med i dag.

1/19/2023

Teknisk sett

Snart klart for Norges første gruve på nesten 40 år | #472

Da gruveselskapet Nordic Mining ble startet i 2006, så de etter grunnstoffer det vill bli stort behov for. De falt ned på titan og litium. Norges geologiske undersøkelse (NGU) pekte på Engebøfjellet mellom Førde og Florø som en gigantisk titanforekomst, og Nordic Mining kjøpte seg inn i en finsk litiumforekomst. Den siste har de solgt seg ut av med god fortjeneste og konsentrert seg om Engebøfjellet.