Teknisk Sett-podden diskuterer DeepSeek, den kinesiske KI-modellen som sjokkerte aksjemarkedet og truet Nvidias dominans. Panellet advarer mot å laste ned appen på grunn av personvern og brukervilkår, men ser på åpen kildekode som en reell innovasjon.
02:19
Diskusjonen om Kinas innovative AI-teknologi, personvernutfordringer og hvordan det påvirker det globale teknologilandskapet.
04:21
De diskuterer teknologiens usikkerhet og potensial, samt konkurransen mellom Kina og USA innen kunstig intelligens.
Transkript
Nämnd i episoden
DeepSeek
Kinesisk KI-app; advarer mot nedlasting pga personvern, men teknologien og åpen kildekode regnes som reell innovasjon.
Nvidia
Brikkegigant som falt kraftig på børsen etter DeepSeek-lanseringen.
OpenAI
Amerikansk KI-selskap; nevnes som rival og beskyldt brukt til trening av DeepSeek.
ChatGPT
Nevnes som referanse for store språkmodeller.
Stargate
USAs 500 milliarder dollars KI-prosjekt med Trump, Oracle og OpenAI.
Donald Trump
Lanserte Stargate-prosjektet og fjernet KI-begrensninger.
TikTok
Parallell til DeepSeek som kinesisk app med usikker datahåndtering.
LM Studio
Verktøy for å laste ned og kjøre DeepSeek-modellen lokalt.
Hugging Face
Plattform der forskere forsøker å rekonstruere DeepSeek-modellen.
Kripos
Tar i bruk Granmos Zetlin-teknologi.
Universitetet i Agder / Grimstad
KI-miljø på Sørlandet med lovende fremskritt.
Geir Granmo
Professor bak Zetlin-maskinen, transparent alternativ til nevrale nett.
Oracle
Nevnt som deltaker i Stargate.
Microsoft
Amerikansk tech-gigant nevnt i konkurransebildet.
Google
Nevnt blant amerikanske KI-aktører.
Meta
Nevnt blant amerikanske KI-aktører.
Digi.no
Teknologinettsted der Marius er journalist.
TU Media
Podcastens utgiver.
Justisministeren
Advarer mot å bruke DeepSeek-appen.
Kina
Land med tynn personvernregulering der data lagres.
USA
KI-rival til Kina, hegemoni antas å bestå.
Europa
Beskrives som hengende etter, men med GDPR som styrke.
GDPR
Nevnes som europeisk personvernforskrift som kan hemme eller styre KI-forskning.
Delta
Fagforening, sponsor som lytter.
App Store
Nevnt som stedet DeepSeek ble mest nedlastede app.
Deltagare
host
Jan Moberg
guest
Marius Jørgenrud
guest
Eirik Urke
Sponsorer
Delta
Poäng
DeepSeek er ikke sensasjonelt fordi det gjør ting så mye annerledes enn OpenAI, men fordi det skal bruke langt mindre ressurser.
Peker på at effektivitet, ikke ny funksjonalitet, er det egentlige gjennombruddet.
De tar vare på all brukerinput, i det vi forantar er til evig tid.
Om DeepSeeks brukervilkår – sterk formulering om dataprisering.
Tidspunktet for lanseringen – etter Trumps Stargate-prosjekt og kinesisk nyttår – kan være mer enn en tilfeldighet.
Antyder mulig strategisk timing bak lanseringen.
Vi kan ha en sensasjon liggende klar på Sørlandet.
Om KI-forskningen ved høyskolen i Grimstad og Zetlin-maskinen.
Personvernet trenger ikke å stå i veien for et KI-gjennombrudd også i Europa – det kan gjøres med anonymiserte og syntetiske data.
Motargument mot at GDPR hindrer europeisk AI-innovasjon.
Hvis du tar bort ressurser fra et prosjekt, må du finne mer innovative måter å løse ting på.
Om hvordan ressursmangel kan drive innovasjon, som med DeepSeek.
Påståenden
DeepSeek-appen har vært den mest nedlastede appen på App Store.
Nevnt av Erik Urke.
DeepSeeks brukervilkår innebærer at tekst, filer, chatthistorikk, lyd, IP-adresser og tastemønstre lagres, uten oppgitt lagringstid.
Tastemønstre kan ifølge forskning identifisere unike brukere.
DeepSeek kan lastes ned og bygges videre på gjennom åpen kildekode.
Både modellen og teknisk rapport skal være delt åpent.
Nvidias markedsverdi falt med omtrent en fjerdedel av oljefondets verdi på mandagen etter DeepSeek-lanseringen.
Oppsummert av Marius Jørgenrød.
Nvidia ble ikke opprinnelig grunnlagt for å lage AI-brikker, men ble kjent for grafikkort til spill.
Grafikkortene viste seg å være godt egnet til AI-trening.
Det finnes anklager om at DeepSeek har brukt flere Nvidia-brikker enn de først oppga, og at de har brukt OpenAIs modell til trening.
Fremsatt som mistanker, ikke bekreftet.
DeepSeek skal ifølge kinesiske forskere selv ha brukt om lag 6 millioner dollar i utstyr.
Tall presentert med forbehold i transkriptet.
Det finnes et AI-miljø ved høyskolen i Grimstad ledet av professor Granmo som gjør lovende fremskritt innen kunstig intelligens.
Konkurrent til ChatGPT kan ifølge Granmo komme om en måned eller to år.
Granmos Zetlin-maskin er basert på matematikk av en avdød russisk matematiker og er ikke en svart boks – svarene kan forklares.
Kripos har tatt i bruk teknologien fra Granmos miljø.
En britisk startup lager egne databrikker som utnytter Zetlin-teknologien.
Trump har lansert Stargate-prosjektet med 500 milliarder dollar, med deltakelse fra blant andre Oracle og OpenAI.
Justisministeren har oppfordret til varsomhet og vil ikke bruke DeepSeek.
Sagt til Digi, ifølge Marius.
President Trump har fjernet en del begrensninger for forskning på kunstig intelligens i USA.
OpenAI ventes å lansere en ny modell (o3, «2.3» i transkriptet) kort tid etter opptaket.
Fremsettes som et ventet fremtidig faktum.
Kineserne brukte også Nvidias grafikkort for å trene modellen, kanskje i større grad enn kommunisert.
Presentert med usikkerhet i transkriptet.
Det er mulig å laste ned mindre, destillerte versjoner av DeepSeek-modellen og kjøre dem offline med verktøy som LM Studio.
Laddar
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag har jeg fått med meg et par kolleger for vi skal snakke om Deep Seek, den kinesiske revolusjonen innen kunstig intelligens.
Jeg har med meg Marius Jørgenru, mangeårig rapporter i Digi.no, og Erik Urke, som er KI-ansvarlig her i TV Media. Velkommen til dere. Takk. Takk. Erik, bare gå til deg med det første, eller til dere begge, alle først. Altså bare til lytterne, dere anbefaler ikke at man laster ned den appen sånn uforbeholdt, og bare tar den i bruk.
Nei, gjør egentlig ikke det. Har heller ikke anbefalt noen av våre journalister å gjøre det. Nei, Marius? Ja, det er noe med brukervilkårene som gjør det litt sketchy. Så da har lytterne fått med seg det utgangspunktet. Skal vi gå litt lenger inn i det? Fordi, Erik, du sier jo det at det er forskjellige dimensjoner på den teknologien. Forklarer du?
Jeg synes det er greit å skille mellom to ulike momenter her. Det ene er DeepSeek, som den appen som er mest nedlastet på App Store, som er spredt og som alle prøver å snakke om, men som det nå advares på å laste ned. Det handler litt om at det er en kinesisk app med dårlige... Vi vet litt om hvordan det spores, vi vet litt om... Personvernet er tynt, og det er en sensurert...
hardt som en kinesisk... Det handler om hva de kinesiske myndighetene legger vekt på. Så...
Det er også et par ting med brukervillekårene som er ganske spesielt. De tar vare på all brukerinput i det vi forantar er til evig tid. De sier i hvert fall ingenting om lagringstiden her. Det inkluderer jo tekst, filer, chat, historikk, lyd og IP-adresser, men også tastemønstre som kan faktisk identifisere unike brukere, viser forskning. Dette kommer da til å være lagret i Kina til evig tid?
Selv om du sier opp appen i etterkant? Ja, det vet vi altså ingenting om, så det er all grunn til å være forsiktig med å bruke både tjenesten på deepseek.com og appen. Men Erik, det er jo noe sympatisk med denne modellen, at du kan faktisk laste ned teknologien og bruke den lokalt, ifølge hva du har skrevet her.
Ja, og det er det som på en måte har vært en stor, det folk etter hvert har oppdaget er den store forskjellen her, at både forskningen og at man har funnet ut en mye mer effektiv måte å trene den modellen på, men du kan faktisk også laste ned og bygge videre på den gjennom forskning.
åpent kildekode og sånn sett bidra til videre innovasjon over hele verden egentlig. Ja, for vi må ikke glemme hvorfor dette ble en sensasjon. Det er jo ikke fordi at den gjør ting så veldig mye annerledes enn OpenAI sin modell, men det er fordi at den til synligheten skal bruke mindre ressurser, og at den har vært mye mer effektiv i bruk. Det betyr jo at når vi bruker den, så bruker vi ikke like mye
energi og kjølemidler og det hele tatt? Ja, nei, de har funnet en mye mer effektiv måte å trene det på, og sånn som det ser ut nå, så er det mye, og siden de har delt så mye, de har delt den tekniske rapporten, de har delt mye, delt modellen, de ferdige modellene, så
Så det er grunn til å tro at det er en reell innovasjon da. Det skal vi sikkert komme tilbake til, men det er jo mye usikkerhet rundt mye her, men det virker som at selve teknologien noen måte checks out da, grovt sett, og så får vi se på detaljene etterhvert.
Men det at de har delt kunnskapen sin videre er jo kjempeinteressant, at folk kan etter hvert i større grad ettergå hva som er gjort. Det er jo også nødvendig. Jeg har tatt ordet for at det høres for godt ut å være sant, og at vi må være litt oppspart. Her kan det være ting, og det kan vi komme tilbake til, men det er jo flere nå som sier at her har de...
jukka seg litt underveis, så får vi se da hva dommen blir. Men det er jo ingenting at det har slått til. Og Marius, man skal jo ikke bli helt konspiratorisk her, men det er jo litt spennende at dette kommer akkurat nå etter at Trump og disse her kumpanene hans har lansert det store Stargate-prosjektet og skulle ta USA videre inn i AI-hegmoniet. Ja, riktig. Tidspunktet er det jo grunn til å merke seg.
En ting er dette Stargate-prosjektet som Trump lanserte med Brasco Brand. Noe annet er jo at det akkurat nå er kineserne har feiret et kinesisk nyttår, som er en veldig stor høytid for Kina.
Så jeg synes det virker, det kan være kanskje ikke en tilfeldighet da, at det kommer nå. Nei, og det har jo skapt store svingninger i aksjemarkedet, og det er jo ikke sånn at disse hendelsene er isolert fra det, så noen kan jo ha spekulert i da, at nå lanserer vi dette, og så blir det urullum hei. Men Marius, kan ikke du ta oss litt inn i, når vi snakker om aksjemarkedet, så kommer vi inn på den Nvidia-aksjen,
De har jo hatt nærmest monopol på disse avanserte databrikkene. Gi oss litt bakgrunn. Ja, altså det er ikke alene om å tilby utstyr for trening av modeller og bruk av modeller i det vi kaller inferens. Det er det flere som tilbyr, men det har jo vært de facto standard. Nvidia har jo ikke blitt verdens mest verdifulle selskapet på børsene for ingenting. Så de er klart størst.
Og mandag, for å oppsummere uka raskt, så falt jo markedsverdien med omtrent et fjerdedels oljefond. Det er jo enorme verdier. Men så har det gått litt opp og ned i det, så det er jo litt sånn jojo-effekt som spiller seg ut her. Men vi må jo tolke det sånn at markedet mener at framtidsutsiktene til Nvidia er forandret ved hjelp av denne lanseringen. Ja, det ble et skudd for bauen dette.
Eller har tydet på det, men dette er jo også litt interessant, fordi Nvidia, det var jo ikke noe opprinnelig forretningsmål til Nvidia å lansere kunstig intelligenskipper. Helt riktig, altså de er jo kjente for grafikkort, og det er jo grafikkort vi snakker om her, men de har jo utviklet seg til å bli enormt kraftige med utvikling.
tusenvis av kjerner på en brikke, og så viste det seg at denne regnekraften som det gir, er utrolig godt egnet til denne oppgaven. Så det er ikke bare spill lenger som disse grafikkortene brukes til. Det sier jo litt om hvor kraftig datakraft som trengs for disse nye type spillene da.
Og der er vi inne på det, Eirik. Egentlig det store kluet her er jo ikke at DeepSick er så mye bedre enn OpenAI, men det er det at vi trenger ikke denne voldsomme regnekraften og det store ressursforbruket. Ja, det ser ut til å funne metoder som trener mye smartere. Det blir trent i større grad ved hjelp av...
av egne data eller av syntetiske data og at du bruker de store leddene som bruker mye ressurser i første ledd, det kan du i stor grad hoppe over. Og så er det grovt sett da, så får vi jo se gå i dybden etter hvert. Det er jo en
Det er noen på Huggingface.com som har samlet forskjellige språkmodeller. Der har de gått løs på å faktisk rekonstruere hele modellen. Fordi at du har et par puslebiter, du har den ferdige modellen, du har de tekniske papirene, og så har du noe treningsgrunnlag og noe der som mangler, og som de nå prøver med hjelp av all verdens kunnskap å få på plass da.
Og da kan man jo i større grad ettergå hva som har skjedd der, og kanskje også replikere hele konseptet. Det er jo ganske nødvendig for DeepSeeks skyld, fordi de har jo, som vi var inne på tidligere, blitt beskyldt for å ha juksa litt.
Det kommer anklager her om, eller mistanker får vi si da, om at de har brukt mange flere av NVIDIAs mikrobrikker enn de først sa. Det kommer anklager om at de har brukt Open Eyes sin egen modell til å trene DeepSync-modellen. Og da er det jo veldig annerledes enn hva de sa da. Men det tar jo ikke bort poenget fra at amerikanerne har fått en rival.
Det er klart, de har fått en rival, og dette viser kanskje først og fremst at neste AR-elevisjon vet vi kanskje ikke helt hvor vi kommer da. Nettopp, og her har du noe å komme med. Ja, jeg skrev en analyse hvor jeg plukket opp poenget hvor hvis vi tar for god fisk, da det disse kinesiske forskerne sier selv, at de har brukt om lag 6 millioner dollar i utstyr. Det er jo pianoetter.
Det er veldig lite i forhold til hva OpenAI og disse store selskapene i USA har brukt. Og da var poenget at vi har et AI-miljø på Sørlandet, på høyskolen i Grimstad, under ledelse av professor Granmo.
Og de gjør lovende fremskritt innenfor kunstig intelligens. Nå har de riktig nok ikke laget en konkurrent til chat-GPT og store språkmodeller av den kunstige intelligensen enda. Men ifølge Granmo, det kan skje om en måned eller to år. Poenget er at det vet vi ikke helt. Det er forskningens natur.
Og utstyret de bruker der nede, det er basert på Nvidia, og omtrent i samme størrelsesorden som kineserne her. Rundt 50-60 millioner kroner. Så vi kan ha en sensasjon liggende klar på Sørlandet? Ja, altså denne såkalte Zetlin-maskinen som Granmo har funnet opp, den er veldig spennende. Den er basert på matematikk av en avdød russisk matematiker.
Hvis nok et geni da, og i motsetning til disse nevrale nettverkene som det meste av dagens generative språkmodeller er basert på, så er det ikke en såkalt svart boks. Den er gjennomsiktig, svarene kan forklares.
Slik at dette er en veldig spennende teknologi å følge med på fremover. Når kan vi forvente nyheter derfra? Det kommer nyheter hele tiden. Blant annet er det en britisk startup som lager egne databrikker som utnytter denne teknologien. Kripos har tatt i bok bruk teknologien, og det er stadig nyheter fra grannene.
Veldig, veldig spennende, og til dere begge, altså du er jo inne på det her Marius, men her er det jo nå Kina og USA som konkurrerer, Europa virker å ha kommet helt i bakøv igjen.
Ja, vi har også mye sterkere reguleringer som kanskje mange mener holder igjen da, men heller ikke hadde i store miljøer, så det er veldig spennende å se hvordan vi nå kan henge med, men kanskje kan jo faktisk den kinesiske innovasjonen faktisk hjelpe oss. Ja, og du nevner jo Russland her også, Marius, i forbindelse med Grimstad-modellen. Ja,
Ja, altså, jeg vet ikke, GDPR som vi må... Den er ikke eksisterende i Russland. Nei, og til viss grad så tror jeg ikke personvernet står så godt i USA heller. Nå har jo president Trump startet med å fjerne en del begrensninger når det kanskje kommer til forskning på kunstig intelligens og sånt.
Det skal bli spennende, men vi kan jo også gjøre mye med forskning på anonymiserte data og syntetiske data, så personvernet trenger ikke å stå i veien for et KI-gjennombrudd, også i Europa, får man håpe. Nei, og det er jo slik, hvis dette stemmer, dette som DeepSeek har fått til, vi får ta forbehold, for det er noen anklager om at dette er for godt å være sant, men det er jo litt sånn at hvis du tar bort ressurser fra et prosjekt,
så må du finne andre, mer innovative måter å løse ting på. Vi skal jo ikke melde av Europa i denne kampen, men vi trenger jo en samling. Jeg tenkte avslutningsvis, Marius på Digi, så har selveste justisministeren oppfordret tilvarsomhet. Jeg vil ikke ta deep-seeker bruk, sier hun til Digi i går.
Ja, det er den samme holdningen som Eirik og jeg la uttrykk for tidligere i podcasten. Ja, skal vi ta det temaet litt for lytterne her før vi avslutter?
Hva er den store faren? Jeg vil si at det er jo litt som TikTok, som også har vært trukket fram. Det er en parallell der. Det er en kinesisk app, og justisministeren og toppolitikerne våre skal kanskje ikke bruke en app, for du ikke helt vet hvordan datene endrer opp, og hvordan det...
Det er jo et land vi ikke har noe sikkerhetspolitisk samarbeid med, som det heter. Og en ting er jo hvor dataen havner, men de vet jo, og de har jo kanskje til og med tilgang til devisen du holder i hånda, til kameraet ditt og til posisjonen din løpende.
Ja, det vet vi ikke så mye om. Det vil kanskje blitt en skandale hvis det kom frem at det fungerer på den måten. Men det er jo krefter nå som er veldig sånn at vi kan ikke ha kinesiske elbiler i nærheten av offentlig bygg. Og så kan dette tilnærmet bli litt sånn konspiratorisk, men det er helt klart at her er det ting vi ikke vet. Det er helt klart ting vi ikke vet. Ja, er det ikke?
Nei, og så kan jeg også legge vekt på det at vi kan faktisk laste ned modellen gjennom forskjellige verktøy og bruke dette uten overåkning og uten å være online i det hele tatt. Så det er jo en veldig spennende mulighet. Du har noe som heter LM Studio for eksempel, så lar du laste ned mindre versjoner av hele modellen, eller
Den destillert modellen, da. Men det er jo ikke noe for meg å bruke. Jeg vil jo gå rett inn og bruke de verktøyene på appen. Ja, det er ikke like enkelt. Men det er også litt spennende, for der har du heller ikke helt den samme sensuren. Den har litt det samme du prøver, og den prøver ikke liksom...
Prøv å være snill, for eksempel, og prøv ikke å gi deg skumle opplysninger, men du kan spørre om det er himmelske fredsplass, for eksempel, eller siste fredsplissynere. Ja, da vil den fare. Så det er spennende. Til slutt så tenker jeg i den grad vi har greit på det. Så jeg tenker jo at dette samarbeidet som nå ble lansert i USA med Stargate, hvor du skal bruke 500 milliarder dollar, var det det?
på dette prosjektet med kunstig intelligens, med Oracle og OpenAI og verden deres svære aktører, og vi har Nvidia og det er Microsoft og Google og det er jo Meta, det er disse store amerikanske tech-gigantene da. Hva tenker vi? Kommer disse amerikanerne til å klare å slå tilbake hvis dette stemmer? Eller er deres hegemoni truet?
Jeg tror den nye modellen fra OpenAI kommer kanskje allerede i dag, eller en av nærmeste dagene, som er 2.3. Og det kommer jo til å fremskynde, tenker jeg, ganske fort alle sine nærmeste planer. Og kanskje på bekostning av en del sikkerhetssultat, det vil jo vise seg. Men jeg tror det vil gønne på, og så
Tror jeg nok noen av dere andre har satt seg ned og må legge en ny plan på et eller annet vis, og så får vi se hvor det er. Ja, for hvis dette stemmer, så kan vi åpne av å bruke DeepSeek til å trenne sin modell, og så har det gått med det, Marius. Jeg ser på dette som et lite fremskritt på en del av hvordan man utvikler...
store språkmodeller, og smarte innovasjoner som kineserne til og med deler åpent her, det blir selvfølgelig tatt til bruk. Det er ingen grunn til å tro at amerikanerne mister grepe i dette råtterese her, altså. Nei, altså, det er betryggende for en del som har aksjefond.
Global aksjefond. Ja, og det er kanskje et poeng som har vært litt underkommunisert, at de kinesiske forskerne brukte jo Nvidia sine grafikkort de også. Kanskje enda større grad enn det de har kommunisert så langt. Dette får vi komme tilbake til. Jeg tipper sannheten kommer frem etter hvert.
Takk til Marius Jørgenrød, mange år i Digi-reporter, og Eirik Urke som er vår KI-ansvarlig her i TV-media. Mitt navn er Jan Moberg.