5/16/2024

Vil forenkle CO2-lagring

Nemo Maritime, et selskap i Stavanger, utvikler en ny løsning for transport og lagring av CO2. De bruker modifiserte oljetankere til å frakte CO2 direkte fra utslippskilder til lagringssteder, og tilbyr en mer fleksibel og kostnadseffektiv løsning enn rørledninger. De har gjennomført forskningsprosjekter for å sikre at systemet fungerer trygt og effektivt i reservoarer, og de har samarbeid med flere partnere for å utvikle teknologien. Selskapet ser for seg at første skip vil være klart i 2027-2028.

05:34

Dette segmentet diskuterer fleksible løsninger for CO2-fangst og lagring, særlig fra industrielle kilder nær store utslipp i Europa.

13:13

Vi utvikler fleksible, modulbaserte systemer for CO2-håndtering, som reduserer kostnader og tilpasser seg ulike reservoarer.

Transcript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Stavanger og skal snakke om noe veldig spennende her i studio. Vi er jo i en del av Norge som...

Ligger nær feltene vi har hatt ute i Nordsjøen, eller fortsatt har. Og det er snakk om lagring av CO2 der ute i havet.

Vi har nå den LICE-prosjektet, som vel mange av lytterne kan og har hatt opp om, men det finnes også alternative systemer eller verdikjeder som nå kommer opp, fordi det er ingen tvil om at også kontinentet er interessert i å både fange og lagre, ikke minst transportere og lagre CO2 i reservoarer ute på havet.

Der er det et selskap som har kommet med et alternativ. Det heter Nemo Maritime, og jeg har med meg i studio her geolog Ole Johan Østvedt. Velkommen. Takk for det. Du er, hva heter det, Executive Vice President? Ja. Commercial and Research and Development for Nemo Maritime.

Og først, Ole Johan, vi legger til grunn at lytterne kan litt om Northern Lights-prosjektet, som jo er et gigantisk prosjekt. Hva er det dere skal gjøre annerledes? Ja, Northern Lights er jo et pilotprosjekt som er blitt utviklet for å dekke hele verdiskjeden, det vil si langskibet er jo egentlig hele verdiskjeden fra fangst, og så er det Northern Lights som er fra transport- og lagringsbiten.

De har lagt det på et konsept der de skal først hente CO2 rundt omkring på utslipps... - Ja, det er snakk om sementfabrikker og JARA og en del samme piloter. - Kjøre det opp til Kolsnes hvor de har bygget et stort mellomlager på land. Og så kondisjonerer CO2'en og deretter injeksere det med rør ut til lagringsreservoaret.

Det innebærer egentlig at de har tre ledd i den prosessen. De går skippstransport, kondisjonering og rørledning. Så har vi kommet opp med et konsept basert på erfaringen som man har på Norsk Sokkel med disse oljetransportskibene som henter olje direkte på feltet, såkalt til kjøttet.

Ja, for de har vi brukt mye i de 40 årene. Riktig det, bruker de på Statfjord-tampene er de brukt i hvert fall alle år, også Midt-Norge er de brukt. Så vi har veldig lang erfaring med de og vi har veldig god erfaring. De har veldig høy regularitet.

Til tross for krevende værforhold, så har de vist seg robuste og regularitet på nivå med rørtransport 7-98%. Men mye mer fleksibelt da? Mye mer fleksibelt enn rør, og har vært kostnadseffektivt. Så det er egentlig det som er bakgrunnen for...

Det konseptet som er utviklet, det er at vi reverserer den prosessen, så i stedet for å hente opp olje fra feltet, så skal vi frakte CO2 ut av feltet og injeksere den direkte ned. Når du sier reversere, er det sånn at dere da faktisk også bygger om disse kjøtteltankene? Vi kan bygge om kjøtteltankene, men også selvfølgelig nybygg vil jo være aktuelt fremover. Det er både for å tilpasse kapasiteten, også på grunn av at vi ser at nå vil jo krav

til utslipp fra skip komme etter hvert, og det er klart at da må vi se på andre type fremdrepsmaskineri og kraftproduksjon ombord. Så fremover vil nok det komme opp. Ja, det blir jo litt ironi hvis disse skipene som skal frakte CO2 til lagring går på tung olje. Ja.

Ja, jeg tror i dag så er det jo den fremtidsmaskineriet man har, men det er jo veldig mye som skjer på den siden, på SHIBs utviklingsside. Så når det er tilgjengelig så vil vi jo bruke det. Så det vil vi jo følge med på utviklingen på. Men du kan jo også installere fangstallegg på SHIB, det er jo også blitt utviklet.

Fordelen hvis vi installerer det er jo at vi har faktiske steder å gjøre av den CO2-en vi fanger. Det er jo problemet for veldig mange andre skiper at hvis du fanger CO2-en på fremdriftsmaskineriet så har du ikke noe sted så du kan...

gjøre av den CO2-en. Dere skal jo dit. Vi har det. Vi har jo de laget tankene. Så ja, det finner vi løsning på. Men altså, når det er snakk om Northern Light-prosjektet, som jo er et voldsomt milliardprosjekt, og der vi kommer til å få noen konkrete erfaringer allerede i løpet av året, er det så? Ja, de har jo planer om å starte opp nå på...

Ja, senere i år. De har vel egentlig hatt en oppstart i 25, men de ser jo muligheter for å fremskynde den, så vi er jo veldig spent på når det kommer i gang, og det blir veldig interessant å følge erfaringen derfra.

Men konseptet dere tilbyr er jo litt sånn, altså jeg ser jo det reverserer egentlig skjøtteltankerprinsippet, det blir mer fleksibelt, dere kan hente CO2-en fra flere andre steder. Jeg regner med at markedet er nede i Europa. Det er jo der de store utslippene er, altså

De områdene som er mest aktuelle for oss er jo de utskipningsanleggene som er i nærheten av store industrisenter. Der de kan samle CO2 fra flere utslippskilder og så ha utskipning for lagring. Det er flere sånne terminaler under planlegging og kommet ganske langt i planleggingsfasen for noen av de.

Og det er jo de som er mest aktuelle for oss å betjene. Ja, for vi må jo huske på her, minner meg selv på det, at det jeg snakker om her er jo å fange CO2 fra cementfabrikker, industri og den type ting. Det er ikke snakk om direct air capture. Nei. Så derfor så vil du få punkter og konsentrasjoner hvor du kan reise med disse skjøtteltenkerne da og fylle opp med CO2 som er fanget fra disse anleggene. Men

nysgjerrig nå. Hvor finnes reservoarene som dere da kan dra til? Altså dere kan jo for så vidt dra til Utsira høyde nå, det er det. Vi kan dra egentlig hvor vi kan seile, altså hvor du har en viss seilingsdyp, og det er i hvert fall, vi kan betjene hele norsk sokkel og engelsk sokkel for den saks skyld.

Men hvem er det som er mest aktuelle da, som utvikler reservoare for lagring? Det er de desensene som er tildelt, som nå jobber med å tilrettelegge for lagring. De har jo et arbeidsprogram i forhold til desensbetingelsene som de skal gjøre seg ferdig med. I praksis innebærer det at de første omgang så har de en

et sånt kartlegg, en GOG-kartleggingsprogram, og så skal de, det varierer litt, men de fleste da har også en brønn forpliktelse på å teste at reservarer og forseiling virker. Så skal de da komme frem til det om, hvis det har positivt utfall, så skal de da

finne frem til en løsning for å få betjent dette reservaret. Og det er jo disse lisensene som vi har kontakt med for å kunne tilby vår løsning. Så det er egentlig i praksis norsk og brittisk sokkel da? Norsk og brittisk sokkel er mest aktuelt, ja. Er det andre, nå har vi rør fra Kolsnes og ut til Utsira i Høyden, som jo er Nordman Lights-prosjektet,

Hvordan løser de dette fra UK og Nederland? Er det flere som bruker rør ut? Det er mye på gang, regner jeg med. Hollenderne er jo flinke forretningsfolk, og de har jo sett at her har de mulighet til å bruke...

Det de har av tomme felt, veldig mye gassfelt som er tomt på nederlandsk sokkel, hvor de har eksisterende rørledninger.

De har sett muligheten for å komme i gang med å tilby lagring på nederlandsk sokkel. De har et portos-prosjekt, noe som heter RMI, der de tilrettelegger for at de skal samle CO2-en og kunne injeksere det. Men det er begrenset med kapasitet. Det er små felt de stort sett har produsert fra, relativt

reservareregenskapene er ikke de aller beste, så kapasiteten på lagasiden heller ikke den største. Norge har langt større kapasitet og som regel også langt bedre reservareregenskaper i de områdene som har blitt til det. Ja, altså nå, du er jo geolog. Jeg er ikke geolog, dette kan jeg lite om, som vi har, men gi oss hovedpunktene på hva som skal til for å være et bra

reservoar for lagring av CO2? Ja, det man har sett på er jo at man foretrekker å kunne lagre i vannfyltet, altså akviført reservoar. Altså der vannet eksisterer fra hamlet av? Ja, der det ikke har vært å gjøre gass for å unngå at CO2en reagerer med fremmede elementer som måtte ligge der.

Samtidig har man valgt ut reservoarer som har gode posisjons- og mabilitets-egenskaper. Ulike lisenser har valgt ulike områder, for du skal ha en god hense til forseiling, helst ikke for mye.

som kan potensielt dekke, og at du har sikre overleiringsbergarter som er tette. Tette sikkert reservoarer. Og helst stort, så du kan indeksere samme brønn over mange, mange år. Da har Norge gode forutsetninger for å finne egnete reservoarer. Men når i sin tid...

Vi sitter jo i Stavanger, Lykkeland og alt dette, da det kom i gang, så var det jo forskjellige funn man gjorde, og man utviklet jo løsningene ut fra reservoaret, hva man fant, både dybde og om du har gass, olje, alt dette som jeg ikke kan nå, men det var jo ikke en løsning for alt. Er det sånn at dere ser et reservoar som passer for CO2, og så blir det tilpasset utstyr og

Er det litt det samme? Ja, vi har hatt en litt annen tilnærming i utviklingen av vårt konsept ved at dette med injeksjon fra skib innebærer at du kobler opp et skib og så kobler det fra. Så i utgangspunktet vil det være på og av injeksjon.

redusere den eller unngå det hvis du har flere skip som kan koble seg på slik at du får mer eller mindre kontinuerlig injeksjon. Men i utgangspunktet ble det reist spørsmål om dette kunne skape problemer i reservoaren. For å forstå hvilke utfordringer vi eventuelt hadde og hvordan vi skulle håndtere det så satte vi i gang et større forskningsprosjekt med Nors.

hvor vi har gått modellert og gjort studier og også brukt ulike kunnskap fra eksisterende forskning på hvordan dette med injeksjon fra skib og stopp og på og av av injeksjon kunne forårsake utfordringer i reservoarene. Fordi på noe av den laget så vil du kanskje få en bedre flow og strøm kontinuerlig, mens dere kommer jo da med skjøtteltankere som skal

tømmes i løpet av kort tid, så må vi være av på. Og nå vil det jo ofte være det kan være tekniske problemer som oppstår, det kan være vedlikehold og videre som gjør at du vil stoppe. Det har vi jo sett på andre felt også som skjer. Snøvik blant annet. Men så man må jo ta høyde for at ting kan måtte stoppe og gå på igjen i intervaller. Men utgangspunktet vårt var at vi ville være sikre på at dette kan fungere, og at vi forstod hvilke reservoartekniske

forhold vi måtte håndtere. Og gjennom denne studien så har vi sett at det er ikke noe vesentlig større utfordringer med den type injeksjon enn kontinuerlig injeksjon, men vi må være sikre på at vi har

at vi tilpasser CO2-en til det reservoirforholdet som er i det reservoiret vi skal betjene. Og derfor har vi også utstyr ombord som gjør at vi kan kondisjonere CO2-en, og vi kan bygge disse anleggene slik at de er tilpasset det reservoiret de skal betjene, eller ulike reservoire ved at vi kan

Dette er modulbasert enheter som vi kan tilpasse ulike reservoarer. Ja, for dette er jo utrolig spennende og det blir veldig fleksibelt da, det dere legger opp til. Men nå er det jo snakk om eksisterende teknologi og reversere skjøtteltanker-konseptet, men hva med resten av teknologien som skal til? Altså utstyr og teknologi,

det renner jo, altså det er jo bak alle vegger her, er det mye eksisterende teknologi som kan brukes i dette, og hvem er partnerne? Ja.

Vi har et pågående forskningsprosjekt der vi har gjort mesteparten av arbeidet. Det var i utgangspunktet for å se på selve chips design og det var med Roseberg, Warly. Vi har hatt Fraamo Engineering som er eide Alfa Laval som er ledende på pumper. De har utviklet en egen pumpe for vårt bruk.

Og vi har Brevik Engineering som er spesial engineering selskap for skipsdesign. Og så har vi også samarbeid med One Subsea SLB for utvikling av låsesystem. Det er anlegget som skal være hvordan båten skal knytte seg opp til brønnen. Vi har jo nettopp de også kjøpt seg inn i, kjøpt eller slått seg sammen med Akar Subsea som har vært med å utvikle Northern Lights sine systemer. Så

Vi har fått partnere som har kompetanse på å utvikle de løsningene vi trenger, og de har basert disse tingene på eksisterende konsepter, men gjør tilpassninger for at det skal være bra.

fungere med CO2. Det er litt på materialsiden, men det er også for å få ned kostnadene, at vi skal håndtere noe helt annet enn olje og gass. Og der kommer du inn på det, denne verdikjeden da. Nå blir jo behovet for å lagre CO2, fange og lagre CO2, det øker jo voldsomt, gitt klimaetfordringen og antall ppm av CO2 i Osvern. Vi har jo rundt 425 eller hva det er for noe.

det er ikke jeg opptatt på, det skal jeg gjøre, men i denne verdikjeden dere løsningen dere har, hvor er den største kostnadsutfordringen nå? Ja, altså når vi sammenligner ser på disse ulike kostelementene da, på fangstanlegg og transport og lagring, så ser vi at transport og lagring utgjør en betydelig kostnad, kanskje over halvparten av kostnadselementet i denne verdikjeden. Og det er jo her vi mener vi kan komme

at vår løsning kan få ned kostnadene ved at vi kun har ett ledd i denne verdikjeden i forhold til Northern Lighter som har skib, lagring, rør. Så har vi kun skib. Og vi har store skib som kan frakte Northern Lighter 7500 tonn. Vi ser på skib som kan frakte det er jo mot

modulbasert. Vi kan montere tanker slik at vi kan tilpasse det behovet. Men vi ser at vi kan betjene, vi kan komme opp i kanskje 100 000 tonn per skip. Over 10 ganger. Så dere kan dra til et utskippningspunkt for CO2 i Nederland og stikke inn om et annet sted på veien og fylle opp. Det blir veldig fleksibelt. Ja.

Det blir fleksibelt. Man vet jo at store skib er mer effektive enn små skib. Det har man jo god erfaring med fra annen type skibstransport. Så er det jo selvfølgelig at du må tilpasse deg markedet og de leveransene du skal betjene. Så det må vi jo

se hva er behovet. Men vi har veldig stor fleksibilitet til å kunne betjene det behovet som kommer i markedet. Avslutningsvis her, Ole Johan, det er jo en bra ting her også, det er jo at dere driver jo nå og skal frakte ting som verken er brandfarlig eller eksplosivt. Det er jo ikke heldig om det blir utslipp fra en tank, men det er jo ikke sånn at det dør mye fisk eller sjøfugl. Nei.

Det er litt andre sikkerhetsregimer enn hva man har hatt på gastanker. Ja, og det gjør at man må tenke også hva trenger man av sikkerhetssystemer og foranstaltninger, for det at olje og gass har jo vært veldig fokusert på sikkerhet, og vi ser jo at oljesektoren er noe av det

tryggeste du kan jobbe i. Selv om det skjer jo enkelte ting, og når det først skjer, så har det jo veldig store konsekvenser. Men man har jo, jeg kan si, belter og bukseseler på en gang. Her må vi jo se på hva er behovet, og hvordan kan vi bruke erfaringen vår med olje og gass til å tilpasse det til CO2. Og så kan jeg bare avslutningsvis nevne at vi

Det pågår jo en del regelverksarbeid, men her ser vi at det er behov for å tenke litt nytt. Hvilke krav skal man ha til at dette kan bli en...

en industri som er levedyktig. Altså man må stille krav som er hensiktsmessige, og så gå for at det er levedyktig. Det er ikke noe vits i å kvele denne industrien med alle kravene sikkerhetsmessig som olje- og gassindustrien har hatt. Nei. Men man skal jo være ansvarlig. Du, jeg er helt sikker på at det er en eller to lyttere der ute som helt på tampen er nysgjerrig på hvilket trykk dere har ombord på disse tankene når dere skal

ut og lagre. CO2 er jo sånn at du kan velge høyt trykk eller lavt trykk. Hvis det er lavt trykk så må du kjøle ned. Så vi har lagt oss på samme konsept som Northern Light på det trykkregimen de har brukt, som er såkalt medium trykk. Ja, så det blir litt sånn bransjestandard dette her? Vi har antatt det, men vi kan jo tilpasse oss, men i utgangspunktet så innebærer det 15 bar og minus 7-28 grader. Ja.

som er på en måte mellom ting mellom høytrykk og lavtrykk regimen er. Det krever kjøling ombord i tankene. Det krever at du holder tankene kjølig, du må ha isolasjon og så videre. Samtidig så må du jo ha oppvarming før du skal injeksere

Det vil alltid være plusser og minuser her, men dette ser ut til å være noe som er bransjestandard. Vi kan jo gjøre tilpasninger, men hvis man først har etablert en standard, så blir det ofte det som blir. 220 volt, 120 volt og derfra.

Når får vi oppleve første skipning? Ja, vi har konseptet klart, så vi ser at hvis vi skal gå i gang med en rask implementering, så regner vi med at vi kan ha et skip klart 8.27.28. Og det er da også hvis vi vet at det er en del av disse utskipningsanleggene i Frankrike som er planlegger å være klar.

Det haster. Ja, det gjør det. Så det er godt at dere er i gang. Takk Ole Johan Østvedt, Nemo Maritime, og lykke til med prosjektet videre. Takk skal du ha.

Mentioned in the episode

Nemo Maritime

Et selskap i Stavanger som utvikler en ny løsning for transport og lagring av CO2. De bruker modifiserte oljetankere til å frakte CO2 direkte fra utslippskilder til lagringssteder, og tilbyr en mer fleksibel og kostnadseffektiv løsning enn rørledninger.

Northern Lights

Et pilotprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2. Det er et gigantisk prosjekt som skal dekke hele verdikjeden.

LICE-prosjektet

Et prosjekt som fokuserer på fangst og lagring av CO2, men det er ikke klart hva det står for.

Kolsnes

Et sted der det er et stort mellomlager for CO2 på land i Northern Lights-prosjektet.

Utsira høyde

Et område i Nordsjøen som er et potensielt lagringssted for CO2.

Norsk Sokkel

Et område i Nordsjøen som er et potensielt lagringssted for CO2.

Engelsk Sokkel

Et område i Nordsjøen som er et potensielt lagringssted for CO2.

Nors

Et forskningsinstitutt som samarbeider med Nemo Maritime for å modellere og studere CO2-injeksjon fra skip.

Roseberg

Et selskap som samarbeider med Nemo Maritime for å utvikle chips design.

Warly

Et selskap som samarbeider med Nemo Maritime for å utvikle chips design.

Fraamo Engineering

Et selskap som utvikler pumper for Nemo Maritime.

Alfa Laval

Et selskap som eier Fraamo Engineering, som utvikler pumper for Nemo Maritime.

Brevik Engineering

Et selskap som spesialiserer seg på skipsdesign og samarbeider med Nemo Maritime.

One Subsea

Et selskap som samarbeider med Nemo Maritime for å utvikle låsesystemer for å koble båten til brønnen.

SLB

Et selskap som samarbeider med Nemo Maritime for å utvikle låsesystemer for å koble båten til brønnen.

Akar Subsea

Et selskap som har utviklet systemer for Northern Lights og har blitt kjøpt opp av One Subsea.

SHIB

En forkortelse som muligens refererer til skip eller et system for fangst av CO2 fra skip.

RMI

Et prosjekt i Nederland som tilrettelegger for fangst og lagring av CO2 på nederlandsk sokkel.

GOG-kartleggingsprogram

Et program for å kartlegge CO2-lagringspotensialet i reservoarer.

CO2

Karbondioksid, en klimagass som er fokusert på i denne episoden.

CO2-fangst

Prosessen med å fjerne CO2 fra utslippskilder.

CO2-lagring

Prosessen med å lagre CO2 trygt og sikkert.

CO2-utslipp

Utslipp av CO2 fra ulike kilder, som sementfabrikker og industri.

Reservoar

En geologisk formasjon som kan brukes til å lagre CO2.

Akviført reservoar

Et reservoar som er fylt med vann og kan brukes til å lagre CO2.

Statfjord-tampene

En type oljetankere som brukes til å frakte olje fra felt i Nordsjøen.

Midt-Norge

En region i Norge der oljetankere brukes til å frakte olje fra felt.

Cementfabrikker

En type industri som er en stor utslippskilde av CO2.

Industri

En samlebetegnelse for ulike typer fabrikker og anlegg som er utslippskilder for CO2.

Participants

Host

Jan Moberg

Guest

Ole Johan Østvedt

Similar

4/18/2022

Teknisk sett

Episode 423 - Navet som tenner grønne lys

HUB for Ocean feirer ti år i 2022 og har blitt en viktig klynge for rundt 60 medlemsbedrifter som jobber mot felles mål: Mer bærekraftige aktiviteter. Daglig leder Stein Kvalsund forteller hvordan samarbeidet skaper større verdier enn når man arbeider på hver sin kant.– Vi er en «mellomromsspiller». Hovedtema for oss er å være fasilitator for samarbeid som skaper grønne ringvirkninger, sier Kvalsund.

6/22/2020

Teknisk sett

Episode 275: Maritim-spesial – Siv Remøy-Vangen er daglig leder i Maritime Bergen

6/6/2024

Teknisk sett

Skal kjøre verdens første taubåt på ammoniakk ned Hudson River

De har prøvd ut ideen sin på en flyvende drone, en traktor og en tung lastebil. I sommer kommer den virkelige testen, forteller Amogy-sjef Christian Berg.

6/27/2024

Teknisk sett

Utslippsfri skipsfart: – Det er kjernekraft som er løsningen vi skal til

Kjernekraft er absolutt et av alternativene når skipsfarten kan bli utslippsfri, mener forsknings- og innovasjonsdirektør Håvard Vollset Lien i skipsbyggingskonsernet Vard.

10/1/2021

Teknisk sett

Episode 383 – Bodø-spesial IV: Nils Kristian Nakstad i Enova

5/30/2024

Teknisk sett

Tusentalls anlegg for biogass er på gang

En norsk aktør er endelig klar for å levere både nasjonalt og internasjonalt. Hør medgründer og forretningsutvikler Kjell Husabø i Arda Energy fortelle om mulighetene for biogass-anlegg.

11/21/2019

Teknisk sett

Episode 236 - Norge kan karbonfangst

Vi kan karbonfjerning og lagring her i landet. I Norge har vi drevet med det i 20 år på Sleipner og Snøhvit, og vi har kjempegode forutsetninger for å gjøre mer av det. Forskningssenteret på Mongstad har gitt oss teknologi og erfaring som få andre har. Nå skal vi starte med å rense utslipp fra avfallsforbrenning i Oslo og fra sementproduksjon på Slemmestad, og fjerne to prosent av norske utslipp. Det vil bli dyrt i starten, men det er nesten en naturlov. Mottaket i Nordsjøen er planlagt med en stor overkapasitet og kan ta imot 5 millioner tonn årlig. Her er det bare å trøkke til, mener Gassnova-sjef Trude Sundset som vi snakker med i dag.

10/25/2018

Teknisk sett

Episode 151 - TU Maritim kaster loss

De neste episodene av Teknisk Sett skal handle om havet og havrommet, et område TU nå satser enda mer på med lanseringen av TU Maritim. Ukens gjest er TUs skipsekspert Tore Stensvold, som helt innledningsvis kan fortelle hva som er forskjellen på et skip og en båt! I denne episoden ser vi blant annet på norsk maritim historie, med innovasjoner fra vikingskipene til dagens elektriske og hybriddrevne skip. De neste ukene skal vi få høre fire maritime episoder av Teknisk Sett.

Vil forenkle CO2-lagring

Transcript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Similar

Episode 423 - Navet som tenner grønne lys

Episode 275: Maritim-spesial – Siv Remøy-Vangen er daglig leder i Maritime Bergen

Skal kjøre verdens første taubåt på ammoniakk ned Hudson River

Utslippsfri skipsfart: – Det er kjernekraft som er løsningen vi skal til

Episode 383 – Bodø-spesial IV: Nils Kristian Nakstad i Enova

Tusentalls anlegg for biogass er på gang

Episode 236 - Norge kan karbonfangst

Episode 151 - TU Maritim kaster loss

Episode 423 - Navet som tenner grønne lys

Episode 275: Maritim-spesial – Siv Remøy-Vangen er daglig leder i Maritime Bergen

Skal kjøre verdens første taubåt på ammoniakk ned Hudson River

Utslippsfri skipsfart: – Det er kjernekraft som er løsningen vi skal til

Episode 383 – Bodø-spesial IV: Nils Kristian Nakstad i Enova

Tusentalls anlegg for biogass er på gang

Episode 236 - Norge kan karbonfangst

Episode 151 - TU Maritim kaster loss