Episode 268 – Futt i markedet for fast minne

I denne episoden av Teknisk Sett snakker Jan Moberg og Odd-Rikard Wallmott med Jan Terje Kleiven, sjef for forretningsutvikling i Norge for Kingston Technology, om utviklingen innen minneteknologi. De diskuterer hvordan harddisker blir erstattet av SSD-er, og hvordan utviklingen i gaming driver frem innovasjon innen minne. Kleiven ser en enorm etterspørsel etter SSD-er i fremtiden, spesielt med tanke på 5G, Internet of Things og autonome biler.

01:55

Jan Terje Kleiven diskuterer harddiskens nåværende rolle og overgangen til SSD-teknologi i datalagring.

06:01

SSD- og minnetechnologi utvikler seg raskt, med gaming-segmentet som driver etterspørselen etter høyere ytelse og kapasitetsstandarder.

11:17

Teknologiutviklingen innen minne og lagring forventes å eksplodere med 5G og Internet of Things, noe som vil kreve mer kapasitet.

Transcript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i den andre enden av Telefontrollen, Videotrollen med Odd-Rikard Wallmott. Hei Jan! Hei du! Ja, det begynner å bli mange episoder via systemet her, Odd-Rikard. Via norske whereby, det er jo flott. Det funker utmerket. Men i dag skal vi snakke om noe litt annerledes, men det henger jo egentlig sammen med alt da. Vi hadde ikke vært der vi er i dag uten denne rivende utviklingen, Madrikard. Og da er det jo sikkert irriterende for han jeg skal sitere nå, men i 1981 så sa selveste Bill Gates at 640 kilobyte RAM måtte være nok for 640k ought to be enough for anybody, sa han. Ja, det har det vel svelget mange ganger, tenker jeg. Og nå har vi gått fra kilo til mega til giga, sant? Ja, og vi snakket jo litt om det her forrige dag nå, ikke sant? Nå er det jo knapt en bærbar PC med harddisk lenger. Det er litt annerledes enn hva du drev å kjøpe inn i gamle dager, hadde du ikke hatt? Definitivt. Jeg har brukt mye penger på harddisk. Ja, har du det ennå? Nei, jeg har ikke det. Men min første harddisk, det var en fem måned kvart om fullhøyde. Sigrid skriver så stor som en murstein. Den importerte jeg selv fra USA, og da betalte jeg kun 15 000 kroner. Og den var på 155 megabyte. Altså ikke gigabyte, megabyte. Så tiden har forandret seg. Da, for å fortelle om hvordan tiden er nå, så har vi fått med en i bransjen, nemlig sjef for forretningsutvikling i Norge for Kingston Technology, Jan Terje Kleiven. Velkommen. Tusen takk for det. Du, du hører at vi mimrer litt om gamle dager her. Ja, og Rikard, som jeg også har møtt et par ganger før, han har jo vært med enda lenger enn meg, så disse fem månedene, Kvart tom er faktisk litt før min tid, selv om jeg har vært borte i de også. Neida, men jeg har vært med i 30 år, så noe rundt disk og minne har jeg fått med. Men da må vi spørre deg bare med en gang, i og med at vi kom inn på det. Hva er harddiskens rolle i minneverdenen nå? Harddisken som en ren harddisk brukes jo mer og mer som en cold storage eller et stort bibliotek. Harddisk som det vi kjenner til, den er jo blitt erstattet av Solid State Drive SSD. som igjen er bygget opp med en annen flashteknologi og en kontrollyr. Og sånn med harddisker så får man de også i alle former og fasonger. Og frem til nå så har det jo vært en 2,5-toms SSD som har vært mest kjent, mens man må gå over til en ny formfaktor som heter M.2, som da kobles rett på PCI-express-porten for å få den enda raskere. Som egentlig er alt det vi kjenner til fra Fra deg, Odd-Rikard, til at du nevner den til nå, at det skal bli mindre og raskere. Det er jo i og for seg den veien det går på. Men hvor ligger standarden hen nå da på en derbar PC i SSD-minnet? Der må vi skille litt med regioner og hvordan man bruker penger. Hvis vi tar Norden som en region, så ligger vel den på en rundt 400-500 gig. Hvis vi tar ut Norge, for vi ligger alltid litt foran i Norden også, så ligger vi opp mot en terabyte. Der ligger sweet spot nå mer for oss. En terabyte? Jeg har aldri hørt hvor mye du har. Jeg har vel en halv terabyte i PC-en min, og det er for så vidt greit det altså. Det er jo veldig mye som må flyttes til skyen. Du hører nå at du ligger litt etter. Det var ikke helt bra. Nei, det er det. Hvis du ser at jeg rødmer nå, så gjør jeg kanskje tre. Men, Jan Terje, dere er jo overalt i denne minneverdenen, men bare for å ta litt mer på dette med PC-er. Jeg hadde jo egentlig trodd at harddisken omtrent var helt ute, men den er jo ikke nødvendigvis det ennå. Jeg jobber jo ikke direkte i harddiskbransjen, så jeg jobber jo mer i Flash og DRAM. Men harddisk kommer nok ikke til å forsvinne på lang, lang tid. Det er fremdeles et stort delta når man regner gigabyte per dollar, som er bransjestandarden. Og det er jo nesten en ti-gangeren enda, og selv hvis du går på større og større disker som datacenter bruker også for cold storage, så ligger det, jeg kikket litt på noen sånne fra 18 dollar-cent per giga til 0,08 som det nå ligger hvis du kjøper en 20 terabyte for eksempel av en Seagate-variant til investeren uten å reklamere for noen. Fordi jeg er også konkurrenter på Flash, men... Så det er fremdeles en delta, og hvis du da skal ha en million harddisker, så blir det jo dollars av det. Det blir penger. Men det er vel bare et spørsmål om tid før alt blir solid state. Begge deler har jo falt i pris hele veien, men Flash har jo falt enda mer i pris. Det faller hele tiden. Hvis vi går til 120 gig SSD, som er kanskje den mest solgte standarden worldwide, og da snakker jeg på grunn av volym i Asia, Letham, India, så står den 120 gigen for kanskje 65-70% av global kapasitet. Men den er nå snart dyrere å produsere enn 240, vet du. Det er jo samme som hvis du går på SD-kort og micro SD-kort. Du hadde et kamera i gamle dager som tok en 2 GB kort da. Og så lanserte vi jo 4 gig, og så går det et halvt år, så er jo 2 gigen dyrere å produsere enn 4 gig igjen. Og så kommer 8 gig, og så... På USB da, bare for å hoppe litt fra det nå, nå faser vi alt ut under 32 gigabyte. Så nå starter vår laveste, laveste entry-modell neste måned, starter på 32 gigabyte, 16 gigabyte er for dyrt å produsere. Og sånn går jo, og sånn vil det være også med harddisk-gutta, og sånn vil det være på SSD-biten. Ja. Men jeg tenkte bare å få en kjapp gjennomgang, jeg har vært innom mye av det, men dere har jo, sånn jeg skjønner det, i hvert fall fire hovedområder. Det er server memory og desktop og PC performance og gaming. Kan du si litt om utviklingen i disse områdene? Ja, gaming, hvis vi tar den litt av den på seg selv, så er jo den, vi har et merke innenfor Kingston Technology som heter HyperX. Den har nå de senere årene blitt skilt ut som en egen divisjon, har blitt gaming-divisjonen i Kingston, og er vel blitt det største headset, gaming-headset-leverandøren globalt sett. Jeg jobber ikke lenger med det produktet, men jeg var med på Startup, da Norge og Sverige spesielt, og til deltid litt Finland, har ledet den i forbruk av av headset, keyboard, mus, dette her i gamingbransjen, by far, mye mer ivrig til å bruke 2000 kroner på et headset enn et annet land som England, for eksempel, hvor Switchbot er 400 kroner. Men gamere skal jo også ha mye RAM, ikke sant? Ja, altså vi startet med bare gamingene mine i 2004. Da kom vi med en kul sånn her heat spread sink som vi koblet på. Hadde ikke noen funksjon egentlig, at den skulle bare lede vekk litt varme. Og den ble blå av en eller annen, sikkert en designer som traff en bra nerve i USA. Det er jo litt ofte sånn, og så... ble Hypelex, alt vi lanserte ble blått. Hypelex Gaming kom inn som et navn-greie, og der er jo Hvis vi går tilbake ti år, eller åtte år, syv år, så er det mye overklokking, eller hva er det dere husker? Det husker jeg. Hvor de gutta og jentene kjøpte bare motherboard, de rakk jo ikke å sette inn engang, de bare boltet på en treplate, kjørt på med kjølelementer og flytende nitro på minus 190 grader, og for å få CPU-en til å klokke så høyt som mulig. Og da trenger man også memory til å følge den frekvensklokkingen, ikke sant? Overklokking. Og da måtte man ha kjipper, spesielle kjipper som klarte den overklokkingen. Vanlige standardkjipper som JEDEC-organisasjonen, det er de som bestemmer hvordan en 4 gig modul skal se ut da, i en laptop eller en PC. Den bruker HP, Lenovo, Dell og så alle andre. Det er en standard. Men utenom det så kan man jo trimme de, ikke sant? Det er jo det man da bruker overklokkingen til. Og det var jo veldig stort før gaming. Så den var jo en kult ved siden av gamingen. For de som overklokka, de gamet ikke. Og de som gamet, de overklokka. Fordi de skulle bare ha et spill til å gå raskere. Men uansett at gaming drar frekvenser og kapasitet oppover mye mer enn en standard PC i dag har vel en 2133 MHz, 2666 MHz. De kule gamerene de er på 3400, 3800, 4000 MHz. Det er på en måte formel 1 det altså. Ja. Også er det caselatency og alt dette, de vi har, mindre lag, mindre lag, ikke sant? Hele den biten her. Så disse gaming-modulene er jo tvika for det markedet. Er gigantstort. blant de som bygger, kan du bruke komplett da, som er vel kanskje størst i Nord-Erdropa på gaming-pesser. Det er jo også vår største kunde da, når vi bygger gaming, så bruker de HyperX-minner. Men er det sånn at de andre segmentene dras av den innovasjonen da? Ja, det kan du si, men Fordi det hele tvinger frem, altså det blir en skjærighet da. For utenom server, server går sin egen greie, for der er det bare stabilitet, ikke sant? Bare stabilitet, stabilitet. Du kan jo ikke ha en server som begynner å jokse med frekvenser, eller begynner å gå opp og ned av en. risikerer at ting stopper opp, ikke sant? Så der er det kun kvalitetsskip, og der er det jo fremdeles på det, det er tre teknologier som ingen PC-ri da bruker noe med hvis ikke du skal oppgradere en gammel ennå. Så de har jo nylig kommet over på DDR4, ikke sant? På servers, de ligger jo hele tiden nesten en generasjon etter, for der er det stabilitet, stabilitet, stabilitet og stabilitet som gjelder. Så, men innen PC, DRAM og SO-DIMM, som vi kaller det på laptop, de er jo, følger jo litt etterpå Hvis du har en riktig CPU som kan auto over klokken selv, så kan du få en laptop til å trimme seg selv litt raskere. Det har jo også vært en utvikling på flash, som du putter i kamera og mobiler og sånt, at det blir litt raskere og raskere. For i gamle dager var jo flash så trekt at det var et problem. Men det er det ikke lenger. Nei, og jeg synes nesten, når jeg tenker tilbake til at jeg fikk min første Canon XS, som brukte en gig SD-kort til, hva er det vi har i dag? Vi har en 512 GB micro SD-kort, har vi nå. Ja. Det er helt... Det kortet her, vi vet jo, nå tok ikke jeg med det for å vise det, men de fleste kanskje som følger meg her vet jo hva et micro SD-kort er. Så... Det markedet var i ferd med å dø litt rundt. Så kom det droner, så kom det videoovervåkning, og så kom det dashboardcams. Ja, altså, de tallene er enorme, altså. Fordi det er et type applikasjoner som ikke skal rette skyen. Riktig, og så er det mange av de som krever backup. Så det er både i det profesjonelle markedet, vi har jo vunnet nå, det er beinart konkurranse med en sånn tunnelovervåkningselskap, Som da krever at hvis det brenner i en tunnel, og både wifi-en kutter, og RJ45-kabelen kutter, og strømmen kutter, så har de batteri-backup, og så skal de kunne filme i opp til to timer kontinuert, som de kaller det i en av kravsbekene. Så der kommer det sånne high endurance-kort, som tåler å skrive og skrive og skrive. Så det er mange layers, mange krav. Oljenæringen sender ned sonder etter havbunnen for å og så lager det på Micro-S-tekort sånn, de blimer ned i skjønt. Så det er så mange bruksområder på da. Så kamera er jo snart det minste. Altså vanlig standard klikkenskjurt kamera er jo... Ja, det er ikke mange som bruker lenger, rett og slett. Nei, ja. Det er jo mobiler overtatt i markedet der. Ja, ja, ja. Men hva med, du var inne på det da, Rikard, hva med mobilmarkedet? Det er jo enkelte leverandører som tilater eksternt minne der også. De fleste Android-telefoner har kortplass for microSD-kort. Men så er det noen der, og Apple har ikke den muligheten. Der må du kjøpe minne ferdig installert i telefonen. Det går ikke an å ettermonitere. Da blir det dyrt. Det er en fantastisk måte å heve prisen på. Så var det noen som kom opp med noen lurergreier, som vi kaller en hybrid-USB, som går an å plugge inn i porten på iPhone, for eksempel. For de var jo de vanskeligste, kanskje de største. Så i USA, vet du, så er jo sweet når vi var på 128 gig på iPhone. Så var jo de for en del som var 8 og 16. Ja. Ja, så... Men så kommer de raskere over nesten til skyen på mobilen der vi gjorde det. Så akkurat noen ganger så skulle man jo tro at USA var ekstremt moderne på en del ting, men de er ikke der likevel. Vi ligger i veldig mange områder mye langt foran. Men det tok aldri her. Nå kom det noen folk fra USA som ville at vi skulle selge disse Så veldig designaktig ut og fine produkter, men altså, og den kom på 16 gig. Datteren min har jo 128. Jeg må jo betale ekstra for at det er hennes Snap-konto. Vi må, før vi avslutter, må vi høre litt om dine spådommer for det neste året. Det er jo ikke noe vits å spå veldig mye lenger frem i tid, men hva ser du for deg i utviklingen innenfor disse minneområdene? Jeg tror at hvis vi tar SSD, enorm etterspørseler. Vi lanserte en ny disk i dag, en NVMe SuperOS-ken som da starter på 500 gig og går opp til 2 terabyte. Den kommer i 3TB og 4TB løpet av året. Og det er også til helt basic. Så dette her bare dobler seg ettersom... De klarer å få mer og mer yield på waferen. Hvor mye er det du sitter igjen med når du har produsert en wafer som gjør dette her. Og så tar jo mobilmarkedet mye. De tar jo da Mobile DRAM som de bruker i mobil sammen med NAND Flash. Men samtidig, det var veldig optimistisk her nå i Q1, all over, for det var 5G, Internet of Things, da snakker vi eksplosjon, hvis vi tror at vi har vokst nå, så kommer det bare til, vi snakker om at COVID-19 har en eksponentiell rate, når Internet of Things og 5G blir utrullet, da er de datene som skal kvernes og lagres, Ja, det er vanvittig. Vi var på et seminarium, altså de Exabyte'en og Petabyte'en og alt dette er som skal synkes inn og ut, og vi snakker ned på tider som, ja, vi skal ha autonome biler og alt dette her, ikke sant? Altså Micron da, som er en av våre store konkurrenter, samtidig som en av våre største leverandører også, De ansetter nå altså 200 mann på det nye Berlingekontoret bare i jobb med automobilindustrien. Bare der. Så det her, de snakker jo om at hver lyktestolpe skal være en hva skal man kalle det? En NAS på en måte? Og så må en bil ha en tilsvarende løsning for at de datamengdene for at bilen skal kunne stoppe, det er fotgjenger og alt, hvis dette her skal funke, så må det være storage og kommunikasjon og det må være RAM som klarer å frakte den mellom disse enhetene. Og datacenterne blir bare større og større og større. Altså Google, Facebook, Microsoft, Så er det jo noen få uavhengige som er ganske blinke. OVH i Frankrike, vi har jo noen i Nederland. Når det blir noen gigabyte i hver eneste lyktestolpe, så blir det jo mye. Da blir jo verden ganske tett. Jan Terje Kleiven, takk skal du ha. Det høres ut som vi skal ta en prat med deg gjennom noen måneder eller et års tid. Da får du fortelle litt mer om disse spennende fremtidstankene. Lykke til med salget av Bits & Bytes videre. Tusen takk for tiden, Øreskutte. Teksting av Nicolai Winther

Mentioned in the episode

Kingston Technology 

Kingston Technology er et selskap som produserer minneprodukter, som for eksempel SSD-er og RAM.

Jan Terje Kleiven 

Jan Terje Kleiven er sjef for forretningsutvikling i Norge for Kingston Technology.

HyperX 

HyperX er et merke som eies av Kingston Technology og spesialiserer seg på gaming-utstyr, som for eksempel headset, tastatur og mus.

JEDEC 

JEDEC er en organisasjon som definerer standarder for minnemoduler, for eksempel for laptop og PC.

Seagate 

Seagate er en konkurrent til Kingston Technology og produserer harddisker.

NVMe 

NVMe er en teknologi som brukes for å koble SSD-er til et datamaskinens PCI Express-buss.

Micron 

Micron er en konkurrent til Kingston Technology og produserer minnebrikker.

5G 

5G er den nyeste generasjonen av mobilnett, som tilbyr raskere hastigheter og lavere ventetid.

Internet of Things 

Internet of Things refererer til nettverk av fysiske objekter som er koblet til internett og kan kommunisere med hverandre.

COVID-19 

COVID-19 er en pandemi som har ført til økt bruk av digitale tjenester og en eksplosjon i dataforbruk.

Google 

Google er en teknologiselskap som tilbyr skylagringstjenester.

Facebook 

Facebook er en teknologiselskap som tilbyr skylagringstjenester.

Microsoft 

Microsoft er en teknologiselskap som tilbyr skylagringstjenester.

OVH 

OVH er en fransk leverandør av skylagringstjenester.

NAS 

NAS står for Network Attached Storage og er en enhet som kan brukes til å dele filer over et nettverk.

Canon XS 

Canon XS er en modell av et digitalt speilreflekskamera som ble lansert i 2008.

Switchbot 

Switchbot er et produkt som lar deg styre enheter i hjemmet ditt, for eksempel lys og temperatur.

Dell 

Dell er en produsent av datamaskiner og annet elektronisk utstyr.

Lenovo 

Lenovo er en produsent av datamaskiner og annet elektronisk utstyr.

HP 

HP er en produsent av datamaskiner og annet elektronisk utstyr.

DRAM 

DRAM er en type minne som brukes i datamaskiner.

SO-DIMM 

SO-DIMM er en type minnemodul som brukes i bærbare datamaskiner.

NAND Flash 

NAND Flash er en type minne som brukes i SSD-er, mobiltelefoner og kameraer.

microSD 

microSD er en type minnebrikke som brukes i mobiltelefoner, kameraer og andre enheter.

RJ45 

RJ45 er en type nettverkskontakt.

TU 

TU er en norsk avis som fokuserer på teknologi.

Teknisk Sett 

Teknisk Sett er en podcast fra TU som tar for seg teknologi.

Whereby 

Whereby er en plattform for videokonferanser.

Participants

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Wallmott

Guest

Jan Terje Kleiven

Similar

Loading