Teksting av Nicolai Winther
Velkommen til Teknisk sett, en podcast fra TU. Jeg sitter, eller står, som sødvanlig her med Oddrik Hvart og Valmått. Som sitter, ja. Som sødvanlig sitter. Jeg er som sødvanlig Jan Moberg, og jeg er som sødvanlig sjef her i TU. Det er du, sier jeg. Selv om du har prøvd å vippe meg av pinnen mange ganger nå, Oddrik Hvart. Skal nok lykkes en gang. Du, i dag skal vi snakke om noe som er ikke bare viktig og spennende, men også godt fordannet.
Nasjonen Norge, men først må jeg spørre deg Land og land, havet Ja, men nasjonen da Det vi skal snakke om i dag er kanskje et område du ikke har skrevet så masse, masse, masse om, eller? Nei, altså i løpet av 20 år så blir det nok ganske mange saker, ja, tenker jeg Men ikke det store bildet, små, små innovasjoner Ja, men er det noe forresten du ikke har skrevet om i tiden? Ja, mot det da
Det stemmer ikke, du har skrevet noen sånne der osmotiske... Ja, ja, riktig, osmotiske jakker, ja. Det er jo en tørt somotiske jakker. Jeg tror ikke jeg har blitt akseptert blant sånne otersjonalister av den grunnen. Nei, det tror ikke jeg heller. Men det vi skal snakke om i dag, det er jo maritim sektor. Og vi gjør det i forbindelse med at vi på TUNO har laget en nisje som heter TUMaritim.
Nettopp fordi at dette er jo et så viktig tema. Og vi har med oss vår utmerkede skipsreporter, sier det litt popularisert ordet, Tore Stensvold. Velkommen. Takk for det. Skipsvold, også kalt Tore Skipsvold, er ikke det, Rikard? Ja, han går under det navnet her. Han blir blank i blikket hver gang det snakkes om en skipsreporter.
Et skip eller båt, det er en distriksjon som jeg ikke kan helt, men du kan det, Tore. Nettopp, og her var han veldig tydelig før vi begynte, at selv om du og jeg og Rikard er glad i båter, så skal vi nå, Tore, snakke om skip. Hva er definisjonen? Alt som er over 14,5 meter kan vi kalle det skip. Rett og slett alt under kaller vi for båter. Men jeg har jo noen unntak da, vet du, som fiskebåter og arbeidsbåter og
En del slikt. Men, Tore, vi vet jo litt av svaret, men kan ikke du fortelle oss hvorfor egen nisje TV Maritim? Det er vel ikke så veldig vanskelig å tenke seg, når vi har så vanvittig mange ansatte rundt omkring som er sysselsatt i denne sektoren. Og verdiskapingen er helt enorm. Bare innenfor Maritim, og da tenker vi på verft og skipsutstyr og sånn, så er det 110 000 ansatte.
Det er da utenom offshore, eller altså olje? Med offshore så blir det 260 000, og da er det også sjømat og havnæringer.
Og da snakker vi jo bare om, med petroleum så er jo omsetningen på over 700 milliarder kroner. Men innenfor vår maritim sektor så er det regnet med 170 milliarder. Milliarder, ja. Milliarder selvfølgelig, ja. Stortal, men en ting som forunder meg da, eller som jeg synes er veldig fascinerende, det er jo at vi opp igjennom historien har vært en maritim nasjon.
Og vi har hatt høy verdiskaping innenfor denne sektoren. Men omstillingen har jo vært så voldsom, Tore. Ja, det har vel vært en historie om omstillingen hele veien. Og det har gått litt i rykken opp. Vi vet ikke helt hva slags fartøy vi hadde før vikingtida. Men ingenting slår vikingskipene i sjødyktighet og manøvreringsdyktighet for over tusen år siden.
Det var helt vanvittig å tenke på. Og nå fant vi et til. Ja, vi gjorde det. Vi har holdt den traktene. Vi får komme tilbake til det, men her har jeg sterke synspunkter, så jeg tror vi får spare det til en annen podcast. Men Rikard, nå må du svare meg på noe. Den gang du gikk på NTNU eller NTH som det heter, så valgte du gruvelinja. Det gjorde jeg.
Jeg hadde en sånn landbasert sjel. Hvorfor ble det ikke Marien-Tekt så mye spennende som det er? Ja, det vet jeg nå, Jan. Jeg kunne jo valgt oljelinje også, så jeg fikk jo valget. Men da hadde du vært rik og ikke jobbet her? Akkurat. Det hadde jeg jo ikke lyst til. Nei, det hadde vært dumt for meg, blant annet. Ja, selvfølgelig. Jeg hadde blitt alene. Tore, beklager, det ble et lite sidespor her. Men du har sett litt på vår posisjon gjennom tiden også.
Og vi har jo alltid vært en stor nasjon til havs da, nå tenker jeg mest på skipsfart. Men det har bølget litt frem og tilbake. Jeg skjønner hva du tenker på, det var det jeg prøvde å innlede med i sted, inntil dere sporet litt av.
Med litt sånn bergverk og olje og sånn. Men vi hadde da en periode hvor vi kanskje ikke var sånn en kjempe stor havsnasjon, og ble forbikjørt av Vasco da Gama og en del andre som stakk av gårde på lange turer som ikke nordmennene var med på. Men så seilskuddet i tiden på 1800-tallet, da er Norge med igjen. Da var vi konger, var vi ikke det da? Ja, kong.
Konger, nærmere 7 prosent av verdensflotten var norsk, men utifra vår lille befolkning så var det ganske betydelig. Og så hadde vi en liten dupp igjen ned mot Første verdenskrig, og da drev vi fortsatt og seilte mens andre begynte å køle på. Ja, vi kom litt sent i gang med kulvi. Det skal vi kanskje være glad for i dag, Jan. Var vi ikke i front? Ja, vi holdt oss til å seile. Miljøverdenlig transport.
Vi er stolt av ålderfedre, det bare. Vi var veldig miljøvennlige, ja. Men vi ble jo akterutselt, da. Kan vi regne med de millionene med tonn vi sparte den gangen inn i dagens renst, ikke tror du? Ja, det er nok et bidrag. Det har jo akkumulert seg opp og færre ned, men jeg tror det forsvinner litt. Ja, for da begynte vi med diesel etterhvert, og da ble vi ganske store på diesel. Men toppen nådde vi på slutten av 60-tallet, har jeg skjønt.
Ja, da var vi helt oppe i 10% av verdensflotten, og det var nok de store, for dette målet setter i volym, og vi var veldig store på store tankskip. De hadde Reksten og Bergesen og den gjengen. Tonasje, rett og slett. Tonasje, ja. Og mange tror at det har med vekt å gjøre, men det er snakk om volym.
Displacement. Ja, da er det dødvektpånd igjen. Hvor ligger vi i dag da, sånn cirka? Nei, da sier vi at vi er sånn rundt 4-5%.
I størrelse, og da er vi nasjon nummer fem-seks på verdensrankingen. Men vi har jo funnet ut at det er en annen måte å måle på, og det er verdien av skipene. Og da har vi spredt et par plasser opp. Flåteverdi, vi har bedre skip enn de andre, høyere kvalitet, mer spesialistert kanskje? Ja, bare tenk på alle de her fantastiske, avanserte skipene som er bygget på Vestlandet i løpet av de siste 20 årene.
Det er skip med høye verdier. Pluss at norske redere har vært veldig flinke til å ta i bruk ny teknologi, så vi har vært veldig tidlute med gasskip, både LPG og LNG. Det er faktisk norsk utviklet av det meste av det.
Og så er det kjemikalietankere og etter hvert en del andre spesialskip. Vi er jo nå litt inne på skipsdelen. TV-Maritim kommer til å omfatte offshore og havbruk og alt dette her. Ja, vi slenger oss på det populære begrepet ocean space, altså havrommet.
Så der er jo både fisk og biologi, men det er jo også veldig mye mineraler å drikke her. Det er det. I høyeste grad. Det har vi ikke startet av store utviklingsstegn å tråle de store havdypene for å
manganeknoller, og det er jo potensielt uten mye mer. Da er vi back to basic igjen, ja. Nå var ikke jeg utdannet i sånn dyphavstråling, men det ligger jo et fantastisk potensial her. Men vi må jo vurdere miljøkonsekvensene av det her da.
Det var et godt innspill, Odd-Rikard, fordi et sentralt poeng her nå i den maritime næringen, Tore, er jo dette med bærekraftsmålene til FN. Ja, det er veldig deilig å kunne si det, at Norge har vært tidlig ute her også da.
Og vi var vel lenge ute, vi kan kanskje si at Groharnen Brundtland og hennes bærekraft er et sentralt begrepp som Norge har jobbet med uten å egentlig være klar over at det var det vi gjorde. Det begynte med at vi skulle prøve å bli kvitt gassen vår internt i Norge, da vi begynte å finne mye gass i Nordsjøen. Så vi prøvde å finne mange industrielle måter å bruke den på.
Da kom Stortinget med en bestilling på LNG i bruk i skipsfart. Er det mulig? Veivesene tok oppgaven å utlyse den konkurranse. I 2000, fem år etter at utlysningen kom, så fikk vi Glutra. Det var den første LNG-drevne ferget. Så veivesene har jo den sentrale rollen igjen. Det er ganske spennende, altså.
Ja, det rarere er jo at de driver og bygger bruer som bare rakker den, men samtidig så prøver de å få fram de nyeste og kuleste og beste fergene som finnes. Ja, for da politikerne sa at nå vil vi ha null uslipsferger, 39, for bare noen få år siden, så var det veivesene som kom på banen igjen. Dette har vi snakket om før. Ja, det har vi gjort. Og nå er det full fart på hydrogen og batterier også. Ja, og da nok en gang så var det veivesene som tok utfordringen og bestilt
eller satt utlyst en utviklingskontrakt på en lavutslippsferge og da kom industrien opp med en nullutslippsferge batterifergen Ampere som kom i drift i 2015 Men Torje, nå snakker vi mye om ditt favorittområde det er jo også snakk om havbruk fiske og havbruk det er jo mye mat i havet vårt Ja, det er veldig mye Og mer skal det bli
Ja, det vet jeg ikke om det blir noe mer, men det er jo et spørsmål om vi klarer å utnytte den og få den opp. Ja, altså ambisjonene for oppdrettsnæringen er jo å femdoble. Da kommer man inn på sånne ting som hvor skal vi få fôret fra, men fôret har jo kommet fra andre fiskeressurser, men laksen i dag er jo mer og mer vegetarian. Men nå må ikke du rote til bildet her, Rådikart. Vi snakker om selvforsynt Norge på mat. Det er vi jo ikke.
Nei, det der irriterer meg så grenseløst. Når det snakkes på Stortinget om selvforsyningsgrad, så påpeker landbruksorganisasjonen at vi er kritisk lave. Men de regner jo ikke inn fisken.
Vi er jo overforsynt med mat i Norge. Det er mange fiskebønder også. Det finnes faktisk folk som jobber på havet også, og fisker og oppdretter. Så blir vi i Norge kuttet av fra utlandet, så kan vi jo spise oss ihjel.
På sunn mat? Ja, vi kan nok forsynne oss godt med fisken og leve godt av den. Men vi må jo få fisken foredlet og sendt ut i landet, og det er selvfølgelig der kommer jo vår industri, da snakker vi om det maritime og tilknyttet industrier. Vi har masse å bidra med der. Jeg foreslår akkurat når det gjelder sjømat og havbruk, så må vi ha en egen podcast. Ja, det må vi ha.
Her er det mye å grave i, skjønner jeg. Plask i, ja. Mye å plaske i, ja. Men Tore, vi må snakke litt, for du var inne på det her tidligere, om hva som er skapt av den norske maritime næringen. Det finnes jo en god del norske oppfinnelser, eller første trekk.
i denne næringen. Ja, og det litt morsomme her er at det var den svenske som gjorde meg oppmerksom på at hadde det ikke vært for nordmenn så hadde det vært veldig... Fint i verden? Kjedelig i verden. Hadde ikke fått transportert alt det flotte du får transportert sjøveien i dag, hadde det kanskje gått med hest og kjære over landet eller kanskje enda verre med fossildrevende kjøretøy.
Nei, faktisk det morsomme er at vi var veldig tidlig ute med tankskip, og det var disse her seilbåtene igjen, eller seilskipene får vi si. De frakta jo alt mulig flytende i tønner, og er det noe særlig smart? Nei, nei. Tenker du på akkehvit? Akkehvit, ja. Det går jo fortsatt i tønner i kjølen på noen linjer akkehvit. Det finnes andre væsker enn dine akkehvit, hadde ikke vært. Ubetydelige væsker, vil jeg si. Ja.
Men det disse norske seilskipskapteiene fant ut av, det var at hvis de kledde disse tankene innvendig, da var det først lastromene, kledde de med skinn og gjorde den tette, så kunne de fylle veldig mye mer både akvit og kanskje mer olje, tror jeg. Så vi var tankskipinnovatører? Absolutt.
Det vi kanskje ikke kan ta noe ære av er containerskip, men vi var i hvert fall først ute med bilskip og
Roro-fartøy. Ja, det er jo spesielt at norske rederier har jo fraktet mye av verdens bilparker rundt om. Ja, og vi er jo fortsatt ganske store på det. Norske rederier, eller norsk kontrollerte og delvis kontrollerte norske rederier. Hva med kjemikalerskip? Der var vi også veldig tidlig ute, og det var litt spesielle tanker som var årsaken der. Vi var gode på fjellet.
Og bruke spesielle stålregeringer som tårte disse merkelige og farlige kjemikaliene som kunne etse og ruste i stykker tanker i løpet av kort tid. Men der ble det utviklet tanker og staveisemetoder for å holde opp i det. Og en annen område var malmskip og kombinasjonsskip. Nå har ikke nok noen av dem gått ned ut på en mystisk vis. Berge...
Istra var det vel som? Ja, Berg-Istra og Berge-Vanka. Det var to slike? Ja, det var det. Det var en slags gastavdelser. Det er det de tror, ja. Berge-Vanka. Den kombinasjonen av malm og andre ting og olje, det var kanskje ikke noe gode. Nei.
Nei, det er jo ingen tvil om at vi har vært i en risikotakende nasjon når det kommer til det maritime. Ikke bare på å seile ut langt for å skaffe oss mat eller oppdage verden, men også på konstruksjoner, som dette er gode eksempler på. Men vi er jo ikke ferdige med innovasjonslista av den grunn. Nei, den er lengre. Den tror jeg vi må lage en egen sak på en vakker dag. Men vi kan nevne kjapt da. Store åpne lasteluker, hva kaller du det? Det er open-heart. Eget begrep. Ja.
Så der har vi noen borte i Bergen som er veldig gode på. Og så har jo offshore-sektoren gitt oss skip innenfor både spesialisering, seismikk og tungløft og diverse. Ja, tungløftskip er jo et spesielt segment. Der begynte vi å...
Noen tankeredere som hadde litt for store skip og ikke noe å gjøre, de fikk bygget om til å kunne senkes ned. Og så fikk du svære konstruksjoner inne på dekk. Som fløt inn på dekket. Som fløt inn på dekket, og da hadde du selvfølgelig senket ned dekket og forsterket konstruksjonen. Og så løfter du opp igjen og seiler langt av gårde til et annet sted hvor du bruker for det.
Jeg tenker jo at vi kan ikke gå gjennom hele den lista, det skjønner jeg, men vi må nevne også norske skaperkraften innenfor krusfarten. Den har jo vært formidabel.
Ja, det er også en litt morsom historie. Norge har jo ikke laget cruise ship, det var ikke vår idé i utgangspunktet. Men det var noen amerikanere som hadde hørt at Williamson hadde veldig mye penger. Så han...
Amerikaneren som ikke husker navnet på øyeblikket, han reiste til Oslo og sa han ville treffe Williamson og tenkte på Vil Williamson. Men så ble han satt i kontakt med Anders Williamson, som også hadde litt penger til overs. Så han var med og ville gjerne investere i kruiseskip.
Som var sikker. Det var det som var utgangspunktet til at amerikanerne hadde vært litt uheldige med et annet kursskip som brant. Mange mennesker som omkom, og det skulle han aldri oppleve igjen sånn. Da ble det RCCL. Ja, det ble det. Så vi har fortsatt en del norske eierinteresser i det rederiet.
Jeg tror vi må bare noen gang heise nå, jeg vet ikke om det er det siste, men det er i hvert fall viktig på norsk innovasjonsskala på skip. Det er jo elektrifiseringen og hybridifiseringen og
Også innenfor miljøsegmentet, Tore, hvor det er mye snakk om skrøbber om dagen. Vi har mye å henge fingra i i norsk maritim sektor. Ja, det er ikke tvil om at vi er med der hvor det er behov for å være innovativ og se fremover. Men jeg regner med at du tenker litt også på det autonome fartøyet Jara-Birkeland. Ja, det er vi spent å følge med på. Ja, og det som er moro der er jo at
Det er faktisk en vareier, altså Jara, som driver med gjødselproduksjon, som så et behov for å få fraktet gjødselen på en bedre og billigere og enklere måte fra sitt produksjonsanlegg i Porsgrunn og til terminaler. Og det fant ut at skip er det beste, men det er for så dyrt. Men hvis vi kan gjøre det autonomt, uten mannskap...
Da blir det ikke dyrt. Lønnskosten? Lønnskosten av den er ganske høy. Så dermed tok de en telefon til Kongsberg og spurte om de kunne hjelpe oss. Og det var ikke Kongsberg Maritim veldig sen om å si ja til. Så de har kastet seg over oppgaven, og i 2021 skal det seile. Det er jo et prosjekt som faver med verdensinteresse. Det gjør det, absolutt. Det ser vi stensål i bøgen da.
Det er ikke utenkelig at jeg kommer til å være veldig nær i hvert fall på første tur. Da kan jeg henge i bøkspil. Det er så mye å snakke om. Vi har snakket mye om skip, men maritim næring er så mye mer. Vi får gå inn for landing, men vi må jo si at dette er en åpningsepisode, for vi har jo vært på besøk hos Norsk Maritimt Kompetanse Senter i Ålesund, Tore. Ja, det er liksom hjemsted for et av de viktigste kløsterene vi har i landet.
Og der fant vi jo noen eksemplarer av en sort innovativ sjeler og bedrifter. Med kompetanse, ja. Med høy kompetanse, som er bare et lite i toppen av isfjellet av alt det vi sitter på i Norge. Det blir veldig spennende. Vi kommer med fire episoder herfra, som følger denne. Og her er det masse mer vi kunne snakke om. Digitalisering og droner og det verste. Vi kommer litt inn på de tingene der.
Og Rikard, fra disse fire episodene som nå kommer etter deg, hva er det du husker best fra besøket vårt der oppe?
Den nye kontoren ditt? Jeg har elektronikk sjela. Jeg tenker jo veldig mye på innmarsatt og modifikasjon. Og simulatoren. Og simulatoren selvfølgelig. Det var jo helt fennelig med alt. Ja, det var det. Det er den beste Tivoli-opplevelsen jeg har hatt i mitt liv. Uten å betale? Uten å betale. Å stå inne i denne gigantiske kula og så se ut over virtuelle Ålesund. Og når du da liksom...
Plutselig lettet hele broa og flyr over Aalesund. Det var jo uvirkelig. De burde ha tatt inngangstenger der. 50 millioner pikseler? Helt utrolig. Da var du som en guttunge. Ja, selvfølgelig. Tore, hva vil du fremme deg med?
Nei, jeg må jo si at denne simulatoren er mektig imponerende, men samtidig er det de menneskene som jobber der, og den entusiasme og engasjement de har, og evne til å tenke nytt, det er jo den som virkelig gjør dette mulig å få sånne opplevelser.
Det var en fantastisk dag, både med dere og ikke minst de vi snakket med, så jeg håper jo at lytterne vil sette pris på de fire maritime episodene som følger dem. Tore og Rikard, takk for nå. Vi kommer tilbake med mer, som alltid, er vi ikke det? Definitivt.