Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TV. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TV. Odd-Rikard, du er her som vanlig. Hei, hei. Odd-Rikard Valmått, vår mangeårige reporter i TV.
Vi har en gjest i dag, vi, Oddrik Art. Ja, vi. For du har virkelig hengt av på historie de siste ukene. Ja, jeg er veldig glad i historie, vet du. Teknologihistorie er fantastisk. Det er derfor vi er her i dag. Ja, og så skal vi nok en gang snakke om et av dine 350 favorittområder. Ja, et av de...
I dag gjelder det TV. TV, TV-ens historie. Og for at ikke vi skal sitte og jabbe hele tiden, så har vi fått med oss Torkel Aamodt Thorsen. Velkommen, Torkel. Takk for det. Du er teknologisjef, kringkasting, Telenor Satellite. Det er riktig. Jeg vet da, Rikard, at du har så lyst til å stille åpningsspørsmålet. Ja, vi får begynne riktig langt tilbake da, Torkel.
og se på TV-en, og se hvordan det her har utviklet seg. For det er jo faktisk ganske lenge siden. Det begynner å bli veldig lenge siden. Den første... Den personen som pleier å få æren av å oppfunne TV, var en brittis med John Baird. Han hadde den første TV-sendingen i 2. oktober 1925, da tok han for første gang og filmet en person. Han løp ned og hentet en person, mer eller mindre fra gapet, satte han foran og viste han frem.
Dette TV-systemet var mekanisk. Det var en spiral med hull igjennom som tok opp bildet, og så var det en tilsvarende som viste bildet, sånn at du satt nærmest med kikkert og kikket inn i resultatet av den. Og oppløsningen? 30 linjer. 30 linjer? 30 linjer! Det er utrolig at det går an å si det. Det høres helt fantastisk ut. Han gjentok denne demonstrasjonen et par måneder senere for presse og publikk, og det regnes som den store datoen 26. januar 1926.
26.1.1926, ja, det tok tid før det kom til Norge likevel da. Det tok veldig mye tid, og det var veldig mange sprang underveis i dette her. Man lurte jo lenge på om TV-en skulle være mekanisk eller elektronisk. Det morsomme liten detalj, i dag snakker vi om høyoppløselig TV. Første gang de brukte det begrepet var i 1936.
Da hadde de kommet med en ny standard som hadde mange flere linjer enn den gamle. Ja, det hadde faktisk kommet med to. En mekanisk som hadde litt over 200 linjer, og en elektrisk som hadde litt over 400 linjer. Allerede 400 linjer, 36? Ja. Fortsatt brittene? Fortsatt brittene, men tyskerne var ikke så veldig langt etter. OL i Berlin i 1936, der ble deler av den overført på TV. Akkurat.
Det er jo en stund siden. Ja, det må jeg si. Men det var allerede før krigen, da hadde jo den elektroniske begynnet. Den elektroniske hadde begynt, helt klart før krigen. Den døde veldig fort hen, fordi at i praksis så klarte de ikke mer enn 200 linjer, og selv det var bare på eksperimentstadiet, mens den elektroniske har egentlig ingen grenser.
Men når dere snakker om elektroniske, så snakker vi om vakumrør. Til å begynne med vakumrør. I dag er CCD brikke. I den gangen var det vakumrør. Et vakumrør, svart-hvit. Akkurat. Vakumrøret kunne være på størrelse med... Det kunne fort være en halv meter langt og 20-30 centimeter i åpning. De var store, men det var vakumrøret. Kameraene. Kameraerørene. TV-ene var også store. Og?
vakumrøret, eller katodestrålerøret, og det varte jo lenge da. Jeg var på ferie i Spanien for en uke, og da så jeg faktisk noen som hadde en gammeldags TV. Det ser jo ikke mange av her i Norge nå. Nei, du ville jo løpt ut av et hotellrom med en sånn TV din. Det ville jeg gjort, ja. De kalles tjukk-TV'er i dag. Og du får ikke gitt dem bort på loppmarkedet. Men, hva er datum for...
Når dette kom til Norge? Vel, vi begynte i Norge med noen prøvesendinger i 1954. Men den offisielle åpningen av Kong Olav var 20. august 1964, tror jeg. Nei, var det ikke 1960? Var det 20. august, den datum? 1960, var det ikke det? 1960, mulig. Da var det, han erklærte fjernsynet for åpnet. Veldig høytidlig. Og da var det noen timer sending.
Hver kveld. Det var ikke mye sending de første årene, det var bare NRK vi hadde å se på. Slik var det til og med i 60-tallet. Men hva var egentlig utviklingen på sort-hvitt-fronten da, fra det ble lansert til 60 og frem til Farve TV kom? Var det stort sett det samme? Stort sett det samme. Det ble kvalitetsforbedringer, man gjorde ting litt bedre og litt bedre, men stort sett det samme. Større skjermer kanskje?
Nei, de var ikke så mye. De lå på en 24... Opp til 24-26. Opp til 24. De ble litt flatere. De første TV-ene var mer eller mindre som tattet av en kule.
Altså helt buet i overflaten i begge retninger Og de var litt rundere i skjermen Skjermene ble mer firkantet Og de ble litt mer flate Enn hva de var til å begynne med Det ble jo populært å bygge det inn i krogneskap og sånt Ja, det var mange fine møbler Sånn var det på radiofronten også Det var det, grammofon Multimøbel med radio, tv og grammofon Det var jo det store Det kostet et par månedslønner Ja, to-tre månedslønner var det For normale mennesker å kjøpe seg en radio eller en tv på den tiden
En TV på 60-tallet kostet 6000 kroner. Sortvett? Det var penger det den gangen. Da kunne du kjøpt deg bil også. Det var vel bilkost. 15-16 000 for en småbil midt på 60-tallet. En halv bil. Da var det farger som var neste. Da var det jo en litt sånn morsom sak. Stortinget ville ikke at Norge skulle sende farger. Vi hadde ikke råd.
Så de ville at vi skulle fortsette med svart-hvit. Og etter hvert så ble det jo sånn at det var vanskelig å få tak i svart-hvit-kameraer, og svart-hvit-produksjonsutstyr, så NRK begynte å kjøpe fargeutstyr, men var nødt til å sende det svart-hvit. Da var signalet kodet som fargesignal. Alt lå der, men den såkalte fargebærebølgen, den som ga triggeren til at du begynte å dekode ditt farger, den var fjernet. Så det var en del, du har alltid noen
der ute. Det var en del som bygde sin egen generator og skruddet de fargene sånn någlund ut for å se på farger hjemme. Jeg husker jo godt den gangen jeg så fargeteber for første gang. Det var faktisk i 1968. Det var en sånn olympiade, og da slapp de fargesignalet gjennom fra EBU. Og det var helt fantastisk. Jeg jobbet som piccolo på et hotell, og de hadde kjøpt inn tre fargetever.
Og det synken, eller konvergensen var så dårlig på de TV-ene at jeg husker det første jeg så var skihopp, og hopperen kom utover hoppet, og etterpå kom en rød dress langs. Han var avkledd. Det var veldig vanlig, og et av de vanskelige temaene å få til, altså at de tre fargene som utgjør TV-en,
Traffet på det samme punktet, så du fikk et hvitt punkt og ikke et rødt punkt, et grønt punkt og et blått punkt. Enda mer morsomme detaljer. Vet du hvem som var saksordfører for når Stortinget skulle behandle innføringen av Farve TV i Norge? Aner ikke. Den senere kringkastingssjefen Einar Følge. Nettopp.
Han ville ikke ha farver? Han var nødt til å stå frem og si at vi har ikke råd til å få farvefjernsyn i Norge på sitt nynorsk språk, men han ble senere kringkastingsjef. Jeg tror han hørte den historien noen ganger da. Men når ble farvetv åpnet i Norge da? Farvetv ble Dagsrevyen kom i 72. Da begynte man å prøve sendinger på dette. Ja.
Ja, og så var det vel offisielt fra 75, tror jeg. Da var det vel slutt på prøvesendingene. Det var prøvesendinger i veldig mange år. Ja, det sto jo F bak, ja. Ja, og da var det prøvesendinger i ferd. Så sto det etter hvert svart-hvit bak, og... Så etter hvert ingenting. Så etter hvert ingenting. Men da begynte jo teknologien å akselere, ikke sant? Du fikk digitale lyd, du fikk tekst-TV, du fikk en del sånne digitale tjenester på det gamle analogiske signalet.
Og så begynte jo det å skramle i utlandet med HD-TV da. Ja, men først så, det er jo verdt å merke at selve størrelsen på TV-apparatene økte jo ikke så veldig mye. Den økte fra sånn 24 på 60-tallet til 28 på 80-tallet og på begynnelsen av 90-tallet til 32 tommer. Og en 32-tommers kjukk-TV, altså billedrørs-TV, den var relativt heftig å få inn i døra di. Ja, men de laget altså 6-tv-tommer. Ja.
Ja, det var jo noen mål. Du måtte jo ha lastebil og hente det. Ja, det var det. Så for å få større TV så begynte de med det du kalte bakprojeksjonstevene, hvor det var en prosjektor som leverte bildet til en halveis gjennomsiktig skjerm. Ja, det er riktig. Da fikk du litt økning på størrelsen. Da kom det opp i noen av 40 tommer på bekostning av et veldig matt bilde. Ja.
Det å lage et katodestrålerør som er så stort, det er jo krevende at glasset blir fryktelig tjukt da. Det skal være vakuum i denne røra. Så det gjorde jo at vekta ble enorm på denne røra. Og da ble det litt fart i utviklingen av flate skjermer. Da var jo plasma som kom først da. Plasma kom først, de fleste plasmaskjermene. Ja, da var du oppe i ikke en halvbil, men en hel bil.
Det var et par hundre tusen for de første pladesmarskjermene som begynte å dukke opp. Og de hadde ikke full oppløsning til norsk TV-standard engang. De hadde til amerikansk TV-standard som var litt dårligere. Vi hadde 480 linjer. Og kostet et par hundre tusen. Ja, hadde uendelig dårlig bilde. Det var mye dårligere enn på katoliserørene.
Kontrastforholdet på de første var 50 til 1. Ja, og de blåste ut, de var uskarpe, de var dårlige på mange måter. Men de kostet en formue fordi de var flatt. Hvor gikk vi derfra da? Så kom LCD-TV-en etter hvert. De var jo allerede store på skjermer, og så kom de over i TV-verdenen. Da fikk du mye større lysstyrke også, og mindre energiforbruk. Det er jo enerådet i dag, selv om olje nå begynner å gjøre seg helene.
Så nå er vi inne på det som er dagens løsning egentlig. Vi har hoppet over et lite trinn, og det er hoppet fra analoge sendinger til digitale sendinger. Som kom på alle sendingsformene vi kjenner til, altså kabel, satellitt, bakkenett og så videre. Men det betød en voldsom forbedring av bildet, fordi da kunne du bli kvitt det gamle palsignalet, hvor farvene var voldsomt komprimert.
Akkurat, så du forløste litt... Du fikk mye skarpere bilder for at du slapp unna å ha farvene modulert inn i svart-hvit-signalet. Det var litt som å gå fra FM til DAB, det der? Nei, det var en mye større forbedring enn å gå fra FM til DAB. Det var en klar forbedring å slippe unna den farven som begrenset detaljen både i svart-hvit og i farver. Når skjedde det der?
Det kom når vi begynte med digitale sendinger, først på satellitt, sånn 94-95 begynte de første sendingene på satellitt. Da hadde man også gått over til digital kompresjon av signalet med MPEG-koding. Nå skal jo vi lage en sending til om dette temaet, og da skal vi snakke fremover. Men det jeg kunne tenke meg å spørre dere om, for det er mitt inntrykk da,
at det har vært lansert utrolig mange standarder og løsninger som gikk feil historisk på TV. Spesielt innenfor HDTV, som vi begynte med i sted. Og så tenker jeg også på, det er litt ikke helt, det er beslektet i hvert fall, dette her VHS og Betamax og alt det som, det er mye som har gått galt, egentlig, for mange som har kommet med nye og fine løsninger. Kan vi få en kjapp oppsummering på tabbene?
Den første etappen var mekanisk TV. Interessant å se på, men veldig lite oppløsning. Så hver eneste gang det kom en ny TV-standard, så ble den markedsført som høyoppløselig TV, HD-TV. Selv om den hadde 200 linjer, så var det fortsatt høyt. Den mest kjente, eller mest lenglevende av de standardene som ikke ble noe suksess, var en fransk standard som kom i 1949.
Den hadde rundt 800 linjer, og den levde helt fram til 80-tallet, men den var bare i svart-hvit, og bare i Frankrike. Når det gjaldt vanlig sendestandard, så var det amerikanerne sin standard, NTSC, eller...
National Television Standard Committee, som den heter. Eller som vi pleide å kalle den nå. Never twice the same color. Fordi den var så følsom for endringer i signalet, så man ble grønn eller lilla i ansiktet før man ante ordene. Så Donald Trump er egentlig ikke oransje? Han kunne nok være en helt annen farge der. Han hadde vel vært sånn smurfefarge. Men en grønn afroamerikaner, det er ikke så veldig morsomt å si. Så har man i Europa
En standard som het PAL, Face Altering Line, og en standard i Frankrike som het SECAM. Franskmenn valgte sin egen standard. Alle disse standardene levde helt frem til vi fikk de digitale sendingene på 90-tallet. Litt morsomt der, østeuropene valgte den franske standarden, SECAM, for at de ikke skulle kunne ta inn de tyske PAL-sendingene. Nettopp? Ja.
Men bare et spørsmål der. Japanerne ble store på TV-produksjon. Hva gjorde de? Japanerne var faktisk ganske søgne. De kom i gang med TV-sendinger i 1953, tror jeg det var. Altså tidlig 50-tallet i hvert fall. Og de kom med... De brukte den amerikanske standarden. De brukte den amerikanske standarden. Og her er det en viktig ting å være klar over. Den amerikanske standarden bygger på 60 hertz. Den europeiske standarden bygger på 50 hertz. Og det kommer av lyset.
Fordi at lyset i en vanlig lysbære følger en sinuskurve, og hvis du ikke treffer på samme sted når du tar bildet, så får du en voldsom flikkring i bildet. Så det er bakgrunnen for at vi har to forskjellige frekvenser på TV i Europa og Japan og USA. Så da var det naturlig for japanerne å ta den amerikanske standarden. Og etter hvert 70-80-tallet begynte japanerne å være ganske ledende.
De var blant de første som begynte å se på hvordan du skulle gjøre HDTV i en standard kalt muse. Og de gjorde en del sendinger på sent 70-tall, tidlig 80-tall. Jeg har sett en av de første tapene, kanskje den første tapen som ble lavd av HDTV.
Det var sumobrytting. Ja, akkurat. Enda der er jo pikselen i historien. Ja, egentlig. Og etter hvert så ble japanerne ganske ledende på utvikling av TV og kameraer, bildemiksere, det meste kom fra Japan.
Veldig bra. Et siste poeng her før vi avslutter, var om historien. Og Rikard, du hadde noe på hjertet. Ja, nei, jeg tenkte bare det med museet. Europene ble jo så jævla nervøse for at japanere skulle ta for spranget når de holdt HD-TV. For museet fungerte bra, selv om det var dyrt. Så de utviklet en standard som et HD-MAC.
Den skulle ta markedet i Europa, da Philips og Grunning var i førersettet her. Men så viste det seg at de TV-ene som ble utviklet, de var så store at de ikke kom inn gjennom den gjennomsnittlige europeiske stuedøra.
Pluss at amerikanere da hadde sagt at, sorry folkens, vi skal ikke ha noe analog TV-standard. Fremtiden er digital. Ja, det er det store markedet som dikterte hva valget ble. Det er det, ja. Dere, vi skal komme tilbake med å se på fremtiden på TV-teknologien. Men veldig interessant dette her. Det er sikkert mye mer å fortelle, men vi får si takk for denne gangen.