Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her i studio med Odd-Rikard Wallmott. Hei Jan! Hei Odd-Rikard, det er godt å være tilbake fysisk i et studio. Ja, det er fantastisk. Det er utrolig delig. Ja, hvor ofte er du i kjelleren din nå?
Ja, det er jo det i hverdagen da. Fint å være tilbake. Og ikke minst fint å snakke om det vi skal snakke om i dag. Fordi her er vi inne på et av våre felles store mysterier, nemlig å oppheve tyngdekraften. USA går jo på sjøen. Fly litt. Nå har jo vi vært i Hellesylt og kjørt turistribb på elektrisk fremdrift. Hva...
Det var imponerende. Ja, det var en sjelsetten opplevelse. Men den var jo fortsatt nede i vannet, selv om det hadde en vinge mellom foilene. Nå skal vi snakke om noen som tar hele skråget ut av vannet. Og det er jo veldig hyggelig at det skjer mye i Norge på denne fronten. Fordi vi må jo se at disse konseptene vi får fram skal bli internasjonale.
Så vi skal rett og slett snakke med Petter Møland Pedersen i det som heter Lift Ocean. Velkommen, Petter. Tusen takk. Og du må forklare dette, men det dere holder på med er å lage et komplett system for å løfte
båt ut av vannet på foil, og dermed redusere energibehovet dramatisk. Det er helt riktig. Ja. Og få alle båter til å fly. Alle båter til å fly. Og Rikard, dette... Ja, det høres morsomt ut og nyttig. Men vi kanskje definerer det, det er vel ikke internasjonale tankbåter vi snakker om? Nei, det er ikke det. Vi snakker hurtiggående båter. Ja. Ja.
Ja, og der må vi jo nevne med en gang at våre lesere og lyttere vet jo at det finnes en svensk båt som heter Candela, som har foiler og som flyr over vannet, og det er jo litt lignende. Men, Petter, jeg skjønner det slik at det dere gjør, dere skal lage systemet, ikke være båtbygger, men å lage systemet slik at det kan benyttes hos flere produsenter. Ja, det er helt riktig. Så vi ønsker å, vi var inn på tankene å begynne å bygge båter, men det er det mange andre som kan mye bedre enn oss.
men de kan nødvendigvis ikke så mye om foil. Hva om da vi får båten til å fly, mens de bygger båten? Før vi går inn videre på Lift Ocean, så synes jeg det er verdt å nevne at du seilte for Norge i OL i London i 2012. Det er helt riktig. Men da var det ikke seilbåter med foil.
Det var nesten det motsatte. Vi seilte Starbåt, som var designet vel i 1911, hvis jeg ikke tar helt feil. Den suger seg godt ned i sjøen. Ja, den planer, det gjør den, med blåsang. Men det er et litt annet konsept. Men vi må jo nevne at Odd-Rikard og jeg har jo i vårt tidligere liv vært på mange pressekonferanser sammen med en stor figur i
amerikansk teknologibransje. Der er Elisen, ja. Og Røkel. Og han er jo merkelig nok en litt fellesnevner her, fordi han har jo fått disse vanvittige America's Cup båtene til å fly på foiler. Ja, det var 2013 var den første gangen America's Cup var på foil, rett og slett.
Og utviklingen etter det har jo tatt helt av gårde innen seiling. Og så henger industrien litt etter, men seiling har gått foran og gjort dette, kaller det, allment. Det er ikke farlig, vi får det til, og så videre. Ja, og der må jo du forklare litt. Fordi hvis du har en, jeg vet ikke, kanskje en...
10 sekundmeter vind da så vil en tradisjonell America's Cup båt gjøre en viss hastighet og disse nye vingebåtene gjøre noe helt annet. Hvis du tar en America's Cup som var nå i 2021, der var båten av 75 fot og en vanlig 75 fot uten foil i 6-7-8 sekundmeter vind altså en 15-16 knops vind gjør vel da kanskje maks en 13-14 knop
Litt saktere enn vind. Ja. Mens det vi så i Åklen i mars, det var at de bikket 50 knopp. Noen av 50 knopp. Jeg så lyd. Men her er det jo inne på, altså dette er jo noe bevist. Vi trenger ikke noe mer bevisbyrde. Nei, vi gjør ikke det. Så nå må du forklare litt mer om Lift Ocean da. Hva dere ser for dere der, og hva dere har på gang. Fordi
Vi må jo avsløre det at dette er ikke lenger bare et studie. Det er en kunde i andre enden som har lyst til å faktisk bruke dette. Ja, så litt av bakgrunnen til LiftOcean er at vi ønsker egentlig å utfordre og gjøre noe med dagens båtindustri da. Vi mener at det er på tide å få til et skifte der, sammen med at vi har fått til det på bil. Og i og med at vann har den tettheten det har, så
er det veldig vanskelig for å kreve veldig mye energi å flytte seg i vann og dette er eksponensielt så jo fortere det går jo mer energi blir det men bilene har jo blitt tyngre det er helt riktig, ja Elbilene blir bare de er jo veselig tyngre enn sine dieselbrødre betyr ikke noe
Nei, det gjør ikke det. Det betyr ikke så mye på land, men på sjøen vil det ha en del effekt, vil jeg tro. En hel del. Ja. Så tanken vår er da, i stedet for å... Det har vært veldig mye gode diskusjoner de siste årene på hvilke drivstoff man skal bruke. Er det energi, eller... Nei, er det diesel, eller bensin, eller hydrogen, eller ammoniak, eller uran, eller thorium, eller hva det nå er? Ja.
Det er en veldig god diskusjon, men det vi ønsker å angripe her er jo egentlig hovedproblemet, at det krever så mye energi for å flytte seg på sjøen. Uavhengig av hvilke kilder du bruker. Måten å gjøre det på er å løfte båten over vannet og redusere motstanden med et sted mellom 50-80%. Det er jo dramatisk, men Petter, vi må jo legge til.
Og foiling, som vi vel kan kalle det, er jo et gammelt konsept. Ja, det har vært et hår. Det kan nemlig ha restert. Graham Bell var den første som foilet i 1890. Så konseptet har vært kjent lenge. Var han det med mer enn telefonene hans? Ja, han hadde rett med veldig mye forskjellig. Så det har vært kjent lenge, men det har vært vanskelig å gjøre det kommersielt.
Ja, og så må vi snakke om forskjellene, for da jeg vokste opp så husker jeg jo disse hydrofoilene på Vestlandet, som hadde skråstilt foilene foran, og der i hvert fall, sånn jeg husker det, så lå stjerten på båten nede i vannet. Det er ikke det du snakker om? Nei, du kan si de konseptene som har vært før, det var jo på 60, 70, 80 og de tallene, og til og med fortsatt, spesielt kanskje i Asia og i Middelhavet, så finnes det foilene for en gang.
Det var nemlig sånne forben som stakk ned i vannet. Det er litt ulike konsepter, men det det handlet om da de ble utviklet, det var at de skulle gå fortere i hovedsak, og så var drivstoff billig, og så var det jo ingen som rynka på nesa over utslipp. Nei.
Så det har endret seg, og i tillegg så har egentlig all teknologien rundt endret seg så mye på kontrollsystem, på software, på materialteknologi og fremdriftsløsning og så videre. Så det puslespillet, som er et kjempepuslespill, er noe helt annerledes enn det var for bare ti år siden.
Men det dere gjør i motsetning til de hydrofoilene vi kan huske fra Vestlandet, er jo at det ikke er en foil som er i overflaten, men dere har en vinge som ligger under vann. Og det er et hovedpoeng. Ja, det kan si det er to typer av foiler på. Det handler mye om hvilken kontrollstrategi man skal ha. Man kan ha foiler som står skråstilt, som det kalles surface piercing-poiling.
Det vil si at jo høyere båten flyr, jo mindre løft for foilen. Det er da en passiv regulering av flyhøyden, for du vil jo ikke at båten skal fly ut av vannet. Nei. Men når den foilen står på skrå, så vil det si at mange av kreftene av vektorene peker ikke bare rett opp, men de peker mye til siden. Ja. Som gjør at man har en mye mindre effektiv foil. Ja. Når du legger foilen helt horisontalt, så vil alle løftvektorene peke rett opp,
Men da har man jo utfordringer at man kan vel løfte båten rett ut av vannet. Da har man en kontrollsystem oppå dette her, enten i form av at man endrer angrepsvinkelen på foilen, akkurat som flyet endrer seg opp og ned, eller man har flaps som et fly har. Så dette ligner mye mer på en flyvinge enn de gamle hydrofoilene?
Det vi utvikler nå er et konsept av et viktig fly, hvor du har en hovedvinge som ligger på tyngdepunktet, og så har du et halerord som regulerer pitchbevegelsen, altså hvordan båten beveger seg. Men den kontrollbevegelsen er det en datastyr til da? Ja. Så det blir et moderne jagerfly altså? Ja.
Det er jo, Kalle, kanskje noe av det vanskeligste her, er å modellere opp båten dynamisk og sette på kontrollstemme algoritmer som kan operere dette her raskt nok og i real time. Men i drift, når den er oppe og flyr,
tiltenkte modellen som dere jobber med. Hvor langt under havflaten er da denne vingen? Det kommer litt an på konfigurasjonen. Man kan fly høyt og lavt, og selvfølgelig vil man ha minst mulig nede i vannet for å redusere motstand. Samtidig som man har en viss avstand fra vannhavflaten, så ikke man får
At man suger og kaller vannet ned på forhånd. Men vi snakker et sted mellom en halv til en meter avhengig av vekta på båten og hastighet. Ja, og da kan det også operere i noe sjø uten at det betyr noe. Ja, og prinsipielt så kan man egentlig bare forlenge de beina. Blir ikke dette mye mer behagelig også hvis du suser og går og slipper de her bølgene?
Det er veldig... Det er litt som et kindregg, egentlig. Og mer enn et kindregg, du reduserer motstanden betraktelig, 50-80 prosent. Det blir helt... Ikke noen bevegelser, vertikale bevegelser. De er borte. Lite støy. Da går det på elmotor, men det er støy fra sjøen som treffer båten. Så er det ingen hekksjø. Det flytter jo ikke noe vann av noen betydning. Hvis man drar ut på Oslofjorden en søndag i...
i ferien, så skulper det fælt. Så det er noen som padler kajak eller seiler. Tenker du at det må ikke skrike, blir hovedstøykilden i 50 knopp, så er vi kommet langt. Men vi må bare nevne, når du er inne på det, Petter, at dette er jo et vinnende, altså dette er jo et konsept som reduserer energibehovet uavhengig hvilke drifts- og fjellet du bruker. Det vil jo være mye å vinne her også hvis fremdriften fortsatt er dieselfossil. Ja.
Det er helt riktig. Dette er egentlig drivstoffkilde uavhengig, som man kaller det. Så kommer hydrogen og batterier, men det korteste veien er kanskje å sette noe fossilt og bruke mindre.
Det er mange muligheter. Nå har vi, og det er klart nok en gang, pratet oss langt bort fra det spørsmålet jeg egentlig stilte, nemlig dere har et behov i andre enden som er definert. Det må du fortelle om. Vi har hengt et partnerskap med Jinsan, som er et malaysisk logistikkselskap i utgangspunktet. I dag er det et energiselskap.
De er veldig drevet av å elektrisere havnefartøyene som går i Singapore-havn. Singapore er vel verdens nest mest trafikerte havn. I Singapore-havn er det rundt 2000 mindre havnefartøy som suser frem og tilbake. De er gamle, de bruker mye fjul, de bråker og de lager masse bølger.
Jensen har et veldig stert ønske om å gjøre noe med det markedet der. De kommer frem til selv at skal vi klare det kommersielt, så må ting gå på foil. Med den bakgrunnen kobler vi oss sammen, og vi jobber nå sammen med å utvikle et havnefartøy.
som jeg har gjort en konseptstudie på nå, og skal jobbe videre med en fullskala prototype i løpet av et års tid. Men du har altså gått inn og investert i selskapet? Jeg er investor i selskapet, jeg har en mindre post her. Jeg er jo veldig behjelpelig og gjør masse i den utviklingen. Men kanskje det viktigste her er at det er en
en operatør, kunde som skal bruke båtene andre enden. De pusher oss på å få dette kommersielt bokstavtalt og på fly. Ikke bare at det skal være teknisk bra. Er de her båtene mindre avhengig av vektreduksjon enn andre fartøyer? De er veldig avhengig av vekt. Det er en høy korrelasjon mellom vekt og rekkevidde og ytelse på båten. Selv om du får det opp på forhold.
Vi snakker karbon, så det er noe å høre nå. Ja, i hovedsak karbon, eller annen komposit, glassfiber. Det er sikkert lytterne skjer på. Jeg har et bilde foran meg, et bilde jeg ser på, men hvor store er disse båtene det er snakket om å bygge? Det vi snakker om nå er 12 meter. Det er en 12-person, 12-meter båt.
Den skal gjøre litt mer enn bare å frakke til båten. Den skal også kunne dokke inn til et skip, for eksempel. Den må ha nok kraftlig dytt, og det er en del operasjonelle krav som må komme inn i bildet. Hvor fort går den før den begynner å flyte opp på foilen?
Det er et godt spørsmål, for man kan jo få en båt til å foile veldig tidlig. Men da vil den ikke være så effektiv når du drar fort. Nei, riktig. Hvis man da ser på at man skal ha cruise speed i 25 knopp, så vil man egentlig foile så nærme 25 som mulig for å ha en effektiv i 25 knopp. Ja, selvfølgelig. Men vi vil jo gjerne foile litt før, så vi ligger jo på en take-off rundt 20 knopp.
Det er hvordan du justerer både software- og hardware-messig. Og forskjellige forholdsstørrelser går jeg ut til at du kan også ha. Ja.
Men det er jo viktig, bare tilbake til dette med energikilde. I dette prosjektet i Singaporehavn så er det allerede besluttet at fremdriften skal være elektrisk. Ja. Så Jensen vil ikke ha noe fossilt ombord, helt tatt. Og de jobber med et system som er koblet av den elektriske gridden i Singapore, som er selvforsynt via solceller. Så egentlig en flytjent,
flytende servicestasjon, hvor det er koblet til eksantal båter som opererer derfra, og de kommer inn, og de bytter batterier, ikke lader, og så lader man batteriene på den stasjonen. Nå er vi snart ved sommeren, og folk kjører elbilene sine til hytta, og de vil gjerne ha elbåt også. Når kan vi få det? Da snakker vi om fra 17 fot og oppover.
Ja, vårt hovedmål nå, vi er jo en start-up, så vi kan ikke favne om alt enda. Vårt største mål nå er å få prototypen opp på fly. Det er Pri 1. Og vi har klart vi har en 1 meter radiostyrt modell i dag, som er mer for gøy.
Men å vise at dette faktisk fungerer i full skala, det er det viktigste for oss nå. Men Petter, dette er jo også viktig når vi ikke har tegnet på dette med når vi kan få elektrifisering. Fordi selv om da energibehovet faller 50-70%, ved å gå elektrisk så blir du enda mer effektivt, sånn kostnadsmessig. Og da er du kanskje nede i...
80 prosent da, eller? Ja, det våre beregninger og simuleringer nå viser at når du vil redusere energibehovet som vi har, og kobler på eldrift med den prisen som er på eld i dag, så ligger vi på en reduksjon i kostnader knyttet til fremdrift på 90 prosent. Det er ikke rart at Jynsang er interessert da. Nei, de sier for eksempel for en sånn havnefartøy så er jo drivstoffkostnaden er jo
hva snakker du om, to tredjedeler omtrent av OPEXen, operasjonskostnaden til en sånn båt. Så klart en sånn båt vil være noe dyrere enn å kjøpe en konvensjonell, men det foreløper beregningen at det er betalt ned i løpet av få år. Vi må tilbake til det spørsmålet som Rikard stilte, når kan dette ta av? Og jeg skjønner jo at det er mange ting her i det vi skal ha ladestasjoner på brygger rundt om i landet, og løsningene av produsentene skal komme fram med ting, men...
Det må vel kanskje en enda større oppvåkning til blant båtfolket enn det som trengtes på landeveien for å få dette til å skje? Jeg tror det er en av våre viktigste ting å formidle her. I sammenligning med bil, så var det for ti år siden veldig kult å kjøre en V8-tang som bromma godt og kjøre fort og aggressivt. Det var da den kuleste.
I dag er det kult å kjøre på el, og effektivt, de som kjører senest mot hverandre er jo elbiler. Og den samme transformasjonen må vi få på sjøen, skal vi få dette til. At man må endre litt mentalitet, man kan ikke ha tre V8-ere bak på hekken og dundre gårde, man må kjøre effektivt, man må kanskje ha en litt lettere båt, litt mindre fasiliteter, men du får da en båt som er stille, ikke lager bølger,
komfortabel, og så videre og så videre.
Jeg tror ingen land i verden er så klare for det her som Norge. For det første så har vi størst penetrasjon av elbiler og enorm entusiasme rundt det. Og så har vi ufattelig mye båter. Det er vel ingen land som har så mye fritidsbåter pro capita som Norge. Nei, det er jo kanskje ikke det. Det er jo en million fritidsbåter i Norge. Ja, det er helt vilt. Som Oddrik Art fører til ganske store utslipp. Men det kan vi ta i en annen podcast. Det gjør vi. Peter Møland Pedersen,
CEO, som det heter, i LiftOcean, takk skal du ha, og lykke til med prosjektet videre. Tusen hjertelig takk. Og Rikard, vi inviterer oss selv til Singapore for å fly havnebassengen der, gjør vi ikke det? Det gjør vi. Anytime. Takk for oss. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGI.no, anbefaler vi at du blir abonnent.
Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.