Velkommen til en podcast fra Teknisk Ukeblad, også denne gangen fra Nordskipping. Og som man kanskje hører så har festen begynt i bakgrunnen. Etter klokka 15 så er det øl på bordet her og musikk.
Mitt navn er Ådre Karl Valmoth, og jeg sitter her sammen med Tore Stensvold, som er vår journalist innenfor det maritime området. Og vi har med oss en gjest, Tore, i dag.
som du kan forklare litt om. Hei, god dag. Jeg sitter her med Ronny Haufe fra CCB Energy. CCB er da Norges første forsyningsbase for oljeindustrien. De startet i 1974 med å forsyne skripe som skulle ut i oljeplattformene med det som trenges for å produsere olje og gass.
Men CCB så tidlig at de kan jo gjøre veldig mye mer annet, så de har snudd seg om, og et av de siste skuddene på stammen, det var å skille ut en egen energibit. Og her kommer Ronny Haufe inn i bildet. Kan du fortelle litt hva dere gjør? Ja, tusen takk for det. Jeg har ansvar å prøve å bygge opp et nytt konsern bestående av rekke selskaper. Det er
Hoved- og fellesnevneren er rett og slett å skape grunnlag for det grønne skiftet. Det vil si å utvikle en næringspark som mer eller mindre utelukkende kommer til å inneholde bedrifter som kan påvirke klimamålet i fremtiden. Så den svarte basen er nå blitt grønn?
Ja, det vi holder på med skjer egentlig på Kolsned som er 18 minutter vei vann. Men jeg kan jo også definitivt understreke at CCB-basen også vil bli en grønn base med å levere fossilfrie produkter og tjenester og selvfølgelig jobbe for å nå sin utgangspunkt.
ambisjonen i forhold til det. Men denne næringsparken som jeg har ansvar for, den ligger altså litt lenger nord i det området som vi gjerne kaller Kolsnes. Og har fått navnet Energiparken.
For dette er et ganske stort anlegg med potensielt mange bedrifter. Det vil bli det per i dag, hvis du tenker på energiparken, så er det per i dag bare 7-8 selskaper. Men i løpet av relativt kort tid vil du få en rekke andre veldig spennende bedrifter. Med den fellesnevnen som jeg sier med grønt fokus,
Hvis du ser på der CCB opprinnelig startet opp på Ågutnes, så startet det også med CCB i bresjen, og rommer i dag bare ned på basen over langt over 50 bedrifter, og på utsiden av basen ytterligere 250 bedrifter. Så vi er vant med å
og bygge opp industrikløstre. Og det har vi gjort langs kysten. Du finner oss på Helgelandsbase, finner oss på Mongstad, og gjennom også eierne våre med Nåsegrupp og BLH, så befinner vi oss i baser oppe i Hammerfest, Dusavik, Tannhanger, Stord. Er det mange med grønn kledde som har ringt deg? Ja.
Ja, hva mener du? For å si til Ibsen. Som vil jeg etablere seg. Ja, det er det. Og så har jeg vært litt tydelig på i det siste at jeg er litt overrasket over at det er mer internasjonale bedrifter som tar kontakt med oss enn det norske bedrifter. Ikke vet jeg hvorfor. Jeg tror jeg skal gi litt
kredit til de utenlandske. De tenker på litt annen måte. De er litt flinkere å ta fram kalkulatoren og se på hva en lokasjon betyr i forhold til et helt kostbilde. Hva oppnår jeg av fordeler ved å ligge lokalisert for eksempel i mitt lokalitet sammenlignet med å ligge andre steder? Dette opptar de veldig, og det tror jeg er grunnen til at jeg har stor
påganger fra utenlandske selskap. Men de norske kommer etter, bare så det er sagt. Jeg har mye norsk etter hvert nå. Det betyr at de oppretter dataselskaper her, for å ha foten innenfor? Det du vil komme til å se, er at de oppretter norske dataselskaper, eventuelt tar det fra siden. Norske selskaper vil jo gjerne se, spesielt hvis de søker
støttet fra norske programmer og den tiden, så tror jeg det blir satt som et krav. Er det energiprisene, eller er det rett og slett beliggenheten, eller er det at det server den maritime industrien som har vært tidlig på? Vi kan vel ikke si akkurat, nå sitter vi her i april 2022 og har den høyeste energiprisen som er ever.
Nei, de ser betydelig med kostnadsbesparelser på andre felt slik som denne parken her inneholder og kommer til å inneholde verdens første kommersielle mottaksanlegg for CO2. Så hvis du driver med karbonfangst eller karbonreduksjon og trenger å få deponert det så synes jeg selv at du kan kutte en hel kostnadsbit som går på å transportere dette til mottaksanlegget med å være på stedet.
Hvis du i tillegg tenker tanken om å produsere hydrogen basert på naturgas,
så er det ikke noe feil at det ligger et naturgassprosessanlegg bare steinkast unna, og så går det pipeline gjennom denne energiparken, som gjør at du har særdeles kort distanse til å få både naturgass, du har kort distanse til å få levert den, for vi ligger langs Norges hovedskipsled med 33 000 fartøyer gående hvert år forbi der, og vi har deponeringen av CO2, så vi som lokasjon er vi svært
Unik. Er dette startpunktet for norsk blått hydrogen, eller?
De skal jo satse på blått og grønt andre plasser, men jeg mener definitivt at dette er den mest kosteffektive plassen å gjøre det på. Nettopp fordi du har levering av CO2, alt på ett og samme sted. Så vi representerer nok en gylden mulighet for Norge som lokasjon at det kan skje der. Og derfor har vi også selv tatt et initiativ
og etablerte et eget produksjonsselskap, H2 Production, som måler seg å lage hydrogen, fange CO2-en, deponere CO2-en, og da får du ren hydrogen. Det er henhold til definisjonen fra EU, for det kom til en ny definisjon nå. Og da bruker du LNG som innsatsfaktor? Du kan bruke LNG eller naturgass, og så må vi trekke ut all CO2-en,
og kjøre prosessering av hydrogen. Og da bruker vi en teknologileverandør som heter SegPower, som skal levere teknologien til deg. Vi er stolt av å være kanskje en uortodokselskap som går inn på hydrogenproduksjon, i og med at vi er et baseselskap opprinnelig.
Men jeg tror at selskap som er i en utviklingsmodus der man har en TRL-nivå som står på kanten av å bli TRL 8 eller 9, de trenger støtte. Vi har valgt oss å gå inn og støtte denne teknologien. Teknologimodenhet. Ja, det er teknologimodenheten som vi sammen med deg skal dokumentere nå. Så har vi fått støtte av Innova til å gjøre det.
Hvem er sluttbruker av hvem skal ta imot hydrogen og bruken? Er det til skipsfart eller andre typer brukere? Det spørsmålet er faktisk litt mer omfattende enn kanskje du tenker. Men de fleste når de tenker på sluttbrukerne så tenker man på fartøyer. Man tenker på tungtransport, altså innenfor bil. Kanskje vil det gå litt tid før privatbiler begir seg i mer tyngde, sånn som vi ser på elbiler.
Men også i tillegg har du muligheten til å kunne blande hydrogenet inn med gassen, og da får du en sånn mellomløsning i eksportet i og med. Jeg tror du vil komme til å se veldig mye av det som vi opplever som en utfordring innenfor hydrogenverdenen i dag. For det er veldig stor oppmerksomhet på hydrogen.
Men vi er fortsatt et umodent marked, så vi må bygge opp markedet og brukerne. Og da må en selskap som CCB Energy med våre eiere
som har masse lokasjoner. Vi tror jeg bringer inn en større trygghet til fartøyseiere, at her vil vi kunne få produkter på ulike lokasjoner langs kysten, og så gjør det litt mer trygt i å investere i maskiner som skal gå på hydrogenet, fordi tingene henger sammen. Så det er en helhetlig verdikjede, og det
Det er egentlig det CCB og CCB Energy er tøftet på, det er å prøve å se verdikjeden i sin helhet. Hvor er det vi kan spille en rolle? Du nevnte direkte karbonfangst fra luft også her før vi begynte sendingen. Kan du fortelle hva det gjør? Jeg brenner jo, som dere sikkert forstår, for all grønn teknologi eller grønn retning og direct air capture, altså dock-teknologien, er
er helt nødvendig for å nå klimamålene. Nå har Norge forpliktet seg, sammen med resten av verden, til 1,5 graden. Og nå er det noe en gang sånn at vi klarer ikke å nå 1,5 graden med kun å få til fangsteknologi på eksisterende industri, eller fremtidens industri. Vi er nødt til å rydde opp i gammel morro, som består av at vi over en årekke har sluppet ut mye CO2
Jeg har kjørt dessverre dieselbil, jeg har kjørt bensinbil, jeg har drukket brus, dere har brannslukkingsapparat hjemme og sånne ting hvor det er betydelig mengde med CO2. Det er noe som vi omgir oss med, men vi må altså, hvis vi klarer å få teknologi, så kan fange dette.
Å legge det i tillegg til både fossilfrie produkter som hydrogen og aminiak, og i tillegg redusere og fange den industriforbruket som er i dag, i summen kan gi oss 1,5 grader. Det skal ganske betydelige mengder til som vi skal deponere for å få til det her. Og det er et høyt energiforbruk.
Det er riktig, og det er litt selvmotsigende. Og det er faktisk en liten fellesnevner for veldig mye av grønn industri. Den er svært kraftkrevende.
Men du må jo selvfølgelig se på hva det får ut i form av, i dette tilfellet, fangst av antall tonn CO2 kontra hvor mye energi du bruker. Vi har stor interesse fra dockindustrien, selvfølgelig med stor takk til Northern Light som skal etablere sitt anlegg da.
Og de kan bety enorme mengder av fanget CO2, og som er veldig positiv ikke bare for Norge, men egentlig for kloden. Ja, dette har vel ikke gått uten en karbonpris, tenker jeg.
Det er en sterk bidragsyte, og jeg tror at når den norske regjeringen og den norske staten har gått så tidlig ut og sagt hva CO2-prisen skal være i fremtiden, så har det bidratt. Men du må ikke undervurdere innovasjonsevnen som eksisterer nå også i dockindustrien. Jeg kan jo fortelle at jeg som en av få fra Norge som ble invitert til Island til åpning av verdens første dockanlegg,
Da ble jeg fortalt en historie om at bare de før fem år siden opererte på priser nesten oppi 2000 dollar. Per tonn. Per tonn. Og når det da hadde bare en penalty på 30 dollar for å slippe ut den som prisen var i både Norge og Europa ellers, så virket dette som en mission impossible. Dette går ikke. Denne forretningsplanen virker ikke.
så kan jeg fortelle at allerede nå er disse firmaene helt ned mot 200-300 dollar per fanget tonn. Er det tallet interessant? Ja, i Norge har vi sagt at det skal være 2000 kroner for å slippe ut CO2. Det skal være straffen per tonn. Men denne industrien er i full fart til å møte det kravet der. Og da blir dette her fortere enn vi aner en forretningsmulighet.
for deg. Men per i dag er det en dyr teknologi. Du, for å gå litt videre på denne parken som skal etableres, der er det synergieffekter mellom de ulike selskapene her. Det er en veldig stor variasjon i hva det er. Ja, nå har vi jo nevnt bare to ting. Vi har nevnt hydrogenproduksjon på naturgas, hvor vi skal fange mye CO2. Og da har vi jo et produktset til CO2 som du enten kan sende til permanent lagring, som er liksom der hovedveien går,
Og så er det mange bedrifter i Norge og i verden nå som popper opp som et resultat av fokus på karbon. Og der man ser på, kan vi bruke karbonet mye mer effektivt enn vi gjør i dag?
Og der kunne jeg ha nevnt selskapet som lager nanokarbonfibre, eller selskap som kan lage vitaminer og proteiner. Men det vi ser ut i energiparken, hvis vi klarer å invitere inn bedrifter som forsterker hverandre, eller tar ned risikoen for å starte opp, så er vi nettopp inne på det som du sier, å skape synergieffekter. Vi snakker med selskap i dag som skal redusere CO2, men som har fryktelig mye
varme som kan komme til nytte til andre bedrifter. Og så er det noe, denne parken er etablert, vi har allerede en del selskap på plass der, sånn at de også er veldig interessert i disse nye bedriftene og det de kan skape av biprodukter, enten det er mye oksygen, eller det er mye ren hydrogen, eller det er ren CO2, eller det er bioenergi, eller biogass. Så når vi ser, når vi er opp vann, ikke minst,
Når vi klarer å sette sammen de bedriftene, så forsterker de hverandre og så tar de etableringskostnaden. Og det er jo viktig, og dermed får du en større sannsynlighet for at dette blir virkelig. Du Ronny, det er selvfølgelig vanskelig å få en bergenser som er i stimen til å slutte å snakke, men avslutningsvis, hvor er dere om ti år? Hvor mange bedrifter er det som har etablert seg der da?
Da tror jeg vi har kanskje skapt over 1500 arbeidsplasser. Da tror jeg at vi har...
Det er vanskelig å si hvor mange bedrifter du har, men jeg tror det vil komme i muldre bak de store bedrifterne som vi snakker om, for de krever mye areal, og de krever mye energi blant annet. Og bak de vil du få et mulder av underleverandører, og skulle jeg tilatt meg å ta med de, så snakker vi veldig fort om at vi passerer 30 og 40 og enda mer bedrifter.
Spennende. Det skal du følge med på, Tore. Det skal vi gjøre. Jeg kommer til å bli fylt for dette også. Takk til Ronny Høfe, takk til Tore Stensvold, og mitt navn er Oddikar Valmått.