Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter fortsatt i glasshus med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan. Hei du. Vi er på fjerde podcast i dag. Og enda har vi ikke knust noe glass. Det er utrolig. Det er fordi du har holdt og ikke kastet de stenene du har i hendene.
Vi sitter hos DNB i Bjørvika på Telekom-konferansen vår. Odd-Rikard, nå tenkte jeg vi skulle snakke om et tema som du, jeg vet, er veldig opptatt av, nemlig sensorer. Ja, det er
Les kommende nummer av teknisk ukeblad, sier jeg bare. Der står det mye om sensorer. Men det er veldig, det har jo vokst fram så mye morsomme sensorer. Som har mobiltelefon vet du hva de kan gjøre, ikke sant? Du summerer akslometer og gyroskoper og temperaturmåler og lysmåler og alt mulig. GPS for den slags skyld. Men da har du jo sensoren bygget inn i kommunikasjonssentralen. Vi har jo omtalt og besøkt AirThings
For eksempel da, et lite norsk selskap som blir større, men som er globalt. Ja, og de skal også av og til ha behov for å kommunisere ut av huset. Ja, og da må de bygge inn en kommunikasjon som gjør det litt likegyldig hvorvidt enheten blir solgt i Norge eller i USA, for eksempel. Og da vil det jo snevre seg inn hva du kan bruke. Ja, og så har vi et annet norsk selskap, Bike Finder, som putter inn en sensor i sykkelen som gjør at du skal kunne se om den blir flyttet på. Ja.
Og da må det være en løsning som gjør at det er litt uavhengig hvor du selger siklen. Absolutt. Det trenger å hende et globalt marked. Et globalt marked, ja, som kan koble disse sensorene opp i et nettverk som gjør at du får data... Da må du bruke standarder. Kommunikasjonsstandarder. Det er klart at på en god Telekom-konferanse så har vi folk som kan snakke om dette. Heldigvis. Vi har fått med oss Adam Dirr i Kom 4, Stein André Larner. Velkommen. Tusen takk for det.
Du har løsningen på dette her, hvordan AirThings og Bikefinder skal kunne kommunisere uavhengig av hvilket marked disse enhetene blir solgt i. Det er korrekt. Vi er en global mobiloperatør som fokuserer på å koble opp tingenes internett.
Og du trakk frem to eksempler her, Bikefinder og Airthings, som er to veldig spennende kunder av Confire. Men bare for å ta det, her er det tingene som skal snakkes nettet. Dere har ikke vanlig type mobilkunder slik som de andre har, altså av oss som personer? Nei, det har vi ikke. Vi fokuserer kun på det å koble opp alt mulig annet enn mobiltelefoner, er vel enkleste måten å si det på. Og for den slags folk?
Folk, hvis det er noen wearable sensors, så kan det være et veldig godt, god applikasjon som vi kan se på. Men det er ikke en sånn, kan ikke ringe? Nei, vi har støtte for det, men det er typisk sånn, da er det maskiner faktisk som bruker tallet, hvor du åpner bomber og heisealarmer og sånne ting. Så det blir spesialleverandør for mobilen til ting?
Helt riktig. Det finnes et håndfull slike selskaper i Europa, men vi er det eneste i Norge som har dette fokuset. Men fokus, altså, ja, i Norge, etablert i Norge, men altså, når dere da er partner for eksempel til en av disse leverandørene vi snakker om da, så må dere jo ha tilbud til å kunne kommunisere disse enhetene over hele markedet. Ja, vi har et globalt tilbud. Vi har...
samarbeid med 700 mobiloperatører over hele verden, så mange av kundene våre er jo norske kunder med globale ambisjoner. Og Airthings er jo et glimrende eksempel på en norsk bedrift som begynner å få, som begynner å ha stor internasjonal suksess.
Det som er interessant her, det er jo at før har man jo kommunisert sånt over data, bånder på tradisjonell mobil, men nå begynner det å åpne seg en bitte, bitte liten del av mobilnettet. Ja, da snakker vi ikke om det som er
2G, for den har også blitt brukt. Nei, det ligger svært ofte i 4G-mette. 862 er vel en sånn frekvens som brukes. Så en bitteliten del av 4G blir brukt til slik kommunikasjon. Fra sensor til sky. Og det gjør at det bruker nesten ikke plass. Og det kan ta millioner av sånne sensorer. De snakker ikke så ofte, og de snakker lite, men det går utrolig effektivt. Det er to sånne standard
Narrowband IoT og LTE M som bygger sine chipene. Det er jo i ferd med å ta av nå. Batteri som varer i mange år. Nordic Semiconductor som nå nettopp har lansert sin chip. De snakker jo om opp til 15 års batterilevetid. Og som for øvrig er nominert til Norwegian Tech Award i år. Det er de. Med sin brikke, med akkurat den brikken her. Ja.
Men dere skal jo bruke den går jeg fra. Vi har et tett samarbeid med Norlix Semiconductors, og det de nå lanserer er ganske revolusjonerende. Dette blir jo en viktig hardware-komponent i forbindelse med utrullingen av de nye Narrowband og LTE-M-teknologiene som dere her nevner.
Men dere har jo vokst fantastisk de siste årene, riktig nok fra et lavere nivå enn de store, men hvor er det veksten kommer? Det kommer i alle vertikaler. Vi får mange spørsmål om hvor det er veksten er, men det er det som er så spennende her. Alt ser vi nå skal kobles opp.
Klær kan man jo tenke seg at det er i hvert fall ikke en vertikal innenfor dette her, men det er det. Dyre offshore-jakker skal kanskje ha kommunikasjonshardware innebygget med SIM-kort, så absolutt alt blir nå koblet opp.
Men Confira er jo veldig sterke i energivertikal. Alt som går på smarte strømmålere, og det å bygge intelligens inn i kraftnettene i Norge. Der jobber vi med mange spennende caser akkurat. Ja, for dere har kommunikasjon til AMS-målerne i Norge. Ja, den utrullingen var jo ferdig først i første år, 2019. Og der har vi levert, koblet opp...
mer enn halvparten av alle norske husstander oppi denne løsningen, som gjør at man ikke lenger trenger å lese av strømmåleren sin. Den sender nå data hele tiden, slik at man da kan følge med på strømforbruket sitt samtidig.
løpende hvis man ønsker det. Dette gikk jo på mobil før, og det gjør dere kanskje bare tast i en talle fra målet. Og før det så kom det en inspektør hjem. Men det er jo utrolig spennende. Vi har også aktører i Norge som Otovo med Sol, og vi har Tibber og den type ting. Vi også ser at dette markedet vokster, men
Men hvorfor har dere fått det til da? For det er jo ikke sånn at de store som Telenor og Tele har meldt seg ut av dette markedet heller? Nei, dette er jo... IOT er jo det området innenfor Telekom som vokser mest. Så mobiloperatører over hele verden har jo kastet seg på denne bølgen. Ja.
Grunnen til at vi lykkes såpass godt er at vi spesialiserer oss innenfor dette området, slik at gjennom hele verdikjeden vår har vi optimalisert tjenestene våre mot tingene sinterett. Det gjør at selgerne våre fungerer mer som rådgivere og jobber med IOT-løsninger hver eneste dag.
Kjernenettet vårt er optimalisert for IoT. Prismodellene, alt sammen er på en måte bygget og utviklet kun med tanke på å gi en best mulig kundopplevelse innenfor IoT. Mens de mer tradisjonelle mobiloperatørene, de har mange prioriteringer. De skal legge ned kobernett, og de skal vinne fiberkrigen, og de skal vinne 4G-krigen, og nå er det 5G-krigen. Så det er klart at de har mange prioriteringer de må utføre.
de skal prioritere, og da når kanskje ikke IoT helt opp. For dere er en såkalt virtuell operatør, og dere bruker Telia sitt nett. Ja, vi er en virtuell mobiloperatør, og i Norge bruker vi Telia, men vi har jo samarbeid med 700 mobiloperatører over hele verden, og har på den måten en global tjeneste. Og vi startet jo som et norsk selskap,
Men i dag er vi mer og mer et internasjonalt selskap med kontorer i både Sverige og Tyskland, og vi kommer til å åpne kontorer i to, tre, fire ytterligere EU-land de neste årene. Så det er telia i Norge, men den største veksten fremover kommer til å være utenfor Norge.
Ja, vi er jo et marginalt land befolkningsmessig, men likevel har vi jo hatt noen suksesser med Everything, Soto og Bikefinder. Vi har jo fått noen initiativer her hjemme. Ja, Norge er veldig langt fremme innenfor dette her. Og Nordic, ikke minst. Helt riktig. Så Norge er jo på mange måter et utstillingsvindu. Vi hørte jo statsråden her før i dag fortelle om Tyskland og hvor langt bak de er i forhold til Norge. På mobilnettet for eksempel.
hvor du fremdeles er på 3G og Edge, mens i Norge tar vi det som en selvfølge at vi har 4G hele tiden. Så ja, vi har kanskje ikke så mange enheter i Norge i forhold til Tyskland, men vi er teknologisk langt fremme, og det ser vi nå at når vi jobber med store caser i Tyskland, så er det mye å lære fra Norge der nede. Ja, jeg gruer meg hver gang jeg skal til Tyskland, ja.
Det er helt utrolig dårlig nett. Og sjefen din sender deg jo dit hele tiden. Alt for ofte. Men du må fortelle oss litt om dette narrowbandet. Vi må forklare litt hva narrowbandet, når vi snakker om det her, betyr. Og du har jo en rekkefølge av fordeler.
Ja, litt historie først. Det som skjedde når smarttelefonene kom for 10-12 år siden, det var at mobilbransjen fikk et veldig ensidig fokus i forhold til å kunne gi smarttelefonen den bombereden den krevde for å få en god brukeropplevelse. Så glemte man litt M2M og IoT oppi det hele.
Parallelt med dette fikk alternative teknologier, helt utenfor mobilbransjen sitt økosystem, en voldsom utberedelse. Lora og Sigfox i mangel på noen alternativ fra mobilsiden. Takkevære Lora og Sigfox har mobilbransjen fått satt fart på...
på teknologier som skal levere det M2M og IoT bransjen på en måte etterspør. Og det er tre ting. Det ene er strømgjerrige enheter. En 4G-chip bruker veldig mye strøm, det ser vi bare på smarttelefonen vår. Den tømmer et stort litiumbatteri på timer. Ja.
Innenfor IoT skal ofte devicene være små, det skal være lite batteri, og det sender nok ganske små datamengder og kanskje ikke så hyppig.
Men så har man i tillegg kanskje en forventning om at dette lille batteriet skal vare i ti år, fordi det å reise rundt og bytte batterier i hundre tusenvis av sensorer, kanskje over hele verden, det vil jo være en umulig logistikkoppgave. Så denne enheten varer så lenge som batteriet varer. Og da er det selvfølgelig en fordel at man har en teknologi som bruker minst mulig strøm.
Små datamengder er ikke noe problem. Det er ofte få bytes, men verdien av bytesen er stor. Så dette har lite med datamengder å gjøre. Så strømgjerrighet er det første området som er veldig viktig her. Det andre er dekning. Hvordan skal man få dekning nedi kommer og bak tykke kjellemurer?
Da var det et behov for å lage en protokoll som var enkel, og gjerne dårlig i bombereddet, men som klarte å gi dekning til disse deviceene som ligger nede i en kom, for eksempel. Så det var det andre virksområdet man måtte løse. Det tredje var kostnaden for hardwaren i hver device.
Når man skal rulle ut 100 000 enheter, da er det av helt vesentlig faktor om dette koster 100 dollar eller 5 dollar. Så med Narrowband IoT og LTE-M som dere nevnte, så har man løst disse tre tingene. Det er veldig lav stormforbruk, det er fantastisk dekning, altså nesten 100% dekning, inkludert nedi kjellere, og det blir en kostnad per person.
per enhet på cirka 5 dollar. Disse tingene kommer til å gjøre at vi nå fremover kommer til å se en eksplosjon i antall oppkoblede enheter globalt. Hva med kostnadene i bruk? Også et veldig viktig poeng. Dette er jo enheter som har veldig lav data for bruk. Så her ser vi månedlige kostnader per enhet, ofte mellom 2 og 10 kroner. Øh...
Hvor mange av de landene du snakket om har nå skrudd på de her protokollene? Ja, det skrues på akkurat nå. Gjør det det? Norge var tidlig ute. Ja, Norge var ganske tidlig ute, men nå skrur mobiloperatørene over hele verden dette på. Så på slutten av året har vi global dekning innflyttet her.
Det er ganske spennende, Rikard, med dette selskapet, og så har vi Nordic Semiconductor, og så har vi AirThings, og vi har jo... Ja, det er litt moro, altså. Så har jo dere vært en fantastisk utfordrer til de store, da. Som du sier, ikke hatt fokus på...
på det her i samme grad? Ja, det viser jo at det er behov for spesialisert aktører i bransjen som kan levere det kunden etterspør. Fordi man tenker kanskje at IoT bare er en
en applikasjon på toppen av mobilenettet, men det vi ser er at det er veldig stor forskjell på det å kjøpe et mobilappmang til telefonen din og det å ta i bruk internett av things. Da trenger du et snap-fresh-fit mobilnett, ja. Det er...
Hva ser du i krystalkula? Du sitter jo midt oppi det. Har du noen spådommer for de neste par årene? Ja, det vi ser nå, og de casene vi jobber med, så ser vi at det er noe det kommer til å ta. Det har jo vært bra vekst frem til nå, men det er klart at når kundene må ta i bruk 4G-moduler som kaster 100 dollar, så er det en del business-caser som har blitt satt på vent. For du kan ikke betale 100 dollar per enhet,
Og ikke trenger du funksjonaliteten eller badmøtten heller? Nei, 99 prosent av det du kjøper, det hadde du ikke trengt. Og det er jo der Narrowband, D&T og LTM kommer inn i bildet. Og det gjør at caser som har ventet på disse nye teknologiene, de står nå klare for å rulles ut. Så vi har jo 450 000 enheter i nettet vårt nå, og det er klart at de forecastene vi har laget, dette skal jo mange dobles til neste årene.
Stein-Andre Larner, vi må bare ønske lykke til. Og Rikard og jeg, vi kommer som vanlig gjerne å høre på igjen. Vi har fått enda mer enheter i nettet. Tusen takk. Enda flere bits på beina.