Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er på Kongsberg. I dag har jeg vært inne i sølvgruene i Kongsberg, og det er spesielt interessant, ettersom vi er inne i 400-årsfeiringen av Kongsberg by. Teknologibyen Kongsberg, får jeg legge til.
Og det er helt fantastisk å være inne i gruene, men vi har også vært og sett på selve funnstedet som skjedde året før, altså i 1623, der Sølle ble rett og slett opptaget da, i 1623. Og med oss for å snakke mer om dette, så har vi ingeniør og pensjonert museumsdirektør Per Halvor Selbakke. Velkommen!
Takk. Dette er jo superspennende. Du må dra oss gjennom historien. Hvem fant Sølle, og hva førte det til? Trakkene rundt Kongens Gruve var den gang rett og slett en setegrenn. Hvor langt utenfor Kongsberg sentrum er det da? Det er vel da 3-4 kilometer sør-vestover. Der finner vi Kongens Gruve i dag, og det var altså en setegrenn.
på første halvdelen av 1600-tallet. Det har da vært slik at historien forteller at det var bønder, først og fremst et par jetebarn som fant noe i setemarka som de syntes var litt mistenkelig, tok det med seg hjem på gården hvor far oppdaget at dette lot seg smelte til sølv i smiesa.
Og på den måten så de første månedene så var det vel en litt illegal drift med fremstilling av sølv. Og så solgte noen sølvsmeder rundt i traktene. Men det er jo en inskripsjon det funnstede, så det ble rimelig fort kongelig besøk. Ja, det gjorde det, for det tok ikke lenge tiden før Kristian IV. fikk rede på dette sølvfunnet i Setemarka oppe i Sandsverg.
Han kommer da opp til Bragnes med båt i slutten av april 1624. Da er vi i Drammen. Da er vi i Drammen, ja. Og så redan på Vårbløttestier sannsynligvis oppover Eikebygdene for å ta de nyoppdagede herlighetene i nærmere Øyesyn. Og da skal han ha vært og besøkt funnstede som da var besatt av noen få bergmenn i 27. april 1624, år etter sølvfunnet.
Og så på denne turen skal han ha stanset med god utsikt over byen og utpekt beliggenheten for Bergstaben Kongsberg. Og det var da spesielt fossefallene midt i byen som var interessante.
De drivkraftene for både smeltdytter og tekniske innladninger som verket rang. Men det var sølvet som lokket ham til byen? Det var det helt sikkert. For samtidig med at han var her på Kongsberg den våren, så ble det samtidig sendt ned de første sølvpostene fra gruvene her oppe. Og de ble da smeltet om og preget om til de første spesiedalerne i København i 1624.
Ja, det gjorde jo ekstra inntrykk. Men altså, nå, jeg var jo inne i gruene her tidligere i dag, og vært på funnstedet, altså gruve, det er jo utrolig mye gruveganger og antall gruver, og det er jo voldsomt. Ja, hele det vi kaller for Kongsparatsestrikt er vel omkring 30 kilometer i nordkydelig retning, og kanskje 10 kilometer i østvestlig retning. Og innen dette området så finner vi sannsynligvis tusenvis av påhøgg og skjerp,
og hvor det da også er store gruver som har vært drevet gjennom mange hundre år, men altså det har vært en herskar med forekomster som har vært undersøkt og som ikke har gitt noe særlig sølv. Nei, og det må jeg bare spørre om litt tidlig i podcasten, men hvis man fant mer enn nå, ville det vært drivverdig i dag? Jeg tror det er nettopp sølvprisen ligger nå i unnekant av 10 000 kroner kiloen.
Og når det sølvgruene her var i drift på 16-1700-tallet, så må vi være oppmerksom på at på den tiden så kunne en kilo sølv betale lønningene for en bergmann omtrent i ett år. Wow.
Så kan du tenke ut hva slags kostnader du vil få i dag. Så det var høyere på rangstigen den gangen? Det var nok det. Det var andre verdier med sølje på den tiden. Men det er jo et perspektiv. Vi skal snakke litt om teknologi, men i denne delen av podcasten, vi må jo dele dette opp per alvor for at du har så mye kunnskap, men det er jo store dyp her og ting skal fraktes inn og ut og
Vi har jo vært og sett på et egentlig kjempestort grunnmør til et såkalt overfallshjul.
Og du er bøs og sier at det var jo egentlig starten på den industrielle revolusjonen og ikke dampmaskinen? Det er riktig, for Kongsberg var det overfallsjulet som sørget for driften og de hadde klart å følge sølvforekomsten nedover i dypet. Forklar litt der nede hva overfallsjulet er. Ja, det er vannjul med diameter fra kanskje 8-10 meter helt opp til 16 meter i diameter som er det største vi har på Kongsberg.
og vannet faller inn på lukkede skovler på oversiden av vannhjulet og gir da et ganske stort dreivmoment til drift av pumpinnretninger og heisinretninger. Og dette sto jo da på toppen av fjellet, eller på toppen av gruvene her, ikke sant? Det er riktig, og hele Knutefjellet som er stedet for gruvedriften,
Det ble da regulert utover slutten av 1600-tallet og 1700-tallet med takrendesystem som da på slutten av 1700-tallet rommet
Cirka 60 kunstige dammer og 60 kilometer med vannrenner til drift av overfallsjulene. Og i området her så er det vel registrert drøyt 100 vannjul til drift av sølvverkets pumpe og heisesystemer nedover i grøvene. Fordi dammene og noen av disse grunnmurene, kaller jeg det, til disse overfallsjulene, er det fortsatt selv om vannrennene er borte. I hvert fall de som...
Vannrønne står, men de leder ikke vann, og flere av dammene står fortsatt, og mange av dammene har fortsatt vann. De største dammene er fortsatt intakte, og holder seg like som bevaringen av kulturlandskapet Kongsbergs Vellverk.
- Litt om omfanget av hva vi snakker om her, som både disse vannhjulene og på vannpumpene og heisene skulle brukes til. Altså vi snakker jo om store dyp, det er jo dype gruver og det er mye kilometer med gruver. - Det er det, og det er slik at sølvforkomstene de sto omtrent vertikalt nedover i dypet. - Ja riktig, du gikk nedover og gikk ikke over samtalen. - Ja, man gikk fra dagen og nedover i dypet, fulgte sølvforkomstene.
og endte opp med store avgrunner og store dyp. Så allerede midt på 1700-tallet så opererte de jo Segen-Gottes-skruet som ligger her nede, som da hadde veldig dyp på 540 meter. 540, halv kilometer rett ned? Ja, halv kilometer rett ned. Fantastisk, og da måtte man ha pumper og heiser. Hvordan fungerte det egentlig? Hvor kom vannet fra?
Vannet kommer fra dam- og rennesystemet som ligger innover motionsknuten, på plateau over gruvefeltene. Dette ble ledet ned i vannrenner ned til gruvene. Det var ikke alltid mulig å få vannet ned der hvor gruvene lå, slik at disse hjulstundene kan ligge opptil 600-700 meter.
fra selve gruopningen. Kraftoverføring da? Ja, det skjedde med veivaksler på vannhjulene, eksentriske kromtapper. Altså på overflaten, rett og slett i landskapet ble dette overført? Ja, så hadde de stangfelter som stod på bukker nedover i landskapet og overførte det med bevegelser ned til gruopningene hvor det ble vinklet nedover i dypet.
Det har jeg ofte lurt på, altså hvordan man klarte å holde koll på hvor du var enn inne i fjellet, og det må ha vært noen landmålinger, altså hvordan holdt man styr på dette her da? Ja, når de da begynte med disse store stålanleggene midt på 1700-tallet, hvor de skulle...
punkterer gruene nede på dypet med flere kilometer lange stoller. - Hva betyr punktering? - De laget rett og slett tunneller som gikk på stigning inn til gruvefeltene for å kunne drenere det. Det var det viktigste å få vannet ut av gruene. Da måtte det gå på stigning inn til gruvesaktene. - Derfor går slagstigningen? - Den går på slagstigning på noen få meter.
Og til dette så hadde de da markskjædere, gruvemålere. De var spesielt gode i matematikk, spesielt trygonometri. Og satt og regnet på dette, og hadde sannsynligvis noen søvnløse netter når de nærmet seg gjennomslagene. Ja, at de traff. Og tok vel de siste kontrollregningene.
Og vi ser jo at de kunne vel ha noen avvik, men i det store og det hele så lykkes det. Når du nevner det, det var ikke så mye svingninger på det gruvetoget igjen. Nei, det er noen. Går vi i underbergstollen som da startet opp på 17-20-tallet, så ser vi nok at de har...
At de har slingret litt i grann. Men de hadde jo da flere angrepspunkter samtidig. De lagde jo faktisk røyksjakter ned til stollen for å bli kvitt røyken fra fyrsettingen. Og fra disse røyksjaktene så kunne de da jobbe mot hverandre. Så de hadde hele tiden motstoller. Og det var jo da her utfordringen lå. Det var at de skulle helst treffe hverandre. Men du snakker om en by som ble egentlig etterpå.
Etablert, det var ikke en by. Og her satte man i gang, det er jo egentlig et, altså hvor mange mennesker snakker vi om som jobbet i dette systemet? Ja, det utviklet seg voldsomt da utover 1700-tallet. I 1770 så var det vel drøyt 4000 mann som var ansatt ved Kongsberg Sølverk. I tillegg til andre. I tillegg så kom jo da alle de som forsynte Sølverket med tømmer og trevirke i bygdene rundt omkring.
Sølvverket hadde ikke hester, og det var et stort behov for hestetransport, og det driftet hestevandringen med gruvesaktene. Når kom hestevandringen? Det kom i 1860-tallet, da begynte de for alvor med hestevandringer. Det var en ny energikilde for gruvedriften? Det var det, og så for å avløse bergmennene som sveibet opp sølvmalmen på håndkraft, så kunne de nå bruke hestevandringer.
Men Sølverket hadde ikke hester, så dette ble da fremsatt på licitasjon til bønnene rundt omkring for å da drive heisesystemet ved gruene. Så det rant litt på bønnene her også? I aller høyeste grad. Men vi må snakke litt om, vi er jo inne på teknologi og du er jo selvingenør, hva med kompetansen da? Hentet man dette? Da er det mye tyske navn på disse gruene. Hva er bakgrunnen?
Ledelsen i Sølvverket var nok dominert av tyskere til langt ut på 1700-tallet, og den første norske berggatmannen, han heter egentlig Mikkel Hellesen, men han fortyska navnet sitt til Mikael Helsen. Ok, for å få innpass. Også et kjent navn i fjellspringningskretsene. Nettopp. Anders Helsen er jo en av slekningene til vår første norske overbergatmannen.
Så det var tysk ekspertise som kom opp hit og ble da omvandlet til norske forhold. Og på mange måter så ble jo Kongsberg Sveldeveik med sine gruvemaskiner og innretninger og det å håndtere store dyp og så videre spredde seg da rundt til de andre norske bergverkene.
Sølvverket var nok et spredningspunkt for teknologi utover 1700-tallet. Men så fikk man da behov for å lokalisere kompetanseoppbyggingen? Ja, gruvedriften utover 1700-tallet ble nå også avansert, og det ble jo oppdaget andre barnforekomster rundt omkring i landet, og en følte vel nå at det var på tide å sørge for en høyere utdanning for bergoffisere.
Så da ble det Kongelig Norske Bergseminarium etablert på Kongsberg i 1757. Og da er vi rundt ved Kirketorvet, er vi det? Det ligger på Kirketorvet i dag. Altså den bygningen er fra 1786. Og rommet av bibliotek, modellsamlinger og ikke minst mineralsamlinger. Og det ble vist da i bergvidenskap. Vår sentrale fag var jo markseideri, dette med gruvmåling som vi snakket så vidt om.
Men også mineralogi, lære å kjenne malmer og mineraler. Og hvordan du skulle frembringe metallen ut fra dette. Det var jo sentrale fag ved
Det er vel ikke alle som liker å høre det, men det var jo forløperen til teknologisk utdannelse i Norge. Det er det. Norges tekniske høyskole feiret i 1957 200 års jubileet for høyere teknisk utdanning i Norge, nettopp. Det startet her. Det er helt riktig. Ja.
Det er fantastisk. Vi skal ha en episode til, men før vi tar og deler det opp. Det ble en nedgangstid. Ja, de investerte kolossalt. Altså 4 000 ansatte i gruvsystemet. I 1770. De hadde i gang satt store stålprosjekter hvor de hadde håpet på å sølge på dypet.
Dette ble ikke innfridet, og utover 1700-tallet, sluttet av 1700-tallet, så var det dårlig tilgang på sølv, og dette endte opp i en katastrofe for Kongsberg Sølvverk, som da ble nedlagt i 1805. Det var en 17-1800-måned som ble avskediget. Og så skulle de kompensere noe på denne tragedien og etablere et jernverk som et...
Ja, nærmest et sysselsetningsprosjekt. Ja, riktig. Og dette jernverket ble etablert midt i byen, og Masån ble påblåst i 1809, og kom da i drift med jernproduksjon. Og det er forløperen til...
Og det er forløperen til Kongsberg våpenfabrikk. Fantastisk. Det er litt av en historie. Absolutt. Vi kommer tilbake med en episode om brytningsteknologi, og hvordan man fikk malmen løs fra fjellet, for jeg sier det på litt sånn ukyndig språk. Men enn så lenge, Per Halvor Selbakke, takk for din kunnskap. Bare hyggelig.