Teksting av Nicolai Winther
Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her som ser vanlig med Odd-Rikard Holmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard, og mitt navn er Jan Moberg. Du, Odd-Rikard, i dag skal vi snakke om et av dine 683 favoritttemaer. Ja, nå skal vi snakke om det som opptar meg. Men det er ikke sånn veldig positivt favoritttema egentlig. Nei, jeg har jo sagt før at jeg er pessimist. På klimas vegne? Ja.
Hvor mange grader er du på nå? Nei, men jeg er langt unna to graders mål. Du er på en evig bikinis-sesong? Ja, dette kommer til å bli varmt. Og det tror jeg de fleste som har litt innsikt tror. Jeg er enig med meg. Men du sier samtidig at det ikke nødvendigvis blir så ille i Norge?
Nei, Norge kan bli et flott sted. Det er ikke sikkert vi får fiske av torsk, men dorado er jo godt det også. Det blir fine sommer og varmt i vannet. Men det blir jo så stor uvisthet og så store endringer at vi vet jo ikke helt hva vi står overfor. Nei, det blir folkesomt da, når alle de som skal ha det beboelig kommer hit.
For å snakke om dette, fordi vi har med oss en gjest i dag også, så har vi rett og slett den nye sjefen i Norge 2030-40, Bjørn Kjerland Haugland. Velkommen. Takk. Du hører at vi er bekymret her. Ja da, og det tror jeg er viktig å ha litt sånn realisme inni det. Samtidig så er det optimisme vi i Norge 2030-40 står for.
Og optimistene på hva evne av de muligheter som ligger i dette skiftet for norsk næringsliv? Ja, for det er jo litt interessant her. Dere er jo inne på dette med at dette må skje, og det er unngåelig. Vi vet at vi om noen år kommer til å ha en helt annen situasjon også innenfor næringslivet. Da snakker vi om en petroleumssektor som kommer til å være mye mindre. Jeg vet ikke når, men den kommer til å være mindre.
På veien dit må vi benytte mulighetene. Hvor ser dere mulighetene for norsk næringsliv? Vårt synspunkt er at dette skiftet innehar store industrielle muligheter for Norge. Vi tror at de som går først lærer mest. Jeg tror at for norsk næringsliv ligger det masse muligheter. Det ligger muligheter selvsagt inn for energi.
Det ligger muligheter innenfor transport, både til havs og på land. Det ligger muligheter innenfor mat, ikke minst innenfor sjømat. Og det ligger muligheter innenfor en rekke andre industrier. Det vesentlige for oss er at det samlet sett for det norske samfunnet ligger muligheter med å legge seg langt foran i det grønne skiftet.
Gjør vi det, så utvikler vi den kompetansen, de bedriftene, de tjenestene som blir viktige for verden fremover. Så det er en sånn grunntanke. Bruke Norge som en pilot for ny næringsutvikling. Fordi at dette grønne skiftet, det skjer nå globalt.
Og da mener jeg at det samfunnet vi har, høy grad av tillit, korte avstander, ja det er tilrettelegget for høy grad av innovasjon, og det må norsk næringsliv benytte seg av. Det er jo vakre ord, jeg må si det. Og jeg er sikker på at vi hadde løst problemet. Det jeg er pessimist på er alle de andre landene som
som ligger etter. Jeg så her om dagen på hvilke enorme kraftprosjekter som er under utvikling, så er det jo faktisk noen kullkraftverk som ligger på toppen. Det er ordentlig deprimerende. Jeg er jo selvsagt enig med deg i det, og kan for så vidt dele din pessimisme på det, men jeg ønsker at vi skal bare fokusere like fullt på de mulighetene som ligger her fra Norge. For jeg tror at jo mer vi klarer å inspirere oss selv,
så klarer vi også å inspirere andre. Ja, sånn som vi har gjort med elbiler. Sånn som vi har gjort med elbiler. Det er etter mitt kjønn, det er helt reelt, den kritikken vi på en måte får, at vi ikke har klart å skape mer næringsvirksomhet på toppen av
verdens høyeste tetthet av elbiler. På den andre siden så tror jeg at det vi har gjort på elbiler har vært vesentlig til å inspirere det som har skjedd i maritim sektor, der vi nå ligger først i forhold til elektrifisering av kystfarten primært. Det vil lett av hvert inspirere deep sea shipping, altså mer sånn. Og jeg tror faktisk også at det som nå skjer på luftfarten, der Norge posisjonerer seg fort og fremst i forhold til elektrisk luftfart,
er inspirert samlet sett av det som har skjedd på land. Så som land er det viktig å gå først, fordi da skaper vi mange muligheter og ideer. Men det er to ord om Norge, 20, 30, 40. Dere er en slags overbygning der dere organiserer noen bedrifter og har veldig fokus på toppledelse, slik at
Initiativet skal komme fra ledelsen, er det slik? Det er helt riktig. Og det vi ser er jo det at i klimadebatten så er vi ganske tydelig på målet hvor vi skal. I Norge så har vi i regjeringsplattformen at vi skal redusere med 45 prosent. Vi har plentig kunnskap, rapporter, analyser om hvordan det kan skje. Så vi har kunnskapsgrunnlaget.
Også er det diskusjon rundt prioriteter og virkemidler. Og der tenker vi at næringslivet kan spille en større rolle, og ikke minst en næringslivsplattform som integrerer bedrifter fra ulike sektorer. Det er jo mange som hevder at enkelte bedrifter er flinkere enn det offentlige når det kommer til å ta klima på alvor.
Ja, jeg tror at sånn som vi, hvis vi tar fingeren i jorden akkurat her vi er nå, så tror jeg at næringslivet ligger i forkant i forhold til både oppmerksomhet rundt det, kompetanse rundt det. Og så er jeg glad for at næringslivet gjør jo dette fordi vi ser muligheter til å lage mer robuste selskaper. Og det er det fokuset vi har i dette. Det er en mulighet for norsk næringsliv.
og bli mer robust ved å fokusere mer på klimavennlige tjenester. Hvis vi ser på kirsebærtrea, hvilke bær er det som henger lavest i dine øyne? Hvor er det vi får mest klimaeffekt og næringsutvikling igjen for innsatsen?
Jeg tror i hvert fall at vi skal elektrifisere landet så mye som lar seg gjøre. Det nærliggende er å gå fort videre på transportsektoren. Og det som ligger helt i front av oss nå, det er å gå på kollektivtransport og tyngre transport. Og både
kjøpe inn og etterspørre den type teknologi. Vi har ikke all teknologien på plass enda, men hvis vi kan på en måte etterspørre det, skape markeder for det, så er vi med for å utløse det for Norge og etter hvert for verden. Så hele transportsektoren tror jeg er vesentlig. Det er åpenbart at for Norge er den maritime sektoren sentral. Der har vi hele kjeden.
Der tar vi både ned klimautslipp, vi skaper grønne arbeidsplasser i Norge, og vi gjør norsk leverandørindustri konkurransedyktig ute. Så både den og sjømatsektoren tror jeg er viktig at vi fokuserer på. Vi ser jo også hvor viktig det er med offentlig innkjøp, altså at offentlig innkjøp stiller krav til hvilke løsninger de vil ha.
Offentlig innkjøp er helt vesentlig. 500 milliarder i året er en enorm muskel til å utløse innovasjon i næringslivet. Vi ser hva effekt det har hatt på fergene våre, som nå er ferdige med å bli elektriske.
Så det er helt, helt vesentlig. Så tenker jeg også at næringslivet kan også tenke igjennom sine egne innkjøp, og ikke minst med å samarbeide. Så i Norge 20-30-40 har vi kjørt et prosjekt som heter Greenfleet, der vi har pulet sammen bedrifter som alle har behov for nye kjøretøy de neste årene.
Og da kan vi utnytte innkjøpskraften bedre når vi går flere sammen. Ikke minst til å stille krav til de kjøretøyene vi trenger fremover. Bør staten ha en rolle i å få litt fart på infrastrukturen? Ladeinfrastruktur, hydrogeninfrastruktur, sånne ting? Ja, det er åpenbart at staten må ha en rolle i det.
Det som er fascinerende, synes jeg, som er en veldig entusiastisk elbilkjører helt fra ting-tiden, det er jo det at, så vidt jeg kan se, så er det jo rett og slett etterspørselen at det er nok biler som har vært det som har hindret utviklingen av
av elbiltettheten i Norge, ikke lade infrastrukturen. Ventelisten har vært for lange? Ventelisten har vært for lange år etter år etter år. Og til dels også modellutvalget selvsagt. Alt dette begynner nå å komme seg. Nå tenker jeg mer på langtransport og sånne ting. Og Rikard er jo hydrogenfan, så vi må nesten... Jeg skal gi en litt på hydrogen.
Personlig har jeg ikke trodd at hydrogen var det mest effektivt for persontransport. Men det er klart for skipsfart og for tungtransport så er bildet annerledes. Og ikke minst hvis vi kunne kombinert dette med å lage infrastruktur som både skipsfarten og tungtransporten kan bruke, tror jeg absolutt er en del av løsningen. Og kanskje også tog. Vi er nødt til å komme inn på et par litt kilende temaer her.
Vi så jo da oljeprisen falt for noen år siden at det skjedde mye. Da plutselig kom det masse spennende kompetanse fra petroleumsektoren inn i andre deler av næringslivet, og vi fikk mye innovasjon. Er ikke denne petroleumsindustrien vår litt dødsskygge for innovasjon nå når oljeprisene er opp igjen og vi lever godt av disse inntektene?
Jo, altså det er jo på en måte klart at for et lite land som Norge med begrenset kapasitet og kompetanse, så er en vesentlig del av den knyttet opp mot olje- og gassektoren. Sånn har det vært, og sånn er det tildels enda. Kraften av den kompetansen så vi jo, som du sier, når oljeprisen fant, når det kom ut i andre næringsliv. For dette er jo gull i forhold til... Det skjedde jo plutselig masse. Masse, ja.
Så det å håndtere det på en god måte fremover, tror jeg blir helt vesentlig. Det er jo barneskolepensum i dag at vi har funnet nok olje og gass i forhold til å holde oss under 1,5 og 2 graders målet. Og Parisavtaler og bærekraftsmål peker veldig entydig i samme vei.
Så vitenskapene er klar. Så det at vi på en kontrollert måte må klare å få ut mer av den kompetansen i olje- og gassektoren i arbeid i andre sektorer, tror jeg blir veldig viktig for Norge i de neste ti årene. Det er jo også det jeg viste for noen år siden, at hvis petroleumssektoren vår, eller når den blir tonet ned, så vil vi ha masse å gå på. Det er jo ikke sånn at vi kommer til å bli et tilbakestående land.
Det er masse kapasitet som blir frigjort til å gjøre andre spennende ting. Det er masse kapasitet, det er masse kompetanse, og på en måte kan vi jo bare si at det er Sverige. Det er jo ikke så veldig tilbakestående land når vi kjører over grensen der, så det er jo på en måte et land som er ganske likt oss og som klarer seg veldig bra. Og noen ganger pleier jeg å trekke paralleller til...
All snakk om digitalisering og big data og deep learning og alt dette her, som er veldig viktig. Og vi ser til Silicon Valley, men kanskje vi i større grad skal se inn i seismikkmiljøene våre, som nettopp sitter med denne kompetansen og har sett i store datamengder i 40 år. Ja, jeg var på en reportasje i Gøteborg for en uke siden, og da stakk seg passerte grenser, så står det jo også vindturbiner hele veien nedover.
De er villige til å offre litt av naturløsningen for å skape fornybar energi. Vi har jo muligheten i Norge, både på land og til slutt, selvfølgelig, på å gjenta olje-eventyret, tror jeg. Nå er det gjennom på enda et kjelentema, Aldrik Hart. Ja, vi er det. På å skape rett og slett fornybar energi som varer evig. Oljen blir jo borte, men vinden vil blåse.
Jeg tror det du er inne på der er kanskje en av de lavtegne fruktene som du nevnte tidligere. Det å bygge ut vindenergi i Norge på land til kjøs. Jeg tror at det har vært til kjøs og ikke minst flytende vind er det som har størst potensiale på sikt til å levere...
I det hjemmevarket som mer og mer blir Europa, med kabler som er planlagt og som skal legges fremover, så vil vi kunne levere inn i et mye større hjemmevarked. Det som er viktig er å bygge det opp på norsk sokkel, slik at vi får kompetansen her, slik at vi får opp selskapene til å få et hjemmemarked for der vi har lykkes ute. Kanskje må vi la noe norsk natur ut,
lide for at vi skal bekjempe klimaendringene. Der er du enig, Rikard. Jeg er helt enig. Jeg synes at klimaproblemet er så uendelig mye større og farligere enn om det står en turbin i fjellet. De kan jo dessutom fjernes. De kan tas ned. Det kan ikke...
Klimaendringene er vel i bunn og grunn irreversible i mennesketens tidsstander? Klimaendringene er irreversible. Jeg sitter også i styreuniversitetet i Bergen og jobber mye med Bjerknesenter og forskerne der. Og selv forskningen som er helt fremst i verden er usikker på de konsekvensene klimaendringene reelt sett har når vi går over to graders oppvarming. Og sannsynligheten for at vi gjør det er veldig stor.
Men Bjørn, vi er nødt til å snakke litt om enda et kjellentema, nemlig Norges posisjon litt i spagatten mellom Petroleum-nasjonen og samtidig pådriver for Paris-mål og annet. Nå fikk jo selveste kronprinsen et litt indignert brev fra en stille avstat som berører nettopp dette spørsmålet. I hvilke grad har dere innover den dynamikken i Norge 2030-40?
Vi er på en måte mest ute etter å se frem og se de nye mulighetene som ligger for Norge. Så det er liksom vårt hovedfokus. Men helt klart, vi står jo for en klimaambisjøs retning. Og jeg tror at Norge må ta dette mye mer alvorlig. Vi må ta et større ansvar.
Først og fremst for våre egne utslipp, men også for de gang i tid utslippene vi eksporterer til andre land. Disse henvendelsene kommer jo nå fra Costa Rica, de kommer fra en stillast. Det kommer jo stadig oftere til oss. Det er ikke slik at vi kan ignorere det. Vi kan ikke ignorere det, da. Og vi står i en spagat, og
og vi har fremdeles etter mitt kjønn litt vanskelig for å bygge ordentlig bro. Jeg tror broen går på å ha at vi må tenke større, vi må drømme større, vi må tenke på industrinasjonen Norge, vi må tenke på de mulighetene som nå ligger for Norge i et tiårsperspektiv. Enten det er offshore vind, eller det er førerløse båter inn i et byutviklingsperspektiv.
eller det at det er vi som skal lage neste generasjons autonome biler. Teknologiutviklingen er sånn at den tar ut fordelen av billig arbeidskraft. Derfor kan land som Norge ha et mye sterkere industrielt perspektiv på hvilken industrier og posisjoner vi skal ha 10 og 20 år fra nå. Og det er en diskusjon som vi i Norge 20, 30, 40 ønsker å ta, og ønsker å være en akselerator og på å drive for.
Nå ble du litt inspirert av det. Jeg synes det høres veldig bra ut. Jeg har veldig stor tro på å kombinere utvikling av arbeidsplasser og industri med ordentlig fornuftige mål. Det har jeg stor tro på. Men ble du litt sånn at nå tror du at du er litt mer pessimist? Nei, jeg tror dessverre ikke det. Du tror ikke det? Nei, men vi gjør i hvert fall det riktige her. Og det er noe av det også.
Bjørn Kjerland Haugland, vi må bare ønske deg lykke til med jobben videre, og vi må jo få deg tilbake her om noen måneder når du har fått inn noen selskaper du kan fortelle litt om og noen løsninger. Det gjør jeg med glede, og tusen takk for blindhet. Takk for at du kom.