Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her som sett vanlig med Adrikard. Det gjør du jo. Hei Adrikard. Vi er ikke hjemme i dag.
Nei, vi er ikke det. Vi er i en by du ikke har vært i før. Ja, i Førde. Jeg har vært her faktisk. Du har vært her, ja. Du er en brest mann. Jeg er ingen Førding, men jeg har vært her. Det er mye som skjer her da. Vi må jo nevne at dette er faktisk headquarter til Tibber. Det er det. Vi var inne der i morges. Og så er vi så heldige at vi er på en konferanse her i Førde.
Og da har vi huket tak i en av disse foredragsholdene, og han snakker om et tema som er langt oppe på din favorittliste. Det var nummer 1, og så har det vært veldig langt nede, og så er det blitt veldig langt opp igjen. Men vi må bare si til lytterne at dette er favorittområdet. Det inneholder noe. Du sier den hvis du kluter opp. Ja, det er mye teknologi her. Her er det mye greier.
Mannen vi skal snakke med er Trond Strømgren. Velkommen. Takk skal du ha. Du jobber i noe som er nyopprettet som heter Arena Ocean Highway Cluster. Når vi avslør at Highway står som HY, så er vi inne på hva dette dreier seg om. Ja.
Det er vårt letteste grunnstoff vi snakker om igjen. Ja, det er det. Hydrogen. Og Trond, vi har nettopp hørt deg i foredrag, og jeg måtte jo holde litt på å drikke hvert skikk av, men du klarte jo knapt å sitte stille. Men det viser seg jo at det foregår en del her i Norge på hydrogen. Skal det endelig løsne? Det tror jeg absolutt. Det skjer nok mye mer enn vi tror det er for oss, fordi det foregår så mange prosjekt nå.
Både på planstadiet og også i gangsatte, vedtatt bygde. Da snakker vi fartøy her, maritim bruk av hydrogen. Jeg tror vel hydrogen har fått litt sånn renesanse i visse miljøer, men også blitt skutt ned litt fordi mange så for seg personbylen som hydrogen driver. Og det har vel ikke skjedd til nå, og det kommer vel ikke skje på en stund i Norge, men det skjer jo så mye annet på hydrogen.
på langtransport, sjøtransport, det kommer kanskje på fly overalt. Her er det tungt og skal langt. Ja, og fartøy. Jeg jobber jo spesielt i forhold til hurtigbåter. Jeg har eget prosjekt på det, og der er jo grinsen voldsom. Fordi det er sånn energimengder som går med til å frakte 250 passasjerer i 36 knopps fart, for eksempel fra Bergen til Sogn.
Der er det store utslippsreduksjoner ved å ta i bruk hydrogen. Batteriet blir jo for tungt på den type fartøy. Det er noe av det mest energikrevende du kan gjøre per menneskekilo, å kjøre båt fort. Ja, det er verre enn fly, det. Men hva er det vi snakker om? Du dro gjennom noen prosjekter i sted. Først og fremst, det er et prosjekt som er ferdig konkretisert.
Det er så enkelt som at Statens Veivesen har jo hatt en utviklingskontrakt, et fergesamband i Rogaland, som har sagt at dette sambandet skal være minimum 50% hydrogen, resten batteri. Nordled har fått det med sitt fergekonsept, og nå er det i gang. Den fergen skal bygges, den skal være i drift fra 2021, så det er ikke lenger en visjon eller en plan, det er et prosjekt som er i gang, og det er fantastisk bra.
Det viser at statlig hjelp, at statlig drevværelsen bruker sin innkjøpsmakt, og dermed får fram teknologirøsninger som er ledende globalt. Det er en fantastisk bra historie. Det har det mye å ære for når det gjelder batteridriftafferier. De har spilt en utrolig viktig rolle. Når det gjelder hydrogen, så må det også etableres hydrogendistribusjon, produksjon.
Høne og egge her da. Vi jobber i Aarhusen Highway Cluster med et prosjekt som handler om å få distribusjon av hydrogen langs norske kysten. Oppstartfasen skal ha med ulike aktører, for vi må sikre at hydrogen er tilgjengelig, på likt med at teknologien også blir utviklet og tilgjengelig. Det betyr jo at man får høne, egg eller omvendt? Ja, eller...
Det er greie det. Vi har regn med mange egger, og så må superhøne klekke de eggene samtidig. Men det er ingen tvil om at dette innkjøpsprosjektet til statens vervesen er med på å gi en begynnelse til en industrigrem i Norge? Ja, jeg tenker at Norge kan ta en internasjonal ledende posisjon der.
Når jeg er ute i verden og formidler om det vi gjør her utenfor Europa, så sier jeg at Norway is the gateway to maritime use of hydrogen. Det er her det skjer. Vi har jo lang maritime tradisjon, vi har jo verdens stendige aktører på design og bygging av ulike fartøytyper, utdanningssystem, støtteordninger, operatører.
Det ligger an til at vi blir de ledende her i verden, sånn som jeg ser det. Å designe og bygge fartøy som går på hydrogen. Det skal jo mer til enn bare å være god på hydrogen. Vi har jo maritim tradisjon. Jeg vet du snakket om Brødrene Å, som jo har gjort en del prosjekter. De lager jo mer sånn hurtige fartøy. Den fergen du snakker om, det er jo mer langsomt gående. Ja, to ulike segmenter.
Det er klart at bilfergene i Norge som vanligvis krysser fjorda, vil kanskje være mest fornuftige å gå på batteri, også energiøkonomisk. Men når det gjelder lengre avstander langs kysten, fraktefart, lengre fergestrekninger og hurtigbåtsegmentet, så er nok i mitt hodet hydrogen eneste nullutslippsalternativet. Hvor langt er vi unna realisering der?
Maritim Forening, Sogne og Fjordane, hvor jeg jobber, har ledet et prosjekt nå i to år som handler om design og utvikling av hydrogenleven hurtigbåt. Brødrene og hovedaktøren der, og det har vært kjørt HACID, altså risikoanalyse på den båten.
Veldig omfattende rapport. Den er like trygg å bruke som en dieseldreven tilsvarende båt. Så der mangler det bare en bestiller som vil bestille den båten. Så kan brødrene også med partnere bygge den passasjerbåten. Men du sa også at her ser vi at Hydrofoil ser ut til å komme tilbake igjen. Ja, Trøndelag fylkeskommune har jo en fantastisk ordning med en utviklingskontrakt.
Og der er det fem konsortium som lever i løsningsforslag til de ruter med Trondheim, Vannvik, Brekstad og Kristiansund. Og fire av de konsortiumene leverer foil-løsninger. Og det er jo fordi at de mener at det er mellom 30 og 50 prosent mindre energibruk på foil-løsning enn på tradisjonelt. Det var jo det i gamle dager, men hvorfor forsvant det?
Var det fordi diesel og motor var så billige? Jeg husker det. Foilbåtene var liten og badet i trollene. Jeg vet ikke hvorfor de forsvant. Det kan jeg ikke melde på dessverre. Det er en helt tydelig energi gevinst her. Ja, veldig veldig. I Japan er det mange foilbåter i drift.
Kanskje den kommer tilbake også i Norge. Det var også snakk om, det er i ditt foredrag, om Havila kystruten, som jo legger opp til hybriddrift nå, men som kanskje til og med også kan se på hydrogen. Ja, den fikk jo over 100 millioner i Pilot E-støtte for å utvikle energiløsning basert på hydrogen. Og det her er meget spennende, fordi
I Norge kan vi tilby også grønn hydrogen laget på norsk ren vannkraft. Det er kanskje litt unikt i verden. Slik at det å ha en hydrogenfartøy i drift i Norge er jo på en måte veldig god miljøgevinst. Fordi det er i praksis helt utslippsfritt.
Hvis du lager hydrogen fra europeisk kraftmiks, det er tysk energisål. Da blir det litt annerledes. Men vi har jo vært inne på dette før, og vi har tatt at hvis solcellepanelen står der, eller vindturbin, vindgeneratoren går, og det ikke er behov for strømmen, så kan man like gitt bruke det til å produsere hydrogen. Absolutt. Det er jo en fin lagring. Og spesielt hvis det er veldig langt til strømnøtter, sånn som det er i Finnmark på Ragovida og
Og så er det jo kanskje et håp om at vi skal reformere norsk naturgass i fremtiden nå. Og få miljøvennlig fossil energi. For gass har vi virkelig nok av. Og det er plass til CO2 i reservoer i Norsjøen. Jeg tenker også det at
i min jobb og min setting, så handler det nå om å utvikle teknologien som kan gjøre Norge verdensledende. Hydrogenene må gjerne komme i form av grønn hydrogen eller blå hydrogen, som er karbonfangst og fra naturgass, eventuelt direkte fra naturgass. Så kan vi da i neste fase si at nå skal vi kjøre
båter på nullutslipp av grønn hydrogen. Det kan kanskje være om 10-15 år. Så vi må begynne med å få ting i gang, tenker jeg. Men hvilke teknologisprang trenger vi å ta før vi har etablert dette som et ordentlig fundament? Vi har kanskje verdens største produsent av elektrolysemaskiner i Norge, Nell. Nell, ja.
Hva annet er det vi må gjøre? Hvor er skoavtrykket? Det er jo det at vi må få i gang produksjon av hydrogen langs kysten til det maritime markedet, eventuelt storskalig produksjon og transport av flytende hydrogener langs kysten også, alternativt.
Det må være lønnsomt å ta i bruk den nye teknologien. Den var veldig dyr, så det ville vært dyrt i starten. Så der må det statlige insentiv til i form av suksesshonorar til de første båtene som blir bygd. Støtte i form av fritak for kajleie, fritak for klasseavgift.
fritak for sertifiseringsavgift for mannskap og så videre. Det høres ut som elbilen. Ja, ordning a la elbil. Det har fungert bra for elbil, og det må til for at maritim sektor skal gjøre hydrogentransport lønnsomt. Men dette er jo forut... Altså, nå snakker vi om hurtigbåtene, innerskjærs og ferger og sånt, men det må jo være internasjonale insentiver også, hvis du skal få dette til å løsne på verdensbasis.
Ja, det har jeg ikke tenkt så mye på, men IMO ønsker jo en 50 prosent reduksjon av utslipp innen 2050 for maritim sektor globalt. Så klart, regelverket kommer jo også inn her og gjør at ulike reddere må ta hensyn til at det kreves reduserte utslipp. Ja, for det skjer jo ting ellers i verden også. Den første rene hydrogen-drevne båten i verden blir jo ikke sjøsatt i en norsk fjør.
Nei, det er leden av Water Go Round-prosjektet i California i USA. De begynte å bygge båten 8. november i fjor og skal sjøsette september i år. Så de er først fordi de fikk finansiering. Ja, de kunne vært først, er det du sier? Ja, hvis vi hadde hatt pengene her og noen som bidro inn med ekstra antall millioner, så kunne brødrene våre begynt å bygge båt for lenge siden.
Men rent fremdivismessig når det gjelder alt ombordutstyr og sånn, så er det state-of-the-art. Det er ikke noe problem i dag. Brennselceller og styringssystemer og... Ja, mye av det her finnes jo i dag anvendt. Altså bilindustrien, lastebil, buss. Også måler noen justeringer til for maritim sektor med tørking og avfokning av luft, blant annet. Litt dere med krenging og slamming og sånt. Kjøre tester på ved å finne
gode løsninger slik at ikke det hindrer driften. Men det er bagateller sånn som jeg ser det. Veldig bra, Trond Strømgen. Vi har fått oss en liten leksjon i
I hydrogen for ikke personbiler, hadde jeg galt. Det blir ikke siste hydrogensaken det her igjen. Nei, det er jo på vei enda. Dette kommer. Det gjør det. Og vi snakket jo ikke om tog. Nei, enda. Hydrogen blir nok bestemt i tog i løpet av et år eller to i Norge, tror jeg.
Ja, det er for lett å kjøre et hydrogen-tog gjennom en tunnel da, i forhold til å begynne å sprenge tunnelen og øke takhøyden for elektriske kabler, hvis det er alternativet. Og på slike baner er alt for dyrt å elektrifisere uansett. Vi kommer tilbake, vi tror om strømgen når det har gått en stund, og så får vi oppdatere oss. Takk for at du ville dele tiden din med oss. Bare hyggelig, bli med å kjøre båten når den er klar. Det skal vi. Da kommer vi.
Teksting av Nicolai Winther