Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Du, det er romhjul. Ja, det er det. Har du begynt å tenke på dine nyttårsforsett?
Ja, du mener etter at jeg har brent opp alle ribba og pillekjøtt og alt det her? Ja, jeg tenkte egentlig ikke, en ting er helsemessige nytteforsetningene dine, de tenkte jeg vi skal ikke belaste lytterne med. Jeg tenkte mer på at du skal bruke enda mer eksentersliper, eller utvide mancaven, altså de tingene da.
Ja, du, neste år blir mitt energisparår igjen. Akkurat. Du skal begynne å ta det på alvor. Ja, men det har jeg allerede gjort. Jeg har bestilt solceller
Ja. Og fra før har jeg jo... Altså batteri i hjemmet? I hjemmet, ja. Slik at når solcellene gløder, så fylles batteriet? Det gjør de. Ja. Ja, det blir fint sånn da. Det er ikke nødvendigvis lønnsomt, skal jeg understreke. Men alt er ikke lønnsomt her i verden. Nei, det er... Det er morsomt. Og så må ha energistyring oppi det her, ikke sant? Ja. Så du skal rett og slett ha et energior? Jeg skal ha et energior. Da.
Da passer du jo veldig godt med dagens gjest. Det gjør det. Nemlig Rolf Iver Mytting Hagemån fra Norsk Varmepumpeforening. Hei Rolf Iver. Hei, hei. Du hører at Odd Rikard er på sporet her. Ja, jeg kjenner han såpass godt at jeg vet han er ganske engasjert rundt sånne ting som det er. Ja, det må jo være det. Jeg er jo...
Det er både privat og yrkesmessig og alt det der. Men jeg tenker jo det, Rolf Iver, at nå sitter det ganske mange lyttere rundt om i Norges land og tenker på en ny giv på nyåret. Og vi tenkte vi skulle snakke litt om energi da. Kanskje det første spørsmålet er, hva er det vi som boligjærer bruker energi på?
Dette er jo et tema som engasjerer mange, og spesielt når vinteren kommer og du får de store overskriftene, sånn sparer du strøm. Det er veldig mye rare ting som man kan bli anbefalt noen ganger, men det er jo gjort nok undersøkelser som vi vet jo hva folk bruker strøm på. To tredjedeler cirka brukes til oppvarming og tappevann. Det vil si at hvor mye du sløser i forhold til oppvarming og tappevann,
Når du dusjer eller bader, det er ganske mye å si på lommeboka. Akkurat to tredjedelre i snitt. Ja, mer og tenker jeg av og til. Og litt avhengig av hus da. Ja, det vil variere på hvor godt isolert boligen er og hva slags bruksmønster du har. Men det er jo nok analyser som viser tydelig at hvis du setter ned temperaturen i boligen med 1 grad, så sparer du 5 prosent. Det handler egentlig bare om å ta på seg en genser igjen.
Det er ikke mye. Nei, litt feitere sokker kanskje. Ja, det er jo sånn debatten ofte blir da, for at det kan bli litt sånn latterlig gjort når folk skal spare strøm eller sånt, at du kan gå og fryse og sånt. De fleste nordmenn som bor, vi bor jo nesten på Nordpolen hvis vi sammenligner oss med resten av verden. Vi bor jo i et område der man nesten ikke skulle tro man kunne bo.
Men vi er jo vant til komfort. Vi bruker store deler av livet vårt inndørs i mye større grad enn andre steder i verden der man er veldig mye ute. Så du får ikke nordmenn til å sitte inne og fryse. Nei, men de skal gå rundt i t-skjort og sjås om sent. Ja, så klart det er jo når man snakker om at man skal senke temperaturen, så er det snakk om å senke komforttemperaturen. Hvor varmt trenger du egentlig å ha det?
Men så må det skille mellom hvilken temperatur du har når du er hjemme og hvilken temperatur du har når du ikke er hjemme. Og det er der mange er ganske bevisst løse. Bare alt står på hele tiden. Og derfor er mitt forslag om å energistyre mye bedre. Så det skal helst ikke komme til deg når du ikke er hjemme. Nei, da blir det kaldt. Da blir det kaldt, ja. Men Rolf Iver, vi bor jo i forskjellige boliger i Norge. Mange bor jo i gamle boliger og sånt.
Hvis vi nå skal begynne på disse forskjettene, hva skal vi sette øverst på lista? Og hva er lista egentlig?
Det må jo skille mellom hva alle kan gjøre som ikke koster noe, og hva som krever en større investering. Ja, hvis den er en grad ned, den kan jo alle gjøre. Ja, så alle kan jo da sette ned temperaturen litt, hvis man synes det er varmere enn man egentlig trenger å ha det. Og så er spørsmålet, trenger man å ha varme på i alle rom som man ikke er i? Trenger varmen å stå på fullt når du er på jobb, eller når du er på ferie, eller hvis du har bort en helg?
Så bare det med å være bevisst på hva som står på når du er hjemme, eller de romene du ikke bruker, har mye å si. Så bare det å senke temperaturen, du har...
På de aller fleste nye panelomner nå så har du veldig bra termostat. Det aller meste som kommer nytt nå kan komme på wifi, så du kan styre det veldig enkelt. Har du gammelt panelom så finnes det da enkle tidsstyr som du kan koble på. Så det å styre temperaturen for panelomner som de fleste har, det er ikke vanskelig. Jeg er veldig fascinert av wifi-styring, for da kan du virkelig programmere det her i detalj.
Vi har jo termostat i alle år, men dette er jo et nytt skritt. Ja, det er jo ikke så lenge siden heller. Det kommer fort. Og du trenger jo ikke kjøpe en ny panel nå, du kan kjøpe en plugg. Det er masse du kan gjøre der som ikke trenger å koste noe. Også er det jo de som totalt rehabiliterer, de vil jo ofte ha smarthus-teknologi og sånt, så der kommer det masse.
Og så er det jo da varmt vannet som har mye å si. Selvfølgelig skal du dusje når du har bofløy, og selvfølgelig skal du få lov til å dusje der rein, men det er jo noen som tar den helt ut. Og det er jo, hvis du vil spare penger, og hvis du vil spare energibryktet, så er det litt å si hvor lenge du egentlig står i dusjen, og trenger du da en sånn fosfalshower som mange kjøper, eller holder du med en vanlig dusj? Ja, for det tenker jeg det koster en del altså. Ja.
Altså sånn fossilvalg fra oven, det er jo dyrt. Jeg vet ikke hvor mange kroner per minutt vi snakker om, men det er ikke få. Nei, altså det er jo veldig mange familier klarer seg fint med en 200 liters bereder. Men vi ser jo nå at det er flere og flere som skal ha svære beredere, så det er klart det er mange nordmenn som unner seg en veldig lang dusj. Men det er en annen ting med det med berederstørrelse. Det er et fantastisk batteri med tanke på styring over døgnet. Når skal du varme opp vannet? Om natta når det er billig.
Ja, men vi har litt intelligente systemer hjemme da. Ja, det er jo sånn som for eksempel sånn som Tibber gjør free of charge, altså bare du har wifi-styring på brederen, så kan du programmere det. Ja, men vi må komme dit. Og en annen ting er jo at folk har jo etter hvert ganske store...
hoppe og sy i svømbassingen, men badekar hjemme også, hjørner og med dyser og greier, det koster jo litt. Det er viktig å ikke moralisere, så det vi gir tips på nå, det er hvis du har lyst til å redusere energi på hovedet, eller energi i bruken, så klart skal folk få lov til å dusje og bade.
Men hvis man virkelig vil få ned energibruken, så er det å senke temperaturen på hva du bruker til oppvarming, og være mer bevisst med varmt vann. Det er liksom de to viktigste tingene. Det står på 75 prosent av energibruken din. Det visste jeg ikke var så mye, Andrik. Det vet jeg hørte før. Det er veldig mye. Det overrasker meg litt, at det ikke er mer utbytt med varmeveksling på kloaken fra baderommet, for eksempel.
Ja, det kommer mer og mer på det der på nybygget og sånt også. Men tenk på hvis vi skal konsentrere oss om vanlige viller, vanlige boliger, så tror jeg vi skal ta de viktigste tingene som er det her. Og så er jo da belysning har vært en ganske stor energipost. Nå tar jo EU og tvinger gjennom at i løpet av forårene så kommer vi til å ha ledd alle sammen. Men klart det vanlige glødepærer som har stått på i tide og uttide rundt omkring i norske hjem har jo trukket ganske mye også.
Og så ser vi også en positiv utvikling gjennom energimerking, at flere og flere nå når de kjøper et nytt kjøleskap eller oppvaskmaskin eller vaskmaskin, de kjøper det som er A+, eller A+++. De er jo mye, mye mer energieffektive enn de som har B for eksempel. Så det skjer en positiv utvikling der også, så hvis du først skal kjøpe noe nytt, så sørg for at du kjøper det som er best energimerket. Men både de gamle glødepærene og de dårlige kjøleskapene har bidratt med varme i heimen da?
Ja, og det er veldig bra at du tar opp det her, for det er jo sånn man tenker hele tiden, ikke sant? Om vintersesongen, hvis det står et sted der du benytter varmen, så gjør jo ikke det noe. Nei. Men vi har jo da et sommerhalvår også, der du ikke trenger den, ikke sant? Så det er jo ikke noe behov for at du produserer masse varme fra lys. Nei, vi bruker jo ikke så mye lys om sommeren. Så det regnestykket her er litt annerledes i mye lengre skydd.
Men igjen, det er det med alle bekker små, så har vi nevnt at oppvarming tappene er det viktigste, men så har jo da en del som har lampestående ute og rundt, så man har det stående i kjelleren når man ikke er der. Hører jo da fra dansker som leier ut feriehus-
om sommeren til nordmennene. De sier nå kommer nordmennene, for plutselig er liksom alt på. Og de har byttet til bare sånn 15-watt-spærrer. Jo, jo. Men altså, LED har fiksa mye av det her. Men før vi kommer til det opplangte poenget, Rolf Hjul, du er jo i varmepumpforeningen, så må vi snakke litt om et par andre gode triks. Hva med isolasjon? Ja, og det er...
Man må skille mellom hvis du skal gjøre en større rehabilitering som vil komme inn på et på, og hva som er enkeltiltak du kan gjøre. Veldig mange boliger har et råloft som ikke er i bruk, som er dårlig isolert. Og veldig mye av varmen forsvinner rett gjennom tak. Så det å bare rulle ut 10-15 cm på et råloft som ikke er i bruk, det er noe av det mest lønnsomme du kan gjøre.
Samme hvis du har vinduer der du føler at det trekker, det å ta et stearinlys og holde det rundt vinduet, vil da avdekke om det er noen likasjer. Så i noen tilfeller er det nok at du bare fester på en ny tettingslist, så vil vinduet bli tett. I andre tilfeller kan det være fornuftig at du tar av...
karmen, eller listene som er rundt karmen, for å se om det er ordentlig isolert i karmen rundt. For selv om du kan ha et vindu som er OK, så er det noen ganger at det bare blåser rett gjennom, for at det er noen som da har slurvet når det er satt i vinduet. Så det å bare sørge for at det er tett, at du ikke har lekkasjer, det kan gjøre ganske mye. Denne stearinlystesten er effektiv, altså. Jeg må si det, og Rikard, hvis jeg hadde sett deg gjennom vinduet med stearinlys og en altergutt i hånda, så hadde jeg begynt å lure, men nå skjønner jeg hvorfor.
Nå skjønner jeg hvorfor. Men du, det med råloft, det har vært snakket om i så mange år. Er det virkelig for tynn isolasjon i norsk råloft enda? Det overrasker meg. Det har jo...
Vi har bygg som spenner seg om lang periode fra folk som har enbolig fra 1700- og 1800-tallet til 80-tallet, der man ikke nødvendigvis var like nøye med å isolere oppe på loftet. Ja, men hadde jo ikke isolasjoner rett og slett. Ja, altså noen har jo ikke isolasjoner. Det er jo veldig mange som har den der lyka i taket, og så går det opp, og så har man kanskje gitt noen pappesker oppe der, eller at det rett og slett bare er helt tomt, og der er det ofte iskaldt.
Så det er noe mange ikke tenker på, så der er det en del å hente. Hva med nyårets varmepumpetips og ambisjoner da? Ja, altså en av grunnene til at jeg synes det er så gøy å jobbe i Norsk Varmepumpforening, det er jo at jeg vet at jeg jobber med en teknologi som er veldig til hjelp for mange. Og når du leser forskningsrapporter eller når NVE kommer nye analyser, altså det er jo varmepumper i alle scenariene. Det er jo en teknologi som
som blir mer og mer utbredt. Det var jo en teknologi som på begynnelsen av 2000-tallet var jo bare teknofleeks og miljøbevisste lærere som kjøpte disse rare varmepumpene.
Nå er jo over 50 prosent av alle boliger har varmepumpe. Er det så mye? Ja, så det er jo luft og luftvarmepumper de fleste har, men det har jo spredt seg ved at folk som har vært hjemme hos noen, som har denne saken hengdes på veggen, som har fortellet hvordan de har fått mer komfort, strømregning har gått ned. Mange av de eldre ektepar som har slitt med at de må bære ved ut og inn, gjør at nå kan de bruke ved bare på de kaldeste dagene for å kose seg. Nå bruker man bare en fjernkontroll, og så har du da...
varme som sprer seg gjemt og godt. En luft-til-luft-varmpumpe har en overkådelig pris for de aller fleste. Du får masse toppmodeller til pluss-minus 20 000 kroner. Du har modeller fra 15 til 30, det er et spenn der, men som regel har investeringen nedbetalt på 3-6 år. Det er grunnen til at luft-til-luft-varmpumpene har blitt så populære. Dette har vi snakket om tidligere i en podcast, men det er ikke sånn at
ytelsen nå er dramatisk bedre enn i forfjor. Så det er heller ikke en grunn til å vente på en ny modell. Her har du lovet om avtaker i grensenytte, men de ble bedre år for år gjennom mange år. Akkurat som LED-lys, ikke sant? De ble også bedre og bedre.
Men nå har det vel flattet ut litt. Ja, altså vi venter ikke på noen sånne store teknologiske gjennombrudd på luft- og luftvarmpumpene, men de blir gjemt over mer og mer effektive. De nordiske importørene de pusher jo da de europeiske og asiatiske produsentene på å lage dem enda bedre. Så det har vært mye fokus på, det er jo at de skal klare seg å være effektive på de kaldeste dagene, at de skal være så stillegående som mulig, så er det veldig fokus på lyd.
og du ser jo da fra testdata at de presterer mye bedre enn de varmepompene du fikk for 15 år tilbake. Ja, min begynner å nærme seg 15 år, og jeg går jo nå og forventer at den
ta i kvelden. Og det blir litt sånn glede når du gjør det. Jeg synes jo det er rart at den fortsatt henger der. Det er bare å beholde den til den slutter. Jeg er veldig fornøyd med den, men jeg tenker at det blir nok et litt hopp i viktig grad. Ja, og så er du som er teknofreak, du vil jo at alt skal styres med wifi. Selvfølgelig. Så din neste luft- og luftvarepumpe, den styrer med mobilen din. Selvfølgelig.
Det var faktisk litt pinlig å slippe det på lufta, Rikard. Du har så gammel varmepumpe. Jeg var tidlig ute, ja. Det betyr at det er miljøvennlig. Har du et produkt som fungerer, så skal du ha det så lenge som mulig.
Rolf Wiver, du har også bergvarme til varmepumpe. Ja, og bergvarmpumpe har jo vært veldig populært hos de som bygger nye boliger, som bygger selv. Det ser vi veldig tydelig at arkitekttegnet av boliger som tar ofte en bergvarmpumpe. Det har jo også vært...
veldig mye valg av bergvarenpumper for de som skal skifte ut ålderfjøren sin. Så bergvarenpumpa har jo den høyeste investeringen, men det er jo den som gir den største besparelsen også for at
En luft-til-luft-varnpumpe vil jo da ha avtagende effekt når det begynner å bli skikkelig kaldt. Så da må du ofte ha tilleggsvarme i tillegg, mens en bergvarnpumpe henter jo da varmen fra bakken. Samme profil hele året omtrent. Ja, så å si hele året. Det blir jo gradvis kaldere i bakken, men likevel er det mer enn nok energi til at
utetemperaturen egentlig kan noe å si. Og hvis du bygger nytt, så kan du da koble det til vannbålvarme. Så bygger du helt fra skjerts, så bør du ha vannbålvarme i en bolig. Det er jo selvfølgelig avhengig av hvor stor boligen er. Det er en sånn vurdering hele tiden.
Nå jobber produsentene med å lage mindre og mindre varmepumper, og det er en trend utover hele Europa nå, at med passivhus og nesten ull-energihus, så trenger du mindre oppvarming, og da trenger du mindre varmepumper og ikke like dype borrehull. Så der kommer det nye løsninger. Mens for eldre boliger og for store boliger, så er jo den kjente teknologien fremdeles at man har borrer 180-220 meter, så har man da en bergvarme som...
Som kan ha fra 4 til 12 kilowatt, eller 6 til 16. Så det er avhengig av størrelsen. Så finnes det jo et stort spenn av varmepomper der.
Et spørsmål ble nysgjerrig. Hvor stor del av kostnaden er dette med båring, og kan et par boliger dele bårehull? Hvis du har to store boliger som har veldig stort oppvaringsbehov, så vil ikke en brønn være nok. Men hvis du har nye boliger, eller hvis det er renoverte boliger som har lavere energibruk, så kan man kunne dele en brønn.
Og du ser jo at det er noen av disse eplehag i utviklingene. De kan da ha eksisterende boliger som man rehabiliterer, og så bygger man en nytt bygg ved siden av, og da går det an å koble det opp mot hverandre. Og det er jo også tomannsboliger der man kan dele samme borgerøl og sånt. Hva koster typisk en sånn installasjon? Nei, altså en vanlig brønn koster vanligvis mellom 80-100 000 kroner.
Så man kan si at det er mye penger, men den er jo der i mange, mange, mange år. Den er jo like lenge som boligen. Veldig bra. Vi avslutter med et par ord om Solvi, Rolf Jørgen.
Ja, jeg vil si at sol, bergvarme, etterisolasjon, alle de tingene du kan gjøre som koster penger, det må jo knyttes til en kontekst. Det er jo ikke noe man bare gjør helt ut videre. Det er sånn at hvis du først har tenkt å pusse opp boligen, eller hvis du virkelig har lyst til å gjøre en investering, da kommer den type løsningen din. Så sol vil jo komme for fullt. Vi ser at prisene faller.
Prisen på panelene seg selv er man usikker på hvor mye det skal falle, men det som blir neste nå er jo at taktekere, elektrikere og andre på en måte...
klare å få med installasjonskostnaden. Så hvis du først skal skifte tak for eksempel, når du da finner en takdekker som er god på sol, så er det ikke sikkert at merkostnaden er så stor. Og nå kommer jo mer og mer bygningsintegrert etter hvert også, så vi vil nok se mer og mer sol fremover. Ja, for det er installasjonen som koster penger, ikke panelene som sånn. De er den billigste biten. Ja.
Så må du da se nytteverdien. Hvis du først skal gjøre en større rehabilitering, så det å skifte vinduer ved å etterisolere, det gir en god effekt gjennom hele året. Samme hvis du investerer en luftig vannvarmpump eller bergverme, det gir en god besparelse gjennom hele året.
Mens solceller gir jo ikke besparelsen i januar til mars, men kan gi store besparelser resten av året. Så det er liksom at du er bevisst på hva du skal bruke det til. Du ser jo mange av de som har gjort investeringer, da er vi kjempefornøyde. Ja, vi ser det. Det håper vi og drikkevært blir også.
Det er bare å suge til seg og sette opp, lytteren får sette opp sin egen liste over nyttårsforsetene. Vi sier takk til Rolf Ivermitting Hagemond, til Odd Rikkardt og til vår prosessusent Erwin Limstrand. Bare å ønske godt nyttår. Godt nyttår.