Podcasten handler om Indias satsing på fornybar energi og mål om uavhengighet fra Kina. Bård Vegard Solhjell fra Fornybar Norge forteller om besøket sitt i India, blant annet verdens største solkraftverk i Khavda, Gujarat, og om elektriske kjøretøy, energikrisen i Hormuz og lærdom for Europa.
00:00
Bård Vegard Soliel diskuterer Indias bølge av fornybar energi og kampen for uavhengighet fra kinesiske komponenter.
11:57
Europa veier strategier for energiavhengighet mens India har valgt å utvikle egen industri og fornybar energi for å redusere importavhengighet.
20:34
Fornybar energi vokser raskt i India, men utfordringer som kraftnett og kulldominans kan skape konflikter i omstillingen.
Transcript
Mentioned in the episode
India
Hovedtema: verdens mest folkerike land som satser på fornybar energi og industriuavhengighet fra Kina.
Kina
Omtalt som dominanterende leverandør av kritiske komponenter som India vil bli uavhengig av.
Fornybar Norge
Bransjeorganisasjonen der gjesten er administrerende direktør.
Statkraft
Norsk selskap engasjert i det indiske solmarknaden.
Khavda, Gujarat
Sted der verdens største sol-, vind- og batterianlegg bygges, ferdig rundt 2030.
Bangalore
Beskrevet som Indias Silicon Valley.
Europa
Diskutert for vakling mellom billig kinesisk import og egen industri.
Norge
Sammenligningsland for kraftproduksjon og nettutfordringer, anbefales å bygge relasjoner til India.
USA
Nevnt som stor økonomi og LNG-leverandør til Europa.
Russland/Ukraina
Fullskalainvasjonen som vakte Europas energiuavhengighet.
Hormuz-krisen
Energikrise i Asia sammenlignet med Ukraina-angrepet for Europa; økte satsingen på elektrifisering i India.
Å være i India er litt som å være i fortiden og framtiden samtidig.
Beskriver kontrasten mellom teknologisk avanserte byer som Bangalore og ekstrem fattigdom uten tilgang til elektrisitet.
Energi vil det ha, uansett.
Om at India bygger kull hvis fornybarutbyggingen ikke holder tritt med etterspørselen.
Jeg kan ikke huske å ha vært i et land som så entydig sier: Vi må bli uavhengig av Kina.
Gjestens mest slående observasjon fra studiereisen til India.
Hormuzkrisen er for Asia det Ukraina-angrepet var for Europa.
En kontroversiell parallell om energisikkerhetsoppvåkning i asiatiske økonomier.
Europa er et kontinent som vakler mellom to strategier, mens India har tatt et valg.
Kritikk av Europas manglende entydighet i energi- og industripolitikken.
I India er nummer én økonomi, nummer to sikkerhet og nummer tre klima.
Om prioriteringen av drivere for energiomstillingen i India.
Det er en form for paradoks: Sikkerhet og økonomi driver utbyggingen, så klimautslippene faller – selv om klima står lavest på agendaen.
Om hvordan klimamålene nås indirekte gjennom økonomiske og sikkerhetspolitiske motiver.
Claims
India er verdens mest folkerike land, med nesten 1,4 milliarder mennesker.
Kan sjekkes mot FN-befolkningstall.
India er verdens tredje største marked for fornybar energi, etter Kina og USA.
India hadde 6,6 prosent økonomisk vekst siste år, og har hatt høy vekst på det nivået i mange år.
India er det landet i verden som har flest ekstremt fattige.
Rundt 70 prosent av Indias elektrisitetsproduksjon kommer fra kull, mens norsk elektrisitetsproduksjon er nesten 100 prosent fornybar.
Sol- og vindkraftverket i Kavda i Gujarat skal stå ferdig i 2030 og ha litt over 30 gigawatt i produksjon.
Allerede nå er det operativt rundt 11 gigawatt sol- og vindkraft med batteri i Kavda.
Norsk produksjonskapasitet er på mellom 35 og 40 gigawatt.
Arealet av anlegget i Kavda tilsvarer en stor norsk fjellkommune (Sør-Aurdal) eller omtrent fem ganger Paris by.
Kavda ligger i et saltørkenområde uten mennesker og uten nevneverdig naturmangfold.
Kritiske komponenter i Indias fornybarutbygging importeres ofte fra Kina, fordi det er billigere.
India har laget en liste over hvilke selskaper som får lov til å selge til utbyggere av fornybar energi, og det står ingen kinesiske selskaper på den.
Norge hadde en egen solindustri, men valgte å importere billige komponenter fra Kina.
Etter Hormuzkrisen ble det innført rasjonering på bensin, kutt i arbeidsuken, stengte heiser og skrudd av aircondition i offentlige bygg i mange asiatiske land.
Pakistan og Kina slapp relativt billigere unna Hormuzkrisen fordi de har bygget ut mye solproduksjon.
Elektrisk andel av kjøretøy i India er rundt 11–12 prosent, mens elbiler står for rundt 3 prosent.
Salget av elektriske komfyra og elbiler eksploderte blant den indiske middelklassen i forbindelse med Hormuzkrisen.
India har dekarboniseringsmål mot 2050, og veksten i klimagassutslippene har avtatt.
Siste år falt kullforbruket i indisk elektrisitetsproduksjon, og utslippene fra elektrisitetssektoren gikk ned.
Totale utslipp i India vokste likevel litt, på grunn av blant annet stål og sement.
Indias pumpekraftverk er større enn alle norske pumpekraftverk til sammen.
India er et demokrati, men muligheten til å protestere mot myndighetenes beslutninger er mye dårligere enn i Norge.
Loading
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. India er verdens mest folkerike land, og nå tar de opp kampen med Kina om fornybar energi. Kullene i India bygger verdens største kraftverk med sol, vind og batteri. Om noen år vil de at både utstyr og teknologi skal være «made in India».
Velkommen til Teknisk sett. Dagens gjest er Bård Vegard Soliel, som er administrerende direktør i Fornybar Norge. Velkommen hit. Tusen takk for det. Det er hyggelig å være med. Vi skal ikke snakke om norsk vannkraft og vindkraft i det hele tatt, faktisk. For du, Bård Vegard, er her fordi du nylig har vært i India. Hva var det du så på der?
Jeg var i India av to grunner. Det ene er at det er flere norske selskap som er engasjert der. Det er jo ferdig med å bli et veldig stort og viktig marked for fornybar energi. Det er verdens tredje største etter Kina og USA.
Og særlig et stort solmarked. Skatek for eksempel er i India. Statkraft har vært der. Flere mindre selskap. Men så var det for å lære, for å forstå. En av de økonomiene der nå fornybar energi har eksplodert. Og India er jo verdens mest folkerike land. 1,4 milliarder mennesker nesten.
Det er den store økonomien i verden som har høyest økonomisk vekst, 6,6 prosent siste år, og har hatt på det nivået i mange år. Det krever en enorm mengde energi, og særlig fordi samtidig som det er en framgangsrik økonomi med stor middelkasse, så er det fortsatt det land i verden som har flest ekstremt fattige.
Å være i India er litt som å være i fortiden og framtiden samtidig. Det er det mest teknologisk avanserte. Bangalore er som Silicon Valley. Og så er det samtidig fattigdom som du kan se i Afrika. Og mange mennesker som knapt har tilgang til elektrisitet. Derfor er det nok et eksempel på et land som vil kreve enorm energi. Og der det er enormt viktig for framtiden at den blir fornybar.
Dette er jo et spørsmål der svaret endrer seg fra år til år, men hvordan bruker de energi i India nå?
India er veldig kulldominert. I deres elektrisitetsproduksjon, som vi i Norge jo har, er nesten 100% fornybar, så har de 70% kull. Og kull har de selv, det er stor kullindustri. Samtidig så vokser nå fornybar energi enormt. Så de siste årene så har den fossile energiproduksjonen i India gått klart ned. Så det blir mindre kull.
Og da er det særlig sol og batterier som vokser. Men vi kommer fra et sted der kullforbruket er veldig høyt, og der hvis det ikke klarer å bygge ut nok fornybar energi, så kommer det til å bygge kull. For energi vil det ha, uansett. Du skriver på LinkedIn at «I dag har jeg vært på studiebesøk i Kavda i Gujarat. Det går faktisk ikke an å formidle størrelsen».
Det var jo litt av en introduksjon til å prøve å formidle det. Men også det er kavda i Gojura, der bygger de det som skal bli verdens største kraftverk. Hvis jeg skal bli, fordi vi skal ikke stå helt ferdig før 2030,
Men allerede er det operativt et sol- og vindkraftverk med batteri på rundt 11 gigawatt, som er veldig mye større enn noe vi har i Norge.
Når det er ferdig, så er planen at det skal være litt over 30 gigawatt i produksjon, som jo er, altså det nærmer seg produksjonskapasiteten til all norsk kraft. Så den er vel på, hvis jeg ikke tar feil, på mellom 35 og 40 gigawatt. Og det er samtidig veldig vanskelig å formidle, fordi
Det er jo enorme områder. Det er på stølse med en større norsk kommune, Sør-Aurdal kommune. Det er en kommune Fagenes, Beite og Stønling, som mange av dem. Arealet er like stor som hele den store fjellkommunen. Eller like stor som fem ganger Paris by. Så det er en enormt areal.
Det ligger i et ørkenområde, så det var ingenting. Det var en slags saltørken før. Så det ser veldig karri ut. Det er ikke noe gjestmynt eller hyggelig. Men nettopp derfor egner det seg for å bygge ut noe veldig stort. Fordi det ikke var noe. Der var det ingen mennesker. Det var ikke noe naturmangfold å snakke om. Det var ekstremt karri. Og
Det som tar det meste av arealet er enorme solparker. Det er jo sol, som er en klimærproduksjon. Så er det satt opp store vindturbiner mellom de solcellene, så det er benyttet det arealet til det. Produksjonsmessig er det veldig smart, for sol produserer på dagen, mens vind produserer hele tiden, men ikke minst om natten. Så har jeg laget en batteripark.
for å kunne spare mye av det de produserer på dagen. Og dette er for å utnytte både fordelen ved det som er billig og fordelen ved stabilitet. Og kunne levere stabilt inn på nettet i India.
Det tilsvarer forbruket til rundt 4,2 millioner hjem. Det bruker mindre energi i Norge, men det er likevel nærmest i Norges befolkning. Er det utstyret som blir brukt importert fra Kina, som vi gjør, eller har de noen produksjon selv? Hvor kommer solcellepanelet og batteriet fra?
Det er interessant, og det er en kombinasjon på ennå. Mye er produsert i India selv. De produserer paneler, vindturbiner og så videre der. Men de kritiske komponentene er ofte importert fra Kina, blant annet fordi det er billigere. Men det kanskje mest interessante med besøk i India, var ikke at de bygger om ikke fornybar energi. Det visste jeg, det kan man lese seg til.
Og det var veldig interessant å se det, det var det, men likevel. Det mest interessante er at jeg ikke kan huske å ha vært i et land som så entydig sier vi må bli uavhengig av Kina. Vi kan ikke, vi tåler ikke sikkerhetsmessig å være så avhengig av kinesiske komponenter. Så India satser veldig hardt på å bygge opp sin egen verdikjede, sin egen industri.
til særlig sol og batterier, men også vind, er mitt inntrykk av. Det er avhengigheten av at Kina er mindre. De går etter hele verdikjeden, fra kritiske mineraler til det teknologiske komplekset. Og de er klare over at de ikke kan konkurrere på noen år enda med Kina. Så de investerer enormt i å kunne gjøre det i fremtiden.
Da er det klart at India har en fordel som mange små land ikke har, det er at de har et enormt hjemmemarked. Så de kan, de har da rett og slett laget en liste over hvilke selskap som får
lov til å selge til alle som bygger ut fornybar energi. Og på den lista står det tilfeldigvis ingen kinesiske selskap, og stort sett bare indiske, noen andre også. De sier at det er dyrt, veldig tydelig at det er dyrere nå enn kinesisk, men de må gjøre seg uavhengig av Kina. Det India ser, det er at verden går mot fornybar energi. Det er dit de kommer til å gå.
Hvis de da blir så avhengig av et land som de har veldig motstridende interesse med og er i sterke konflikter med, så er det en alvorlig sikkerhetsrisiko. Derfor gjør de det. Og så er de også klare over at det ligger eksportmuligheter i fremtiden, dersom de klarer å bygge opp en konkurransedyktig industri. Hva kan vi i Europa lære til det India gjør nå? Det første som jeg synes er slående er jo
Det er også en stor fordel for Europa at India gjør det de gjør. Det er ingen tvil bedre for Europa om det finnes én konkurransedyktig leverandør av komponenter til fornybar teknologi, og at det finnes andre aktører som har tilgang til kritiske jordarter og så videre, enn det Kina har. Så det er store fordeler knyttet til det.
Men det andre er nok hvor dypt energi og uavhengighet står hos deg. Min opplevelse er at det ikke har festet seg like sterkt i Europa. Å ta batterier, som er kanskje det som jeg opplever vektlagt aller mest, at batterier brukes i absolutt alt i samfunnet. Alt vi gjør som har med forsvar og beredskap for eksempel.
å ikke ha tilgang til de verdikjedene på vårt eget kontinent, tror jeg jeg tenker på som veldig krevende. Og jeg synes den lærdommen min fra India var, alle vi møtte fra politiske departementer, næringsliv, organisasjoner, tenketanker, det var som så hvor dyp forståelsen var
av det sentralt i fremtiden, fordi fornybar energi kommer til å være det som dominerer om en del ti år. Der tok jo Europa et annet valg. Vi hadde jo en solindustri selv, den lå i Norge, men man valgte heller å importere billig fra Kina for å kunne bygge opp energiproduksjonen fort.
Det er jo på en måte forståelig at man velger
å bruke den billigste teknologien, da går det fortere. Og fra et klimaperspektiv for eksempel, så kan man forstå det når USA er importert fra Kina, og importerte biler derfra, så gikk overgangen til elbiler raskere, og for å, Europa har antageligvis overgang til fornybog og gått raskere, på grunn av at man har brukt de billigste komponentene, og for deg som skal investere, så forstår jeg det.
Kanskje også så verden litt annerledes ut for noen år siden, da det ikke var like lett å skjønne hvor viktig energi og uavhengighet var. Det har endret seg når jeg hver gang er i Bryssel, så ser jeg at de ser at det er grunn til utfordring.
At Europa sliter er avhengigheten av dyr importert LNG fra USA og avhengigheten av den dyrere fossile energien. Derfor må vi bygge ut fornybar energi, derfor må vi bygge ut nett og så videre.
Men jeg tror det er en kontinent som vakler mellom to strategier. Det er en at det haster, og det koster veldig mye å bygge opp noe i det eget. Derfor må vi importere billig. Samtidig som man er redd for den avhengigheten det vil gi. Så jeg opplever at Europa i mye større grad prøver å veie to strategier, og ikke har tatt et klart valg. Mens det jeg så i Indien var et land som har tatt et valg.
og ikke er i tvil om hva som er riktig for seg. Og som aksepterer at det blir litt dyrere enn det er, mot at man bygger opp en industri selv. Ja, som aksepterer det, som subsidierer, er jo også prioritert indisk. Men det skal også sies at det har satt fordelen av et enormt hjemmemarked,
og billig arbeidskraft og en del andre ting som holder priserne nede og gjør at det er lettere for deg å gjøre det valget. Det må sies.
Europas oppvåkning var jo fullskala-invasjon i Ukraina, men nå ser vi jo nye kriser i Iran og Midtøsten. Hvordan er India påvirket av hormuskrisen, for eksempel, og hva gjør det med det? Mitt inntrykk er at hormuskrisen er for Asia det Ukraina-angrepet var for Europa.
Den samme typen oppvåkning skjer nå i mange asiatiske økonomier som det som skjedde i Europa etter Russlands fullskale angrep på Ukraina. Det har vært veldig lite rapportert i Norge hvor dramatisk dette har sett ut i mange asiatiske land, men samtidig har det vært enorme spare tiltak.
Rasjonering på bensin, kutt i fire dagers uke, heiser som står, aircondition som blir skrudd av i offentlige bygg. Veldig mange akuttiltak for å holde energiforbruken nede, og så har man bare kjørt på med alt man kunne av produksjonen.
Og så er det litt varierende hvor hardt landet har blitt treffet. Pakistan slapp billigere unna fordi de har bygd opp enormt med solproduksjon de siste årene. Kina, som har mye fornybar, slapp billigere unna. Land i Sør-Øst-Asia ble veldig hardt treffet. India er en mellomposisjon. Elektrisitetsproduksjonen
Der er de ganske uavhengige. Den er veldig dominert av kull og fornybar vann, krakk, sol og så videre. Og det har den vi ikke har selv. Og så er det klart at oljeimporten treffer bensinforbruket betydelig. Og så er det mange som bruker LPG, altså propan, gass til oppvarming. Og det var nok det som treffet India aller aller mest.
Så det som skjedde i India var at når jeg er der nå, så er liksom lærdommen igjen, det her bare beviser at vi har skjønt det. Vi trenger energiavhengighet, vi kan ikke være så avhengig av Kina, og i dette tilfellet USAs innfall.
Og så ser de samtidig at olje har de ikke selv, så det er de avhengige som importerer. Men over tid trenger de da å styrke overgangen til det som gjør dem mindre avhengige. Og så var det en veldig interessant ting jeg lærte der var jo også at for den indiske middelklassen, som er betydelig, mange hundre millioner mennesker, så eksploderte salg av komfyra og elektriske komfyra og elbiler.
i forbindelse med dette. Det er et land med mange fattige, men det er tross alt også et land med mange som har økonomi til å gjøre den typen valg.
Og der skjer nettopp det. I India nå er det ganske interessant at på kjøretøy er rundt 11-12% elektriske. For meg er det ganske imponerende. Biler er ganske lavt, 3% eller noe sånt. Men mopeder, motorsykler...
og sånne små, det som kalles tuk-tuk-avte, trehjul, trehjula taxikjøretøy, der er det en høy andel elektriske,
Så de har allerede klart å skape et stort marked for det, og for alle som har reist litt rundt i verden, vet hvor mange mopeder som finnes. Så de har nå skapt en eksportindustri av disse her litt billigere elektriske mopeder som ikke er så avhengig av bensin. For det som skjedde i Hormuz var antageligvis med på å skape en ny boom for fordelen ved elektriske kjøretøy og fordelen ved elektriske konfyrer, mindre avhengighet av
av den importerte gassnålen. Er det uavhengighet som er den viktige driveren? Er India overhovedet opptatt av klimabiten av det? I India er nummer en økonomi, nummer to sikkerhet og nummer tre klima.
Men alle spiller inn. Det er fortsatt et land med mange ekstremt fattige, og med veldig høy vekst og veldig ønske om å utvikle seg. Og da er tilgangen på energi avgjørende. Det er den store driven for India. Men det er klart, hvis det ikke var for de andre, så kunne de bare kjørt på med importert. Så sikkerhet har blitt en veldig viktig driver for
for at det skal gjøres selv. Og da kommer vi til det tredje, som er klima. India har jo klimamål mot 2050, dekarboniseringsmål, som egentlig er ganske tøffe. Og det har blitt ganske lav vekst i klimagassutslippene siden det siste år, men den veksten er avtatt. Primært drevet av at fossilt kullforbruket i elektrisitetproduksjonen nå har begynt å gå ned.
Sånn at i offisielle sammenhenger og møter med tenketanker og sånn, så vil jo klima nesten alltid komme opp, og liksom det karboniseringsretorikken er der, men som i Europa, så har økonomi og sikkerhet overtatt som det aller tyngste driverne.
så spiller det jo ingen rolle for klima, bakgrunnen, så lenge man elektrifiserer. Nei, og jeg bare vil avslutte med kort med det. Det er akkurat som om sikkerhet og økonomi er på en måte overlevelses ting. Så det drivende som drar i klimaretning er nesten sterkere nå på energifeltet, selv om klima står lavere på agendaen. Så det er en form for paradoks som vi kan oppleve enten du er i India eller Europa.
Så er jo kritikken mot denne fornybar-boomen i India, er jo at den veksten kommer jo bare i tillegg til alle kullkraftene og gassen de bruker. Det er stattet ikke. Hvordan ser det bildet ut nå? Det er vel ikke sant, det er delvis sant, men i ferd med å endre seg. Som andre steder, i Kina.
Så har vi jo nå siste par årene sett nettopp den overgangen. Etter at fornybar energi i mange år bare kom i tillegg, så vokste fornybar energi i Kina sterkere enn vokstnektene i forbruket, og fossilt begynte å falle. Og siste år i elektrisitetsproduksjonen i India så vi det samme.
at kull gikk ned der, og dermed gikk utslippene i elektrisitetsproduksjonen ned, fordi fornybar vokste så raskt. Så vokste likevel det totale utslippene i India litt, på grunn av stål og så videre, sement og sånn. Men jeg ser nå det bildet som skjer internasjonalt, er at vi er på det punktet,
Der veksten i sol og batteri, særlig med noe i vind, er så sterk at det vokser raskere enn forbruket, og at det da faser ut den dyrere kullen som mange steder er alternativet. Og så må det selvsagt bli veldig mye sterkere, som bare skjer ved at fornybare vokser mer og fortsetter å være billigere.
Det kan også komme et tilbakeslag i en overgangsfase, men jeg synes det er et ganske tydelig bilde nå, både i India og Kina, som viser seg i de globale tallene, i elektrisitetsproduksjonen, så vokser fornybar sterkere enn forbruket og overtar, men så er det selvsagt at når det kommer til resten av energibruken, så er det andre mekanismer.
Det er en kombinasjon som du så, der du har en stor solpark, men også iblant vindturbiner og batteri. Er det vanlig i India, ditt uttrykk?
Ja, en av grunnene til at jeg synes det var interessant å besøke India, og det her vet jeg skjer litt av det samme i Kina også, er jo at det er den kombinasjonen av produksjon og lagring som har på en måte fått det til å eksplodere, og som har liksom treffet det problemet med lager eller med
med produksjon fra sol. Og vi besøkte jo et annet anlegg som var veldig interessant, tenker jeg, for mange nordmenn. Det var også en kombinasjon av sol og vind, men der lagringen var i form av vannkraft. Det er et pumpekraftverk som vi jo kjenner fra Norge. Bare et veldig, veldig, veldig stort pumpekraftverk. Det var langt over størrelsen på alle pumpekraftverk vi har i Norge tilsammen. De
De størrelserne her vil jo sikkert også øke størrelser på utfordringene, og i Norge så er jo den utfordringen kraftnett. Hvilke utfordringer støter kraftsystemet i India på? Det er jo lignende type utfordringer. India har et brukbart nett, men ganske store problemer i det lokale distribusjonsnettet.
Men det er ingen tvil om at der både energisystemet, altså driftesystemet godt, og å bygge nok nett og holde det ved det like og så videre er en utfordring der. Så jeg tror at vi kan komme til å se det også i India som vi ser i Europa og i Norge at nettet blir en flaskehals.
India er et land. Europa er mange land. Så det er lettere. Men det er et land med delstater med stor makt og forskjellige økonomier og så videre. Så det å lage gode systemer som klarer å transportere kraften dit den trengs, er også en stor utfordring. Så det tror jeg nok kommer til å være et stort spørsmål i hele verden i energiomstillingen videre. Hvordan sørger for at kraften kommer fram? Og så er det klart
Det hører meg til historien at Indien er et land der, altså det er et demokrati, men det er også et land der muligheten til å protestere eller kritisere myndighetens beslutninger er mye dårligere, og menneskerettighetssituasjonen er veldig dårlig i forhold til det vi er vant til i Norge.
Det gjør jo også at muligheten til å bygge store anlegg raskt er bedre. Sånn sett er det ikke alltid direkte sammenlignet med det vi ville sett i Europa. For eksempel at så vil tempoet ofte kunne være raskere. Det høres jo ut som drømmen av dine medlemsbedrifter, med mindre mulighet til å protestere mot kraftverk. Jeg er litt usikker på om India drømmer. Det har noen andre sider også. Det er et veldig fascinerende land å besøke nå, for
Fordi det har veldig sterk økonomisk vekst, samtidig som de bytter ut kul med fornybarhet. Nå fordi det teknologisk er avansert, og så kanskje aller viktigst, synes jeg. Fordi de åpenbart prioriterer energi og uavhengighet veldig stert, og bygger opp sin egen industri, og tenker seg å være en konkurrent til hinna på det internasjonalt.
Når du har møtt dem som tenker beslutningene i India, hvor tror du energisystemet i India er om ti år frem i tid? Jeg tror det kan gå ganske raskt. Jeg tror fornybarveksten kommer til å fortsette i veldig, veldig høyt tempo, sannsynligvis akselerere. Samtidig må vi være opps på at det er så kuldominert i dag, at det vil ta tid før det blir faset ut.
Det betyr også at interessene i landet som slår ring om kullproduksjonen og arbeidsplasset er veldig sterke. Så det kan nok også bli en ganske konfliktskyldt omstilling. Og så synes jeg selv kanskje mest interessant er, er India en stor og viktig leverandør av komponenter, verdikjeder til fornybar energi om ti år?
Her tror jeg det er veldig viktig at det europeiske landet Norge tenker seg godt og bygger opp relasjoner til India. Det kan være en veldig viktig samarbeidspartner for oss som ikke er i Kina et ti år fremover. Tusen takk for at du var med i teknisk sett og lærte oss litt om India, vår Vegard Soliel. Veldig hyggelig å være med.
Du har hørt på Teknisk Sett, en podcast fra Teknisk Ukeblad Media. Ansvarlig redaktør er Kristina Fritzold Nilsen. Mitt navn er Ellen Wiseth. Vi høres neste uke.