11/23/2018

Episode 158 - Setter på den akademiske turboen

Teknisk sett besøker Fysikkbygningen ved Universitetet i Oslo og snakker med dekan Morten Dæhlen og visedekan for innovasjon og samfunnskontakt Kristin Minje. De diskuterer UiOs sterke grunnforskningsprofil, internasjonale rangering, innovasjon og bærekraftsambisjoner. De fremhever viktigheten av å investere i kunnskap og viser til UiOs rolle i datateknologiens utvikling med Simula og Turingprisen til Ole Johan Dahl og Kristen Nygaard. De beskriver UiOs satsningsområder, inkludert livsvitenskap, energi og materialer, jord og rom, og digitalisering. De understreker UiOs engasjement for å koble forskning med næringsliv og offentlig sektor.

00:00

Podkasten besøker Universitetet i Oslo for å diskutere matematikk, naturvitenskap og universitetets rolle i innovasjon.

04:45

Informatikken har blitt revolusjonert av oppdagelsene fra 60-tallet, og ambisjonen er å bli ledende innen realfag og teknologi.

09:42

Norskutviklet helseinformasjonssystem fra Universitetet i Oslo effektiviserer helsearbeid i over 80 afrikanske land.

13:38

Studenter oppfordres til å engasjere seg, stille spørsmål og gi tilbakemeldinger for bedre studiekvalitet og læringsutbytte.

Transcript

Velkommen til Teknisk sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått, som ser vanlig. Hei, Jan. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er Odd-Rikard. Du er sjef her i dag, Jan. I TU. Men ikke her. Her er du ikke sjef. Nei, men du er sjefen min her. Ja, og de som da skjønner at nå er vi ute på tur igjen, ikke? Ikke så veldig langt. Nei, vi har ikke gått langt i dag. Nei, det er fint å være her. Jeg synes det er litt rart. Du sitter jo her med NT Håring og nå er det NTNU som det heter. Likevel så har du sånn der hjerte for universitetet i Oslo. Jeg har jo bodd ved siden av Universitetet i Oslo i over 30 år da, Jan. Ja, har det påvirket deg eller dem? Det har vel påvirket begge parter, tror jeg. Og så har jeg jobbet på Sintleff i 12 år. Ja, for det er det vi gjør i dag. Det er å besøke det matematiske og antivitenskapelige fakultetet på Universitetet i Oslo. Og der, nå får du introdusere dine to ex-kolleger. Ja, som den gangen var studenter. Vi har Morten Dern og Kristin Minje. Nå. Velkommen. Takk, takk. Det er jo egentlig vi som er velkommen hit, ikke om det er sånn rent teknisk. Gertelig velkommen hit. Takk skal du ha, Morten. Morten, vi må stille deg spørsmålet først. Rikard har jo hatt et voldsomt engasjement for at vi skal komme opp hit. Kan du ikke bare dra... De store ordene om hvor vi er. Hvor er vi her nå? Dere er nå i fysikkbygningen på Blindern, og her holder fakultetsadministrasjonen og fakultetsledelsen til for det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. På dette fakultetet er det 6000 studenter på bachelor- og masternivå, og vi har over 800 doktoratstudenter. Tilsammen er det 2000 ansatte, og vi har en omsetning som nærmer seg 2 milliarder. Så vi er et stort fakultet med bred profil, matematiske fag, naturvidenskap og teknologi. Vi har ni institutter, naturfagsenteret og en del av det matematiske og naturvidenskapelige fakultetet. Vi forsker og utdanner i fremtidens teknologi. månedagens arbeidskraft, vil jeg si. Det er ikke rart du har blitt glad i dette, Oddrik. Nei, altså, dette er jo det vi vil ha mer av i Norge. Det er jo de som skaper næringslivet. Men nå sitter jo Oddrik her med ringen sin, så jeg er nødt til å spørre deg, Morten. Hva er forskjellen entre NU og UiO, sånn grovt? Det er to fantastiske organisasjoner, NTNU og UiO. Vi er forskjellige. Universitetet i Oslo har en lang historie. Vi er 207 år gamle. Vi har en sterk grunnforskningsprofil. De er dyktige på NTNU, men de har historisk sett hatt et tydeligere engasjement, mer direkte mot anvendt forskning, selv om det også finnes dyktige grunnforskere i Trondheim. Kristin, han sa kodeåret grunnforskning. Dette vet jeg at du er veldig opptatt av. Men for meg har jeg ikke sett en eneste hvit frakk her, Rikard. Vi har ikke sett en eneste hvit frakk. Da er det bare å ta en tur ned på Kjemisk Institutt, for eksempel, så vil du finne det. Men det som kanskje karakteriserer universitetet i Oslo, det er at vi ... har en veldig sterk grunnforskningsprofil, men samtidig så ser vi at det vi bidrar med i grunnforskning faktisk også bidrar til innovasjon i samfunnet, i næringslivet og i offentlig sektor. For det universitetet i Oslo er det universitetet som skårer høyest på den akademiske rankingen, hvis du for eksempel ser på Shanghai-rankingen. Men det er også faktisk det eneste universitetet i Norge som hevder seg på listen over de mest innovative universitetene i Europa. Det betyr at vi klarer å kombinere det å satse på tung grunnforskning med det å være innovative og bidragsytere til verdiskaping, arbeidsplasser og utvikling av offentlig sektor. Så dette med å være rangert høyt er ikke bare... vanity. Det er faktisk god nytte av det også. Det er faktisk god nytte av det, og vi ser jo det at de landene som satser på grunnforskning, det er også de landene som gjør det godt når det gjelder verdiskaping og produktivitet. Så det er viktig for oss å holde fast på den profilen, fordi vi vet at det også bidrar til å utvikle næringslivet. Aldrik Art, vi må jo bare nevne at vi sitter jo faktisk her. Universitetet i Oslo var jo Arnesteden for en av datateknologiens virkelig store utvikling. To av dem, ja. Kristnygaard og Ole Johan Dahl. Objektorientert programmering startet her. Det er eksplosivt. Det er ikke så mange som reflekterer over det til daglig, men det er fantastisk, ikke sant, Morten? Du har jo gått den veien. Ja, jeg kjenner jo, jeg kjente jo Ole Johan og Kristen godt og jobbet sammen med begge to i mange, mange år, og den oppdagelsen, denne oppfinnelsen de gjorde på 60-tallet, har jo, preger jo informatikken i dag. Ja. Og Jeg er litt biased i det, men jeg mener at det de gjorde da, det er en av de tre, fire, fem største oppdagelsene i informatikkens historie. I dag utvikles alle programmer med objektorienterte teknikker. Programmeringsspråkene er kopier av det språket de gjorde, som heter Simula og så videre. Det er noe vi er ordentlig stolte av. Og i 2001 så fikk da Ole Johan Dahl og Kristian Ygård Turingprisen, som også kalles for informatikkens Nobelpris. Jeg husker jo 25 år siden jeg var der, og da kom det notabiliteter fra hele verden. Ja, det var helt voldsomt. Det var det jo. Det var veldig, veldig stort. Jeg tror det var fem-seks Turingpris-vinnere til stede på det arrangementet. Men dette er jo da deler av det du henter inspirasjon fra for å dra ambisjonene enda videre, Morten, har jeg skjønt? Ja da, vi skal jo alltid ta internasjonale arrangering med en viss klippe salt. Det er jo ulike måter å måle dette på. Men vår ambisjon er jo, vi ligger høyt oppe, men vår ambisjon er å heve oss enda høyere på den internasjonale. Da vi kom hit i dag, sa du du nettopp nettopp sendt strategiplanen til språkvask av alle ting. Når får vi lese hva som står der? Dere får lese den etter at fakultetstyret har vedtatt den, og vi har fått pussene ferdig litt ut på nyåret, tenker jeg. Nå skal den til språkvask. Den skal settes inn med figurer og så videre. Den strategien peker ut den sier noe om denne ambisjonen, og så peker den ut retningen hvor vi skal gå for å nå disse ganske ambisjøse målene vi har samlet. for realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo. Men det kan vel gi noen hint, kanskje? Ja, vi kan gi mange hint. Hvor vil dere hen? Lekasjer. Hovedpersonen er jo å bli blant de mest attraktive universitetene innen realfag og teknologi i Europa. Og da vil vi også være de på verdensbasis. Det betyr at vi må ha gode arbeids- og læringsmiljøer. Vi må investere i det. Vi må investere i toppforskning, både gjennom egenrekrutering og internasjonal rekrutering. Det står det ganske så eksplisitt. Og vi har plukket ut fire breie, store områder som vi vil legge ekstra ressurser i. Det er selvfølgelig livsvitenskap, som er en stor UiO-satsing. Det er området energi og materialer, hvor vi satser på fornybar energi. Så har vi et tema som heter jord og rom, hvor vi blant annet ser på økt klimaforståelse og hvordan vi skal løse de store utfordringene som verden og samfunnet står for. Og så har vi kanskje kromtappen av det hele, som er digitalisering og beregningsorientert vitenskap, som går inn i alle våre studieprogrammer og inn i mesteparten av vår forskning. Der oppfatter vi at vi er ledende internasjonalt, og jeg tror vi skal styrke det, for vi virker å synliggjøre dette for den internasjonale arenaen. Kristin, jeg må spørre deg. Du har jo lang erfaring fra politikken også. Du har jo god oversikt over verdikjeder både mot næringslivet og politikere og beslutningssystemet. Men når du sitter her nå som vise dekan, hva er din kjepphest for matisk naturvitenskap? Min kjepphest er å vise omverden hva vi står for og hvilke nytter vi gjør for samfunnet. Så min oppgave er å utføre å rekke ut til samfunnet, til næringslivet, til offentlig sektor for å koble aktører der ute med de fagmiljøene som vi har. For jeg mener at vi har veldig mye relevant kunnskap som ikke er godt nok kjent der ute. Vi ønsker flere strategiske samarbeid med eksterne partnere, sånn som for eksempel privat næringsliv, men også i offentlig sektor. Vi kan si Helse Sørøst for eksempel. Vi har nettopp inngått en ny samarbeidsavtale med DNB om å videreutdanne IT-arkitekter med dem i fellesskap, slik at de kommer inn med sin erfaring om hva slags kompetanse de trenger, så vi sammen med dem bidrar til å utvikle relevante kurs for å utdanne varenda IT-arkitektur. på en tilstilling med Subsea Valley, der dere også gjorde et samarbeid. Så dere er jo ute da, men hvis du skal trekke fram et par paradegrener som dere har her, som dere skal fortelle om, hva ville det vært? Jeg kan for eksempel fortelle om et prosjekt som vi driver i Afrika, som er helseinformasjonssystem, som er egentlig et norskutviklet mobilteknologisystem, som er utviklet på Universitetet i Oslo, som ledes av en professor som heter Kristin Broder, som faktisk bidrar til å distribuere helseinformasjon ut i busjen i Afrika. Det er et prosjekt som bidrar til at helsearbeidere på over 80 land i sør og øst kan nå frem med medisiner og hjelp på en mye mer effektiv måte enn tidligere. Vi bruker dette til å hjelpe ministerier i over 80 land. Det er et prosjekt som har en størrelse på 80 millioner årlig. her på Universitetet i Oslo. Det er finansiert av World Health Organization, PEPFAR, Gates Foundation, NORAD. Det er kjempestort, og det bidrar faktisk til å redde verden. Det forhindrer død, sult og katastrofer, bedrer mor, barn, helse, og så videre. Dette er et fantastisk prosjekt. Det er utviklet på Universitetet i Oslo også. Og det går så det griner, for å si det sånn. Men Kristine Morten, spesielt med din rolle, Kristine, med bakgrunnen i politikken, skjønner politikere hvor viktig det er å investere i kunnskap, spesielt realfag? Jeg har absolutt inntrykk av det. Vi har ganske gode rammebetingelser for forskning i Norge, men en av de jobbene som vi gjør her nå, det er jo nettopp å invitere departementer, politikere opp hit for å vise frem hva vi gjør. Vi hadde senest i forrige uke besøk av hele innovasjon- og forskningsavdelingen til nærings- og fiskeridepartementet. Vi har hatt møter med hele Høyre Stortingsgruppe for å vise dem hva vi gjør, og sånn jobber vi systematisk. Vi skal invitere mange flere av den type folk for å vise frem hva vi gjør. Morten, vi må nesten høre av din kjeppest der. Jeg tror kanskje vi har hørt det, men du får gjenta det. Ja, så... Min drøm og mitt ønske og det jeg jobber med hver eneste dag, det er jo å bidra til at Universitetet i Oslo, og spesielt Matemat, gjør det sterkt på den internasjonale arenaen. For å få til det så må vi ta vare på å bygge den frie, uavhengige grunnforskningen fram, og få solgt den inn godt hos hos våre politikere og andre, og det jobber vi med kontinuerlig. Og det er nødvendig for å lykkes i et langsiktig perspektiv. Det høres jo ut, Oddrikard, som selv vi har ikke forstått helt. Du har det, men ikke jeg. Nei, jeg vet ikke om jeg har forstått alt det hele. Men det er utrolig viktig for fremtidens verdiskapning. Jeg er bekymret for at vi ikke klarer å verdiskape nok i Norge i fremtiden. For vi bruker penger våre på for mye dill. Jeg tror kanskje at ikke alle politikere skjønner hvor det bør satses. Da må du få en kjapp replikk, Kristian. Ja, og det jobber vi med. Vi jobber med å vise frem hva vi gjør, og hvilken nytte det har av det vi gjør. Og så må jeg nevne studentene, det har vi ikke snakket så mye om, men vår utdanning, altså de studentene som kommer ut fra oss, det er det viktigste innovasjonsbidraget vi egentlig gir. Og da må vi sørge for at de får en utdanning som også dreier seg om forståelse for verdiskaping. Og vi legger inn i utdanningen mulighet til å lære seg å reflektere og forstå hva innovasjon og entreprenørskap er, og det er utrolig viktig for oss. Vi ønsker også å gi studentene mulighet til å gå ut i bedrift med internship, reise til Svalbard, reise til utlandet, og så videre. Så studentene er skodd til å ta del i samfunnet når de kommer ut. Det var en bra innledning til litt avslutende spørsmål her. Du kan jo svare med en gang, Kristin. Hva er Rådene deres til studenter, enten de nå lurer på hvor de skal begynne, eller om de er i et studie? Rådene våre er vel at de skal bruke de mulighetene de får, for eksempel til å dra på utveksling, at de skal bruke tiden til å stille spørsmål, til å være aktive i studiet, både miljøet, men også i faglige diskusjoner. Vi er veldig opptatt av å gi god studiekvalitet, vi har lagt om hele studieprogrammene våre for å få mer interaksjon med studentene. og vi oppfordrer studentene til å komme med inn tilbakemeldinger til oss, sånn at vi kan få en enda bedre studiekvalitet, sånn at de skal kunne være engasjerte og få mest mulig utbytt av studietiden sin. Morten, har du noe å legge til? Ja, det må være til vården, studenter og foreldre, så må jeg bare si kom hit, her er det mye spennende som skjer. Og så får du å drikke art i nabolaget. Ja, det gjør du. Hva er rådene til næringslivet da, som sitter der ute med et siksaksmil og ikke helt vet hva de har å hente med å jobbe sammen med, eller hva som finnes her? Det er selvfølgelig å følge med. Vi har jo initiert å jobbe mye mer med møteplasser med næringslivet. Vi har, som du nevnte, i Søndsiv Vellig, og rett over nyttår står Kristine i Bresjen for et stort næringslivsinnovasjonsseminar som heter «Data til innsikt». I vår hadde vi 10. januar 2019. Hold av datum. Da blir det store og flotte presentasjoner av hva vi tenker i tema fra data til innsikt. Vi er nødt til å avslutte her, men vi må ha noen kommentarer på disse bærekraftsmålene, som vi også er opptatt av. Og jeg vet at det er litt tanker, eller arbeid, ikke bare litt, men det er arbeid rundt fornybar. Det også er litt sånn hidden gem for mange av oss. Den strategien som vi har nevnt, som nå er i støpelsen, den har tre store temaer i seg, og et av dem er bærekraft. Det betyr for oss to ting. Det betyr at vi må arbeide og forske på økt forståelse for klima- og miljøendringer. Det er den ene delen av det. Så har vi den andre delen som går på det å finne løsninger på de utfordringer verden har. På det siste området er vi spesielt opptatt av fornybar energi, og har satt seg mye på sol, på materier, på brenselceller for hydrogen, og katalyse som er et av de største områdene vi har. Vi har et eget senter for dette, senter for material- og nanovidenskap, som er et stort og omfattende senter som har dette som sine fire områder. Nå er vi langt inn i favoritttemaene. Ja, dette er en julestemning. Vi kommer tilbake til det. Vi jobber også med energisystemer. Med utgangspunkt i digitalisering har vi hatt en økende og stor satsing på hvordan skal fremtidens energisystemer se ut. Siste ordet til deg, Kristin. Som mangeårig politiker på riksnivå, hva ønsker du deg av politikerne? Jeg ønsker meg enda mer engasjement, at de engasjerer seg i forskning og setter seg litt inn i hva vi driver med. Det prøver vi å bidra til ved å invitere til litt mer populærvitenskapelige arener, hvor de kan se nytten av hva de investerer i. Veldig bra. Og Rikard, vi får takke for oss. Det får vi gjøre. Og så vet jeg at det er en håndfull område vi må komme tilbake oss. Jeg har notert mye av det. Vi kommer tilbake. Takk for oss. Takk for at dere kom. Og velkommen tilbake.

Mentioned in the episode

Universitetet i Oslo 

UiO er et stort, 207 år gammelt universitet med sterk grunnforskningsprofil, høy rangering og fokus på innovasjon og bærekraft.

Matematisk-naturvitenskapelig fakultet 

Fakultetet ved UiO som omfatter matematiske fag, naturvitenskap og teknologi, med 6000 studenter, 800 doktorgradsstudenter og 2000 ansatte.

Fysikkbygningen 

Bygningen på Blindern hvor fakultetsadministrasjonen og fakultetsledelsen holder til.

NTNU 

Et annet stort norsk universitet med historisk fokus på anvendt forskning, i motsetning til UiOs grunnforskningsfokus.

Simula 

Et objektorientert programmeringsspråk utviklet ved UiO på 60-tallet.

Ole Johan Dahl 

En av de to skaperne av Simula, en banebrytende oppfinnelse innen informatikk.

Kristen Nygaard 

En av de to skaperne av Simula, en banebrytende oppfinnelse innen informatikk.

Turingprisen 

Informatikkens Nobelpris, vunnet av Ole Johan Dahl og Kristen Nygaard i 2001.

Shanghai-rankingen 

En prestisjefylt internasjonal rangering av universiteter, hvor UiO skårer høyt.

Subsea Valley 

Et samarbeidsprosjekt mellom UiO og næringslivet innenfor havteknologi.

DNB 

En norsk bank som samarbeider med UiO om videreutdanning av IT-arkitekter.

Helse Sørøst 

Et samarbeidsprosjekt mellom UiO og offentlig sektor innenfor helse.

World Health Organization 

En internasjonal organisasjon som støtter UiOs helseinformasjonssystemprosjekt i Afrika.

PEPFAR 

Et amerikansk program som støtter UiOs helseinformasjonssystemprosjekt i Afrika.

Gates Foundation 

En veldedig stiftelse som støtter UiOs helseinformasjonssystemprosjekt i Afrika.

NORAD 

Et norsk bistandsorgan som støtter UiOs helseinformasjonssystemprosjekt i Afrika.

Kjemisk Institutt 

Et institutt ved UiO hvor man kan finne forskere med hvite frakker.

Nærings- og fiskeridepartementet 

Et norsk departement som har besøkt UiO for å se forskningsaktiviteter.

Høyre Stortingsgruppe 

En norsk politisk gruppe som har besøkt UiO for å se forskningsaktiviteter.

Senter for material- og nanovidenskap 

Et senter ved UiO som fokuserer på fornybar energi, materialer og nanoteknologi.

Data til innsikt 

Et næringslivsinnovasjonsseminar arrangert av UiO som fokuserer på dataanalyse.

Livsvitenskap 

Et av UiOs fire store satsningsområder innen forskning.

Energi og materialer 

Et av UiOs fire store satsningsområder innen forskning, med fokus på fornybar energi.

Jord og rom 

Et av UiOs fire store satsningsområder innen forskning, med fokus på klimaforståelse og løsninger på globale utfordringer.

Digitalisering og beregningsorientert vitenskap 

Et av UiOs fire store satsningsområder innen forskning, med fokus på digitale løsninger og beregningsvitenskap.

Bresjen 

En ukjent lokasjon nevnt i sammenheng med et næringslivsseminar.

Søndsiv Vellig 

En ukjent lokasjon nevnt i sammenheng med et næringslivsseminar.

Kristin Broder 

En professor ved UiO som leder helseinformasjonssystemprosjektet i Afrika.

Svalbard 

Et norsk øyrike hvor UiO tilbyr studiereiser for studenter.

Participants

Host

Odd-Rikard Valmått

Host

Jan Moberg

Guest

Morten Dæhlen

Guest

Kristin Minje

Sponsors

TU

Similar

Loading