Sluttet i Bane Nor for å utvikle jernbanerobot

Dødspill Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag skal vi snakke om et utrolig spennende tema. Ikke minst fordi Nasjonaltransportplanen nettopp hadde en oppgradering, eller en ny versjon. Og der snakkes det jo mye om at vi må ta vare på det vi har av infrastruktur, og vi må sørge for punktlighet, ikke minst for jernbanen da, og prioritere de viktigste tingene. Og nå skal vi snakke litt om jernbane. Og det er jo en unik transportvei, og det er mange som klager sikkert over at det ikke blir ringriksbane og en del sånne ting, men i det perspektivet at vi skal ta vare på det vi har, så er det jo en kompleks infrastruktur med norsk natur og alt mulig. Og her i dag skal vi snakke om et norsk gründerselskap som har kommet opp med et produkt og et verktøy for jernbanen som er utrolig spennende også i internasjonal sammenheng, og som nå kommer til å bli tatt i bruk i Norge i forskningsøyemediet i første rekke, med en praktisk anvendelse ganske snart. Vi snakker om et selskap som heter Railwell Robotics, som har to grunnere, og før jeg går videre her, så må vi snakke med med daglig leder og grunner i ReelV Robotics, Kenneth Andersen. Velkommen. Hei, takk for det. Det var en lang innledning kanskje. Ja, ja, men du traff jo på veldig mange gode punkter der, synes jeg. Ja, men nå snakker vi om dere har laget en robot. Den er, som jeg hører, gul og skal gå over skinnegangen. Men før vi kommer videre med den, hva var bakgrunnen og hva skal dette produktet løse? Ja, bakgrunnen var at jeg og Jørgen medgrunner. Ja. Vi jobbet i Banen Nord på noe som heter Smart Fed Likehold, hvor vi da så på forskjellige objekter i jernbanen som trengte overvåking for å kunne prøve å finne feil før feil oppstod. For det er jo det som er viktig her, for at vi skal få faktisk toga til å gå når vi forventer at den skal gå. Så kan det være greit å løse feilen før den skjer. Prediktivt likehold. Ja, absolutt. Og mens vi jobbet med dette så så vi at det var veldig mye som ble gjort manuelt, og Det tenkte vi at det må det kunne gjøres noe med, og da begynte vi å se på dette her med smøring av sporveksler. Ja, for det er mange ganger når toget står, og jeg kjører jo mye tog, Så er det mange som står rundt i Gule Vester og ser og sjekker, og det er mange personer involvert i jernbanen når noe skal fikses? Ja, absolutt. Folk må være med for å ivareta sikkerhet, og så er det forskjellige fag som har sine forskjellige arbeidsoppgaver, og en sporveksel er jo typisk et tverrfaglig objekt. Som da krever mange forskjellige kompetanseområder. Og det er mange sporvekslere. Og det er mange, ja. Så hva var tanken da? Nei, så vi startet da å gå videre på den oppfinnelse som Jørgen Torgusen her oppfinner på, sammen med Bann Nord, som gikk på presisjonssmøring av sporveksel. Hvorfor må man smøre sporvekslere? For å sørge for at man går. Det er mye metall i bevegelse, og Blir det for trått, så vil det fungere veldig dårlig, og en drivmaskin skal heller ikke være for sterk. Nei, for da kan du ødelegge ting. Yes. Så smøring er viktig, og selv om det ikke er smøring som alltid er problemet i en sporveksel, så er det i hvert fall en fin måte å kurere ting for å få sørge for at ting fungerer som det skal. Men da, du har jo din kollega her også, Jørgen Torgersen, teknisk sjef for LV Robotics. Hva var reisen for å få realisert denne prototypen på smøring? Jo, det har vært en lang reise fra en idé av patentering i Norge og i de største markedene i verden til å faktisk bygge en maskin som evner å gjøre det som er beskrevet i patenteoppfinnelsen. Så det har vært en lang reise, og i starten så skulle ikke vårt selskap bygge maskiner eller roboter. Vi skulle på en måte komme med løsninger og ideer, men så så vi at for å få vist verden hvordan man kan gjøre dette, så måtte vi også lage en prototype. Og så baller det på seg, og nå bygger vi jo på en måte prototyper selv, har investert i litt sånn utstyr og produksjonsfasiliteter for å faktisk komme med den reisen videre. Nå er jo dette noe som lytterne kan lese om på tv.no, og der har vi jo video og en artikkel som går dypere inn i det, men for lytterne, vi snakker om en liten vogn med små hjul, altså som skal gå på skinnegangen, fire hjul. Det er ikke en sånn monster som jeg tenker på som en likeholdsmaskin. Nei, det er en robot som får plass i bagasjerommet på en stasjonsvogn. Akkurat. Og det er også veldig viktig fordi de som vil likeholde jernbane i Norge, de kjører rundt med en varebil. Og det er nettopp dette at vi skal kunne gi dem et verktøy for å gjøre jobben lettere, som er poenget her. Og ta innovasjon i små steg slik at de kan ta nytte av dette tidlig. Ikke at det er noe vi skal realisere om ti år. Men så kom det dette som skjer innen mellom start-ups, Kenneth, at man pivoterer. For det var smøring som var hovedtanken. Ja, absolutt. Og jeg må jo avsløre at det som er sporet nå, det er jo målinger. Hva skjedde der? Det er ikke sånn at man ikke skal smøre i fremtiden, men det kom et anvendelsesområde som var enda viktigere. Ja, for når vi gikk rundt og skulle prøve å få noen til å kjøpe dette med smøring, så sa de at smøring er veldig fint, men vi skulle heller hatt noen som målte sporveksel, sporvekselgeometrien. For det gjør vi ofte, og det er også litt vanskelig og tidkrevende å få til. Sporvekselgeometrien, der er vi inne på et sånt felt som jeg aldri har hørt om før. Hvorfor er det viktig å måle det? Jo, det er for å sørge for at skinneavstander er korrekt og at hjul får plass mellom skinner og så videre. Og det er uhyre viktig skal man kjøre trygt gjennom en sporveksel. For her har jeg skjønt at det står om millimeter. Det er på millimetersprecisjon alt sammen. Og her er det utrolig nøye at man får gjort det på riktig måte. Men det behovet viste seg, så hva var veien videre da? Nei, da var det jo rett og slett at vi måtte finne ut, ok, dette her er noe som alle spør etter, og smøring blir nesten regnet som et biprodukt. Så da gikk vi sammen med Sintef og søkte om forskningsmidler hos forskningsrådet, og vi var en av 13 som fikk tilslag på en IPN-sak med forskningsrådet. Hva er status nå da? Nå har vi holdt på i ett år, og vi har nå kommet fram til et godt sensorvalg, og har da fått med Siemens på laget her, som har en konkret use case som skal løses, spesielt når det gjelder dette med målinger. Nytt signalsystem, vi skal høre litt om det om litt. Ja. Da har vi plutselig en sluttbruker som også er deltaker, og det er jo veldig viktig i en sånn sammenheng når man utvikler noe, at man har en sluttbruker som faktisk kan validere. Men når du nevner Siemens, for det er jo ikke sånn at Siemens har investert i selskapet deres, men dere gjør forskningen og utviklingen sammen? Ja. Ja. Men da må jeg spørre deg, Jørgen, som du startet med smøret utfordringen. Hvordan kjentes det å nå være over på måling? Er det greit? Det er veldig greit. Og det er også litt at man evner å sette sammen data fra ulike kilder. For det spiller veldig fint sammen med det vi gjorde tidligere i Ban Nord med å ha faste sensorer i disse drivmaskinerne og Når man da med denne roboten kan ta bilder og målinger av det samme objektet, så får du mye mer informasjon om hva som faktisk er galt der ute. Tidligere kunne vi kanskje bare se hvor mye strøm som ble trukket. Nå kan man se bilder og geometrimålinger av det samme. Så det spiller veldig fint videre på det som har vært viktig å skape en helhet rundt dette og likeholde en sporveksel. Ja, da tror jeg jeg skjønner litt. Altså hvis du vil likeholde bedre, så må du faktisk smøre mindre, er det sånn? Ja. Nettopp? Ja. Og så kanskje du skjønner mer hva som er rotårsaken. Fordi som sagt, smøring trengs, men hvis du trenger å smøre oftere, så kan det være noe annet som faktisk er galt. Og der klarer du ikke å bare se med en fast montert tjenest. Men når jeg tenker på sånne velikeholdsmaskiner og sporveien, så ser jeg litt sånne større ting som ligger på lokomotiver, og store og tunge. Altså, hvorfor kan man ikke gjøre dette med å sette utstyr på en vanlig vogn? Jo, det begynner vel allerede i fabrikken der sporveksleren blir laget i Sverige. Der inne i fabrikkhallen har de ikke mulighet til å... Der måler de uten belastning, altså uten vekt. Og jernbanestandardene sier også at man skal måle geometri uten last. Så hvis du på en måte har en digital tvilling som har en reise i fabrikken der det er laget og målt, og så skal du kunne ha de sammenlignbare målingene gjennom levetiden til en veksel, så må du måle på samme vis. Ja, så det er faktisk i seg selv et viktig poeng at dette er lett og enkelt utstyr. Ja, ja. Men denne roboten, vi skal snart høre fra Simens her, men denne roboten er en slags universal løsning, hvor du kan putte på forskjellig målutstyr og smøring og diverse andre ting. Det er en sikker robotforbruk i jernbane, som på en måte er utviklet sammen med en sluttbruker. Men Kenneth, før vi råder til Simens her, Det fantes ikke dette utstyret, eller ikke verden. Det er jo store jernbanenasjoner der ute. Jo, det finnes forskjellige løsninger som er mer eller mindre utviklet, men det vi ser er at veldig ofte så er det stort og klumpete. Det må monteres sammen i sporet. Og da har vi som et krav til vår utvikling at det skal være... å kunne håndteres av to personer slik at de kan bruke det som et verktøy slik at de jobber i dag. Dette med å stå i sporet og gjøre montering, det er egentlig å bruke opp kapasiteten til jernbanen. For hver gang du er ute og gjør arbeid i sporet, så bruker du av kapasiteten til jernbanen. Selvfølgelig må du stenge. Derfor mener vi at på de 10 eller 15 minutter som man bruker på å montere sammen en konkurrerende produkt, Kunne heller vært brukt til arbeid i sporet, så kunne man kanskje vært ferdig med jobben før de andre var ferdige med å montere sammen det produktet de skulle bruke. Bare en nysgjerrighet, hva snakker vi om av tid for å måle en sporveksel da? Vi tenker at du skal fint kunne måle en stasjon med to sporvekseler på rundt ti minutter. Ja, riktig. Mens de andre fortsatt monterer utstyret, så er du ferdig. Så er vi kanskje på vei til neste torsdag. Det er jo en del av denne historien som gjør det ekstra spennende, at dere har fått med en stor industrigigant, får vi kalle det, som Siemens-bolaget, og Morten Øivåg, du jobber i Siemens og er fagansvarlig. Du er sånn sporvekselmann. Dette kan du? Ja, det kan jeg ha ansvar for sporveksel i drivmaskiner. Det har jeg hatt i Siemens i 20 år. Er det krevende å ha det ansvaret? Jeg må jo spørre. Vi kjenner jo litt på det. Vi driver jo med mye installasjoner nå i de ERTMS-prosjektene som er nevnt her. Og jeg gjør jo da planlegging, vi er jo ute og befarer sporveksler i forekant for å se på tilstand. Og så gjør vi jo beregning på hvor lang tid jobben skal ta, og at det utstyr vi velger, det vi skal bruke, faktisk passer. Og du nevnte i RTMS, og det er jo det nye signalsystemet, som vi har hørt om lenge, og som nå er ferdig med å monteres, og da ble dette ekstra interessant for dere, denne roboten. Ja, installasjonstidene i RTMS skal jo foregå med minst mulig berøring av eksisterende trafikk. Så vi har jo da tilmålte tider på natt eller en helg hvor det er noe. Eller sommeruker. Eller sommeruker. Det liker jeg dårlig, men sånn er det. Da er det noe buss for dag. Det er alltid noe tilbud. Da er det jo viktig at vi ikke møter noen hinder i den tilmålte perioden som gjør at vi ikke kommer i drift, eller at mer redusert trafikk eller et eller annet sånt, for da blir det ikke så veldig populært. Så at våre installatører ute har rett materiell og rett underlag, og at jobben dem skal gå knirkefritt. Men ERTMS er jo stor internasjonal standard, og det skjer jo mange steder i verden. Dette prosjektet med Railway Robotics- Store Simens, hvordan har det fungert? Det har fungert veldig bra. Det kan være en ti år siden kanskje, hvor jeg pratet med Jørgen her litt om svartpødlikehold, hvor vi var ute på en felles befaring på en sporveksel, og da tror jeg vi skjønte at vi hadde ganske mye like... frustrasjoner og så har vi på en måte holdt på i hver vår leir jeg er til en av mye erfaring og mye tanker om hva som skal hva som må til og det som de nå har kommet fram til mener jeg er noe som er veldig viktig for for installasjonsdel men også for vedlikeholds- eller for drift videre Når ser du for deg da at dere kan være ute på skinnegangen og få de første målene som du trenger til prosjektet videre? Vi er ute i jannlig forkant av koblinger og tar mål. Så vi ønsker det så fort som mulig i løpet av året, og det er fint at vi kunne ha dette på plass. Når kan vi forvente første implementasjon? Altså, drivmaskinen, sporvekseldrivmaskinen, de er jo installert og vært i drift i de fleste, vi er jo nå oppe i et antall på nesten 700 drivmaskiner som er montert, som er rundt på Bergensbanen, Nordlandsbanen, Gjøvipanen, og også litt rundt i Osloområdet. Så Men det er jo kontroll. De blir jo da styrt av de eksisterende sikringsanleggene. Nettopp. Så det vil jo komme en gang hvor det blir skytt, så det lover å bli styrt av de nye. Men vi har jo en rolle, som vi kaller det, som tar linje for linje, egentlig. Og det er mange involverte. Du skal inn i lokomotivene, og du skal... Ja, da er det den leverandøren som leverer. Den delen som er, så alle lokomotiver skal jo... Og et vogn-tog-sett skal det jo gjøres en oppgradering på. Er det til å fiseres? Ja, det kan det bli. Takk. Avslutningsvis, Kenneth og Jørgen, dette her er jo utrolig spennende at lille Norge går foran med Railway Robotics i en jernbaneverden. Har dere rukket å tenke på de store målene der ute? Ja, vi ser jo for oss at på en måte før eller siden som alle andre industrier så må dette robotiseres på en eller annen måte. Automasjon kommer jo til alle industrier, det bare kommer til forskjellige tider, vil jeg tro. Så jernbaneland som Tyskland og Schweiz, ikke sant? Da vil du se Railway Robotics logoen på de gule robotene. Ja, det er jo det som er så unikt her at vi har fått til et samarbeid med Siemens. De har jo servicekontrakter i de fleste verdens deler. Så det er jo for oss som et lite norsk robotikkselskap å få samarbeid med de er helt unikt. Det er strålende og jeg må bare si gratulerer til dere og lykke til videre. Takk til Jørgen Torgersen, Kenneth Andersen fra Relve Robotics og takk til Morten Øivåg i Simets.