– Jeg tror alle nå vil få en digital identitet i Norge
Teknisk Sett besøker Signicat i Oslo. Landskjef Petter Iversen og produktsjef Nina Mathisen forteller om selskapets digitale identitetsløsninger, vekst til 13 land, EU-lommeboken, svindel med deepfakes, og at alle nordmenn vil få digital identitet.
00:00
Episoden diskuterer digitale identitetsløsninger fra Signikat, et norsk selskap som vokser i Europa og responderer på reguleringer.
12:15
Selskapet fokuserer på kontinuerlig produktutvikling og tilpasser seg markedets vekst og digitale transformasjoner.
17:12
Norden er digitalisert, men virksomheter bør benytte tilgjengelig data bedre for å åpne nye markeder før EUs direktiv i 2027.
Transkript
Nämnd i episoden
Signicat
Norsk teknologiselskap med digitale identitetsløsninger, hovedkontor i Trondheim, 13 land, 1,5 mrd omsetning.
Petter Iversen
Landskjef i Signicat, gjest i episoden.
Nina Mathisen
Produktsjef i Signicat, gjest i episoden.
Jan Moberg
Programleder for Teknisk Sett.
Trondheim
Hovedkontoret til Signicat.
Oslo
Distriktskontor der intervjuet finner sted.
EU-lommeboken
Digital plattform for datautveksling; sentralt tema, innføres i EU 2026, Norge 2027.
BankID
Norsk eID-nevnt som eksempel på nasjonal identitetsløsning.
Altinn
Nevnt som offentlig tjeneste Signicat er underleverandør til.
DNB
Nevnt som kunde av Signicat.
Rabobank
Nevnt som kunde av Signicat.
Deepfake-svindel
Økende svindeltype, driver for utvikling av verifiseringsteknologi.
Norge
Hjemmemarked; litt etter Europa med digital lommebok.
Danmark
Tidlig ute med lommebok, klar i 2026.
Deltagare
host
Jan Moberg
guest
Petter Iversen
guest
Nina Mathisen
Sponsorer
Delta
Poäng
Vi er et software-selskap som i hovedsak leverer til B2B, og på den måten blir vi kanskje ikke så synlige som mange andre software-selskaper.
Petter Iversen forklarer hvorfor et stort norsk teknologiselskap kan være ukjent for folk flest.
Du blir trygg på alderen, og det er det eneste disse sosiale medieplattformene trenger å vite om deg.
Om aldersverifisering via EU-lommebok som en dataminimalistisk løsning.
Kunstig intelligens er et kjempeverktøy for svindlere, men også et bra verktøy for å utvikle mottrekk.
AI som både trussel og forsvar innen digital identitet.
Alle vil få en digital identitet i Norge – men om fem år vil ikke adopsjonen nødvendigvis være stor. Det kommer først i de neste ti årene.
Nina Mathisens prognose for utbredelsen av digital identitet og lommebok-økosystemet.
Suksessen til de nordiske e-ID-ene skyldes at privatsektor som banker og forsikringsselskaper har knyttet seg opp mot de nasjonale e-ID-løsningene.
Leken til hvordan EU-lommeboken kan lykkes.
Det er litt trist å se at andre europeiske land kommer i gang med EU-lommeboken før oss.
Petter Iversen om at Danmark starter allerede i begynnelsen av 2026, mens Norge venter til slutten av 2027.
Påståenden
Signicat er et norsk teknologiselskap som er nesten 20 år gammelt, har 500–600 ansatte, omsetter for halvannen milliard kroner og er til stede i mange land, spesielt i EU.
Presentasjon i innledningen, bekreftet av Petter Iversen.
Signicat har hovedkontor i Trondheim og kontorer i 13 land.
Signicat startet i 2006 med 0 kroner i omsetning.
Altinn-løsninger mot offentlig sektor leveres via Posten, med Signicat som underleverandør av all e-signering.
Signicat har kunder som DNB og Rabobank.
I Danmark brukes MittID (MitID) som e-ID.
Nevnt som eksempel på nasjonale e-ID-er.
Deepfake-svindel har hatt en økning fra en tiendels prosent til nesten fem prosent i løpet av de tre siste årene.
Fremført av programleder Jan Moberg.
Danmark skal i gang med sin EU-lommebok i begynnelsen av 2026.
EU innfører EU-lommeboken slutten av 2026, og Norge skal innføre den slutten av 2027.
Norge er ikke medlem av EU, men er medlem av EØS.
Signicat er eiet av et private equity-fond og har gjort en rekke oppkjøp de siste årene.
Det har nylig vært en sak i Norge rundt legeautorisasjon i utlandet.
Beskrevet som en «liten skandale noen uker siden».
Det er en pågående debatt i Norge om aldersgrense på sosiale medier.
Signicat tilbyr produkter som digitale signaturer, onboarding-løsninger, autentisering, AML-løsninger og NFC-basert verifisering.
Laddar
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg. Og i denne episoden skal vi snakke om et norsk teknologiselskap som er, ja, det er snaut 20 år gammelt.
Har 500-600 ansatte og omsetter for halvannen milliard og er i mange land, spesielt i EU, og driver med noe som er veldig, veldig aktuelt. Og jeg må jo si at jeg har jo hørt navnene, men jeg har ikke vært borte i de før, og dette er jo spesielt, vi trenger jo den type selskaper. Det de driver med er digitale identitetsløsninger.
Hovedkontoret er i Trondheim. I dag besøker jeg dem på distriktskontoret her i Oslo sentrum.
Selskapet heter Signikat, og Petter Iversen, du er landskjef i Signikat. Var det en sånn noglunde korrekt innledning? Det høres bra ut, ja. Men jeg må jo spørre først, hvorfor? Altså, jeg følger jo med. Men det overrasker meg når jeg sitter her og hører at dere er rundt om i titalsnasjoner og blir brukt i EU og er med på sentrale ting.
En grunn er vel at vi er et software-selskap som i hovedsak leverer til B2B, og på den måten så blir vi kanskje ikke så synlige som mange andre software-selskaper. Men du har helt rett at vi har jo kontorer i 13 land, og vi har omsettet for halvannen milliard, så vi har en kjempesuksess som et norsk software-selskap.
Og vi benyttes av store enterprise-selskaper i både Norden og nedover i Europa, særlig innenfor regulert butikk. For at lytteren skal skjønne det, kan du nevne noen av kundene som bruker det? Her i Norden for eksempel, vi kan nevne offentlig sektor i Norge bruker å signe katalyssignering-utvikling.
Ja, men jeg er inne på Altinn og sånn. Når du bruker alt på offentlig sektor, så er det på en måte posten som egentlig leverer løsninger inn mot offentlig sektor, men vi er underleverandør, så alt som foregår av e-signering, der er det Signikat som leverer. Og vi har andre kunder som type DNB, Rabobank og så videre, som bruker løsningene våre rundt omkring. Men vi er jo vant med BankID og VIPS, og dette blir også brukt til identifisering. Hva er forskjellen?
Så det som er forskjellen der, det er at vi er i en form for en ID-hub, hvor du på en måte gjennom oss kan få tilgang til en rekke løsninger. Så for eksempel i Norge så bruker man i bankene, i Danmark bruker man MittID.
Er det en større organisasjonsselskap som ønsker å ha en på en måte markedsandel i andre land enn kun ett for eksempel, så er det veldig kjekt å kunne gå gjennom Signicat hvor du kan gjøre en integrasjon mot vårt API, så kan vi tilgjengeliggjøre alle servicene for andre markeder. Så dere blir litt sånn one stop shop akkurat på dette området? Absolutt, ja.
Vi har jo også med oss produktsjef Nina Mathisen. Dette er jo et stort område som er litt grått for meg som bruker. Med produktsjef av så mange land på samvittigheten. Hva er utfordringene med en sånn produkt?
Vel, det er ikke ett produkt, det er mange produkter. Og det, for å egentlig gå tilbake til Petter sitt svar nå da, hvis du har, byggeklossen er EIDN, sånn som BankID i Norge. Men du har dette i alle andre land i Europa, eller mange andre land i Europa. Ja, de har kommet etter oss, vi lå jo langt foran, gjorde vi ikke? Ja, det kan jeg komme tilbake til. Men...
Poenget er at de er enige tilbyderen, men utenfor dette så kan du bygge mange ulike produkter. Du kan bygge digitale signaturer, du kan bygge kompleksorkestrert onboarding med for eksempel kjendinkunde, du kan ha autentisering på logging. Det er mange ulike produktkombinasjoner, og det er det vi spesialiserer oss på da.
Når jeg hører på deg nå, så får jeg inntrykk av at de områdene dere blir brukt på i dag bare er starten. Ja, vi er jo som veldig mange andre i regulert industri påvirket av reguleringer, så selvfølgelig verden går videre, og det som er dagens eier, det blir større.
EU-lommebøker i morgen, da. Ja, EU-lommebøker digitalt. Ja. Ja, der er dere inne. Der er vi inne. Hva med regulering av sosiale medier? Det er snakk om aldersgrense.
Ja, det er jo blitt en debatt i Norge, og det som er fint da er at debatten i Norge går veldig mye på det faktiske spørsmålet skal man, skal man ikke? Men hvis du leser... Ja, hvis man skal da, hvis man kommer frem til at man skal. Hvis man skal, ikke sant? Så hvis du leser, som jeg har gjort høringsnotat da, så sier de, ei, men her er det en veldig god løsning for det her, det heter EU-lommebøker, det vil løse det her, for da gir du ikke mer informasjon enn du må. Men du blir trygg på alderen. Du
Du blir trygg på alderen, og det er det eneste disse sosiale medieplattformene trenger å vite om deg. Du er over 15 år, ikke sant? Ja, hvis det blir grensen. Ja. Ja. Det var også noe vi var inne på, at dette er jo på en måte et tjener som har utviklet seg over tid. Så i begynnelsen så leverte jo gjerne autentisering og signering og så videre.
Men det er mye nå som da kommer rundt lombøker for eksempel, men vi har også sett vesentlige endringer i markedet i forhold til fraud og risiko på de løsningene. Så det er ting som har blitt lagt til i plattformene våre over tid.
Ja, jeg har sjekket litt her i forbindelse med, jeg måtte oppdatere meg litt før jeg kom på besøk her, at dette blant annet med deepfakesvindel har jo hatt en spektakulær økning fra en tiendels prosent til nesten fem prosent bare i løpet av de tre siste årene. Må jo være en virkelig driver av utviklingen her.
Det er jo det. Du har jo både injection attacks, hvor du på en måte legger inn et fake video, en fake video, og så har du spoofing, hvor du på en måte manipulerer deg selv eller videoen, sånn at det ser ut som du er en annen. Og dette er jo noe man må konstant holde seg, må utvikle teknologien til å kunne holde tritt med det. Og alt det som skjer med chat GPT, det er ikke...
Det gir jo nye muligheter til de som ønsker å gjøre disse tingene. De som ønsker å være skurk og svindle andre. Men heldigvis er det mange ulike måter, eller det er kanskje teknologier som er mer svindelproof, som ikke er så lett å svindle. For eksempel chiplesing, NFC. Ja.
Det er fysisk. Det er fysisk. Du bærer det rundt deg. Det er vanskelig å feike, ikke sant? Så derfor så ser vi at hele markedet kanskje beveger seg mer og mer mot den type verifisering av hvem du er. Da har du snakket om at folk stjeler telefonen din og
klient å betale, altså da er det på et annet nivå med. Ja, men du kombinerer gjerne NFC-lesning med andre type... Biometriske data, den type ting. Den type ting, ja. Men en ting er jo at denne kunstig intelligensen er jo...
Et kjempeverktøy for et svindelig folk, men det er jo et bra verktøy for at dere skal utvikle mottrekk også, eller? Vel ja, det er jo det. Problemet er jo når dette blir tilgjengelig for veldig mange borgere, men selvfølgelig, det er et verktøy for oss også, å skjerpe våre produkter.
Når dere skal ut i Europa nå, eller dere er ute i Europa, men det er snakk om EU-lommebok, og hvordan er det å sitte her da? Du er jo landskjef, Petter, men...
Det ser ut til at vi er ikke medlemmer av EU selv, men dere er da en byggekloss ute i Europa for at EU skal få på plass det de vil. Det er litt spesielt. Ja, men vi tar oppgaven. Vi tar oppgaven, vi er jo til stede i mange land, i typen 13 land i Europa, så vi har jo folk overalt, typen sånn sett.
Så vi jobber jo veldig tett, som Nina var inne på tidligere, i forhold til de europeiske lommebøkene. Så for oss så spiller det ikke noen rolle å sitte i Norge, men det er jo på en måte kanskje litt trist å se at de andre europeiske landene kommer i gang før oss med det. Så det er noe en ting. Ja, altså de kommer i gang med dette tidligere med det produktet dere leverer? Nei, med tanke på europeiske lomme, eller EU-wallets da. Så der kommer jo de tidligere i gang enn oss.
Så vi har jo aktører i forhold til Danmark for eksempel, der er veldig tidlig ute. Så de skal jo i gang nå i begynnelsen av 2026 med sin lommebok. Men er det slik at resten av Europa er mer koordinert? Hva er spesielt med Norge versus andre land?
i dette markedet? Jeg tror vi stiller vel på lik linje med veldig mange andre. Vi likte jo å tro at vi lå langt foran. Ja, på rundt identitet og den biten så har vi jo gjort det. Men sånn som nå så legger man, man vet jo ikke helt hvordan det her kommer til å se ut over tid heller. For det skal jo sette seg. Ja.
Og det er mange usikkerheter rundt hvem ulike roller inne i det her, på en måte hvordan er den økonomiske modellen, og så videre.
Så her er det mange ting som fortsatt på en måte er uavklart. Jeg tenker kanskje for lytterne bare forstå hva EU-lomboken er. Ja, gjerne. Jeg forsøkte for noen uker siden å melde meg inn i EU som individ. Jeg fikk nei, men det var ikke for å få EU-lombok. Men hva ville jeg fått?
Dette får du uansett fordi du er medlem av EØS. Du får bare et år senere. En EU-lombo er en slags plattform for datautveksling med borgerlig sentrum. Det er en trygg måte å utveksle data på. Det er også en utvidelse av vårt nåværende EID-konsept. For eksempel i dag, hvis du skal bruke bankida,
så gir du fra deg, vel ikke bare banket deg, men mange av dagens egenløsninger, så gir du fra deg veldig mye informasjon. Så man går mot en modell hvor man bare gir fra seg det man må. Bare for å bli identifisert. Og det er et ord man bør lære seg er attributter, ikke sant? Det er en liten pakke med informasjon. Hva er din adresse? Er du gift?
er du, altså, hvor gammel er du, er du over 18, er det en vanlig attributt man snakker om, eller er du over 15 i vårt eksempel med aldersgrense. Og så begynner man med offentlig sektor og finansielle institusjoner, og så vil man etter hvert ønske å utvide til flere private foretak, og ønske at de genererer nye typer attributter som er relevante, sånn at man får en dataøkonomi, så det er jo drømmen.
Når du snakker om EU-lommebok, så tenker vi på penger, men her er det jo snakk om mange andre bruksområder. Men det skal jo sannsynligvis kobles til dagens wallet. Alle har wallet i dag på mobilen for eksempel, så disse vil nok koble seg til fremtidens lommebok også.
Men når det har kommet til det det har kommet, så har dere jo hatt mange produkter og tjenester underveis. Hvor mye jobber dere med forskning og utvikling versus det som er i pipeline i dag, eller som blir levert i dag? Hvor mye er standardprodukter, og hvor mye bruker dere på de nye?
Godt spørsmål. Vi driver å videreutvikle produktene våre hele tiden. For dette er en marked som er i rasende vekst hele tiden. Så her bruker vi mye ressurser både på å opprettholde de produktene vi har for å møte dagens utfordringer og så videre, kontra det å komme med nye løsninger.
For eksempel type biometriske løsninger og NFC-løsninger og så videre. Og det gjør oss både organisk ved at vi utvikler ting selv, men vi har jo også gjort en rekke oppkjøp de siste årene. Ja, jeg har skjønt at dere er jo eide av et PE-fond som jo, de driver jo ofte med oppkjøp for å få det inn, og det må jo være spennende. Men konkurransen ellers da? Hvem er det som er konkurrenten deres?
Det er egentlig et bredt spekter fordi vi er innenfor såpass mange forskjellige områder. Så det er vel ingen som konkurrerer på hele plattformen og bredden som vi leverer. Men vi ser kanskje noen aktører som treffer noen av områdene våre. Men ettersom det er alltid fra AML-løsninger til spesifikke onboardingsløsninger, NFC-løsninger, så er det egentlig et veldig bredt spekter.
Men på en måte hele den kompleksiteten i plattformen du kan få fra oss, den er det få som kan konkurrere og matche. En måte å vokse på er jo selvfølgelig å få nye kunder. En annen måte å vokse på er jo at markedet digitaliseres i et enkelt land, at det blir brukt mer. Hvordan er det å bruke veksten?
Brukeveksten er kjempehøy, og vi har jo vært et selskap som vi har snakket om fra 2006, selvfølgelig når vi startet, så fra 0 kroner i omsetning, og i dag så har vi en omsetning på halvannen milliard, og det er jo veldig mye gjennom både eksisterende kunder som vokser mer og tar i bruk flere og flere metoder og mekanismer og løsninger fra oss, men vi ser jo også at det er på en måte masse nye selskaper som kobler seg på.
Og vi ser på en måte at bruksområden også øker mer og mer, så det er vanvittig stort potensiale innenfor dette.
Spørsmål til dere begge. Jeg er jo nysgjerrig når jeg hører dette, for dere vokser både på at brukerne bruker det mer, og på at dere fornyer kunder i nye geografier. Hva ser dere i kristallkula over de neste 50 årene? Det er litt sånn å motsi meg selv, men noen ganger får jeg inntrykk av når jeg snakker med dere at dere er inne i kristallkula. Hvordan ser du på det? Vel, jeg tror alle vil nå få en digital identitet i Norge. Vil den komme på mobilen min?
Vel ja, men husk ikke alle har dette i dag. Det er et stort samfunnsproblem, så for det første, alle vil få det. Også om fem år, det blir alle vil ha hørt om det, men vil det ha stor adopsjon, kanskje ikke så mye. Neste ti årene, da tror jeg det vil være mer utbrett i samfunnet, også blant private foretak. Da vil du ha et vålet økosystem.
Og det er kanskje der på en måte suksessoppskriften ligger, tror jeg, at du skal få private aktører hvor du har tjenester som du på en måte bruker hyppig, og at det er slike løsninger som kobler seg på lommebøkene som gjør at du faktisk begynner å bruke lommebøkene oftere. Og det som har vært suksessen til de nordiske e-ID-ene i dag, at det er privatsektor som banker og finansielle institusjoner, forsikringsselskaper og så videre, som har knyttet seg opp
mot de nasjonale EID-skrivene, noe som har gjort at du har begynt å ta deg bruk hyppere og hyppere.
Så det er nok det som er suksessen for oss å få de EU-våletene til å bli tatt i bruk rundt i de ulike markedene. Ja, og så har det vel vært noen sånne regulatoriske terskeler underveis at man måtte ha manuelle løsninger, men nå er det vel åpent for de som bare vil digitalisere. Har dere eksempler på bransjer eller nischer som dere tenker burde vært digitalisert ytterligere?
Jeg føler i Norden så har det vært et stort spennhet fra tidlig start, hvor du har alt fra nettbutikker som bruker løsningene til, du har offentlig sektor, du har finansielle aktører som brukere. Så jeg tror egentlig sånn sett så er det veldig mange som brukere, men vi ser bruksområdene, særlig rundt som vi var inne på tidligere i forhold til aldersverifisering og sånne type ting, det er nok områder som kommer mer og mer da.
Som Petter sa, vi er jo gjennomdigitaliserte i Norden allerede, men jeg ser stadig eksempler på at virksomheter ikke tar i bruk data som er tilgjengelig. Vi hadde en liten skandale noen uker siden rundt for eksempel legeautorisasjon i utlandet. Og den type datautveksling, det har alltid vært problematisk, ikke sant? Datautveksling har jo vært samtaleemnet i mange år. Så det er...
Det finnes enkle løsninger. Enkle løsninger, det vet jeg ikke, men kanskje walleten kan bidra positivt i denne retningen. Ja, for da kan du legge på flere attributter i denne walleten. Ja, og walleter, det er viktig å få frem, de skal snakke med hverandre internasjonalt, med andre internasjonale wallets. Det skal kunne være interoperativt. Det er ordet der som jeg aldri kan si. Operativt, ja.
Nei, men uansett, det høres jo ut som dere har nok å holde på med de neste årene. Hvordan er det med rekruttering? Dere bygger jo selskapet her i Norge, både i Trondheim og nå sitter vi i Oslo. Hvordan er det å få tak i folk?
Vi er jo såpass heldige at vi har tilhold i såpass mange land, så for oss er det viktigst å få tak i kompetansen og de rette folkene. Ja, uansett om det er her eller der. Ja, så om de sitter her, eller om de sitter i Portugal, eller hvor det måtte være, så spiller ikke det så stor rolle. Så det viktigste er kompetansen. Men når du har bygget dette i Norge, hva er det vi var spesielt gode på i starten da? Nei.
Jeg tror nok at timingen var for så vidt veldig bra, men så tror jeg også på en måte at de har vært veldig kunnskapsrike, de grunnerne som startet det. Så har vi vært kjempeheldige å ha fått inn gode eiere og folk i ledelsen som har greid å bygge stein på stein opp gjennom årene. Bra, noe å tillegge til slutt?
Jeg vet ikke hva lytterne har fått med seg, men jeg blir jo kjempenedskjerrig, og takk for at voksenopplæringen... En ting, altså, EU kommer til å innføre dette slutten av neste år, 17-26. Norge skal innføre dette slutten av 2027. Skal vi innføre et nytt direktiv, kanskje? Før det, vel ja, men så det er da man skal begynne å følge med. Ok.
2027, det er jo slutten av. Jeg tror nok det er viktig å følge med før det også, og se hva som skjer i det europeiske landet. For øvrigt, sånn som man er godt forberedt til det. Hvis man er en digital virksomhet i Norge, og du ønsker å selge til utlandet, så bør du definitivt følge med før. For nå vil nye markeder åpne seg. Det der var jo en perfekt avslutning. Det er jo en reminder til alle lytterne som driver business.
Tusen takk. Takk til produktsjef Nina Mathisen og landsjef Petter Iversen her på Signicat. Og mitt navn er Jan Moberg.