Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her, som sett vanlig, med deg. Som sett vanlig, Jan. Hei, hei. Mitt navn er Jan Moberg.
I dag skal vi snakke med en fyr som du har kjent i mange år, og som egentlig er ganske hektet på alle disse 683 favorittområdene dine. Det har gått i ball for meg også, nå hvor mange det er. Det har det, egentlig for meg også. De er jo viktige for at vi skal ha en fremtid igjen. Mange av de i hvert fall. Ja.
Så vi snakker jo om både nyskaping og teknologi i Norge. Vi har fått inn i studio selveste Håkon Haugli. Velkommen, Håkon. Tusen takk. Du er enn så lenge sjef i Abelia, som er en del av NO, og så skal du troppe på Innovasjon Norge som toppsjef. Ja, det er riktig. Gratulerer med en ny jobb. Tusen takk, jeg gleder meg veldig. Takk. Og det er like før, Håkon. Ja, det blir allerede 15. mai. 15. mai? Ja.
Men hvordan er det å gå inn i den jobben og vite at vi ikke blir kvitt oss? Nei, det synes jeg bare er en fordel faktisk. Disse 683 interesseområdene til Odd Rikard, de er bra med bagasjen inn i nyjobben min. Du kommer jo veldig nært nå, du er jo bare rett ned i gata. Ja, det var jo nabo også. Jeg regner med dette er første av mange besøkere i studiet hos dere. Men Håkon, nå er
Har du vært i Abelia i noen år, og det har jo vært en rivende utvikling i teknologinorge, og i din tid der så ble det jo ganske mange nye medlemsbedrifter, kunnskaps- og teknologinorge. Før vi går inn på den nye jobben du skal inn i, hva er din erfaring fra Abelia, hvordan står det til i Norge?
Det står både bedre og mindre bra til enn det vi kan få inntrykk av overfladisk. For det første synes jeg vi på enkeltområder har sett en helt fantastisk utvikling.
Sterke, nye, hvis vi kan kalle det, næringer og etablerte teknologinæringer som gjør det veldig bra. Norsk romnæring har en betydelig andel av verdens romnæring. Norsk helsenæring er betydelig mye kunnskapsbasert. Norsk leverandørnæring til olje og gass. Vi undervurderer oss selv på noen grunner. Ja, og det er mitt poeng. Det er der jeg mener vi undervurderer oss selv, og vi tror at norsk næringsstruktur er mye mindre kompleks enn det den faktisk er.
Men så er det på andre områder, og det er særlig hvis vi ser ut av Norge og sammenligner vårt økosystem med andre lands økosystem, så står det kanskje ikke så bra til. Vi mangler en del av virkemidlene og blokkeringen
Blant annet vet vi at tilgang på kapital er vanskelig i en tidlig fase. Vi vet at det er kamp om kompetansen. Vi utdanner ikke nok teknologer. Og vi vet også at det er krevende å få innpass i det offentlige som er betydelig i Norge. Men det å få den første kunden er krevende for mange nyetablerte eller skalerende bedrifter.
Så det er både og. Det er mitt hovedbilde. Men jeg er grunnleggende optimist. Jeg deler jo, det var det, 683 interesseområder, og blir veldig lett begeistret når jeg møter nye bedrifter som driver med morsomme ting. Og jeg tror dette kommer sikkert tilbake fra hva slags barn jeg var da jeg hadde to foreldre i televerket. Og mitt favorittleketøy, det var sånn at jeg utrangerte
telefoner fra Televerket som jeg plukket fra hverandre med ambisjon. Sånne dreie skiver? Ja, virkelig. Sånne skiver. Det var faktisk svarte mange av dem også, så gamle var de. Det var til og med noe i Norge. Ja, det var faktisk det. Og noen av dem hadde ambisjoner om å sette sammen igjen. Det gikk mindre bra. Men du, for å begynne på bånd...
utdanning. Jeg har vært bekymret i veldig mange år over at vi utdanner for få teknologer. Vi har veldig stor valgfrihet i Norge i utdannelse. Burde vi stramme inn litt sånn som en del andre land har gjort? Pekt på at
dette er det vi trenger i fremtiden? Jeg tror i hvert fall vi må gjøre, og der har hele teknologinæringen ned, det er jo flere en jobb å gjøre, å få vist frem hva det er man faktisk driver med. Det blir for mye bokstavforkortelser og for lite nytte i kommunikasjonen rundt hva teknologi faktisk er. Og dermed også lite begeistering, tror jeg, hos unge mennesker. Man ser bare teknologien og ikke hva den kan skape av endring og nytte og god livskvalitet. Så jeg tror i hvert fall man begynner med det. Ja.
Og så er det kanskje også noe med at utdanningsinstitusjonene har veldig stor frihet, og det er lett å videreføre noe man allerede har, i stedet for å bygge opp noe nytt. Men det vi vet er at søkningen til teknologifag går opp,
Behovene i næringslivet og arbeidslivet ellers er der, men antall studieplasser har ikke økt like mye. Og det er jo tankekors. Etterspørsel fra begge sider, men det går for langsomt med opptrapping. Endring er vanskelig for alle. Ja, det kan av og til gjøre litt vondt også. Det andre dimensjonen her er jo litt sånn norsk genetikk. Eller om ikke det er genetikk, så er det i hvert fall tradisjon.
om at vi har noen bransjer som går godt, så vi trenger ikke innovere så mye. I hvor stor grad opplever du det, at det er for lite krise? Altså at innovasjonen stopper opp fordi vi ikke må? Jeg opplever det har skjedd noe nå siden oljeprisfallet for noen år siden, at det er en veldig mye større forståelse for at vi trenger flere bein å stå på. Det har virkelig vært et taktskifte i det.
Men det er klart, hvis vi tenker på hva det er studenter velger, så er det jo det trygge, men en annen viktig og vanskelig diskusjon er jo balansen mellom det offentlige og næringslivet. Altså hvor stor offentlig sektor skal vi ha, hvor mange oppgaver skal løses der, hva kan næringslivet bidra med? Så det er jo krevende store diskusjoner som står foran oss. Så har vi eldrebølgen og klimakrav som kommer, så det er jo en veldig stor oppgave vi som samfunn står overfor, og vi trenger
og rigge oss annerledes fremover. Og til tross for det store oljefondet i utlandet, så må vi jo skape mer for å ha noe å dele. Det er vel den store utfordringen egentlig. Absolutt, og oljefondet må minne oss selv om det, hvor lite det egentlig er. Ja, det er jo en enorm formue, men slutter vi å jobbe, så bruker vi opp fondet i løpet av to-tre år. Så det kan vi ikke gjøre enda, hadde vi ikke hatt? Nei, vi må først betale vår pensjon. Men du, jeg synes jo oljefondet godt kunne ha investert litt
i norsk nyskaping også. Jeg har ikke bare satt i eiendom i utlandet. Har du noen synspunkt på det? Nei, det har jeg ikke noen synspunkt på. Men Håkon, for å redde deg fra dem, nå skal du troppe på Innovasjon Norge. Da kommer du inn i en del av disse problemstillingene eller utfordringene. Ja, riktig.
virkemiddelapparat. Det er vel en gjennomgang der nå? Hva av det du har opplevd i Abelia tar du med deg inn i Innovasjon Norge, og hvilke har du et par tre hønser du kan gi oss på hvordan du kommer til å jobbe?
Når det gjelder virkemiddelgjennomgangen, så synes jeg det er riktig at det foretas en gjennomgang med jevne mellomrom. Det viktige der er jo at de målene vi har for virkemidlene skal utløse noe. Det er viktig at det kontinuerlig ses på det, og at man er kritisk til både pengebruk og hvordan ting er rigget.
Det jeg tar med meg inn i den jobben, tror jeg hovedsakelig, er at jeg tror jeg forstår norsk næringsliv ganske godt. Jeg har noen ambisjoner om at innovasjonen i Norge skal fortsatt være en veldig viktig aktør og en motor i det økosystemet som vi vil trenge fremover. Og
bidra til at vi er mest mulig orientert utover, mot det næringslivet som vi, da bruker jeg vi om i Norsk og Norge, skal betjene og utvikle. Og det er viktig. Men som du nevnte, det har jo vært en veldig stor upsurge av gründere. Vi har fått mye morsomme bedrifter de siste ti årene, spesielt. Men de møter jo den såkalte dødens tal, når de skal skalere opp.
Det er jo et tema som begynner å bli ganske prekært i Norge nå. Det er ikke kapital på å gå fra liten til stor. Nei, dette tror jeg er kjernutfordringen vår nå, fremover. Jeg er helt enig i beskrivelsen av entreprenørskapet. Det er blitt bedre, det er altså målbart bedre sammenlignet med andre land. Vi har større oppstartsaktivitet, men vi er dårligere på å skalere.
Og det er også en annen utfordring der, at mange av de virksomhetene som faktisk vokser, de får nye eiere raskt. Og da er spørsmålet, har vi, og jeg er ikke imot at utenlandske eiere kommer inn i Norge, snarere tvert imot. Investeringer fra utlandet kan være veldig bra, men det må jo være drevet av en
en forretningsmessig logikk, og det som er viktig er at vi i Norge over tid har arbeidsplasser og bedrifter her, og da kan det være noen selges for tidlig. Dette pekte Torbjørn Røysaksen på i et veldig godt intervju i DN, hvor han sier det er en fare for at Norge blir en filial nasjon. Det tror jeg er en veldig god observasjon, og en høy risiko for det. Vi mener jo her i TU at vi må se på både formudskatt og opsjonsregler,
Fordi mange av disse oppstartsselskapene blir jo solgt fordi de blir verdt mye, men tjener ikke penger. Så de som eier dem har ikke råd til å betale formudskatten, så de må selge. Det blir presset ut. Det andre er opsjonsreglene. Dette med at du må betale skatt på penger du ikke har tjent. Og alle land rundt oss har jo andre regler som gjør at de kan vokse mer.
Da går norske investerer, pengene går til eiendom stort sett, og dette er jo ikke bra. Men er det mulig å få løst denne floka? Er innovasjonen Norge en del av den løsningen, ser du? De politiske beslutningene må jo ta seg andre enn innovasjonen Norge, men Abelia har også ment akkurat det samme om både insentiver for investeringer i tidlig fase og opsjonsbeskattning, at det er helt nødvendige grep å gjøre.
Og dette med eiendom, jeg har jo besøkt noen næringsforeninger i løpet av min tid i Abelia, og i forbausene mange av de næringsforeningene så sitter det mennesker rundt bordet som har etablert en bedrift, solgt en bedrift, og så reinvestert pengene i eiendom. Så det er virkelig en reell utfordring. Ja, det er jo det. Samtidig så ser jeg litt på formudskatten som at den preserverer de som allerede har, og den hindrer oppkomlinger.
kan det i ytterste konsekvens vise seg. Så dette er jo superspennende. Nå tenkte jeg ikke vi skulle snakke så mye om hva som har vært gjort i innovasjonen i Norge, men vi må jo nevne at du kommer jo inn etter en sjef som har tråkket inn noen bedder og gjort noen endringer som var vanskelige.
Jeg ser jo ikke for meg at det er ferdig heller, så du kommer vel inn et sted hvor du må fornyes en del. Har du noen tanker om det? Jeg tror innovasjonen i Norge også kommer til å endre seg fremover, og det handler jo om å kontinuerlig være relevant for næringslivet i bredt, så det er jeg helt enig i din beskrivelse.
Ja, det blir jo spennende å se fremover da, hvordan man kan ta tak i dette problemet og øke grunnderskapet i Norge, og ikke minst bære de over den kløfta.
Men det må jo være et samarbeid med mer enn innovasjonen i Norge. Absolutt, og så er det viktig å huske på at vårt etablerte næringsliv er også en del av dette, og det å omstille de store bedriftene i både bærekraftig retning, i andre retninger er også en del av innovasjonen. Det er ikke bare oppstartsbedriftene, men også de etablerte.
Men du, det har vært en sånn kontinuerlig, i hvert fall de siste 20 årene, så har man klaget på opsjonsreglene i Norge. At man blir skattet før man har skapt pengene.
Vi var akkurat innom det da du måtte hive klokka di ut, for den lagde så mye brokk. Det går veldig bra, men da får lytterne vite hva som skjedde. Og de kan ta en sånn talende klokke som ikke vil gi seg, så når den lagde mye størst måtte vi bare få den utdøra. Ny teknologi, Håkon. Ja, det er veldig bra. Håkon, har du selv noen yndlingsnæringer eller teknologier eller...
Hvis du skal lage, og Rikard har sine 683 favorittområder, hvor av de ene er det den klokka som lager støy på venstrearmene? Har du noen? Det er kanskje ikke 683, men det er også veldig mange ting jeg er begeistret av. I går lanserte vi i NO en rapport som heter «Helsenæringens verdi», og det å se de
De løsningene som nå kommer innenfor helse er jo helt fantastisk, apropos det du kan ha rundt et armbånd som kan hjelpe deg forskningsbasert, høy kvalitet. Det finnes veldig sterke norske miljøer på det. Utfordringen er for dem, som vi har snakket om, å skalere og få markedsandeler både i et hjemmemarked og ta ut.
Norsk rommennæring er en fantastisk imponerende næring. Det er underkommunisert. Underkommunisert. Microchips, altså Norge er verdensleden på microchips. Vi er en videoconference valley utover Vestover fra Brunar. Og vi må ikke underslå hva vår leverandørnæring til olje- og gassnæringen representerer av fantastisk kompetanse. Og vi snakker om det grønne skiftet. Hvis norske leverandørnæring kan bidra til å gjøre en olje- og gassproduksjon i andre deler av verden mer miljøvennlig, er det helt strålende.
Så vi har et enormt godt utgangspunkt, tenker jeg, og veldig mye av dette er jo resultat av kloke investeringer over tid. Og nå har jeg ikke begynt å snakke om hav. Norge er verdensledende på autonome duppedingser, roboter under vann som sellader og fyller og sveiser og gjør alt mulig. Der har jo Universjon Norge til og med et eget initiativ, og Expo i Dubai vil jo omhandle dette.
Det er helt fantastisk. Hele havområdet med potensialet for energi og mat, det er Norge kan der. Vi er virkelig en stormakt innenfor hav, og vi reduserer ofte diskusjonen om dette til spørsmål om råvarer. Norsk og olje- og gasseventyret eller fiskeopptrettseventyret for den saks skyld er ikke et rent råvarieventyr. Det er kunnskap og teknologi, arbeidsplasser og bedrifter. Håkon, vi vet du er en travel man. Vi får avslutte.
Det, Odd-Rikard, jeg ønsker oss, det får du bare talt som et innspill. Vi skjønner at vi ikke får det over bordet her.
Men, og det er ikke artig, vi er litt uvanlige. Vi er tilhenger av DAB. Ja, nettopp, det er del i det. Vi likte til og med at NSB bytte navn til vi. Ja, ja. Og det vi kunne ønske oss er at dere spritere opp Innovation Norge-logoen. Ja, det skal ta meg godt inn spill. Takk for praten, og lykke til. Vi kommer tilbake, vi, og plager deg. Jeg gleder meg til å komme tilbake. Tusen takk.
Teksting av Nicolai Winther