8/18/2017

Episode 83 - Kart i smarte byer

Teknisk sett podcasten diskuterer kartets rolle i smarte byer og autonomi. De fremhever hvordan digitale kart blir viktigere med IoT og sensorer. De peker på at kartdata blir avgjørende for autonom kjøring og at Norge er ledende på dette området. Programmet diskuterer også utfordringer knyttet til datadeling og potensialet til droner i kartlegging. Avslutningsvis diskuterer de hvordan dynamisk kartdata kan optimaliseres for tjenester som ambulanse og politi.

00:00

Podcasten diskuterer kartets central rolle i smarte byer, digitalisering og autonom transport med fokus på geografiske data og utvikling.

10:22

Droner vil revolusjonere infrastrukturen i smarte byer ved å tilby hyppige og detaljerte kartoppdateringer, ifølge ekspertene.

Transcript

Velkommen til Teknisk sett, en podcast fra TV. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TV. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan. Hei Odd-Rikard.

Du, vi lagde nylig en podcast om digitalisering av kart og disse tingene. Det var veldig spennende. Da hadde vi også med oss administrerende direktør Geir Hansen i Gravdata. Hei Geir, du er med oss nå også.

Men oppsummeret, Rikard, det vi tenkte vi skulle snakke om nå var jo rett og slett kartets rolle i smarte byer og autonomi og den type ting. Men før vi går løs på det, en kjapp oppsummering fra den forrige podcasten vår. Det handler jo om at kartet har gått fra å være noe du trykte på et papir til å bli digitalt. Det vil si at det er punkter som gir deg informasjon.

Og at du finner din plass i det. Du finner din plass. Alle ting har sin plass i den geografiske posisjonen. Og når vi går inn i fremtiden og snakker om IoT, Internet of Things, så har jo alle de tingene en geografisk posisjon. Enten den er statisk eller den er i bevegelse.

Så geografisk informasjon og digitale kart blir viktigere og viktigere når vi går inn i fremtiden. Og ikke minst da hvor andre ting befinner seg i kartet, ikke bare deg selv. Hvor er nå denne Moberg, kan jeg spørre snart. Det vil du ikke vite. Geir, dette er jo noe du også er veldig opptatt av, nemlig kartet stråler i smarte byer og disse tingene.

Kan du ikke gi oss en liten status? Hvor er vi her? Her må det jo være en vanvittig utvikling på gang. Ja, det skjer utrolig mye. Og som vi snakket så vidt om i forrige podcast, så er en av de store trendene at vi beveger oss fra det statiske kartet over til et mer samtidskart. Og da er jo IoT og sensorer en ganske viktig bit av det.

Når man ser på dette med smarte byer, så er de aller fleste problemstillingene knyttet til smarte byer, det er geografiske problemstillinger. Hvor skal vi fortette i byen når man skal ta en beslutning om optimal fortetting, samtidig som man skal prøve å bevare de grønne zonene eller gjøre klimatilpassninger? Det er et geografisk problem. Man trenger kartet til å gjøre den planleggingen.

Optimal eller samtidstransport, samtidsinformasjon rundt hvor toget er, hvor er det ledige bysykler. Det er også et geografisk problem. Hvor er nærmeste bysykkel for at vi skal stimulere innbyggende til å

til å ha mer grønn transport, så er kartene økeren. Så vi sier at smarte byer må bygges på et fundament av geografiske data. Det er jo vår påstand. Og mange versjoner av samtidskartet kommer til å bli en ganske viktig komponent i den smarte byen.

Men hva med autonomi og den type ting? Nå ser vi jo at det skjer veldig mye på selvkjørende biler, busser og annen transport. Er vi...

Hvilke roller har det egentlig? Er vi klare for det, eller hvor mye mer trenger vi før vi kan ha det grunnlaget vi trenger? For at trafikken skal bli autonom, så trenger vi vel bedre kart i tre dimensjoner? Bedre kart i tre dimensjoner er utvilsomt. Det er en viktig komponent i den biten. Kjetil Sovik Olsen, jeg hørte han prate for en tid tilbake, hvor han...

stilte spørsmålet om den utviklingen vi nå er inne i. Er det bedre veier vi skal investere i, eller er det den digitale infrastrukturen til veiene som skal gjøre det mulig å få til autonome kjøretøy? Og håndtere flere passasjerer på enklere vis. Ja, håndtere flere passasjerer. Det er jo et utrolig viktig spørsmål rundt dette med autonomi og autonome kjøretøy.

Så er jo igjen nøyaktigheten og samtidig hvor oppdatert den informasjonen er superviktig i forhold til å få til de tingene. Ja, vi har jo, og det skryter jo ofte i Norge å være veldig digitalisert. Hvordan er vi på kartdata i Norge digitalt i forhold til andre land? Hvordan ligger vi an i forhold til disse utviklingssteknene?

Jeg vil påstå at Norge ligger langt fremme. Det er to viktige ting. Det gjelder nøyaktigheten på de dataene, men også kvaliteten på de. Det er et område hvor vi har veldig gode løsninger.

standard til å håndtere det, men også hvordan vi har skrudd sammen verdikjeden fra de aktørene som samler inn data til hvordan det aggregeres og leveres ut igjen gjennom statens kartverk. Det må jo også være mye læring eller mye informasjon i disse

Jeg tenker på da, Norge er jo en stor Tesla-nasjon. Det kjøres jo millioner av kilometer med Tesla i Norge, som da vet hvordan trafikken reagerer på de forskjellige geografiske punktene og i det hele tatt. Det samme med Google. Vi har jo med mobiltelefonen, og de vet jo hvor det er trafikkort og andre ting. Hvordan kan...

Hvordan bruker vi det i det store bildet? Det er et utrolig godt spørsmål, for det vet vi foreløpig ikke. Vi vet at Tesla sitter på enormt mye... De bruker det jo i hvert fall. De bruker det i hvert fall, men de sitter jo også på enormt mye detaljerte data om veienett i Norge.

Både om hastigheter og hva som er en fornuftig hastighet å kjøre i en gitt sving. Fartsdomper og alt mulig. Man ser jo, man merker jo på den automatiske kruskontrollen til Tesla at den lærer jo hastigheten til de ulike områdene. Og det er faktisk informasjon som, jeg vet statens feivesen i dag, jeg tror ikke de har, og de har i hvert fall ikke tilgang på den.

Så det er et ganske interessant spørsmål i hvilken grad man burde som en del av lover og regler når man beveger seg fremover, i hvilken grad man skal pålegge denne type aktører til å dele den informasjonen. For det handler jo om sikkerhet, og det handler om rettighetene til mine data som jeg da skaper, som en testakjører for eksempel. Og Rikard, hva tror du? Er vi på gang med noe her nå?

Dette er jo informasjon som må på en eller annen måte komme allmennheten til gode. Uten at du må kjøpe en Tesla? Ja, uten at du må vri om armene på Elon Musk. Og andre. Det er jo en hel haug nå som er på gang med autonome biler. Volvo ligger jo like etter. Hvordan skal du sørge for at dette blir allemannseie? Det handler om sikkerhet. Ja, fordi det digitale kartet ble jo allemannseie.

Ja, det er det. Google har jo demokratisert det. Men det er jo bare veikart. Det er jo fryktelig mange andre kart også. Oslo kommune er jo utrolig godt kartlag på mange lag. Kart over kloaksystemer i Oslo, det er jo...

veldig høyt fallgrad vann. Det trenger du ikke i den autonome bilen din, gjør det? Nei, det gjør du sjelden. Men det er jo vegetasjon, severdigheter, jeg vet ikke hvor mange lag Oslo kommune har, men de har sikkert en tredje forskjellige kartlag. Ja, de har mange flere enn det. Og bymiljøetaten er jo utrolig dyktig på å bruke de, eksempelvis trær.

De enkelte trærne, altså 200 000 trær i Oslo, er kartlagt, er et eget kartlag som de sitter og forvalter. Du snakker om trær og skog, og du har jo noe å fortelle der. Du kan jo følge med omtrent samtid. Ja, jeg snakket med en amerikaner i forrige uke som jobber med landsett overvåkning av verdens skoger, og de kan faktisk se...

tilvekst og avskoging nærmest i samtid i dag.

Ja, og de leverer data til Norge, som er en bidragsyter til å få stoppet av skogen. Dette er jo veldig spennende greier. Er det internasjonale standard på disse kartene vi snakker om? Ja, det er det. Det er absolutt internasjonale standard. Men det Odd Rikard har innom her er jo en utrolig spennende utvikling som også skjer parallelt med GPS og selvkjørende biler og sannsynlig data.

EU har et kjempestort prosjekt som har gått i flere år som heter Copernicus, og som jo er en, jeg kaller det gjerne, det er EUs landsatt prosjekt, eller for det sags skyld GPS-prosjekt. For det de gjør nå er at de har nylig skutt opp disse sentinelle satellitene.

som jo er EUs jordovervåkningsprogram. Det som er fascinerende med det, og Norge er en del av det, vi har vært med å finansiere det, det er at her får vi satellittdata, oppdatert, ikke engang iblant, men faktisk for Norges del hver femte dag.

Og det er satellittdata som er multispektralt, altså det er mange ulike typer øyer som ser på jorda, alt fra radar, optisk, infrarødt og så videre.

og som gjør at vi kan bruke det alt fra beredskap, oljevern, vi kan bruke det i forhold til å overvåke langs jernbanelinjen, og om det har skjedd endringer i terrenget. Vi kan se ifot et snøskred i Bjørvika når bakken faller,

Så det med en oppdateringsfrekvens for hver femte dag, gir det enorme muligheter til å være en komponent i smarte byer eller et smart samfunn som skal håndtere klimautfordringer og ikke minst infrastrukturutbyggingen som skjer. Det er ikke så mange år siden lokale idrettslag, spesielt orienteringslag, hadde folk ute i terrenget for å tegne steiner og sjekke at ting var riktig på kartene. Er det totalt borte nå?

Jeg tror det blir helt borte. Enten det er satellitter vi snakker om, eller på et litt lavere skala droner som da gjør den samme jobben. En viktig ting jeg vil tilføye rundt dette sentinell og EU, det er åpen data. Hvem som helst kan gå ned og laste ned disse dataene bak. Det er komplisert å kunne bruke det, men det er gratis for alle.

for alle aktører å ta dette i bruk, selv om det koster et tittals milliarder euro å skape disse dataene. Tror du droder kommer til å overta mye av en rollen som fly og helikopter hadde før? For å få svært høy detaljgrad? Ja,

Jeg har stilt spørsmålene til noen av aktørene innenfor det området, altså flyfoto og laserskandling. Svaret er vel forløpig nei. Det har litt med effektiviteten vår som hvor mange ganger må du fly i det samme området med en drone, og skal du frakten over til et annet område? Jeg tror på sikt at droner vil overta en god del av det. Ja.

Og spesielt på de områdene hvor det er behov for å oppdatere data ofte, i bynære områder for eksempel, hvor det skjer mye på infrastruktursiden. Så droner er en veldig viktig element av den utviklingen av samtidskartet, som vi snakket om tidligere, og kommer til å være med til å bidra. Droner er en viktig sensor i akkurat den sammenhengen.

Veldig bra. Før vi avslutter, Geir, har du noen fremtidspådommer vi kan ta med oss? Du har jo vært inne på noen av dem, men noe usagt som vi må ha med oss før vi avslutter?

Jeg tror at mye av de tingene vi ser rundt autonomitet, en ting er rundt transport, og man ser for seg biler som går med minimal avstand seg imellom. Jeg tror vi kan overføre den optimale ressursbruken til mange andre områder også. Altså eksempelvis, hvor plasserer vi ambulanser?

ambulansene for å hele tiden ha optimal responstid. Hvor patrullerer politiet basert på hvor man vet at det er mest sannsynlig for at... Det hele blir dynamisk, ja. Det blir veldig dynamisk, og man vil sitte på enorm informasjon som reberegnes og predikeres hver eneste sekund. Det er en spennende verden, men kanskje også en litt skummel verden. Og Rikard, føler du at dette er skummelt?

Nei, jeg synes det her høres veldig morsomt ut, jeg også. Nå er det noe av det beste som har skjedd på kartside, og det er at vi fikk trafikkinformasjon på Google Maps. Det synes jeg er lettere. Og den er fantastisk lagt. Veldig god også. Akkurat der hvor køen er merket at den slutter, der slutter den altså. Det er litt som om når det kommer sånn på busser og T-baner, den kommer om ett minutt. Ja.

Du vet litt om fremtiden. Veldig bra. Jeg er helt sikker på at vi kommer tilbake mer om dette temaet. Takk til deg, Geir Hansen i Geodata.

Mentioned in the episode

Teknisk sett

Podcasten Teknisk sett diskuterer kartets rolle i smarte byer og autonomi.

Gravdata

Administrerende direktør i Gravdata, Geir Hansen, er gjest i podcasten.

Internet of Things

IoT blir nevnt som en viktig driver for kartdataenes betydning.

Google Maps

Google Maps blir nevnt som et eksempel på et digitalt kart med trafikkinformasjon.

Tesla

Tesla nevnes som et eksempel på en aktør som samler inn detaljerte kartdata.

Elon Musk

Elon Musk nevnes i forbindelse med Tesla og datadeling.

Volvo

Volvo nevnes som en aktør innen autonom bilteknologi.

Oslo kommune

Oslo kommune nevnes som et eksempel på en aktør med detaljert kartlegging av byen.

Copernicus

EU-prosjektet Copernicus nevnes som en viktig kilde til satellittdata.

Sentinelle

Sentinelle-satellittene er en del av EUs jordovervåkningsprogram.

EU har et jordovervåkningsprogram med satellittdata.

Bjørvika

Bjørvika nevnes som et eksempel på et område der satellittdata kan brukes til å overvåke snøskred.

droner

Droner nevnes som et alternativ til fly og helikopter for kartlegging.

Flyfoto

Flyfoto nevnes i sammenheng med kartlegging.

Laserskandling

Laserskandling nevnes i sammenheng med kartlegging.

Google

Google nevnes i forbindelse med kartdata og trafikkinformasjon.

Statens kartverk

Statens kartverk nevnes som en aktør som aggregerer og leverer kartdata.

Statens feivesen

Statens feivesen nevnes i sammenheng med datainnsamling og Tesla.

ambulanse

Ambulanse nevnes som et eksempel på en tjeneste som kan optimaliseres med dynamisk kartdata.

politiet

Politiet nevnes som et eksempel på en tjeneste som kan optimaliseres med dynamisk kartdata.

GPS

GPS nevnes i sammenheng med kartlegging og autonomi.

T-baner

T-baner nevnes i sammenheng med trafikkinformasjon.

Participants

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Geir Hansen

Similar

10/15/2021

Teknisk sett

Episode 390 – ITS-spesial V: Qfree

1/7/2016

Teknisk sett

Internet of Things - Pilot!

Temaet i denne pilotsendingen er Internet of Things. Jan Moberg og Odd Richard Valmot diskuterer trendene og framtidsutsiktene.

7/9/2020

Teknisk sett

Episode 281: Silvija Seres

3/21/2024

Teknisk sett

Fylkeskommuner i front på innovasjon: – Vi er nødt til å jobbe smartere

Troms og Finnmark fylkeskommune vant denne uken pris for innovasjonsarbeidet deres innen samferdsel. Her kan du høre om teknologiene og løsningene som ligger til grunn for hederen.

10/14/2021

Teknisk sett

Episode 389 – ITS-spesial IV: Statens kartverk

8/3/2017

Teknisk sett

Episode 81 - Slik blir kartene digitalisert

Kartet har en lang historie, men aldri har utviklingen gått så raskt som nå. Digitaliseringen har gitt en lang rekke nye muligheter, og i bakgrunnen har vi store aktører som gjør det mulig for alle å utnytte dem på stadig mer spektakulære måter. Hvilken rolle spiller Statens kartverk og våre andre nasjonale og internasjonale aktører? Hva skjer nå, med 3D og sanntidsdata? Vi har fått besøk av administrerende direktør Geir Hansen i Geodata for å snakke mer om de nye mulighetene.

12/13/2017

Teknisk sett

Episode 100 - Vi feirer med Napoleonskake!

Det er helt sant, podcasten vår Teknisk Sett har med dette sin episode nummer 100. Odd Richard og Jan tar et tilbakeblikk på noen av spådommene de har kommet med, og hvor veien nå går videre. Hva med oljebransjen? Er stempelmotoren virkelig død? Burde vi være redde for kunstig intelligens, og trenger vi egentlig å dø? For ikke å nevne veivakselen, en av vår tids store oppfinnelser. Takk til alle som henger med oss. Vi er klare for de neste 100!

1/2/2020

Teknisk sett

Episode 245 - Ti år i ryggespeilet, og ti år fram

En liten titt bakover og fremover i starten av det nye tiåret er på sin plass. Jan og Odd Richard har sett på de store teknologiene som, om de ikke nødvendigvis ble født i dette tiåret, så en voldsom vekst. Ikke alt er like stort rundt om i verden, men at elbilismen har tatt av i Norge er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at den vil sette sitt preg på resten av verden det neste tiåret. Vi har sett industrier stille seg opp bak begrepene Cloud og IoT, og bli motoren i mye av det som skjer. Ikke alt har vært like vellykket. Noen spektakulært kostbare bomskudd har det blitt. Men nå er det duket for et nytt tiår hvor andre teknologier skal vokse seg store og kanskje noen nye skal komme til. Noen ting er det lett å spå som at 5G vil prege utviklingen gjennom hele tiåret slik som 4G gjorde i det vi nettopp gikk ut av. Det å spå at mobiltelefoner vil bli kraftigere, får bedre kameraer og mye ny teknologi er heller ikke spesielt revolusjonerende. Det er heller ikke at AI og maskinlæring vil prege oss veldig mye mer. Når vi om ti år skal se tilbake til 2020 ut utviklingen som skjedde fram til 2030 er det kanskje ikke mekanikken og elektronikken som vil slå oss som tiårets store endringskraft. Biologien vil kanskje ha inntatt førsteplassen. Oppdagelsen av Crisper/Cas9 kan revolusjonere alt fra medisin til matproduksjon og miljø. Men, som alltid, både som problemløser og problemskaper.