Jan Moberg besøker Gudbrandsdal Energi i Vinstra og snakker med daglig leder Marius Rød Sveipe og Thomas Mathisen om hvordan selskapet tidoblet antall strømkunder nasjonalt gjennom kundeservice, strømsparing, smartlading og nye digitale tjenester.
02:22
Podcasten diskuterer hvordan energiselskaper tilpasser seg konkurranse ved å fokusere på energieffektivisering og forbedret kundeservice.
08:04
Podcasten diskuterer vekst i energimarkedet, behov for smartere strømbruk, og viktigheten av energieffektivisering og teknologi.
Transcript
Mentioned in the episode
Gudbrandsdal Energi
Energiselskapet i Vinstra som er tema for episoden; har vokst fra 12 000 til ca. 120 000 nasjonale strømkunder.
Tibber
Disruptiv strømkonkurrent nevnt som «god og oppdragende konkurrent».
Equinor
Marius har tidligere jobbet der med seismikk.
Forskningsrådet
Gir støtte til videreutvikling av strømspare-prototypen.
Enova
Støtteordning; Marius mener den bør støtte varmepumper, moden teknologi og bygningsoppgradering i større grad.
Vinstra
Stedet i Gudbrandsdalen hvor podkasten tas opp.
Nord Pool
Felles nordisk elbørs hvor kraft innkjøpes.
Delta
Fagforening og sponsor, nevnt i reklameinnslag.
Homey
Hjemmeautomasjonshub brukt til å bygge prototyp for strømsparing.
TU (Teknisk Ukeblad)
Utgiver av podkasten Teknisk Sett.
kjernekraft
Nevnt som mulig nødvendighet for fremtidig kraftforsyning.
Participants
host
Jan Moberg
guest
Marius Rød Sveipe
guest
Thomas Mathisen
Sponsors
Delta
Points
Mitt langsiktige mål er at færrest mulig skal bruke appen – vi skal fikse det for deg.
Marius snur perspektivet: veien er målet, ikke appen. Motsetning til bransjens appfokus.
Det er ikke der krukset ligger – i antall strømavtaler.
Kritikk av bransjens fokus på mange avtalevalg som kundene ikke trenger.
Energipolitikk er sikkerhetspolitikk.
Rammeframheving av energi som en seriøs politisk og sikkerhetsmessig sak.
Man bør ikke begynne strømsparing med smarte ovner – start med å isolere kalde loft og dele inn i kalde rom.
Kontroversielt mot dagens smarte ovn-utvalg og markedstenkning.
Hvis analysene og prognosene stemmer, er det vanskelig å komme unna kjernekraft.
Fremsatt av Marius – et potensielt kontroversielt standpunkt i norsk energidebatt.
Energieffektivisering bør tas ut før en gjør store nye naturingrep.
Marius' kjepphest – rekkefølgen av tiltak i energipolitikken.
Claims
Marius Rød Sveipe tok over som daglig leder i Gudbrandsdal Energi høsten 2019.
Uttalt av Jan Moberg og bekreftet av Marius.
Tibber lanserte tjenester som smartladet bilen og utnyttet prissvingninger i spotprisen.
Beskrevet som disruptive konkurrenter i markedet.
Gudbrandsdal Energi satser på å hjelpe kunder å spare rundt 30 prosent av strømkjøpet sitt.
Gjengitt som selskapets mål for energieffektivisering.
Gudbrandsdal Energi kuttet drastisk ned antall avtaler og fjernet den variable strømavtalen.
Beskrevet som del av strategien.
Marius har bygget en prototyp på en Homey-hjemmeautomasjonskule, og prosjektet har fått støtte fra Forskningsrådet.
Beskrevet i podkasten.
Gudbrandsdal Energi har rundt 120 000 nasjonale kunder.
Oppgitt av Thomas Mathisen.
Selskapet startet med 12 000 nettkunder da markedet ble åpnet, og har nå rundt 20 000 nettkunder.
Oppgitt i podkasten.
Kunder har i enkelte tilfeller gått på 5–6 tusen kroner fordi de glemte å slå av strømmen på hytta i flere uker.
Eksempel brukt for å motivere hyttevakt-tjenesten.
NOVA-mandatet støtter teknologi som virker, men støtter i dag i liten grad varmepumper, modenteknologi og delvis oppgradering av bygningskroppen.
Marius' vurdering av ordningen.
Økt andel fornybar og uregulerbar kraft som vind og sol gir større prissvingninger i markedet.
Forklaring gitt av Thomas Mathisen.
Nord Pool er en felles kraftbørs for Norden med ulike prisområder i Norge.
Forklart av Thomas Mathisen (i transkriptet skrevet «Nordpøl»).
Marius har tidligere jobbet i Equinor med seismikk og er melkebonde.
Bakgrunnsinformasjon om daglig lederen.
Gudbrandsdal Energi har smartlading på ladeboks og elbiler som mange kunder bruker.
Oppgitt av Thomas Mathisen.
Loading
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag har jeg tatt toget til Vinstrand.
Jeg er hos Gubbrandsdal Energi og skal snakke litt om det de har fått til. Jeg kan vel trygt si at det er et selskap som har «punched above their weight», som de sier på trøndersk. Jeg har med meg daglig leder Marius Rød Sveipe. Velkommen. Mange takk. Dette er jo en suksesshistorie. Du tok over på høsten 2019. Det stemmer. Selskapet var godt drevet.
Ja, min foregjenger og Thomas som sitter ved siden av her har jo drevet det siden energiloven tilot at strømkunder kunne velge selv. Men jeg følte jeg måtte finne min vei å drive det på. Ja, fordi det var litt interessant her.
Da du tok over, så det var veldig godt revet, men det var ikke nok liksom, du skulle ikke bare selge strøm, fortell. Ja, nei, jeg føler jo en måtte ha noe mer mening, så vi, jeg tror jeg har prøvd en del forskjellige ting, altså alle er jo avhengig av kundevekst og ordentlig omdrift, men virkelighet med å få til den samme veksten som Thomas og Jan Janstrøm hadde fått til tidligere.
Da begynte vi å gjøre en strategisk omveltning for å prøve å vinne tilliten til kundene.
Ja, men skjedde det da noe annet i markedet samtidig, i strukturen, strukturelt i bransjen? Det var jo på det tidspunktet at disruptive konkurrenter kom og begynte å smartlade bilen og utnytte prissvingningene i spotprisen. Ja, og lanseringer som Tibber og den type ting. Tibber har gjort mye riktig, og de har vært en god og oppdragende konkurrent. Ja.
Bra, men jeg skjønner jo at det gikk mye på å lære seg hva kundene faktisk gjorde, hvordan de handlet. Ja, det er veldig mye som går på å kommunisere godt med kundene, og det å være gode på kundeservice har alltid ligget dypt i kulturen i GE, og vi har alltid hatt strategiske mål på kundetilfredshet.
En må begynne med å se seg selv utenfra, og virkelig sette en streng diagnose. Det var jo det vi begynte med. Og hva endte dere med da? Nå hopper vi litt på tidsaksen din sikkert, men da dere hadde sjekket strategien og sjekket data og sånn, hva endte dere opp med å satse på? Vi endte opp med å først og fremst ville hjelpe kundene med å spare kjøkkenet,
30 prosent av strømkjøpet sitt. Vi mener at det er et stort uutnyttet potensial i energieffektivisering. I tillegg så kutta vi ned drastisk på antall avtaler. Vi var kjappe til å kutte ned den variable strømavtalen. Ja, altså avtaler som kundene kunne velge i. Ja, det er ikke der krukset ligger. Nei. Eller gevinsten. Og med færre avtaler så
er det også lettere å fortjene tilliten. Ja, altså når du tar bort litt sånn tokkeleggingen som et antall avtaler er, og får kunden, så blir det mer troverdig? Ja, i kombinasjon med mye annet da.
Men du nevner strømsparing. Jeg tenker jo det er for oss som har vært i GM noen år og hatt forsøkt seg på 90-tallet med ovner som hadde sentralstyring og ikke fått det til. Du kjøper nye produkter hele tiden, og så virker det ikke. Det er ikke lett å være strømkunde og prøve å spare heller da. Ved å installere den ene appen etter den andre, og så må du bytte ut, og så virker det ikke. Det er jo frustrerende. Hva er løsningen fra dere da?
Løsningen for oss er jo at jeg har jo tenkt mye på appen. Jeg tror mitt langsiktige mål er at de aller fleste av oss er bygd sånn at målet er målet, og ikke veien når det gjelder å sitte og hacke og kode strømsparing. Så mitt langsiktige mål er at færrest mulig skal bruke appen, eller bruke tiden på å gjøre ting enn har lyst til, og så skal vi fikse det for deg.
Og da konsentrerer vi oss om de store lastene, altså elbilading, oppvarming av rom og oppvarming av vann. Og så har jeg jo bygd en prototyp selv. Jeg synes jo at veien er målet. Ja, riktig. Så hjemme på gården har jeg kjøpt en homey kule, en hjemmeautomasjonshub.
bygde prototypen der, og den holder nå på, den har vi fått støtte fra forskningsrådet til å videreutvikle.
og bygger på en sånn måte at den kan brukes for flere millioner kunder samtidig. Så nå skal vi forbrukere endelig få noe som virker? Forhåpentligvis. Vi får jo legge til forlytterne da, at du er jo melkebonde, og sivilingeniører har jobbet i Equinor med seismikk, og du er jo tungteknisk, teknologisk belastet, så du driver med en del prosjekter på si. Jeg er først og fremst nysgjerrig, tror jeg. Ja.
Ja, men det er ikke noe dårlig utgangspunkt. Vi har også med oss Thomas Mathisen, som er leder for privatmarked her på Gubransal Energi. Thomas, har dere fått til dette? Er privatmarkedet engasjert og fornøyd? Ja, altså hvis vi ser historisk på det, så er det klart at folk er jo engasjert så mye mer i strøm de siste årene enn tidligere. Det er ikke så rart. Nei, det er ikke så rart, og det er høye priser, og da blir du mer interessert for å få ned den kostnaden.
Så det er klart at det at vi utvikler tjenester som gjør at du kan ruke mindre eller få lavere kostnader, det ser vi at fungerer. Vi har jo smartlading på ladeboks og på elbiler for de som har det, som ganske mange kunder bruker. Og det vil vi oppfordre dem til å bruke, for det gir en besparelse for kunden i seg selv, men det er også bra for...
For samfunnet, for da bruker du gjerne støvnene billigst, og hvis du kommer til å bruke de når det dyrer, så øker du belastningen på nettet. Men vi må oppdatere lytterne her, for en av grunnene til at jeg sitter her og tar turen hit, er jo fordi at dere som et relativt lite energiselskap har mange nasjonale kunder. Du kan oppdatere oss på tallene.
Ja, vi har vel rundt 120 000 nasjonale kunder. Ja, naturlige områder ellers ville vært... Ja, altså da vi startet en gang i tiden, da markedet ble åpent, så var vi 12 000 nettkunder, og nå er det vel 20 000 nettkunder. Så det var stort sett hytta i Håford og Kvittfeldt som økning. Ja, ja, den gangen, ja. Men, og dette holder dere år etter år, det er jo...
Ja, det går jo litt opp og ned selvfølgelig, men vi har jo generelt hatt en vekst. Vi hadde 12 000 kunder da vi begynte som nasjonalverdere. Så det har jo økt med det, eller vi ønsker å øke på mer. Det er jo derfor vi jobber med å forbedre kjernesten og gi kjernesten som kunderne trenger. Og hvis du ser inn i krystalkula til kundene nå, eller på vegne av kundene, hva ser du?
Ja, altså hvis vi skal se borti fra priset, så vi håper at ting stabiliserer seg litt mer, men vi ser jo at strukturen i markedet er jo sånn at du får mye mer svingninger i priser enn du hadde før. Og det er på grunn av mye fornybare og uregulerebare kraft, altså vind og sol og sånne ting. Og det gjør jo at når prisen svinger veldig mye, så det å bruke strømmen på rett tidspunkt, det vil jo gi en besparelse. Både for kunden og for samfunnet. Så jeg tror nok at mye ligger der, at man bruker strømmen smart.
uten at du egentlig skal merke noe på komfort og ellers. Det krever en viss form for automatikk, for det er ingen i dag som sitter hjemme og skurrer over på ånda lenger. Nei, det er mange ting å velge mellom. Marius, dette er jo noe du da var inne på, driver med på. Er det fritid, eller er det på jobben? Ja, det er litt sånn midt i møtet om. Jeg har vel aldri helt fri. I Kristallkulen, når du ser inn, hva ser du der?
Nei, jeg liker jo veldig godt det nye NOVA-mandatet som faktisk legger opp til å støtte teknologi som virker. Jeg mener at den i større grad burde støtte varmepumper og modenteknologi. Den må tilgjengeliggjøre energieffektivisering på en helt annen måte enn det har gjort de siste årene.
Og jeg mener også at den bør rett og slett støtte delvis oppgradering av bygningskroppen. Ja, altså trekke ytterdører og kalde rom og den type ting. Ja, og kalde, dårlig isolerte loft og vegger. Og kalde loft som ikke er isolert, det er det første som skal bli. Det er slukket. Det er slukket. Og så er det jo noe på, de som lurer på hva de skal begynne med, de må ikke for all del ikke begynne med smarte ovner.
De kan du ha på hytta for å jevne ut energiforbruket der. Forvarme hytta før du kommer hjemme, så må du heller dele inn i kalde varmerom. Ja, riktig. Lukke døra og ha noen kalde rom. Men det er jo veldig stor forskjell på de som har, det er jo mange av lytterne som bor i sentrale strøk med type fjernvarmeanlegg, og det er mange former for energi her, så det er jo ikke en løsning som passer alle.
Nei, det er jo ikke det. Det er nok like mange ulike behov som det finnes hus, tror jeg. Men hvis du tar Enoch som område, du har jo vært innom mye av det, hva er hovedproblemet med Enoch i dag? For de aller fleste er det at det er for lite tilgjengelig, ikke gode nok støtteordninger,
Og støtteordningene krever i stor grad at du må gjøre store investeringer. Også som vi har vært inne om dette med at alle disse digitale løsningene, mapper og sånn, det blir et kaos. Det blir et kaos, og det eneste som er sikkert er at det lønner seg å få ned forbruket. Ja, så å ha noen kalde rom, det er en god løsning å isolere det kalde loftet.
Så, Thomas, når du hører dette, og dere er selvfølgelig synkronisert på strategi, hva kan vi forvente oss som kunder nå, de neste par årene?
fra oss og samfunnsfamiliene. Ja, eller fra markedet også, spesielt dere. Ja, også det vi jobber hardt med er å få opp bedre og flere kjernelser til kundene våre som skal gjøre det mulig å bruke dem til rett tidspunkt. Det er det vi bruker mye av energien vår på. Som vi tror blir viktig for dem, som kanskje for den som skyld blir en hygienefaktor etter hvert. Men det å bruke energien smart, det tror jeg vi det kommer.
Og så tror vi også på dette med en form for overvåking. Vi har laget en hyttevakt som gjør at vi kan redaktere hvorvidt du har vært på hytte og glemt å stå og stømme. Så du kan være en backup for å få tatt ned? Ja.
Vi har jo tilfeller som dette begynte med, hvor kunderne hadde glemt å slå strømmen på hytta og oppdaget det etter flere uker, og da hadde de gått på 5-6 tusen kroner i sted. Og det er jo litt utrivelig. Så det bare å kunne bidra til sånne kjernester er jo bra. Så den vil vi jo snart lansere, forhåpentligvis kanskje denne måneden her, vi får se. Så denne typen ting vi jobber med, og vi får jo innspill fra kunderne, hvor vi tenker, ja, men dette kan vi gjøre noe med.
Så det å lytte på kundene og prøve å gi dem de tjenester de trenger for å komme billigst, eller rimelig smidig ut av det, det tror jeg er smart. Det er jo litt sånn mysterium for meg, om man har satt...
Jeg kan bo på en helt annen side av landet og ha dere som leverandør, og det er jo ikke noe sånn direkte fysisk kobling til mitt hjem og forbruk sammenlignet med hva dere leverer. Så er det ikke gapet mellom det fysiske og tjenesten? Hvordan fordrer det seg til?
Ja, det der er en lang diskusjon, men det er jo sånn at alle målepunkter som vi har i et nettområde, den kraften rapporteres til oss, og den rapporteres til oss etter ESET, som vi avregner. Det er slik at vi vet alltid hvor mye strøm våre kunder...
hos ulike netter å bruke. Vi melder jo på dette hver dag, vi tror de kunne hva de kommer til å bruke, sånn at vi har god kontroll på akkurat det. Så det er et ganske stort inflaksystem, som vi har vært med om. Så fysikken er der, og vi kjøper jo inn kraft fra, det er jo en felles elbørs, Nordpøl er en felles elbørs i Norden, hvor du kjøper inn strømmen fra de ulike prisområdene vi har i Norge.
Så det har vi veldig god kontroll på. Og der vet jeg, Marius, du har jo vært inne på dette med bruk av kunstig intelligens på disse store datamengdene, for det blir jo en del data da. Det blir mye data, og det ligger fryktelig mye gull i timeverdiene. Ja, så dette med, dere må gå helt på demografi og bruk, altså her kan dere finne nye produkter.
Eller løsninger for kunden? Ja, den hyttevakta som Thomas snakket om, den kom jo opp rett og slett på bakgrunnen av en tilbakemelding fra kundet. Da var kunden faktisk også så at han hadde glemt å skru av termostatene i de fjernstyrte panelene. Ja, jeg kjenner meg igjen. Det der er dyrt. Og ingen er der. Men sånn avslutningsvis, for å spørre dere begge,
Hvis vi snur oss fra kunden til både politikere og det proffemarkedet, kan man si, hvis dere har et par ønsker om hva som kan komme opp av løsninger fra politikere eller industrien, hva har du et par ønsker om?
Ja, altså hvis du ser på det som er utviklet nå og det som er prognoser på forbruk fremover, så tenker jeg jo at energipolitikk er jo sikkerhetspolitikk, og deringspolitikk er en ganske seriøs sak da. Så jeg tenker at en av de viktigste tingene der er jo at debatten som fører seg i det offentlige blir faglig da. Og ut av det så tenker jeg jo at hvis analysene og prognoserne som ligger der stemmer,
så tror jeg det er vanskelig for oss å komme unna ting som kjernekraft for at vi skal drifte samfunnet på en god måte. Ja, altså det er fantastisk å komme til Winstra og høre dette. Ja, vi ser jo det at bruk av uregulerte energikilder som sol og vind er komplisert. Det blåser ikke, det er ikke sol hele tiden. Og vind på land vil vi jo dessuten ikke ha.
Da er det ikke så mange alternativer igjen. Nei, nei. Så Marius, har du noen ønsker til? Ja, det er rett og slett. Jeg mener jo det at en bør søke å ta ut potensialet i energieffektivisering før en gjør store nye naturingrep, enten for infrastruktur, for transport eller ny kraftproduksjon. Har du noen kjepphester blant de?
Rett og slett få ned forbruk i næringsbygg og privatboliger. Ja, det er fortsatt mye som står og surrer og går, til tross for at prisen er der det er. Ja. Det er vel det. Vel, det var veldig nyttig. Takk til deg, leder privatmarked, Thomas Mathisen, og daglig leder, Marius Rød Sveipe i Gubbrandstall Energi. Det er mer å snakke om, så vi kommer tilbake igjen.
Takk for at du så på!