Velkommen til nok en teknisk sett, en podcast fra TU om teknologi, trender og produkter. Vi er to teknologer i TU som gjerne vil dele noen spennende temaer med dere. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmott, en mange, mangeårig TU-reporter, og mitt navn er Jan Moberg, jeg er også sjef her i TU Media.
I dag, Odd-Rikard, skal vi snakke om nok et tema som opptar deg veldig. Det er ikke det gamle vi er. Nei, ikke sant? Og det opptar jo også samfunnet rundt oss. Det er jo egentlig dette med at
at maskinen, kunstig intelligens og digital teknologien kommer inn i medisinsk instrumentasjon, eller instrumentering er det vel det, ja. Og det gjelder jo alt fra et armbånd rundt håndled og inn langt inn i sykehuset, hvor
Hvor du spår at ingeniørene og teknologene kommer til å ta en mye større del av sykehuslivet enn de gjør i dag. Ja, det gjør vi for en måte. Det er klart at leger og biologer har jo klart sin rolle, men den tekniske utviklingen vi ser nå,
den gjør at ingeniørene får en helt ny rolle i helsevesenet. Og den øker voldsomt. Men la oss begynne ute hos personen da. Du har jo nylig besøkt et selskap i Fredrikstad, i Norge, som har utviklet noe som du kan ha på håndledet. Ja, vet du hva? Det må jeg si, nå etter oljen, at det var en opplevelse. Virkelig.
Det er et selskap som heter Prediktor i Fredrikstad, som har jobbet med nær infrarød analyse av spesielt matvarieindustrien. Han som stod bak dette, han er eldre enn meg, han fikk slag for noen år siden, han var på Sundås, og da er det veldig viktig å overvåke glukosenivået i blodet, akkurat som på...
Diabetikere. Og så fant vi ut at vi må kunne bruke moderne teknologier til å gjøre det her, i stedet for å stikke meg i armene hele tiden. Dette var i 2012. Nå har de altså et pilotprosjekt i gang. Et armbånd som du fester på overarmene.
som tar en prøve i sekundene. De bruker to måleprinsipper. Men de stikker ikke hull på siden? Nei. De har tre elektriske prober som måler de elektriske forholdene, og så har de en nær infrarøde, som de fleste pulsklokker har. De måler mange forskjellige spektre.
De kan se at glikosenivået forandrer seg. Husk på at det som skjer i dag er at en diabetiker som skal overvåkes med en mat, må skifte sensor en gang i uka. De sensorene koster 600 kroner, og de betaler helsevesenet. Det gjør det i alle verdensland. De må byttes en gang i uka, og de må kalibreres over fryktelige hesser. Når det gjelder unger må det stikkes, og det er vondt. De her gjør det på armene.
Og det skjer i Norge. De planlegger å bygge en fabrikk på Tomsa ved siden av å lage dette. De sier at det er like billig å bygge fabrikk i Norge som i Kina. Og dette er jo spennende. Vi har jo Oslo Medtech også. Det skjer ting i Norge som er verdt det. Jeg ble helt spønn over dette. Og der kommer du til neste steg. Når disse dataene blir samlet inn og du blir overvåka, så vil de gå inn i et system. Ja.
Og de har tenkt de tankene her også. De skal bli også en nettskyleverandør av helseinformasjon som de får fra
fra proben sin, ikke sant? Og de kan ikke ta bare glukose, de kan ta melkesyr og urinsyr og mye rart. Så dette er jo ideelt for sportsfolk også som følger melkesyla sin. Nå er du på et annet segment enn Fitbit og disse idrettstingene. Helt annet. Dette er jo det ultimate. Men det betyr at du kommer til å få mye data. Og hvis man da kobler dette sammen med
det mest kjente begrepet er vel IBMs Watson-prosjekt der du har etter hvert mye kunnskap så vil man jo også begynne å forstå at her kan det komme varsler og her kan systemene begynne å ta vare på deg. Ja.
Vi har bare begynt å pirke på den utviklingen der. Watson er jo et fantastisk kognitivt datasystem som har evne til å absorbere spesialinformasjon. Du kan lære Watson-maskinen alt om forskjellige krefttyper, og den kan assistere legen i diagnosen.
Så jeg kan huske på at et menneske, en lege i dag, han håndterer rundt 2.000 menneskelidelser. Det er ikke plass til de 40.000 pluss lidelsene som vi kan lide av i hodet på et menneske. Men et datasystem har ikke det problemet. Et datasystem kan gjøre det alt som er. Sånn at vi får mye mer precis.
Og datasystem er ikke påvirket av døgnstigninger og mangel på søvn og litt bakgris og stress og you name it. Men når du da har denne kunnskapen i et Watson-likt system, det finnes jo sikkert flere av dem, og du har ting som kommer fra wearables, så kommer du inn på sykehuset der det er større maskiner som også både behandler og ser dypere inn.
Det er jo en utvikling som vi har hatt i over 100 år. Det begynte med rønken, ikke sant? Rønken var jo et, skal vi ta alt igjennom, brudd. Så de bruddene inni soldatene. Men koblingen av rønken og datateknologi har jo vært, altså digitalisering har jo gjort at de utviklade instrumentene her er fantastiske.
De fleste mennesker i Norge nå har erfaring med tomografer av en eller annen slag. Det kan være en rønkentomograf, eller en magnetistomograf, eller noe sånt. De blir det stadig flere av. Det er svære smultringer som står på sykehusene og titter inn. Men de gjør det på veldig forskjellige måter. Det vi kaller for CT, det er jo en rønkenmaskin.
Hvor rønkenapparatet snurrer rundt inni rundingen, ikke sant? Inne i sirkelen, ja. Ja, og så får de en bilde av et volym, så kan de regne ut ulike snitt. Og dette blir også lagret i det samme systemet som tar vare på alle de andre dataene. Ja, og magnetomoraffen, det er jo noe helt annet, ikke sant? Den er jo veldig god til å se bløte vev. Den ser ikke så godt gjennom bein, men det gjør rønkenmaskinen da.
Så magnetomografen er jo også et fantastisk prinsipp som vi nå, de eldste er vel faktisk bortimot 30 år. Du blir kjørt inn i et ekstremt magnetfelt som ikke er skadelig.
Og det er så kraftig at det får protonkjerne i hydrogenatomen, altså i vann, til å rette seg inn. De blir stående som magnetnåler på den ene eller den andre veien, og så påfører du et radiosignal, og så ser du en resultant derfra.
Det er helt fantastisk. Men når vi nå, fremtiden er jo at vi får knyttet egentlig alt dette sammen. Vi får digitalisert all den informasjonen, og der har vi jo knapt begynt. Vi har knapt begynt, men dette er jo litt skummelt også. Altså, foreløpig så ser vi for oss at den informasjonen og disse datamaskinene foreløpig assisterer legen og kirurgene. Ja, det vil de gjøre, og
Ja, det blir jo samlet i siloer i dag da.
MR, CILO, CET, CILO, Epikrisen din og alt mulig rart sånt. Men det gjøres jo faktisk en ganske bra jobb fra det nye ELC-departementet for å få orden på det her, slik at hver en av oss kan få samlet all informasjon. Hvis du stuper på gata i Tromsø, så vil du at legen der og da skal ha all informasjon om deg. Er du diabetiker? Er det noe du ikke tåler? Hvilken blodtype har du? Et seffra, et seffra.
Så dette er veldig viktig for overlevelse. Men en annen type prediksjon er jo om hvor mange år vil... For nå kommer vi inn på robot-tanken. Vi har jo snakket en del om dette, og du har jo veldig tro på at på et eller annet tidspunkt så er det roboten som vil operere deg. Ikke kirurgen.
Nei, altså, jeg har snakket med medisiner om dette, og de sier at nei, vi trenger kirugen til å ta seg av eventualiteter. Og det tror jeg nok er riktig i noen år frem, men jeg tror ikke at jeg om
hvis jeg lever i 20 år til vil ønske å bli operert av et menneske. Du vil heller bli operert av en robot? Ja, selvfølgelig. Dette vil jo være kikkehullskirker. Er dette å tolke som at du melder deg på som frivillig? Ja, ja. Hvis jeg skal ha en tung operasjon om 20 år, så er det roboten. Det er det, definitivt. En kan ha all informasjon om alle som har operert gjennom tidene,
og den kan jobbe mye raskere enn legen å analysere og prediktere. Det er ikke noen som slår deg ut. Det er jo voldsomme spådommer. Kanskje kommer de inn som droner også, så du bare får en droner flyvende inn. Hvertfall en som graver seg inn. Ordner opp. Det høres ikke bra ut. Nei, men det er et annet vi skal avslutte litt lettere, men
Du hadde en hypotese her som jeg synes var interessant. Vi har jo en som ikke fikk, hvor medisinsk utvikling ikke gikk fort nok, Steve Jobs, han døde jo. Ung. Men designet på mange av disse maskinene begynner jo å bli spektakulært. Det begynner å se veldig flott ut. Noe som er med å ta ned frykten for maskinen. Og du har en hypotese om at dette har Steve Jobs vært litt inspirerende. Ja, altså det gjelder
Det han gjorde var blant annet å slå et lag på design. Veldig mange ting i samfunnet nå har fokus på design. Og brukervenlighet. Ja, og brukervenlighet. Det gjelder faktisk de her maskinerne også. De store smultringene som står ute på sykehusene, de nyeste nå, de ser jo fantastisk ut. Det er nesten en tryd å gå inn og bli rullet inn i en sånn.
Det er klart at jeg tror faktisk det finnes en del som tråder tilbake til Stine. Han burde ha tenkt litt alders på sin egen kreft, men det er på skjelt da. Det er på skjelt. Bra, men din hypotese er i hvert fall at disse maskinene skal vi ikke være redde for. De kommer til å hjelpe oss mye mer enn vi aner i dag. Definitivt. Kanskje vi overlever igjen. Kanskje vi overlever.