Episode 324 - Moberg & Valmot: Hvordan kan industrien selv gjøre gasskraftverkene grønne?

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her alene med Odd Rikardt, fjernt der borte et annet sted. Hei, Jan. Oi, nå måtte det være. Ja, vi må dessverre belage oss på disse avstandsløsningene fortsatt. Ja, ja. Men til gjengjeld så skal vi snakke om noe veldig spennende i dag. Fordi du og jeg har jo diskutert en del om dette her med elektrifisering av installasjonen og produksjonen vår ute i Nordsjøen. Det har vi. Det har vakt følelser i meg, Jan. Det er jo et veldig hett tema, og jeg må jo si at det som kanskje er verst er jo at man at vi fratar denne industrien som skal gro frem på landet i Norge, mulighetene til å få sin strøm. Det er vel den enkleste måten å si det på. Det er horribelt å tenke på. At vi skal fappe landet for grønn strøm, som kanskje er veldig mye av argumentet for de her nye, batterier, ferroligeringer, silisepart som kvalifieres, Grønt fra Norge er jo det vi skal vokse på. Ja, det er det, og stadig flere initiativ. Og da var det jo sånn at du og jeg kom inn på denne diskusjonen om ikke argumentet burde snus. Det er jo snakk om at den virksomheten der ute i Norsjøen får jo kraften sin fra gasskraftverk. på plattformene. Og så er jo litt argumentet at de har så dårlig virkningsgrad at det er viktigere å få gassen fram eksportert ut til større anlegg som har høyere virkningsgrad så gassen kan bli brent der. Det sier oljeindustrien, ja. Men hva om man klarte å gjøre disse gasskraftverkene der ute mye mer effektive da? Ja, og alt på til rene. Rene, ja. Til og med rene. Da var det du som fikk tak i en person som kan snakke om akkurat dette. Ja, ja. Lang innledning, og jeg vet at hun vi skal snakke med nå, og selskapet, har jo selvfølgelig andre tanker om hvordan teknologien kan brukes også, men vi synes det var naturlig å starte her. Da må vi ønske velkommen til Cathrine Kvernes Ryengen. Du er kommersiell direktør i SegPower. Tusen takk. Som du kan høre, dette er vi opptatt av. Ja, da mangler det ikke engasjement. Da må du forklare hvordan, hvis vi begynner i den enden, for det er mye mer du kan fortelle oss, men hvordan kunne SegPower ha... om noen år sørget for at Odd-Rikard og min syndrøm kunne kunne fullbyrdes Jo, altså, kan det komme tilbake til segteknologien og selskapet men det som er kjernen i vår teknologi er jo at du å ta gass via hydrogen og til strøm. Så det å kunne ha et anlegg offshore, og nettopp der man har tilgang til både gassen og kan bruke den som strøm og drifting av plattform der ute, og da kunne separere ut CO2-en og innisere den tilbake der den kom fra, og at på til kunne muligens gjennom såkalt EOR utnytte oljefeltet ytterligere, er jo en ideell applikasjon for sekteknologien. Ja, for det er litt av hemmeligheten her. Det er to gassstrømmer ut. Det er en med CO2 og en med hydrogen. Og når du har ren CO2 ut i eksosen, da er det veldig lett å dytte den tilbake. Helt riktig. Så segteknologien er en innovasjon som nettopp er en såkalt pre-combustion CO2-fangst teknologi. Så du skiller ut CO2 som en del av produksjonen av hydrogen. Så inn får du gass, og ut får du to separate strømmer. Helt riktig. Da kan man bruke ståmønnen med helt rent hydrogen, som man kan benytte direkte, eller i en turbin eller i en fjolsel for produksjon av strøm. Den andre strømmen er CO2, som du helt riktig sier, som da kan initieres tilbake igjen. Og her, Cathrine, må vi jo bare nevne at vi snakker her om det som mange kaller for blått hydrogen, og som er veldig talk of the town, har vi skjønt. Og ikke bare har dere funnet en veldig effektiv måte å gjøre dette på, men det er jo også sånn at dere kan hekte dere på et på langskipprosjektet, har vi skjønt? Absolutt. Så tradisjonelt da... Blått hydrogen er dampereformering med CO2-fangst. Du reformerer gass til hydrogen, og så vekter du på et CO2-fangstanlegg som renser den avgassen fra den produksjonen. Segteknologien er også under paraplyen blått hydrogen, fordi vi er gassbasert, men det er en innovasjon som muliggjør hvor du trekker ut CO2 som en integrert del av prosessen. Det øker både effektiviteten i hydrogenproduksjonen og separerer ut av denne CO2-en uten ytterligere penalties på virkningsgrad og kost. Og så er det helt riktig som du sier, nå har vi brukt 20 år å velse det på utvikling av teknologien. Vi begynner ut fra IFE, og forskningen startet allerede tidlig på 2000-tallet. Men nå står vi midt oppe i kommersialiseringen, og første steget mot kommersielle anlegg er nettopp en etablering på Colesnes, såkalt Sesebri Energy Park, utenfor Bergen på Vestlandet. vegg i vegg med den lights-prosjektet som kommer der. Så der har vi en unik sjanse nettopp til å levere CO2-et som fanges og separeres ut av prosessen. Og da står vi igjen med 100% rent hydrogen direkte fra naturen. Da brukes samme rørene som langskip ut til formasjonene og samme formasjonen å lagre i? Ja, helt riktig. Så da blir det en slags y-kobling, eller hva det måtte være, for å hekte oss på leveransen inn til nå, det er helt riktig. Det er spennende tanker, Oddrik Hvart. Ja, altså, det er jo en stor mulighet for Norge til å bli en hydrogennasjon i stedet for en gassnasjon, hvis denne teknologien her er vellykka. Og det er klart at Europa vil jo ikke Nødvendigvis går fra kull til naturgass for å minke utslippene. De vil gå fra kull til ren teknologi direkte. Så man kan jo spørre seg hvor mange år frem er metangass valgbar vare? I tillegg til Europa som vil bli rent. Det må bli rent i forhold til de målene som er satt. Absolutt, og her ser vi at vi mener at Norge og andre gassnasjoner som Norge er en unik mulighet til å gjøre gass relevant for fremtiden, gjennom at man kan utnytte den på en ren måte. Så det kan segteknologien helt klart mulig gjøre. Det er mange diskusjoner rundt dette, har vi skjønt, med at hvis du bruker sol eller vind til å produsere gass, via elektrolysører, så vil vi få en helt dype grønn hydrogen. Men vi trenger kanskje den grønne strømmen til grønn elektrisitet som sånn. Hvordan ser dere dette bildet med batterier versus elektrolysører? Hvordan kan man ta vare på den grønne strømmen versus at dere kan jo egentlig bare produsere så mye hydrogen som helst uten å bruke den grønne Drammen? Ja, og det tenker vi er veldig underkommunisert, akkurat det poenget der. Vi mener at vi har en unik mulighet nettopp til å kunne muliggjøre storstilt av produksjon av rent hydrogen uten at det går på bekostning av den veldig dyrbare fornybare strømmen som en dekke andre kan dra nytt av, som ikke går inn i alternative da produksjonen er hydrogen. Nå har vi snakket en del om Europa og Nordsjøen og langskip, men hvordan er potensialet for denne teknologien ellers i verden? Du nevnte jo dette med gassproduserende land. Er det egentlig et internasjonalt marked? Absolutt. Dette er også veldig spennende for seg. Her virker alle markedskreftene som er relevante for oss. Det går i riktig retning nå. Både hydrogenmarkedet, men også CO2-markedet. Det er som mange kjenner til. Det har vært opp og ned både med CO2- og hydrogenmarkedet nå i hvert fall i 20 år, og sikkert lenger tid. Men det som skjer nå er en betydelig utvikling også på CO2-deponier og mulighet for lagring av CO2 globalt. For å ta USA eksempelvis, er det landet som har den beste infrastrukturen og de fleste mulighetene til å levere CO2 og få til og med betalt for det gjennom insentivordninger der borte. Men også andre steder i verden utvikles det nå nye prosjekter også på kommersiell formål for å ta inn CO2 fra aktører som ønsker å fange og levere CO2. CO2-en til deponeringer. Her finnes det etter hvert veldig gode kart online som man kan se på hvor disse ulike lokasjonene er og status på de ulike prosjektene. Det er betydelig av nye aktører som ser markedsmulighetene innenfor CO2-transport og lagringsegmentet. Det er positivt for seg, for det betyr at vi kan ha anlegg rundt omkring i verden, og at det kan komme aktører og håndtere CO2-en for oss. Der er vi veldig interessert i å inngå partnerskap og se på mulige samarbeidsløsninger. Hvor står dere nå da? Hvor langt unna er vi et ferdig anlegg, og hvor er dere i utviklingen? Dere er jo, selv om dere har holdt på i 20 år, så er dere jo ikke i standard leveransemodus ennå. Nei, det er riktig. Så det vi har fulgt fokus på nå er prosjektet vårt i samarbeid med CCB på CCB Energy Park, som nevnt, VGVG Modernizer-prosjektet. Første fase i den ekspansjonsstrategien som vi følger sammen med CCB er realiseringen av første anlegg i 2022. Det er et såkalt H30-anlegg. Det produserer 13 kilo hydrogen i timen, litt under et tonn i døgnet, og vil være det første kommersielle industrielle anlegget som produserer og leverer hydrogen kommersielt. Deretter har vi neste steg, som er 2024, for et enda større anlegg. Et anlegg som produserer rundt 14 tonn i døgnet. Da begynner det å bli betydt for hydrogenproduksjon, som kan være veldig relevant for Martin og andre aktører på Vestlandet. Det er mange som tror at hydrogen er fremtidens energibær, men faktum er at hydrogen produseres veldig mye av i dag til industrielle formål. Vi bruker det i kunstgjødsel, vi bruker det i reduksjonsbilder. Det er et veldig stort marked, og jeg tror det er noe som 97 prosent av det lages av naturgass. Helt riktig. Med dampreformering, og så er det bittelite elektrolyse opp på toppen av veien. Det er klart, elektrolyse kommer til å bli større, men dampreformering trenger jo virkelig en mer miljøvennlig konkurrent. Det er vel her dere kommer inn først og fremst. Helt klart. For det du sier, hele markedet omtrent 100% er jo i dag grått hydrogen, både for elektrolyse og for dampreformering uten CO2-fangst. Så begge to er jo konkurrerende for seg, men det store, store markedet er jo innenfor reformering i dag, som du er inne på. Og grunnen til det er jo kost. Det er billigere å produsere hydrogen fra gass. Så deres store utfordring er å gjøre det rent. Elektrolyset sin store utfordring er å komme ned i kost. Og SEG har en unik posisjon, fordi vi har lagpåstående og er rene. Så vi synes dette er veldig spennende, den markedsmuligheten vi har. Elektrolyset har jo også den utfordringen at hvis det skal være grønt, så må det jo komme fra grønn strøm, slik som vi var inne om. Og i den grad det blir brukt i dag, så er det vel ikke alltid grønn strøm som produserer via elektrolyset heller? Nei, det er det ikke. Det er jo det strømnettet har på det stedet det produseres. I Norge er det grønt, men det er det jo ikke i veldig mange andre land. Det er spennende, da Sintef analyser, så viser det at med EU-miksen, så er elektrolysehydrogen gråere enn grått. Så fokuset bør jo være på å bryte grønt, før man snakker om alternativ bruk av det. Det begynner med å vite om gråskala, eller farvespektrum. Det er forskjellige gråtoner. Er det Fifty Shades of Grey vi snakker om? Og så er det grønt, og så er det rødt, og så er det blått. Ja, det røde synes vi også er veldig spennende. Det er et nisjeområde, men et voksende sånn. Så dette med biogass, og da med mulighet for negativ... negative utslipp eller negativt utbynt på det hydrogenet som leveres. Det er også et spennende område for seg. Veldig bra. Katrine Kvernehus-Ryengen, vi må avslutte med et favoritttema hos oss og våre lyttere. Kan du si to ord om virkningsgrad? Vi har jo implicit vært innom det, men hvordan får dere denne virkningsgraden opp? Ja, det som er nøkkelen til effektiviteten i seg er faktisk at det er grønt. Så den integrerte CO2-fangsten er med på å drive effektiviteten, og det var bakgrunnen for at konseptet ble utforsket. Så høyere vitningsgrad er helt i kjernen av konseptet, og at det er grønt å utstøtte hydrogen. Det høres bra ut dette, Ulrik Hart. Ja. Det drar vi på. Da får vi bare, vi må jo bare finne enda flere vi kan snakke om, og så få effektivisert disse gasskraftverkene ute i Nordsjøen, for det må jo være den rette løsningen. Og nå må vi bare takke deg, Cathrine Kvernes Ryhjengen, for at du ville lytte til oss og kunne fortelle oss det vi ønsket å høre. Tusen, tusen takk for å ha deg invitert. Og så ønsker vi deg lykke til videre, og vi hører gjerne fra deg når ting er i gang. Da vil vi gjerne høre mer. Og takk til Odd-Rikard Valmått, vår produsent Sebastian Hagemå, og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DGNO, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kyndige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.