3/16/2017

Episode 61 - Miljøvennlige skip

Teknisk Sett-podkasten diskuterer miljøvennlige skip og Norges rolle i å redusere utslipp fra skipsfarten. De fremhever Statens vegvesen som en viktig pådriver for maritim miljøteknologi, og nevner eksempler som Glutra, verdens første LNG-drevne ferge, og Aper, verdens første batteridrevne passasjer- og bilferge. Podkasten berører også utfordringer med tungoljefyrte skip, og fremhever viktigheten av landstrøm for å redusere lokale utslipp. De diskuterer også framveksten av batteriteknologi i Norge og potensialet for hydrogen-drevne ferger.

00:00

Podcasten diskuterer betydningen av å redusere skipsfartsutslipp, med fokus på Norges tiltak og utvikling av miljøvennlige fergesystemer.

05:50

Diskusjonen fokuserer på behovet for bedre skipsdriftsteknologi og krav fra myndighetene for å redusere utslippene.

14:15

Norsk batteriproduksjon for elbiler og fritidsbåter øker, med spennende utvikling og fremtidige elektriske ferger og katamaraner.

Velkommen til Teknisk Sett,

Transcript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra ATU. Jeg sitter som vanlig her med Odd-Rikard Valmått. Hei, hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg. Jeg er sjef her i

I TV, og Rikard, vi skal tilbake til et tema vi har vært innom. Ja, det skal vi. Det dreier seg om noks og utslipp og CO2 og... Bølgjene blå. Ja, denne gangen på bølgjene blå. Det viser seg at det er snaut 60 000 skip i verden.

Ja, da er denne 13-fots-skipet mitt på hytta ikke inkludert. Men av disse store, tunge farkostene, så det står jo for en andel kanskje

Kanskje overrepresentert i Norge da. Det er mye som er på gang. Men for å hjelpe oss med dette her, så har vi med oss en kollega. Vi har med oss skipsfartsreporter Tore Stensvold. Velkommen Tore. Takk for det. Han er jo redaksjonens kjølsvin, nådde ikke alt. Ja, Tore Skipsvold, som også blir kalt. Ja, som også blir kalt. Tore, fortell oss, oppdater oss. Hva er den store oppgaven her som vi nå faktisk har begynt å ta fatt på?

Den store oppgaven er vel å få ned utslippene totalt sett fra skipsfarten som

faktisk ikke er veldig stort i det helt store bildet. Vi snakker om 2,5 prosent til 3 prosent av verdens utslipp. Det er omtrent på samme måte som på samme nivå som flyindustrien. Ja, det er omtrent det samme som flyparkene, ja. Ja, men jeg tror at hvis du ser på forurensningskomponenten så er det en mye verre for skip. Det er ikke bare klimagasser, hei? Nei, klimagasser er jo

viktig i den store sammenheng, men det som er verre er jo alle de skipene som går i nærskipstrafikk og slipper ut NOX og svovel og partikler. Disse skipene brenner altså tungolje som er så seig at du må varme den opp for at det helt tøft skal flyte.

Det er egentlig ikke noe stilig med det. Nei, det er ikke det. Det er nummeret for asfalt. Vi liker jo stempelmotorer. Ja, vi gjør det. En V8 er jo lykke å høre på, men her er det jo litt stilig. Dette er jo ikke noe stilig i det hele tatt. Nei, det er bare fælt.

Det er egentlig bare fælt. Men Tore, du har jo, for å ta et segment, for du er inne på noe veldig viktig her. Norge har kanskje det særtrekket at vi har en del av disse nærtrafikkfartøyene, og da tenker jeg på fergene. Der har det jo skjedd mye allerede. Ja, og det helt utrolig morsomme i dette her er jo at statens veivesen faktisk har vært den største pådriver av maritim miljøteknologi.

Veivesene. Veivesene. Statens veivesen i verden. Ja, det er utrolig. Det er utrolig. Det er fantastisk. Skal vi sitte her og hylle statens veivesen for å rengjøre skipsfarten? Ja, faktisk. De tok i 1995 initiativ til å utvikle en LNG-drevet ferge. Og i 2000 så ble Glutra sjøsatt og satt i trafikk i Midt-Norge. Og det går fortsatt.

Og dette er jo fordi de har veistrekningene som fordrer fergeforbindelse på hovedsakelig Vestland og Nordlandskysten og den type ting. Ja, Norge stopper jo opp hvis de ikke har ferger. Og da er det jo helt naturlig at også fergene må underlegges restriksjoner på utslipp. Men vi har kommet lengre enn gass. Ja, for neste morsomme ting da. Det var at da...

De veivestene i 2011 utlyste ny anbudskonkurranse på E39 over Sognefjorden. Så satte de som krav at det skulle være et lavert slipsferge, og da innbød de til konkurranse. Og hva fikk vi da? Verdens første batteridrevende passasjer- og bilferge, Aper, som går 34 ganger over Sognefjorden hver bidrig dag.

Og lade litt på hver stopp? Ti minutters stopp på hver ende, og da er laderen. Da skal det sies at jeg har hatt litt problemer, men det har de løst nå. Så dette er up and going, altså helt ren elektrisitet, ikke noe annet? Det er garantert vannskraft, så det er så grønt som det kan få blitt. Ferget er jo egentlig perfekt, sånn som går frem og tilbake, er jo perfekt for å elektrifisere. Ja, de klattlader er jo mye bedre enn busser.

Ja, fordi stoppene er litt lengre. Ja, her står de lang nok tid til å lade opp. Men da må jeg bare spørre, Tore. Det er ikke så lenge siden det ble satt i drift ny ferge Moss Horten heller?

Det var ikke elektrisk. Det var en tabbe. Jeg tror veivesene sov litt i timen. Ja, for det er veivesene som kunne ha stilt kravene. Det var en riksveistrekning som var ute på anbud. Veivesene stod der, og de krevde 80 prosent hensyn til pris og bare 20 prosent miljø. Hadde de snudd litt på kravene, som da faktisk Stortinget satt og diskuterte og egentlig påla dem rett etterpå,

så hadde det kanskje vært batteriferget der også. Var kanskje det den siste åpningen av fergestrekning du kommer til å være med på, som ikke har høyere andel grønn energi? Nei, det tror jeg nok ikke. For nå har jo da Baste Holsten valgt en motor som har særlig lav utslipp, så lokalt sett er utslippene innenfor regelverket.

Men det er klart at de kunne valgt enda bedre teknologi. De kunne i hvert fall valgt hybrid og gass, ikke minst LNG. Det er jo et helt fantastisk drivstoff. Men disse går jo ikke på tung olje. De går på lavsovel olje. Ja, lavsovel marin diesel. Ja, men det er ikke så veldig stilig det heller, Rødrik Art. Nei, men det er ikke det også. Men det er bedre enn de her tungoljefyrte greiene. Ja, det skjønner jeg.

Men det har jo skjedd enda mer. Jeg hadde en opplevelse i september i fjor, da syklet han etter flån, og da kom jeg jo uka etter at Vision of the Fjords, årets skip i fjor, hadde jomfru-turen sin, og der ligger den med ladestrøm på kaja, og det er jo veldig, veldig kult.

Men rett ved siden av så lå Royal Viking Star med denne lille motoren på, og det lå jo skoddet over hele flommen. Det er jo ikke bra.

Hva skjer? Den lille motoren som står der i går, det er en såkalt hjelpemotor, men det er jo et svært kraftverk egentlig. Det er sånn gåp og diser. Det lå jo dis over hele flom, fordi det var vindstille den dagen. Ja, og det rare er at norske myndigheter tilhater det. De ødelegger jo turistperlene våre ved å la skip ligge der og spy ut tung eksos med masse skadelige partikler og nox.

Men andre steder blir det jo still kraftedde. Hvorfor ikke i Flånd? Fordi det ligger nord for 62 breddegrad, og da er det ikke omfattet av de utslipsområdene, EKA, som deler av Nordsjøen er med på.

Men samtidig kan norske myndigheter likevel sette krav til skipsvart. Vi er altså inne på at tingene skjer først når myndighetene stiller krav, men da skjer det også raskt.

Da skjer det raskt, og det morsomme er jo at nå er vi ferdig med å legge LNG og batteri som en standardvare. Men veivesen har nok en gang tatt ansvar, og nå har de utlyst konkurranser for å bygge verdens første hydrogendrevne ferge. Da skal de ta hydrogen, putte i tanker, og så har de brenseselger ombord som omdanner gassen til elektrisitet og vanndamp.

Dette har vi vært inne på, Rikard, at hydrogen kan være svært passende for Norge på en del sånne tunge ting. Ja, altså hvis det blir lengre stekninger, så kan det være smart. Jeg er litt skeptisk til energiekonomien i hydrofjellet her. Det går for mye til å lage hydrogen og til å få det tilbake til strøm igjen. Du har mistet 50 prosent av strømmen på veien. Ja, som vi har vært inne på, gitt at du kan produsere hydrogen uten å slippe ut.

farlige ting, så har du i hvert fall en revestolje. Jo, så lenge du bruker grønn kraft, så er jo det riktig, men det skriker litt i ingeniørskjela bli når du mister så mye. Det blir en sånn dårlig totalvirkningsgrad. Det er en ledestjerne. Ja, men i norske fjorer så har du kanskje en elv som driver og puttler og går og render ut akkurat der du trenger kraft av. Ja, det er fælt, vet du.

Og om du spalter vann til hydrogen og oksygen, så har du krafthilden der. En ting jeg må stille spørsmål om, Tore, er jo at vi hadde her i Oslo et dieselforbud for personbiler et døgn eller to. Jeg husker ikke hvor lenge det var til, det var ikke lenge. Det var et døgn, ja. Ja, et døgn.

Og det skapte jo mye baluba. Men likevel lar vi jo danske ferger og annet ligge ved kaj i Oslo med disse hjelpemotorene på. Og det må jo være bedre å stille krav til at de blir miljøvennlige enn å ødelegge hverdagen for en del barnefamilier. Det er helt riktig. Og Colorline har jo vært tidlig ute der. De allerede i 2011 bygget de om en av sine to kielferger til Landstrøm.

Så de fire timene, de to fergene der nå ligger i land, så slår jeg hjelpemotoren, og så kobler jeg på landstrøm, og ligger da helt totalt utslippsfritt, mens motorveitrafikken som dundrer forbi, den slipper ut av chili mer.

Ja, den var jo derfra før uansett, men du har etter hva jeg skjønner, du skrev jo om dette allerede i 2011, ved å elektrifisere bort hjelpemotoren på Colorline, så tilsvar det 1700 biler. Ja, og da kan du se på alle andre skippstrafikk som har jevn landløp, som danskefergene som du er inne om,

De kunne jo med letthet ha blitt koblet på landstrøm og dermed redusert de lokale utslippene ganske betydelig. Men hvorfor går ikke de samme vei som Color Lounge straks? Det har jo litt med hva Oslo Havnevesen setter av krav. Igjen myndighetene? Ja, det er de som må sette krav. Men der har vi hatt en litt underlig debatt, for der var plutselig havnemyndighetene livredd for at skipstrafikken skulle sky i Oslo.

Men det er jo en litt feig holdning da. Skymarkedet sitt? Ja, de mener at hvis de skal begynne å pålegge krusfergene og danske fergene og kobles opp på landstrøm, så vil de kanskje velge noe annet. Kanskje gå til Drammen eller Larvik og nøye seg med det. Ja, men de må jo stå sammen om å kreve dette. Det er jo åpenbart. Det kommer nok. Det kommer. Norge er ganske unikt. Vi har et...

Et program som heter Grønt kystfartsprogram, og der er jo myndighetene med, sammen med industri og alle aktører som betyr noe i det maritime. Og der diskuteres det og snakkes det, og der tror jeg det kommer til å skje mye viktig fremover, også med diskusjon om pålegg. Men du pleier jo å si delta på det meste av sånne ting når det blir nyvinninger. Hva ser du for deg det neste år eller to?

Vi får en formidabel utbygging av landstrøm. Det er jo NOVA med å gi penger til havner som vil bygge ut, og hvor de kan dokumentere at det er effekt av det, altså i form av energieffektivisering og lavere utslipp.

Det som er viktig nå er at vi tar i bruk det som er tilgjengelig av riktig miljøteknologi. Da tenker jeg først og fremst på LNG. Nå ser vi allerede på LNG som gammeldags. Men av verdens 55-60 000 store skip, så er det bare 100 som i dag går på LNG.

Det er riktig nok 101 i løypa. Innen 2020 er det over 200 som går på LNG. Men der har du både nærskiftsfart og den litt lengre skiftsfarten har full anledning til å switche over til LNG.

Du kan bygge om mange motorer, og du kan kreve at alle nye motorer i hvert fall er lavutslipp, og da er LNG selvskrevende varer. Det er jo ironisk, det er kanskje flere skip som frakter LNG, som går på LNG. Ja, nå er det sånn at de som frakter LNG, de bruker faktisk LNG, de spiser altså. Ja, ja.

Men det som også er interessant i Norge, synes jeg, er at vi har fått en batteriindustri. Det er nå tre bedrifter som bygger batterier til Maritimtryk. Det er en ny industriskapning i Norge. Vi lager jo ikke selve batteriet selv, men vi setter det sammen. Vi har vært en pådriver der, så det er klart at de internasjale leverandørene av batterier, de ser at i Norge så er det

Der er miljøet å bygge opp. Så Corvus, det kanadiske selskapet, de har nå sitt maritime solgskontor i Bergen, og de produserer ikke i Norge riktig nok, men der er det

Store trøkket er fra Norge. Og så har du da de som var tidlig ute med Fink elbilene, Egil Moldestad i spissen, som har SEM, altså ZDM, som produserer batterier med franske teknologiseller.

Og så har vi da PBS i Trondheim, som akkurat har levert, i forrige uke så kjørte vi ut 40 tonn batterier, som skal ut til Helsingborg-fergen. 40 tonn? 40 tonn, og de holder på å sette sammen nye 40 tonn, som skal gå til den samme fergen, som nå bygges om og blir helelektrisk. Mhm.

Og dette er et norsk miljø som faktisk har klart å hevde seg på. Og så har du Grenland Energy i Porsgøy. Og så har du Grenland, ja. De har vært veldig fokus på sånne kraftpakker hvor det krever veldig mye energi på kort tid. Kranoperasjoner og dynamisk posisjonering og sånt. Men bare for å avklare her, de batteriene vi snakker om, det er ikke sånn at vi går...

Tesla, Megafactory Nei, nei, de lager ikke batterisellene De setter sammen Men teknologien da? De kjøper jo fra Panasonic og andre Jo, men er batteriteknologien Det er litt som jona, ja Det er det Det er fullstendig nominerende På alle hold inntil videre Fascinerende

Her er jo masse spennende som har skjedd, men ikke minst, man blir jo optimist når vi hører hva som er i gjæret her. Og ikke minst da at vi må jo nesten se noen blomster opp til disse som stiller krav, altså Veiresen og Co. som virkelig driver på her. Ja, de hadde fått blomster, hadde ikke vært for det Moss Horten greia. Ja, kanskje kaktus der og blomster. Men vi må jo ta med på tampen her da, Rikardt.

En av dine 500 favorittområder er vel dette et område blant topp 50, tenker jeg. Fritidsbåten. Ja. Vi må ha to ord om det. Hva skjer? Det lages snekker som går på batteri. De har vel konvertert til litt så mye underfor, at jeg vet. Men mange år siden produserte de sånne i Norge som gikk åtte timer på blybatteri. Ja.

Og de går ikke fort. Og en sånn båt som går veldig sakte bruker utrolig lite energi. Altså opp til 5-6-7 knopps. Ja, da er det nesten ingenting. Og en båt kan jo ta veldig mye batterier. De trenger jo ballast i. Så her er det en god match. Det er en god match. Og her er det noen som så faktisk en sånn to-seter hydrofoil som gikk i 25 mph. Akkurat.

i ganske lang rekkevidde. Nå er det jo straks båtutstilling på Lillestrøm, så vi får dra opp og se om det har skjedd noe på fritidsbåtene, mens Tore er ute og åpner nye fergestrekninger og sånt. Men la meg legge til at det er ikke lenge før vi har hurtigående katamaraner for passasjertrafikk, som også er elektrisk delt. Ja, kanskje det er jo ikke...

Katamaraner er tingene du må ha med i energiforbruket. Akkurat da vi trodde han hadde fortalt alt, så kom det mer og mer. Vi får la en episode til på skipsmål.

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra ATU. Jeg sitter som vanlig her med Odd-Rikard Valmått. Hei, hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg. Jeg er sjef her i

14.460 s