Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i femte etasje i et NTNU-bygg sammen med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan.
Ja, det ble noen podcaster fra NTNU. Det ble det. Det har vært effektivt, hei. Det har vært effektivt, men vi kunne jo ikke, og temaene har vært mange, men vi kunne jo ikke reise herfra uten å finne noen som kunne snakke litt om CO2-fangst. Vi må ha med oss litt utslipp, ja. CCS, ja. Og der er det jo mange diskusjoner som går. Ja, det er det. De har gått i veldig mange år også.
Men det er det nå skal vi få høre om dem. Det kanskje ikke alle vet er at det har pågått en stund nå, så vi faktisk har fanget ganske mye. Ja, men lenger jeg trodde faktisk. Jeg også, fordi nå skal vi nemlig snakke med PHD-kandidat ved Institutt for Kjemisk Prosess-Teknologi, Vanja Buvik. Velkommen til oss. Tusen takk. Egentlig på ditt hjemmeområde her på NTNU.
Men du må fortelle oss først og fremst, du driver jo med CO2-fangst fra store utslippskilder. Jeg må innrømme at jeg har hørt om det, men jeg var ikke klar over at vi hadde holdt på så mye som vi hadde her i Norge. Nei, vi er jo egentlig en ledende nasjon innenfor både CO2-fangst og lagring. For det første så har man jo drevet med CO2-fangst for å rense gass i nesten 100 år nå med såkalt aminteknologi.
I tillegg har vi i Norge siden 1996 lagret rundt 1 million tonn CO2 i året på havbunnen på Sleipner Vestfeltet. Siden 2007 har vi også åpnet Snøhvitfeltet. Der lagres 700 000 tonn CO2 i året. Det er ganske mye å drikke av. Ja, det er ganske betydningsfullt når du tenker på at vi slipper ut 52 kilo CO2 i året.
Dette er jo ikke da et gjort slip. Nei, det er ikke sånn. Men vant jeg bare for å ta det. Du snakket om at denne teknologien har blitt brukt i 100 år. Men da lagret man vel ikke CO2-en man fanget? Nei, til å begynne med var jo CO2 bare en slags forurensning i gass som man skulle bruke som drivstoff, brukt av forbrenning. Så da fanget man CO2 med aminteknologi, og så slapp man den ut igjen. Men vi har funnet ut at det er ikke så veldig lurt da. Så nå har vi...
Tenkt at vi skal ikke bare lagre litt, men masse av den CO2 som ellers klarer å slå opp i syd. Det bruker vel en del enda til å rense biogass og sånn? Ja, ja. Biogass blir jo en kombinasjon av metan og CO2. Både biogass og naturgass renses for CO2. Veldig ofte med denne aminteknologien. Når vi lager biogass i Norge, da slipper vi CO2 ut. Ja, det gjør vi.
Så vi kan konkludere med at det faktisk fungerer godt, og at dere vet mye her ved NTNU og Sintef. Ja, lenge før jeg kom så har de visst veldig masse om både CO2-fangst og lagring, både på Sintef og NTNU her. Men hva er det du konkret jobber med nå? Det som jeg gjør, det er at jeg forsker på en type veske som heter for amina, som kan brukes til å fange CO2. Det er jo, som jeg sa, en teknologi som har vært i bruk veldig lenge,
og som fungerer veldig bra. Men det jeg forsker på er å gjøre dem enda bedre. Prøve å finne ut hva som eventuelt kan gjøre dem mindre stabil, og hva vi kan gjøre for å gjøre dem mer stabil over tid, slik at prosessen kan bli billigere. Ja, for aminer er en sånn sekkepost for...
en gruppe kjemikalier, ikke sant? Ja, amina er egentlig bare veldig mange typer kjemikalier eller molekyler som inneholder nitrogen. Ja. Og det nitrogenet, det er det som er kluet, det er det som gjør at vi klarer å binde aminmolekylet til CO2, kjemisk. Og der har man kommet langt i å få for å øke effektiviteten i prosessen, ikke sant? Der har vi kommet langt. Men, Vania, si meg, hvor...
avhenger dette veldig mye av hvilke type fangst du driver med. Nå har vi snakket om at i Norge har det vært veldig mye framme at du skal drive CO2-fangst fra et forbrenningsanlegg eller fra en sementfabrikk. Er det forskjellige prosesser?
Akkurat både for brenningsanlegg og sementfabrikk er steder hvor det egner seg ganske godt med aminteknologi. Blant annet så får du bruk for restvarmen som de her prosessene har, som gjør at du kan spare litt energi. Ja, for den avgir jo mye varme. Så noe av det som gjør denne prosessen litt dyr, det er jo det at vi trenger litt energi i form av varme i stor grad i amintprosessen. Så for andre
For andre steder man vil fange CO2 fra, så kan det kanskje egne seg å bruke andre teknologier i fremtiden. Men akkurat her i dag er aminteknologi
Den eneste prosessen som foregår på industriell skala. Vi må jo begynne der det er store punktutslipp. Det lønner seg nok det, ja. En bil med aminteknikker, det blir jo dyrt. Det tror jeg blir dyrt og ugunstig når du skal bygge på et CO2-fangstanlegg på bilen din. Det er virkelig store punktutslipp, men det er jo masse av de i verden. Det er veldig mange. Veldig mange store punktutslipp.
Det høres jo ut som en god plan å ha det som hovedfokus. Noen av de små utslippene fikser seg jo selv etter hvert med elektrifisering. Det som er en av fordelene med denne typen CO2-fangst er at vi bare kan koble på denne teknologien på utslippspunktene som allerede eksisterer. Både sementfabrikker og stålindustri, det er jo prosesser som vi kommer til å være avhengig av langt i fremtiden. Det er prosesser som slipper ut CO2 uansett. Avfallsforbrenning.
I tillegg så har vi jo veldig mye kullkraft i verden. Mye mer enn vi er klare over, mange av oss i Norge i hvert fall, for mye energi som kommer fra kullkraft. Det er jo noe som er 30% av verdens el som kommer fra kull. Ja, det skal gå fort å erstatte kulla med noe annet for at det skal reduseres raskt.
Men det er i forbindelse med disse prosjektene som jo har vært oppe mye til politisk diskusjon, og som vi har skrevet en del om, med avfallsforbrenning og sementfabrikk, og dette Northern Lights-prosjektet som er jo en voldsom verdikjede. Dette fremstår jo som kostbart. Men selve fangsten, hvor er den i kostnadsbildet? Kan du si noe om det?
Fangsten anses nok som et dyrt steg i hele prosessen. Men det er nok et av de dyreste stegene. Ja, for en ting er at du skal ha drifteprosessen, men du skal jo inn på dette utsluttspunktet og bygge anlegget, og det krever jo litt der. Ja, så skal det skipes og initieres. Så totalt, hva snakker man om da?
Totalt så er estimatene nå, det siste som jeg har hørt, er mellom 800 og 900 kroner per tonn CO2, altså fra det da fanges fra utslippspunkt og til det er lagret trygt og permanent under bakken. Det er rimeligere enn jeg hadde trodd.
Ja, det er dyrt, men hvis vi ser på at Norge, det er jo mer enn punktet vi har, hvis vi ser på at Norge slipper ut over 50 millioner tonn årlig, så ganger det mer enn 1000. Da blir det 50 milliarder i år, og da har vi kvitt
Hadde det vært mulig, hadde vi vært kvitt til å tog utklippet, det hadde vi vært villige til å gjøre. Ja, det er kanskje ikke så dyrt med tanke på at vi kan stoppe den her... Jeg skjønner at det er dyrt, men det er faktisk rimeligere enn jeg hadde trodd. Her må jeg bare regne litt. Det var en opptagelse, hadde ikke vært. Ja, men det er jo ikke så mye punkt til å klippe. Nei, jeg skjønner det. Vi har mange store i Norge. Vi har jo mye prosessindustri.
som slipper ut mye. Ja, og i tillegg så er jo planen med både Northern Lights og langskip prosjektene nå at man skal kunne koble Europa sammen til felles lagring, og hvis man samler hele Europa så har du i hvert fall mange punktutslipp. Ja, og det er jo også en politisk vilje. Det er jo ikke mer enn et par år siden Angela Merkel var ute og sa at vi får ikke til dette uten
CO2-fangst og lagring. Nei, og det er jo FNs klimapanel også enig i. Hvordan jobber dere internasjonalt? Dere har jo fokus på det vi gjør i Norge, men skjer det mye annet internasjonalt som er spennende? Jeg synes jo at karbonfangstmiljøet internasjonalt er veldig samlet. Vi snakker mye med forskningsgrupper i andre land, i USA, Australia, Japan.
mange andre steder. Tyskland, hvor de har drevet med fullskala testing. Det er ikke bare i Norge vi er interessert i karbonfangst og lagring.
I USA har de jo holdt på lenge, for der er jo CO2 og en industriell gass som brukes til økt oljeutvinning. Absolutt. Det er jo også et litt betent område av karbonfangst og lagringsdrama. Det er enhanced oil recovery-prosessen. Men det er jo bedre enn å slippe det ut i atmosfæren.
Det er jo litt ironisk på vår egen side av grensen, hvor vi har eksportert mye CO2 i mange år og gjort oss rike, og nå kan vi bruke reservoarer på å pumpe det ned igjen. Gjøre ting godt igjen. Men kan dette bli et nytt forretningsforhold for Norge, det å ta imot europeisk CO2?
Det er jo det de håper på. Det er vel sånn at uten det så blir dette noe av den leiste prosjektet kanskje... Det er en premiss for å lykkes, at man får eksterne kunder. Ikke bare nasjonale. Vi vil ikke bare avslutte her, men vi vil bare høre litt mer om dette med virkningsgrad. Hva er det vi snakker om? Er det...
en dobling av virkningsgrad, eller hvor er vi igjen på metere her? Hva kan vi forvente oss av effekt på CO2-fangst? Hvor mye kan du forbedre det fra dagens teknologi? Hva er lista her? For oss er jo dette helt ukjent. Aminteknologien er veldig god allerede. Du kan kjøpe CO2-fangstanlegg nesten ferdig bygget. Ja.
Så dette er kommersielt tilgjengelige teknologier. I tillegg er det veldig mange andre teknologier som utvikler seg i en rasende fart nå, som er det alternativet til teknologier
aminteknologien, vi får membranteknologi, vi får fysiske absorpsjonsprosesser. Akkurat, og det er mer på de nye områdene det kanskje skjer mest da? Det er i hvert fall der teknologien utvikler seg raskest. Det vi gjør i aminteknologien er jo mer en perfeksjonering nå. Ja, noe som allerede fungerer veldig bra.
Og så er det kanskje noe om hvordan det skal renses og hvor rent det blir etterpå? Ja, det kommer jo an på både hva du skal fange CO2 fra. Er det store volym CO2? Hva er den blandet med? Hva er konsentrasjonen av CO2 i den gassen du skal rense? Pluss at det avhenger av hva du skal bruke CO2-en til etterpå. For at du skal lage den under havbunnen så har vi ganske strenge krav til renhet.
Mens skal du bruke CO2 til å pumpe det inn i et drivhus for å øke produksjonen av grønnsaker, så er kanskje kravene litt lavere til konsentrasjon der. Ja, og jeg tenker på konsentrasjon av punktutslippet. Når du brenner naturgass, så er det jo lite CO2, og når du brenner kull, så er det betydelig mer.
Ja, det er tydelig kildene har litt å si her. Ja, og kanskje også skittene. Tilbake til det du sa, Vanja, det er faktisk i Nederland de fanger CO2-pumper inn i drivhus. Ja, de har bygd CO2-fangstanlegg på et avfallsforbrenningsanlegg, og
bruke noe av den CO2-en til å dyrke grønnsaker. Det er fotosyntesen som gjør jobben, Aldrik Hart. Ja, uten å komme inn på det. Men det er jo en veldig fornyftig bruk av CO2. Før måtte du jo produsere CO2-en. Ja, det her samme drivhuset, det brant jo naturgass før. Ja. For å få CO2. Så nå har vi jo hjernet et steg. Hva sier du, Aldrik Hart? Du er jo kjent for å være litt pessimist for fremtiden. Eller vekselene, i hvert fall.
Altså det at teknologien finnes og fungerer bra er jo ikke dermed sagt at det kommer for det koster jo mye da. Selv om 50 milliarder kunne vi sikkert ha spandert i Norge også. Men det er jo veldig mange andre land da som slipper ut mye mer. Så det tar noen tid der. Og membranteknologi det har jo vært oppenkommen i syv år nå. Men det er jo positivt å høre at det nå begynner å bli litt skadet på det.
Hva er avslutningsvis, Vanja, hva er din nå sånn kallet korte vind? Hvilke punkter ser du frem til at skal komme til rask avklaringer eller små seire? Her ser du at den politiske viljen begynner å komme på plass. Og jeg tror at så snart vi begynner å få til fullskala, større skala fangst og lagring nå, så tror jeg også at
Det blir billigere, og det blir mer utbredt. Så jeg tror vi trenger å sette i gang, sånn at vi kan lede veien. Vi må vel gjøre det, skal vi nå 20-30 mål da? Absolutt. Vi har ikke god tid. Vi kan ikke skru igjen krana på den andre siden like fort. Det kan vi ikke. Nei. Men det kommer ikke til å skje i hvert fall, så vi er helt avhengig av vann i Ako for å få dette her opp å gå.
Det kan vi konkludere med. Takk til deg, Vanja Buvik, P&D-kandidat ved Institutt for Kjemisk Prosesteknologi. Takk til Odd-Rikard Valmont, og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DGNO, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon.
Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.