Forbrukerens kamp: Hvordan spotprisen påvirker lommeboken
Episode fra Teknisk Sett forklarer hvordan spotprisen i strømmarkedet dannes gjennom kampen mellom kraftforbruk og produksjon, rolle for utlandskabler og beredskap, samt hvordan nettleie beregnes med effekttariffer. Gjester deler prognoser for 2025 og diskuterer små kjernkraftverk (SMR) som fremtidig løsning.
00:00
Podcasten diskuterer hvordan spotprisen for strøm dannes, med fokus på forståelsen for forbrukere og energimarkedets kompleksitet.
04:54
Produksjonsplanleggingen påvirker strømpriser, og nettleiekostnadene skaper bekymring blant forbrukerne i dagens komplekse marked.
Transcript
Mentioned in the episode
Gudbrandsdal Energi
Energiselskap på Vinstra hvor opptaket foregår; Marius er daglig leder der.
Nord Pool
Kraftbørsen hvis algoritme beregner priskryss per time; nevnt i forklaring av prisdannelse.
Statskraft
Nevnt som kilde til prognoser for strømpriser i 2025.
Estlink
Kabel til Estland som ble sabotert; brukt som eksempel på beredskap og sårbarhet.
YouGov
Analyseselskap som gjennomførte undersøkelse om bekymring for nettleiekostnader.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Fastsetter rammer for hva nettselskaper kan tjene.
Rolls-Royce
Utvikler små kjernkraftverk (SMR) i Storbritannia, nevnt som fremtidig løsning.
Storbritannia
Land med energimangel som satser på minikjernkraftverk.
Tyskland
Nevnt i eksempel om vindstille før jul som førte til høye priser.
SMR (små kjernkraftverk)
Diskutert som mulig distribusjon av kraftverk som reduserer nettbehov.
Effekttariffer
Komplekst nettleiesystem innført i 2021 som skaper forvirring hos kundene.
Delta
Fagforening, sponsor i introen.
TU
Utgiver av podcasten Teknisk Sett.
NO1 / NO2 prisområder
Norges prisområder; snittpriser 2024 og høye priser i NO2 drøftes.
Participants
host
Jan Moberg
guest
Marius Rød Sveipe
guest
Thomas Mathisen
Sponsors
Delta
Points
Spotprissystemet er et enkelt prinsipp, men selv svært talentfulle og oppegående mennesker bommer på spotpris og fremtidsmarked.
Understreker behovet for opplæring om hvordan kraftmarkedet fungerer.
Prisdannelsen foregår mer eller mindre i lukkede rom i energibransjen.
Peker på hvorfor folk ikke forstår hvordan strømprisen settes.
Det er en rettferdighetsprinsipp i markedet at alle produsenter i samme prisområde skal få likt betalt – den høyeste prisen gjelder for alle.
Nøkkelprinsipp i marginprising av kraft.
Snittprisen i NO1 i 2024 var 50 øre – en ganske grei pris.
Oppfordring til å se på gjennomsnittet, ikke bare topper og bunner.
Nettleie er en kompleks greie – den ble ikke mindre kompleks av effekttariffer og døgnmaks.
Om forbrukernes vanskeligheter med å forstå strømregningen.
Det norske strømnett og norske jernbane har litt sånne felles utfordringer – man har ikke fulgt etter befolkningsutviklingen.
Kritikk av manglende nettinvesteringer sammenlignet med jernbane.
Vi vil heller ikke ha flere vannkraftverk, og vi vil ikke ha vind på land – så det meste er nesten bygd ut.
Om begrensningene i videre norsk kraftutbygging.
Claims
Kraftselskaper må melde på prognose for kundenes strømforbruk hver dag klokka 12 for neste døgn.
Norge har fem prisområder for kraft.
Snittprisen i NO1 i 2024 var 50 øre, og i NO2 var den 65 øre.
Det kostet 13 kroner per kWh å kjøre inn dyr kraft i Tyskland under de høye prisene før jul.
Talesetteren er usikker på hvilken krafttype det var.
Tyskland opplevde vindstille perioder rundt jul, og hadde ikke nok effekt fra kjernekraft, noe som bidro til svært høye priser.
Snittprisen på spot har gått ned de siste tre årene, fra 2022 til 2024.
Det ble gjennomført sabotasje mot Estlink-kabelen.
Talesetteren sier at det gikk bra fordi situasjonen var normal.
En undersøkelse utført i samarbeid med YouGov viste at 49 prosent var bekymret for privatekonomien sin på grunn av økte nettleiekostnader.
Rammene for nettleie fastsettes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hvert år.
Effektleddet basert på de tre høyeste timeforbrukene på tre ulike dager ble innført sommeren 2021.
Snittprisen på spot har gått ned fra 2022 til 2023 til 2024, og nettleien har blitt mer fremtredende på regningen.
De fleste nettselskaper har varslet eller gjennomført prisøkninger på nettleie.
Storbritannia og Rolls-Royce utvikler små kjernekraftverk med en plan om å få inn 10–15 stykker i Storbritannia.
Et minikjernekraftverk bruker omtrent like mye areal som en fotballbane.
Det er snakk om 5–6 TWh vannkraft som kan effektiviseres gjennom naturlige oppgraderinger i årene som kommer.
Det kan ta både 10 og 15 år å bestille og få på plass små kjernekraftverk, og det krever politisk vilje.
Den hydrologiske balansen var god ved utgangen av 2024.
I et femårsperspektiv forventes strømprisen å ligge på rundt 40–50 øre.
Prognose, ikke sikker kunnskap.
Loading
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter hos Gubbrandsdal Energi på Vinstra i dag. Velkommen, daglig leder Marius Røde Sveipe. Mange takk. Du, vi skal snakke litt om...
Slik dannes spotprisen, og vi skal også snakke litt om nettleie, men vi begynner med spotprisen. Det er ikke så godt for oss vanlige mennesker å forstå hva som egentlig skjer. Nei, det er... Og den varierer jo så voldsomt. Ja. Nei, det er et ganske enkelt prinsipp, men når du ser svært talentfulle og oppegående mennesker...
Bommer på spotpris og fremtidsmarked, så ser du at det er behov for litt opplæring. Hvor er det vi vanlige forbrukere bomber mest? Har vi forestillinger som ikke stemmer? Det kan nok være. Det er kanskje greit å gå inn på prinsippet for pristannelsen, tenker jeg. Og der er vi jo heldige. Vi har med oss leder for privatmarkedet, Thomas Mathisen. Dette er du opptatt av.
Ja, dette er jo oppfattet. Jeg har jo jobbet med dette i snart 10 år, sånn at man har jo fått med seg hvordan det fungerer i hvert fall. Så det kan vi si litt om. Det er mye snakk om priser, og det er mye mening om priser, og vi ser jo det at det som kommer i media, så er det jo så skjønner det at folk ikke helt skjønner hvordan dette foregår. Og det er kanskje ikke særlig rart, for det foregår jo mer eller mindre i lukkede rom i energibransjen da.
Men det vi kan si, hvis vi skal fortelle litt om hvordan dette foregår, sånn rent konkret, så er det sånn at vi som kraftledere, vi melder jo på kraft, som det heter, hver dag. Hver dag klokka 12, så må vi ha en formening om hvor mye strøm våre kunder kommer til å bruke i morgen. Altså neste døgn? Neste døgn, ja. Og grunnen for det, så har vi selvfølgelig alt historisk formid på de kunder vi har. Og vi har flere målepunkter, det er gode målepunkter i Norge på temperatur.
Og så er det den kombinasjonen av statistikk og AI som på en måte pronostiserer hvor mye kommer våre kunder til å bruke hver eneste time neste døgn. Altså fra 00 til 24 neste døgn.
Så det foregår hver dag. Og det gjør ikke bare vi, men det gjør alle andre kraftlige vandrere også. Så når man legger sammen alle disse prognoserne i hele Norge, så får du en forbrukskurve for hvert prisområde. Vi har fem prisområder i Norge. Som kommander på en måte sier at så mye er etterspørsel. Ikke sant?
På andre siden bordet da, så sitter kraftprodusentene, altså de som har vannkraft og vind og sol og hva det måtte være. Alle disse her må også ha en
De har jo en plan, ikke sant? Hvis du har et stort kraftstasjon, så har du en plan på hvor mye strøm du skal produsere gjennom året, utifra tilsiktsprognoser du har, om det forventer regn, så har du forventet hvor mye du skal produsere. Så hver dag går det også disse produsentene inn og sier at så mye strøm ønsker vi å produsere i morgen. Det gjør alle produsenter. Da får du på en måte et tilbud. Og det er litt interessant, for det er sånn at
Du kan si som produsent at jeg vil produsere så så mye for 50 øre. Men hvis jeg får en krone som produserer litt mer
Så de kan anmelde i bulka at jeg produserer så mye hvis jeg får den prisen, så produserer jeg litt mer hvis jeg får litt mer betalt. Det er jo sånn det på en måte fungerer. Så kan vi si at hvis jeg får 3 kroner så produserer jeg så mye jeg kan. Men det ligger jo an til her, det er et system at de kan manipulere litt og holde igjen. Ja, det er det. Sånn er det.
Men i hvert fall så foregår jo det slik at de fleste produsentene de legger ned her, så får du da priskryss per time neste døgn. Og så er det jo den algoritme som Nordpull sitter på, som på en måte beregner at her er priskrysset for hver eneste time i døgnet. Så sånn settes jo egentlig prisen da. Så kan du jo si at...
produsentene, de vil jo på en måte i utgangspunktet sørge for å maksimere prisen sin inn. De skal jo kjenne penger på det her. Og det er klart at i det så ligger det jo at de kan prøve å holde igjen for å kunne produsere mest mulig når de tror at det er ved høy etterspørsel og de kan få høyere pris. Så de har jo en insentiv for å på en måte planlegge produksjonen sin. Og så er det jo sånn at
Hvis vi går litt tilbake, så ser vi det som skjedde før nyttår. Det var jo noen dager med veldig høye priser. Og det er et rettferdighetsprinsipp i markedet at alle i samme prisområde skal, produsentene, få likt betalt. Om du vil si at du vil produsere så og så mye for 50 øre, og konkurrenten eller en annen produsent sier at jeg må ha 80 øre,
så er det sånn at hvis du må inn med den produksjonen for å få balanse i markedet, så er det den høyeste prisen som på en måte bestemmer deg for alle den høyeste prisen. Så det er ikke sånn at det er laveste prisen her? Nei. For da vil du jo ikke nå målet. Nei, da vil du ikke nå målet. Og det er klart at det er jo det omvendt som skjer når du, hvis vi ser tilbake til sommeren da,
hvor du har fryktelig mye vind og fryktelig mye sol, da får du så mye strøm inn i markedet at du klarer ikke å svelle av alt. Da har du negative priser. For du betaler for å bruke strøm. Men dette er jo et system som i mitt hode, sånn kjapt analysert, tilsier at det enten er veldig dyrt eller veldig billig. Ja, det kan jo være når du får ekstreme situasjoner. Når du får flånn, så vil du få ekstremt lave priser. Når du får en situasjon som var for jula, hvor det var vindstille i Tyskland, for det er mye vind da,
Og de hadde ikke nok effekt av plutten. Da må de begynne å hente strøm fra landene rundt, ikke sant? Og i tillegg så måtte de nok inn med noe ganske dyr kraft, noen timer, kuldkraft, eller hva det var de kjørte opp, jeg er ikke helt sikker på. Men den kostet altså 13 kroner kWh å kjøre inn. Og da blir den bestemmende for alle i det prisområdet. Så det er på en måte...
Det er jo ulempe med at du har så mye fornybart uregulerbar kraft i et system. Via kabler til utlandet. Ja, det er helt riktig. Ja, og det er det mange lyttere som nå tenker, ikke sant? Disse hersenskablene.
Hva er konklusjonen deres? Ja, det kan vi si litt om, for der er det bro og kunst, kan man si. Nå har vi jo sett på hvordan prisen settes, og så kan vi si at hvis Kaupan ikke hadde vært der nå, når det var så høye priser, så hadde du fått en lavere pris. Men det er en annen ting som man kanskje ikke tenker på når det gjelder akkurat det der, det er at jo, du får noen prismyter her, men i sommer så er priserne negative, ikke sant? Og så får du noen dager med veldig høy pris.
Men hvis du ser på snittet i 2024, så var snitten i NO1, altså inni Østlandet, Oslo og Krets, på 50 øre. Det vil jeg aldri ha hettet meg til. Nei, det var 50 øre i snitt. Og i NO2, som jo har litt høyere priser på grunn av kablene, det var det 65 øre. Det kan man jo kanskje tenke litt høyere, men 50 øre, det er noe ganske...
grei pris. Så man må på en måte ikke se på disse topper og bunnpriserne. Du må prøve å se på snittet. Ja, men det er jo det som blir litt sånn at det enten er veldig dyrt eller veldig billig. Det er det vi blir trukket mot å se på. Men da betyr det jo igjen at vi må sørge for å bruke minst mulig strøm når det er veldig dyrt, og heller skyve det til
så skjønner jeg at det er nødvendigvis ikke alltid et valg. Jeg kan nevne en ting til som er litt interessant når det gjelder disse kablene som kanskje ikke blir snakket så mye om når det kommer til det. For det er klart at jo, du får en prismitt av det her. Men det har også noe med beredskap å gjøre. For nettet skal holde seg i Norge så må det være i balanse. Du må produsere akkurat like mye som du bruker.
Hvis du kommer i en situasjon der du, la oss si at en kraftstasjon går ut, eller en overføring skaber, eller nettet går ned, så vil du plutselig få for lite kraft i systemet, og da klarer du ikke å holde frekvensen, og da går nettet ned. Når du har kabler flere ut, altså et større nett å lære deg på, så vil du kunne importere en strøm og sørge for at nettet holder seg oppe. Så det er klart at hvis du ser på sabotasjen som var gjort mot Estlink, ikke sant?
Jo, det gikk bra akkurat nå fordi at situasjonen var normal. Men la oss si at den ikke hadde vært det. Og du får en sabotasjeaksjon, eller du får noe annet, da blir det mørkt. Eller du tok flere kabler samtidig. Ja, så den beredskapen du ser rundt i verden hos oss, den tror jeg vi må ha. For at vi skal være selvforsynt til enhver tid, alltid, det er bare
Det er vanskelig. Men alt annet like, er det vanskeligere å balansere nettet i dag enn det var for 40 år siden, 30 år siden? Ja, klart med så mye uregeløp av kraft så er vi det. Det er mye betydelig mer komplekst enn det var.
Takk. Vi skal over på nettleie. Marius, du sitter her med en undersøkelse som sier at det er vel kundene deres som er, mange av dem er ordentlig bekymret for nettleiekostnaden, fordi nå har vi akkurat snakket om at strømprisene kan variere fra 12-13 kroner og ned til minuspriser, og folk kan bekymre seg over det, men der har de i hvert fall muligheten til å øke eller redusere forbruket sitt. Mens på nettleie så er det jo
Er vi jo, har vi ikke peilet? Nei, det er riktig, Jan. Vi kjørte en undersøkelse i samarbeid med YouGov, og der svarte 49 prosent, det var ikke nok før jul, men det svarte 49 prosent at de var bekymret for privatekonomien sin på grunn av økte nettleiekostnader. Med nettleiekostnader som fokus, så er du bekymret for privatekonomien? Det er den. Nettleie er jo en kompleks greie.
Den var kompleks før, og ble ikke mindre kompleks av at det innførte effekttariffer og døgnmaks. Så det er ingen av lytterne som skal føle seg dumme fordi de ikke forstår hvordan nettleier settes? Nei, på ingen måte. Men vi kan jo prøve å forklare litt. Be my guest! Først og fremst så fastsettes rammene for nettleie av Norges Vastrags- og energidirektorat hvert år.
Det betyr at de setter en ramme for hvor mye nettselskapene kan tjene. Det er grunnlaget. Så er nettleien delt i to. En del følger strømforbruket ditt, den variable delen. Den andre delen følger maksimalt strømforbruk, altså hvor mye du har brukt på det meste.
Akkurat så begge to har en variabel element i seg. Ja, den siste delen ble jo innført i 2021, mener jeg, på sommeren. Da du tidligere ble belastet for sikringsstørrelse, så skulle du nå bli belastet for hvor mye strøm du hadde brukt. Altså de tre høyeste timeforbrukene dine på tre ulike dager. Snittet av de tre skal avgjøre effektleddet ditt.
Det er jo ikke rart at folk sitter som spørsmålstegn. Nei, og det er heller ikke rart at de lurer på hvordan de skal håndtere det, fordi du må jo holde god telling på hva du har brukt de ulike dagene.
Og da er du jo inne på at hvis du drar på når strømprisen er lav, så vil du få straff. Da blir du hardt straffet på nettleie. Og det gjør det jo ikke mindre komplisert å være en strømkunde når du får et optimaliseringsproblem med to... Ja, de jobber jo mot hverandre. Ja, de jobber mot hverandre. Og det er vel det mye av strømkundenes problem er i dag. Hva betaler jeg for, og hvorfor?
Kanskje farlig å spørre om dette, eller dette kunne man gjort annerledes? Altså jeg skjønner jo at man må betale for nettet, og at kostnaden nok øker litt ettersom du overfører mer, men det er en veldig statisk, fysisk struktur da. Ja, vi kjempet jo mot den i 2020 da det var et forsøk på å få innført den, rett før jul.
Så tror jeg vi var delaktige i å sørge for at det ble snitt av tre topper, heller enn den høyeste toppen. Ja, litt utjevning tross alt. Litt utjevning, men fremdeles lite forsvårlig. Så slik det fremstår nå, nå har jo snittprisen på spotten gått ned de siste tre årene, fra 22 til 23 til 24. Og da blir nettleien også mer fremtredende på regninga.
Så det er ikke så rart at mange av forbrukerne reagerer når de ser at strømregningen reduseres, men nettleie kan jo til og med øke. Ja, den gjør det da. Og de fleste nettselskaper har jo varslet en prisøkning, eller gjennomført. Tilbake til deg, Thomas. Du er jo leder for Primatmarkedet. Hvordan ...
Hvordan leser du den dynamikken hos kundene? Ja, det som jeg synes er litt veldig interessant med akkurat den diskusjonen her med nettleier, for det er klart, det nettleier vi utetter, det er på en måte å
å unngå å investere i nettet, ikke sant? Vi skal bruke det mest med effektivt. Men hvis du ser litt historisk tilbake i tid, så var det forfædre som bygde ut nettet så tidlig, de som lever nå, de husker gamle overforbrukstarifer vi hadde. Og det var jo for at du ikke skulle bruke mer enn det. Det var enkelt å forstå, da. Og så var det sånn at, før det, så hadde vi vippet, så det ble mørkt hvis du brukte for mye, ikke sant? Men så tenkte jo disse forfædrene at vi har for dårlig nett, vi må gjøre noe. Så har de bygd et ganske godt nett, men så øker jo forbruket, ikke sant? Men
Men vi har ikke holdt med nettet godt nok. Vi har ikke bygd dette godt nok. Så det er jo på en måte etterslaps. Egentlig burde jo nettet og staten på overlegen at de burde jo fulgt etter befolkningsutviklingen, så gjør at vi faktisk kan bruke den strømmen vi skal bruke når vi skal bruke den. Det er jo det vi ser nå, at de stadig kommer med... Så de har jo valgt å
Å investere der de får mest hjelp for det. Og hva er det? Jo, da bygger kabler til utlandet. Men det som har foregått i innlagelse, det har de ikke gjort. I hvert fall ikke mer enn absolutt nødvendig. Så det norske strømnett og norske jernbanen har litt sånn felles utfordringer? Ja, det vil jeg påstå. Og hvis du spør dem, så tror jeg du får det samme svaret. Kunne de gått sammen? Ja, det er det.
Det er jo litt usøker jeg får. Jeg tror ikke vi skal ha døgn med flytt for så mye i Norge som vi hadde med andre spennende sist. Men en ting er jo hva jeg må betale som forbruker og bedrifter og i det hele tatt. En annen ting er jo denne balansen som opprettholdes. Så er det så robust nå at har vi dratt på litt for mye? Er nettleier så skremmende at folk holder igjen? Er det med på å gjøre det mer i balansen?
Ja, det har vi ikke klart om mål. Det kan jo hende at det kan komme etter hvert, for det er jo spodd at det skal gjøres en god investering av nett i årene fremover, så vi kan komme til å øke nettet betydelig. Så det gjenstår jo å se da, men samtidig så...
Du har jo en utvikling på lønn og energi, som kanskje gjør at utgjennom, det er jo ikke noen tvil om at, en ting er jo også private forbrukere, men næringsvirksomhet generelt, og det ser du jo på særlig de som er i NO2, hvor det er så høye priser, de har jo problemer med å konkurrere, ikke bare internt i Norge, men eksternt også, fordi det er så høyere energipriser. Det er jo en av de største innsatsfaktorene for mange bedrifter. Ja.
Så det er jo ikke en bra situasjon å være i. Neida, nå får vi jo datacenterutvikling fordi vi har mye fornybar og folk vil legge det hit.
Det er kjempeinteressant, men når jeg sitter her med dere så må jeg ta opp en annen ting, fordi vi kunne jo potensielt sett gjort nettet mindre viktig i kraftforsyningen hvis vi bygde ut mer kraftverk distribuert, og da må jo disse SMR-kjernkraftverkene være tingen.
Ja, det er jeg helt enig med deg. Vi vet jo at Storbritannia og Rolls-Royce utvikler små minikjernekraftverk som de har en plan om å få inn 10-15 stykker i Storbritannia. For Storbritannia har jo også hatt stor mangel på energi i mange år. Så dette er på en måte deres løsning på det problemet. Og det å få inn flere energikilder rundt om der det faktisk trengs. Altså en sånn minikjernekraftverk bruker
mot en fotballbane av areal. Og det er klart at så er det ikke vanskelig å få plass til. Og da vil du jo kunne unngå å kanskje gjøre så mye neptinvesteringer som man legger opp til. Ja, for vi vil jo heller ikke ha flere vannkraftverk, og vi vil jo ikke ha vind på land. Ja, vannkraftverk er jo
Det meste er jo nesten bygd ut, så det er ikke så fryktelig noe mer å hente der. Kun effektivisering? Ja, det er jo snakk om en 5-6 TVA de kan effektivisere som på en måte er planlagt inn på naturlige oppgraderinger i årene som kommer, men det meste er tatt ut, ja. Jeg er nødt til å spørre som i den foregående podcasten, dere har jo vært veldig opplysende for meg som kommer her og trenger litt påfølg. Thomas, hva ser du i salgkula for nett og spotpriser og
Du trenger ikke å se kristallkula, for det som er planlagt, det er jo en god del investeringer på nett, og det vil komme til å øke kostnader på nettleie. Det er jeg nesten garantert. Så da, i den andre enden, så er det da eventuelt SMR-
Men hva er sannsynlig å komme opp med der da, sånn årevis? Ja, altså hvis du skal bestille noe fra Storbritannia og det er Rolfsårsrava, så vil du jo være rett til at de har forskjønt seg selv, for å si det sånn. Så det er klart at det kan jo ta sikkert både 10 og 15 år. Og så skal det jo være en akseptende politisk vilje til å faktisk gjøre det da.
Marius, hva ser du i kristallkula? Kanskje ikke du heller har noe i kristallkula? Jeg lener meg mye på Thomas når det gjelder prisene, men vi ser jo at den hydrologiske balansen er god ved utgangen av 2024. Så i 2025 kan vi egentlig bare støtte med på statskraftsine prognoser og anslå prognoser.
omtrent der vi var i 2024. Kanskje enkelte timer vil bli dyre. Så vi vil fortsatt ha et stort gap mellom det dyreste og de billigste timene. Det må vi nok forvente med mye uregulerbar produksjon. Jeg kan jo legge til der også at det er forventet en god ny fornybar inn. Hvis vi ser det i et femårs perspektiv her, så forventer den at prisen skal ned.
Siste året var 50, så kan det hende at det ligger på en 40-50. Ja, så må bedrifter og forbrukere ta grep over, og bruke mindre. Ja. Det gjelder det også. Vel, takk til dere. Dette var veldig nyttig. Dette er fra Gubrandsdal Energi, daglig leder Marius Rød Sveipe, og leder for privatmarked Thomas Mathisen. Takk til dere, og god vinter videre. Like måte. Like måte.