Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard, og mitt navn er Jan Moberg.
Du, Odd-Rikard, jeg ble sittende her og tenkte forrige dagen på hvor mange år du har skrevet i TV. Ja, det er nesten pinlig mange, vet du. Jeg begynte som freelancer i 1985. Da snakker vi om 33 år. Ja, 33 år, ja.
Det blir en del tastetrykk. Det blir mange tastetrykk. Hadde du kulehodemaskin i starten? Nei, jeg var jo sånn veldig tidlig mekk-fantast. Så du begynte på tastatur fra start? Hvis ikke så hadde det ikke blitt noe av det, kanskje. Nei, det tror jeg ikke. Men en av de tingene som du har vært veldig opptatt av opp igjen om, og det vet jeg jo, for vi snakker jo mye om det, det er jo at du alltid har skrevet mye om
oppfinnelse, gründerskap, entreprenørskap, både i Norge og internasjonalt? Ja, det er jo kanskje den mest fascinerende delen av næringslivet rundt oss. Når noen finner opp noe nytt, og at
At de ser behoven og mulighetene og markedene og teknologien ikke minst. Hvordan det kan passe sammen. Og bruken av den. Og der ser vi jo litt endring nå. Jeg synes det. Jeg skal ikke påbruke meg det totale utsyn herfra. Men jeg synes de siste årene, og spesielt etter at oljeprisen braka ned, at det har blitt mye mer fokus på nyskapning.
Noe profesjonalisert kanskje? Også det, ja. Vi hadde en såkalt entreprenørbølge på slutten av 80-tallet, altså før jappetida. Da var det jo, folk visste ikke helt hva en entreprenør var, de trodde det var en fra byggebransjen. Men det var en del fokus på det den gangen, men det ble flere entreprenørkonsulenter enn entreprenører. Nå er det ikke det lenger. Nå er det profesjonalisert på en helt annen måte.
Du har jo spurt om mange, mange hundre av disse her oppgjennom disse 33 årene. Jeg har nok gjort det. Du har sikkert blitt forsøkt lokket inn i et par av dem tidligere. Ja, du kunne vært sånn entreprenør, Mille, jeg var der på Nasdaq. Ja, jeg kunne ha vært enten veldig fattig, eller kanskje litt rikere enn jeg er i dag. Jeg angrer på ingenting. Vi er glad for at du har vært hos oss. Men vi må snakke litt om dette her, og for å...
For å snakke om den utviklingen har vi fått med oss en dame som er Director of Corporate Partnerships, Karianne Melleby, velkommen. Tusen takk. Du kommer fra Miljø Startup Lab. Det er riktig. Og betraktningene til Odd Rikardt her, hva har du å si om det?
Jeg tror nok Norge alltid har vært et grunderland, egentlig. Mange harterarbeidende folk som har tatt tak i det absolutte minste de hadde og klart å trylle det frem til ganske store ting. Men jeg er helt enig med deg. Jeg tror endringene både i vårt ønske om å være en oljenasjon, men også prisene rundt oljen, er påvirket nå. Både rammebetingelser, initiativ fra det offentlige, og også initiativ fra det privatnæringslivet til å starte nye ting.
Før vi går inn på dette med hvordan de store kan bidra fra de entreprenørene og start-upene, må vi høre litt om Start-up Lab. Ja, Start-up Lab er et lite selskap som er basert i forskningsparken ved Universitetet i Oslo. Det sitter midt mellom Institutt for informatikk, matematikk, Sintef, Norsk regnsentral og alt annet av forskningen der oppe, som er kjempespennende.
Ideen var at vi trengte et miljø som var tidligfasegründere, som kunne bryte opp noen dører hos alle doktorgradstudenter og forskermiljøene, som er tildels introverte, i hvert fall kan man oppfatte det sånn. Så det å få et miljø som er så lite at man trenger å dele, å bryte opp noen dører og invitere til diskusjoner, det var et ønske fra Oslo Tech den gangen.
I dag sitter det 80 selskaper til en hvert tid, med to til fem grunnere som sitter sammen. 80? 8-0? 8-0, ja. Det vil si at vi har ca. 300 mennesker som har det som arbeidsplass.
Og de selskapene, de er tech-selskaper. Så de har alle det til felles. Hva legger dere i tech? Alt som er software- drevet på et eller annet vis, som har en eller annen teknologi i seg, som
som er hoveddelen av bedriften. Så hvis du skal starte en frisør, eller et bakeri, eller noe som er mer fysisk, eller en ny byggetelskap, så er det nok ikke hos oss du finner det beste miljøet for å være en del av det du trenger for å lære deg. Men også hardware. Også hardware.
Også hardware. Hardware er jo innpakket software som regel. Så der har vi en kombinasjon hvor vi egentlig har sett flere av selskapene som har sittet hos oss de har hatt et behov for å lage pilotversjoner og tidligfaste versjoner av hardware blant annet Remarkable og Huddley.
og det å reise til Kina for å lage en pilot, det er veldig både dyrt og tidkrevende. Og usikkert, kanskje. Og usikkert, og du vet ikke hvor du skal. Så over tiden har vi klart å finne frem et miljø i Norge hvor det finnes gode hardware-produsenter som blir en del av et lite økosystem. Og viktig bare å påpeke, for de som lurer på det, så er det ikke sånn at det er hovedsakelig leierutkontorer
Nei, hos oss er det ikke eiendomsforvaltning som er hovedfokus. Hos oss er det å få grunndegner til å spire og gro. Så vi har selvfølgelig tilbyd i et sted å sitte og være. Men hovedfokuset vårt er at vi er 11 mennesker som er ansatt på Startup Lab, som kommer fra næringslivet alle sammen. Fra Opera Software og Shipstett og Telenor og DNB og så videre.
Og det nettverket og den kompetansen vi har, er jo det vi tilbyr. Det er det vi driver med, og det å koble de små med de store, og koble de små med hverandre, er egentlig hoveddelen av det vi gjør, i tillegg til at det finnes muligheter for å få tidligfase investeringskapital.
Ja, for dere har jo en investorgruppe sittende tett på. Ja, så vi har en liten investorgruppe. Det er ingen forutsetning at selskapen hos oss må ta imot en investeringstilbud fra oss, og det er heller ingen forutsetning at vi tilbyr investeringer og kapital. Men der hvor vi gjør det, så er det jo som regel fordi grunndagen ønsker det, og vi ser et potensial som vi synes er spennende. Det er litt som med sånn mikrosilikonvelder,
Med investorene i Sandhill Road. Ja, og deg på dørstokken. Du bor jo omtrent som nabo der oppe. Ja, jeg bor 300 meter unna. Så jeg har sett det vokse frem. Det her var jo litt av ideen fra starten for flere ti år siden, skal jeg si. Men det er jo først de siste årene med Startup Lab og lignende tiltak i forskningsmarkedet at det virkelig har tatt fart, synes jeg. Det har vært mye av sånne
litt mer utleie til forskningsinstitutter og sånt. Nå er det en helt annen fart
i startup? Det er imponerende, synes jeg, at Oslo Universitet og Oslo Tech, som det heter, har klart å se hvilke ingredienser som skal til for å få et sånt miljø til å bli levedyktig over tid. Men nærheten til universitet og akademi også er viktig, da. Det er det. Det synes jeg har vært veldig spennende. Da kom jeg fra næringslivet de siste 18 årene, og det der å komme tilbake til akademia og
forskerbiten som jo ligger ganske langt foran næringslivet, så er jo det utrolig spennende. Skulle inn på det, Karianne. Du kom jo fra de store selskapers verden etter 16 år i Telenor, så det er jo ikke akkurat startup-miljøet.
Både ja og nei. For jeg startet jo i Telenor i år 2000, og det var jo før selskapet gikk på børs, og det var før mobiltelefoni var blitt en viktig del av bedriften, og det var også før AC hadde blitt en så stor del av Telenor.
Så jeg vil jo si at Telenor var jo storskala oppstart i veldig mange områder, og utrolig lærerikt å få være med på den reisen, særlig kanskje etableringen av mobiloperasjonen i Asien. Det har vært helt fantastisk. Ja, og Rikard, jeg har jo flere ganger lovet Stormod Hermansen som en av de store innenfor norsk utvikling, altså teknologi og næringsutvikling, og måten han også lot
Mange blomstrer og blomstrer på, og tørrer å la intern konkurranse virke. Så det er klart at han hadde en startup-effekt. Han var en fantastisk gründer i et stort selskap. Og det var jo mange på teamet hans som ikke kunne skjønne hva vi skulle med mobiltelefon, for vi hadde jo alle telefoner i gangen.
Hva skal vi med det? Og da var det jo kjekt å ha Stig Herbern som kunne gå ut og ordne opp og lage noe på utsiden, og det er jo en klassisk modell. Det er at Tormann Hermansen klarte å sette det selskapet på utsiden, og la de forholde på for seg selv helt til det var bevist, og til det var en så stor vekst at det ble etablert da.
Men det er jo en grunn til, spesielt da, at du nå er i Startup Lab. Det var jo en modig beslutning å gi seg et stort industriselskap, eller etablert som det var, og så bli involvert på denne måten. Men du driver jo nettopp med partnerskap med de store. Og dere har jo en del i Startup Lab, en del selskaper som er store, som er interessert i de små.
Ja, så noe av det vi ser på som vi virkelig kan bidra med overfor grunnerne, det er jo å koble dem i næringslivet, i og med at vi alle har den bakgrunnen vi har, og vi kan...
ta ganske mange telefoner og få hjulpet til med å sette opp ganske mange møter. Det tror vi er relevant. Og da snakker vi ikke nødvendigvis om å investere i startup-selskapene, men om å få produktutvikling. For det vanskeligste for disse småselskapene, det er jo å få den første kunden, eller den første distribusjonen, eller den første testen. Så de partnerne vi har med oss, som Alt fra Telenor, DNB, Orkla, Obos, Møller, Havslund, Circle K,
kartverket er med oss, Oslo kommune, Posten og NSB, og et spennende selskap som ABB, som er et multinasjonalt veldig high-tech selskap. Alder, som er langt fremme på alle endringer innen medie og AF-gruppen, så er det jo klart at
med et sånt type involvering av norsk næringsliv som er også på ukentlig basis de fleste av dem og vi er også dem hjelper de med innovasjonsprosesser de tar del i alle kurs som våre startupmedlemmer har tilgang til alt fra tjenestedesign til pitchekonkurranser og treninger eller utfordringer på hva er de gode metricsene hvis du skal lukkes med software tjenester
Så er det klart at det miljøet vi har klart å skape med å bryte ned barrierene for å ta det første møttet, og også interessen hos næringslivet for hva som skjer på tidligfaste teknologi i Norge, det har vært helt avgjørende for denne
suksessformen som start-up-lab er klart å skal. Det må jo være en erkjennelse hos disse store at de ikke klarer å gjøre alt selv, at det ikke er så lett å starte opp noe nytt for å true de eksisterende. Ja, det er jo tilbake til det telekom-eksempelet, lage mobiltelefoner, alle har telefoner i gangen, eller lage bildelingstjenester når du driver og selger biler. Der er jo Møller et veldig godt eksempel.
hvor Møller hadde sin hyrebilsatsing som startet hos oss. Nå trengte de veldig fort en ordentlig garasje, for de driver med biler, så de flyttet fort ut igjen. Men den kombinasjonen av å starte en utfordrer til deg selv, da kan det være godt å ha et gründermiljø for det prosjektet i en veldig tidlig fase. De store er en viktig del av finansieringen. De betaler en
solid husliv, men det er vel en viktig vitaminpille, en billig vitaminpille for de? Ja, jeg vil jo si at de er en veldig viktig del av finansieringen for oppstartsmiljøet, og de er også, håper jeg, fornøyde med det tilbudet de får tilbake. Det er jo ganske unikt å ha tilgang til 80 oppstartselskaper hvor det er 40 nye hvert eneste år.
Sånn at den reguleringen av kompetanse som er opp hos oss, som er tilgjengelig for alle våre medlemmer å komme og involvere seg i og lære av og ha som pilotkunder og så videre, det er jo helt unikt. Den har jo kjørt to akseleratorer nå de to siste årene, hvor de selv tar inn fem til syv selskaper i tre måneder.
og virkelig bruker nettverket intern til banken som mentorer og fasiliterer test for disse selskapene, og det er kjempespennende for DNB. Men Karianne, nå må jeg komme inn på et tema som er litt vanskelig for en del av disse små. Vi har jo hatt noen historier de siste par årene hvor noen av disse små selskapene eller entreprenørene, start-upene, har hatt gode ideer og produkter som
rett og slett har blitt oppfattet som at de store stjeler fra dem. Hvis jeg kommer til deg, og Drickarty har startet et super Geriatri-tech. Ja, det må ha noe med Geriatri, jeg tror det. Og vi sitter på en kjempeidee, og så kommer det et stort selskap. Hvordan kan du betrygge oss på at de store som er partnere hos dere, ikke bare tar ideen vår og stjeler denne fantastiske innovasjonen vi har?
Vi hadde jo et år i fjor hvor det var flere uheldige situasjoner som du beskriver. Det som skjedde da var at vi klarte å få næringslivet til å komme sammen og diskutere «rules of engagement».
Og det er jo egentlig ikke noe annet enn det som allerede står i corporate håndboka i de selskapene de er i. Oppfordre ordentlig å være en politlig fyr. Men det å komme sammen og diskutere det spesifikt i en sammenheng hvor det er små versus store, det var veldig nyttig.
På vår hjemmeside finner du Rules of Engagement. Vi snakker alltid om det før vi har møteplasser mellom corporates og små. Forrige uke gjorde jeg en introduksjon for et lite selskap som jeg visste ville treffe på et miljø i et stort selskap som allerede var i gang med noe. Da gjorde jeg begge parter oppmerksom på at nå synes jeg dere før dere starter samarbeid eller diskuterer noe videre,
Sett dere ned og se på hvor dere er i hvilken faser, og hva dere har som er overlappende, så dere er klare over det før dere begynner å dele, og gjør det i lys av rules of engagement som vi har diskutert. Men det krever trening, og det krever også at man stadig vekk har de diskusjonene. Vi må jo erkjenne at det alltid vil finnes parallelle ideer eller tanker som har tenkt tidligere.
Absolutt, og i et selskap som Telenor eller Statoil eller ABB så er det jo så mange forskjellige avdelinger sånn at hvis vi sitter her og diskuterer geriatritek så kan det jo gå til at det er noe i mitt selskap jeg ikke vet om en gang Ikke de som har drikkart, de er unike Dere er nok helt unike men det kan jo skje Vi må gå inn for landing jeg må avslutte med et par spørsmål til deg
Hvorfor skal vi komme med vår idé til start og plan? Hvorfor ikke gå til andre? Det er jo fint å komme til oss hvis du er et tech-selskap. I tillegg har vi klart å etablere tre fokusområder som vi mener at vi er ganske gode på. Det er data science, siden vi sitter der vi sitter med de naboene vi har.
Tingene til internett og hardware. Vi har sett flere eksempler nå med både Movie Mask, Hudley, Remarkable og så videre. Vi begynner å få en ganske god portefølje av selskaper og dermed også et stort nettverk. Og det siste er mobilitet. Altså hvordan skal vi alle utnytte kapasiteten og komme oss dit vi skal med kanskje å
bruke litt mindre og få til litt mer for de samme midlene hvor hyrebil for eksempel er et sånt eksempel
Det er veldig spennende, Odd-Rikard. Jeg tror vi får ta en tur opp til Karianne og Koja, så møter noen av disse selskapene. Vi har jo omtalt flere av dem. Ja da, vi har alle de du netter nå, jeg skal jo vite mye om. Vi må jo, Karianne, gjøre litt av den oppmerksom på at Odd-Rikard sitter faktisk her og bruker sin Remarkable. Ja, jeg ble veldig glad med det jeg sa. Som jeg da brukte sårt kjente TV-midler til å kjøpe til ham, for jeg gjorde det med et veddemål.
Jeg sa det at jeg tror ikke noe på at jeg ikke kommer til å se ham med papirblokka igjen. Men hittil så... Jeg er helt frelst. Sjelden var det at jeg blir helt giret på et produkt.
penna er ikke i bruk lenger. Det var helt fantastisk. Dagens reklame. Men det er sant. Karianne Melleby, tusen takk skal du ha, og vi følger spent med en videre. Takk skal du ha, velkommen til Startup Lab. Takk, takk.