Langt nede i havet og veldig høyt til værs

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TV, en spesial denne gang fra Arndalsuka. Og det skal dreie seg om rom, både havrom og det yttre rom. Vi er så heldige at vi har med oss to gjester. nemlig Head of Data i Hub Ocean, og så vicepresident i Tekna, Elisabeth Haugsbø. Velkommen. Takk for det. Og vi har med astrofysiker og forfatter, Eirik Knut. Velkommen, Eirik. Takk for det. Og da må vi legge til, Eirik, at du har jo din egen Podcasten Romkapsel Det er mye som skjer i det yttre rommet nå for tiden, og det mest spennende som vi her i salen antagelig har fått med oss, er jo James Webb-teleskopet. Ja, Webb er helt fantastisk. Det er jo resultat av et veldig, veldig langt arbeid. 25 år, veldig mye frem og tilbake. Takk skal du ha. Men den ser jo mest ut i rommet. Ja, bare ut i rommet. Hvis du i det hele tatt forsøker å se i nærheten av jorda og sola, så går jo instrumentene i stykker, så den må virkelig bare se. Den må bare være rett og slett. Ikke hav på jorda, men den kan jo lete etter hav på eksoplaneter med andre stjerner. Det er litt nice. Har allerede funnet en planet som har vanndamp i atmosfæren sin, hvilket, siste jeg sjekket, kan indikere at det er noe vann der. Ja, det betyr jo liv, gjør det ikke det? Nei. Hahaha. Men Elisabeth, det er en bra overgang da, for det er vann på andre planeter. Og jeg vet jo at vi har en reportasje i Teknisk Ukeblad, der du er ute og sjekker en datasamling, en bøye i Trondheimsjorden. Du samler jo data fra havet også. Ja, nå samler ikke vi i Høybosjendata selv, men vi prøver å samle og sammenstille data fra mange andre kilder rundt omkring. Det er både amerikanske kilder, og selvfølgelig europeiske og asiatiske kilder. Hele poenget er at vi er nødt til å forstå havet litt bedre enn det vi gjør bits and pieces. For det er jo faktisk sånn at det er en vannmasse. Norge har ikke sin egen vannmasse, og Sverige har ikke så mye. Men poenget er at vi er nødt til å samarbeide litt bedre enn det vi har gjort tid til når det gjelder havdata og deling. Et vanlig utsagn når vi snakker om havrommet og verdensrommet er at vi vet så mye mer om verdensrommet enn vi gjør om havrommet. At overflaten på månen er bedre dekket enn havbunnen. Hvordan har du som havperson forhold til de utsagnene? Ja, men det er jo helt sant. Når det er sagt da, så er jo ikke månen diger. Nå må du rette meg hvis jeg tar feil. Det vet jeg at han gjør. Men stille havet er altså fem ganger større enn det månen er brei. Så det er jo en forholdsvis liten sak som vi har drevet og kikket veldig på. Og så er havbunnen relativt stor. Når det er sagt, så er det jo ikke akkurat lett å kunne dekke havbunnen, for det er jo enkelt. For eksempel en Marianatrakter som er 11 000 kilometer djup, det er jo ikke bare å sende ned kamera nedi der. Og på månen har du et vakuum, så det er veldig lett å ta skarpe bilder av overflaten. Så det er jo sånne praktiske ting som det også. Når det er sagt, så må jeg si at det er veldig store deler av månens overflate som faktisk ikke er godt kjent. Vi har tatt bildene, men de er ikke undersøkt. akkurat nå foregår et prosjekt hvor en helt seriøs astronom mener at vi bør lete etter artefakter, gjenstander fra fremmede sivilisasjoner som de kan ha etterlatt seg ved tidligere besøk på månedsoverflatet, helt seriøst. Han heter Avi Loeb, han er ikke helt, han jobber på Harvard. Og det er faktisk fordi at vi har tatt bildene, men vi har ikke forsket nok. Så det er gjenstort mye forskning å gjøre der også, så hvem vet, kanskje vi en dag finner en fremmed artefakt på havbunnen eller på månen. Men er denne konflikten mellom havromsdata og romdata litt konstruert? Hvordan ser dere på det? Jeg vil jo ikke kalle det en konflikt, for det er jo ikke noe som sier at vi ikke kan forske på verdensrommet hvis vi skal forske på havrommet. Og fordi det er jo en god del teknologi som blir brukt litt om og nanna her, og spesielt tilgang på skarpe satellittbilder som vi har vært så utrolig avhengig av for å kunne forstå havet bedre, har vi nå nettopp fått fordi havrommet at han har ønsket å forske på rommet og ikke være så navlebeskuende. Det var jo noe av det første man gjorde i romhistorien. Vi tenker at det var spytnikk, og så skjøt det opp noen hunder. Men faktisk, så fort man kunne, så begynte man for eksempel å ta værdata og se på hvordan skyer beveger seg, og se på hvordan atmosfæret strømmer, og etter hvert også på havet. Det har jo vært en viktig tjeneste som har vært levert fra rommet fra starten av, men det kan alltid gjøres mer da. Nå skal det jo sies at vår egen romorganisasjon, altså ESA, har jo faktisk et ganske omfattende havprogram. De tar det veldig alvorlig. Det har nesten å drukne litt i disse spektakulære tingene som NASA gjør. De skal sende en kapsle til månen i løpet av noen dager, 29. august. Og da har disse litt mer jordnære tingene til nest å drukne, men de skjer jo. Og det synes jeg er viktig å få fram. Ja, og så er det jo sånn selv tidlig i romfartsprogrammet til NASA, så var det jo viktig å bruke havet som trening eller som et øvelsesfasilitet også. Ja, altså veldig enkelt kan jeg si at hvis du skal skyte opp en rakett, så skyter du mot øst, for da får du drahjelp av jordas rotasjonen. og siden du frem til Elon Musk pleide å dumpe alle første trinnene dine så trenger du et hav så derfor ligger Cape Canaveral du skyter mot øst og dumper det i Atlanterhavet og hva gjør kineserne som skyter midt inne i landet, de dumper det på landsbyen men fordi det er Kina så er det fjatt ja, det er en diskusjon Nå var du inne om et navn, Erik. Vi slipper ikke unna han. Jeg spurte deg tidligere i dag, hva er de to største tingene du tenker på for Space nå fremover? Det som kommer til å koke i høst er for det første Artemis. Artemis 1 er starten på NASAs tilbakevending til månen. ubemannet romkapsel Orion som skal sende seg i 29. august forhåpentligvis være borte i 42 dager fly langt bak månen faktisk og det andre er Starship som jo er, hvis det funker som det skal blir en rakett som revolusjonerer romfarten mye mer enn Falcon 9, den andre raketten til SpaceX har gjort Da får vi billige oppskytinger og svære laster i rommet. Og da er det mulighet for å gjøre langt flere ting, også for eksempel i forhold til havforskning, enn vi kan i dag. Jeg synes noe av det morsomste som var sagt fra SpaceX i forbindelse med dette, det er ikke at de skal sende mennesker til Mars, for det har de snakket om hele tiden. Forskere på jorda bør begynne å tenke på at de bør ikke være så redde for å bygge store instrumenter lenger. For det er typisk for rommet, det er ikke fullt så stort problem på havet, for der kan du plassere det på et skip, og så kan du Det kan være noen tonn, men i rommet vekter det alt. Men hva om du har 100 tonn, som du har med starskipper? Du må begynne å tenke i 100-tonns-skala. Da tenker jeg, wow, da kan du begynne å lage instrumenter. Til lav pris, vel og merke hvis han holder løftene sine da. Ja, jeg vet om dere bruker eller får mye data fra samarbeidspartnere fra rommet? Ja, altså, Høyborsen lukter jo faktisk på å samarbeide litt med SpaceX, nettopp på grunn av det her. Men så er det jo veldig mange andre som også har utrolig gode satellittbilder som de deler åpent i forskningsmiljøet og er utrolig viktig, både for at de kan gjøre god forskning, men også for at de skal begynne å forstå hva er det egentlig som skjer i havrommet når mennesker gjør slik og slik og slik og sånn. Et eksempel der, uten at det er regnestat litt bilder, er jo noe så enkelt eller vanskelig som det å bygge en flytende havvinnpark. Når en ser på måten en plan legger det på, så er det selvfølgelig selskap som går inn og tenker at her er det noe brukbart med vind, det er infrastruktur, sånn at vi kan faktisk få strømmen fra lokasjonen inn til land. Det er jo et stort arbeid som må kartlegges. Men så gløymer jeg at Det bor jo noen i det området fra før. Her er det kanskje gyteområder til enkelt fisk eller sånn sandål eller tobis, Google it. Hvis dere har sett bilder av lundefuglene, så har de alltid masse små fiskar i munnen. Det er Tobis. Den har sitt gyteområde som ikke flyttes noen vei, akkurat der Sør-Li-Nordsjø 2 skal bygges. Så det er et stort spørsmål. Har vi egentlig tenkt nøye gjennom hva den økte trafikken har å si for Tobis gyteområdet? Har vi forstått hvordan det vil påvirke hele systemet, alt fra fisken og hele veien opp til de større pattedyrene? Altså som medlem av statens lagskripshus såg så vil jo jeg si nei, men det har vi ikke, vi driver fremdeles og finner ut av det. Jeg synes jo noe av det mest interessante i forholdet mellom rom og hav, bortsett fra at vi faktisk skal bygge en oppskytingsplattform på Anøya som ligger midt i et sentralt, det er jo også hjertet av norsk fiskeindustri. Jeg håper at Anøya faktisk kan gjøre mer der, for de skal jo bygge ut et skikkelig anlegg der. Det andre som skjer nå er jo igjen, så må vi jo nevne han fyren igjen, Starlink. Det satellittbaserte internetsystemet til Elon Musk som nå skal utvides over havet. De utvider jo nå faktisk til nordområdene, så hvis dere går ut i natt og ser opp, så er det mulig at dere kommer til å se 40 UFO på rekke og rad. Det er faktisk Starlink-satellitter som går i polare baner. De har begynt med det nå. De prøver å skaffe seg basestasjoner i Norge, blant annet i Øksnes kommune, så skal de bygge den første basestasjonen for å dekke havområdene, blant annet utenfor. For med den nåværende modellen kan du bare nå ca. 200 km ut i havet, du kan bare dekke kystområdene. Men versjon 2 som skal opp med Starship, får laserlinker mellom hver satellitt, og det vil si at de ikke lenger trenger bakkestasjoner på land, hvilket vil si at i prinsippet skal du kunne levere veldig mye brebånd overalt på alle hav på hele kloden. Og da tenker jeg, det må jo være interessant, for det vi ser på land er jo selvfølgelig at får du brebånd, så får du innovasjon, ikke sant? Ja, dette er en gave til havet. Ja, ja, ja. Og det her vil jo kunne hjelpe for eksempel alle de forskningskipene som er rundt omkring, og det er jo en god del av deg. De er jo ute og forsker i månedsvis på takt, og da tar det jo vinter og vår og litt til før den dataen kommer, og da snakker vi fysisk på thumb drives, og gjerne til og med i posten, altså ikke e-post, men i posten, fysisk, blir sendt rundt omkring. Det er sånn du transporterer data. Ikke spesielt etterpå. Da tenker jeg real-time kontroll, for eksempel avanserte droner, autonome systemer, slike ting. En av tankene bak dette er ikke bare at du skal kunne game på containership, som jeg skjønner er noe av Elon Musks visjon. Det er nettopp dette her, at hvis du har denne bondbredden, så har du ikke bare muligheten til å observere, men du har også muligheten til å styre ting, og du har muligheten til å gjøre en hel haug med ting som Og da tenker jeg at i sånne innovasjonsfaser skjer noe av det mest spennende, og det vi ikke har tenkt på. Det er hva som skjer når du senker prisene og gir masse bredbånd, og så dukker det opp noen med en smart idé i en garasje. Innovasjonskraft, ikke sant? Et par ting dere har felles. Hvordan er det, Elisabeth og Erik, med russisk samarbeid for tiden? Vi er veldig happy for at den gale nazisten Rogozin, som styrte Russlands NASA, er sparket. Han er blitt erstattet av en annen Putin-venn. Russland skal bygge en ny romstasjon, blant annet for å observere hav i nordområdene. Det er interessant, bortsett fra at de kommer ikke til å bygge den. Dels fordi de har ikke penger, dels fordi de har ikke... Moderne romskip krever mikroprosessor. Jeg vet ikke om dere klare å klare hvordan det er med Russland og mikroprosessor nå. Dels fordi antagelig blir det flere jåter på Kypros enn romskip i bane. Det er der russisk romprogrammet faktisk har vært de siste 20 årene, dessverre. Jeg er glad det var du som sa det. Men Elisabeth, det er jo viktig for havdata å ha russerne med. Absolutt, for de sitter jo tross alt på mye data og forskning der. Og nå er det jo ikke alle russerne som er... Gale nazister. Jeg vet det, helt viss. Men en liten fun fact. Det går jo litt sånn gjetord om hva som egentlig skjedde med den der fine optiske kabelen som hører til. Jeg hører noen påstå at det er en fisk, men hele kabelen er jo borti vekk. Hele kabelen er borte. Det var en veldig stor og sulten valgrås, vi sier det. Ja, jeg svømte til Oslofjorden. En annen utfordring dere har, og russerne i samarbeid blir jo litt utfordring, men det er masse søppel både i rommet og på havet. Hvor stor del av tiden bruker man på det, Elisabeth? Alt for lite. Alt for lite. Og eneste den på en måte vet da, det er jo at den ser disse der store... flaka med plast som driver og flyter rundt, og en ser hvordan det påvirker økosystemet uten at den har klar oversikt over hva det egentlig betyr. Men det verste av alt, nå greier jeg faktisk ikke å huske hva den lille nyarten heter, men det ble oppdaget en ny art på veldig djupt vatten, og den fikk navnet et eller annet plastikus, fordi at de faktisk fant plast i magen på det bitte, bitte, bitte lille dyrt. Beklager at jeg fornærmer seg ikke til alle som er her. Du har helt rett. Vi er homo for søplinghus, og vi gjør jo det. For eksempel ble det sendt noen bilder tilbake fra mars for noen uker siden, Som visse søppel. Det er noe som sammenkrøller plast fra landingen. Vi er i gang. Menneskene lander, vi begynner å få søppel. Romsøppel er et genuint problem. Det jobbes med det nå. Men grunnen er selvfølgelig at mye av det vi ønsker å gjøre i rommet, som for eksempel Ågåka havne, trues jo faktisk av romsøppel. Og faren for at mengden romsøppel skal øke, er såpass at nå er det nettopp kommet et ny vitenskapelig artikkel som sier at sjansen for at noen faktisk skal dø av det på bakken, den har økt kraftig, så nå snakker vi om opp til 10% til neste tiårige. Det har jo ikke skjedd før. Hvor bør man ikke bo? Vi som bor i nordområdet er mye mindre utsatt fordi de aller fleste satellitter og romfartøy går i lavere baner. Så der vant vi igjen. Men disse er polaresatellitene til... Det er et reelt problem, for i verste fall så kan jo... Worst case er det såkalt Kessler-syndromet, som du ser i filmen Gravity, som for øvrig er en møkka-film. Men akkurat skildringen av Kessler-syndromet er ganske bra. Bare ignorer den slutten hvor Sandra Bullock trykker på tilfeldige knapper i en kinesisk romkapsel og kommer seg ned, som er bare... Spoiler, spoiler. Vi må bare si en ting. Men det finnes helt sikkert sånn i havrom også, veldig idiotiske ting man gjør i film på havet. The Perfect Storm, for eksempel, sikkert masse feil der. En ting til her, Elisabeth. Jeg vet ikke om Eirik har gjort det for å få flere lyttere på podcasten, men han har jo litt sånn uttale om at han har lyst til å bo på Mars. Men har du tenkt deg under en sånn sjakk kust og noen tittelsmeter under havplaten? Jeg vet ikke om jeg kunne tenkt meg budder, men hvis dere har hørt om Red Ocean, forskningsskipet til Røkke, som by the way er verdens største yacht, Men de har en utrolig kul undervannskapsel. De holder på å teste den nå. De tester det nettopp på en arm. 120 kilo eller noe sånt. Svær sak. Men poenget er at det er sånn som du ser i film. Sånn glass rundt. Sånn glassball som kan sitte to eller tre stykker inni der. Og når jeg turer igjen så tror jeg vi må ha en Google-sjekk på fakta opplysningene mine. Men jeg tror det kan gå helt ned til 3000 meter. Det er ganske kult. Det er dritkult, og poenget her er at forskerne vil kunne sitte der og så mye bedre enn å sende ned AUV eller whatever. Og hente samples. Ja! En sånn tur. Da har jeg lyst til å bli med. Jeg vil si en ting da. Du har sagt at du vil til Mars. Ja, ja, ja. Jeg har også sagt at det er en deal break hvis ikke jeg får ha med katt, men det viser seg at det får jeg ikke. Så det er begynner å lure nå. Ja, ja. Men det er jo en ting jeg som slår meg, det er at det har skjedd egentlig ganske mye kult i havet ganske lenge nå. For eksempel, tenk på hva James Cameron har gjort, han har jo nettopp vært nede på dypet igjen. Han er jo en av verdens ledende regissører, han elsker havet, han filmer alt han gjør. Og jeg er egentlig litt sjokkert over hvor dårlig formidlet av de filmene er. Det er faktisk at formidlingsjobben er ikke alltid på topp. Det er en av de tingene vi ser veldig tydelig i romfarten. En av grunnene til at alle snakker om NASA er at NASA er rå på formidling. De har vært kjempeflinke til å få fram det de gjør. ESA, vår romorganisasjon, er mye dårligere. De er notorisk for å være det, og jeg har tatt dem for det. De har til og med beklaget til oss for at de er så dårlige. Og selvfølgelig Roskos må se enda verre, for de bare viser frem ukrainske flagg og sovjetflagg. men jeg ser noe av det samme delet i havet, for jeg har ønsket å se de filmene som James Cameron, for noe annet, men også andre har tatt, ned fra dyphav for dyphavet Mariannegruppen og Tonga Trench og Challenge i dypet, er kjempespennende Det er så vanskelig å finne. Mens NASA er overalt. Filmer, bilder, memes. Du må ha det også. Du kan ikke bare ha et kult stoff. Du må ha formidlingsevnen. Det er de råflinke. Du trenger en ny kommunikasjonsdirektør for havet. Ja, det mener jeg. Vi lever i en tid hvor du trenger noen som selger inn ting. Det er jeg ikke noe tvil om. Det er ikke det dere skal bidra litt med. Det er i hvert fall grunnlaget for å ha noe å fortelle. Jeg synes faktisk det hadde vært mye bedre hvis forskerne kunne få lov til å ta litt mer plass Hvis de som er akademisk dyktig på fagfeltet sitt får lov til å fortelle med det helseklare hva de synes om havet, og tenk hvor artig det hadde vært, men det er klart du må ha en litt dyktig kommunikasjonsdirektør for å holde deg på toppikk. Alle forskningsfelter har noen virkelig store talenter, men det viser seg at det er ikke alle forskningsinstitusjoner som er like flinke til å la dem slippe fram. Vi ser det innenfor biologi, så det er en grunn til at du hører Petter Bøkmann så ofte, som vi får øvrig av som gjest mange ganger, for han er rå til å formidle det. Det er fordi han jobber et sted hvor han får lov til å slippe frem. Det handler også litt om institusjons... Spørsmål til deg, Erik. Er dette også markedsføring? Alle har sine helter innenfor segmentene, eller vitenskapene sine. Dere har en t-skjorte for omkvartsel. What would Werner von Braun do? Hva ville Werner von Braun gjøre? Det er jo litt ironisk, for han var jo nazist. Men han blir jo hentet over da. Ja, ja, ja. Vi klarer aldri å unngå å nevne Werner von Braun i sendingene våre. Han er et veldig godt eksempel på en problematisk forskerfigur, og samtidig så er han et godt eksempel på hvordan du må håndtere et sånt problem formidlingsmessig bra. Og jeg føler at vi stort sett gjør det, at vi klarer å håndtere dikotomi som ligger i at romteknologi, mye mer enn havteknologi, er militærbasert. Og de to viktigste romfarsinasjonene i starten var horrible diktaturer. Det ble utviklet raketter under Hitler og Stalin. Det er der det startet, og så lærte amerikanerne mye av nazistene. Men det er jo en formidlingsjobb. Elisabeth, er det helter for dere i havbransjen? Min er jo Jacques Cousteau, for det var det jeg vokste opp med. Det var jo så spennende. Han var jo mer en populær vitenskapelig mann enn en vitenskapsmann antagelig. Litt som jeg sa, jeg skulle ønske at vi kunne sett flere sånne helter. Her er det en reell åpning til å virkelig komme og ta litt plass. Men så er det jo litt... Jeg har hatt litt den samme diskusjonen Akademia er jo ikke direkte kjent for å fatte seg i korthet på et media som er veldig lett å forstå for alle annen hver. Og det synes jeg vi kan bli flinkere til å gjøre. Og jeg vet for eksempel Sintef ser veldig på det der, hvordan kan de få white papers til å bli mer forståelig for den generelle befolkningen. Og jeg tror det er så utrolig viktig for at vi skal få mer interesse, ikke bare på hav, men på alle våre fine, flotte, akademiske institusjoner. Helt konkret tips. Det er alt for få gode fagpodcaster i Norge. Jeg synes jo det er litt rart. Vi er vel en av de største fagpodkastene som ikke er laget til NRK. Og det synes jeg er rart og dumt, for det er tross alt romforskning bittelite i Norge. Jeg har sagt lenge for eksempel at typen Tygussen, hva heter hun igjen? Insektforskeren. Hun burde ha en podcast. Hun er fantastisk. Petter Bøkman burde ha en podcast. Men dette handler igjennom institusjonelle ting. for det er faktisk sånn at norske universiteter har studier de har mikrofoner vi står jo her og har muligheten til å gjøre noe av det selv også ja, men poenget er at du må ha en strategi for det og så må du finne de gode stemmene og så må du finne den riktige formen og så må du lære ikke minst av de gode amerikanske podcastene for de er helt rå på det Og da tror jeg, jeg er helt sikker på at det å ta i bruk den formen der, kan ha veldig mye for seg. Det jeg kan si er at det vi har lært i de to årene vi har holdt på nå, er at det er mulig å nå fram med et ganske komplekst budskap, massevis av tunge fagfolk, og litt tant og fjas, og litt nazister. Men det er mulig å nå fram med et viktig budskap om teknologi og teknologitvikling i det lille norske markedet. Men da må man være villig til å gjøre det, og jeg ser en manglende vilje. Jeg er sjokkert over hvor mange talenter som bare går litt og får lyt og kaldt vann. Dere, et par temaer til før vi gir oss. Norsk romindustri eksisterer jo faktisk. Når det gjelder havet så har vi mange industrier. Men norsk romindustri har jo slått seg opp og faktisk fått en posisjon og er leverandør til europeisk romindustri, blant annet. Og det tenker jeg den leverer jo en del til havet også. Så hvor står vi i dag med norsk romindustri? Altså, norsk romindustri er veldig godt integrert i det europeiske systemet. De er veldig flinke til å skaffe seg gode kontrakter. Vi snakket nettopp blant annet med han som er produktsjef på Namo, som jo lager, altså typisk for norsk romindustri er at de gjerne lager detaljer. Altså, de lager gjerne ikke hele systemet. Rimfax er et eksempel. Rimfax er et eksempel, denne fantastiske bakkeradaren. Eller er det georaderen? Husker jeg ikke. Men jeg husker ikke hva forskeren ville at han skulle kalle det. Men poenget er at det er et godt eksempel på et norsk instrument som har klart seg på Mars. Mens Namo lager styringsraketter til satellitter og Kongsberg. KDA har jo produsert massevis av kommunikasjonsantenners dag og slike ting. Det vi for så vidt har manglet i Norge, i norsk romindustri, det er de integrerte systemene. Og det er selvfølgelig også uavhengigheten. av utenlandske kontraktører. Vi er veldig flinke til å få oppdrag for utenlandske leverandører. Da må jeg bare minne om at Israel og Sør-Korea og New Zealand har faktisk utviklet sine egne uavhengige romprogrammer. Så det er ikke umulig for små land å gjøre det. Det er ikke det. Jeg mener at Norge har en god mulighet der, fordi vi blant annet har en lange kirstenord. Da kan vi jo gjøre en ting, Elisabeth, fordi at av alle som har vært på månen, så er det bare menn. Og av de som har vært med på romferder Erik, så er det vel 90 prosent menn. Fremdeles er det det. NASA har gjort veldig mye i senere årene, så nå er det 50-50. Men det tar mange, mange år å ta igjen. Elisabeth, her er det en kamp å ta. Og ville du melde deg? Er du interessert? Nå tror jeg faktisk at du hadde tenkt å sende meg til mål. så har jeg sagt at denne diskusjonen tar vi ikke nei, jeg tenker jo at det handler jo veldig om vi har vært innom det da, rollemodeller og jeg har jo sagt det før da men det er så utrolig viktig det er en ting at du sier en ting men det å se det åja, det er mulig, det kan jeg gjøre ok, hvis jeg er en kvinnelig pilot, hvis jeg er en kvinnelig astronaut, åja, men da er det jo mulig for meg å, det kan jeg tenke meg å gjøre ja Sally Ride, den første amerikanske kvinnen i rommet, var jo Valentina Tereshkova i 1965, men Sally Ride var jo opp med romferie på 80-tallet. Hun har jo nærmest sin egen nasjonaldag. Hun brukes jo veldig bevisst og har blitt en rollemodell for ekstremt mange. NASA er veldig i front med dette. De er kjempeflinke. Det betyr jo mye. Det betyr enormt mye. Amerikanerne kan være ganske flinke til å bare si det som det er. Vi liker gjerne å pakke det litt inn. Vi skal kanskje ikke si det rett ut. Sally Ride var selvfølgelig en dyktig astronaut og pilot og alt det, for du blir ikke astronaut i NASA uten å være veldig dyktig. Men ja, hun er også en rollemodell Og vi bruker masse bilder av henne Og vi lager tegneserier om henne Og vi lager filmer om henne De er veldig tydelige på det, og det liker jeg Jeg synes det er litt flott, og det er en av grunn til igjen. De leder. De er så mye flinkere enn alle andre på formidling, blant annet fordi de tåler ikke noe tilbake. Så det må gjøre noe med. Dere, vi kunne snakket mye, mye lenger, men vi har gått langt over tiden allerede. Tusen takk, Eirik, for at du stilte opp her i Arndal, og Elisabeth, takk for at du også ville bidra. Jeg er sikker på at dere har mye å snakke om etterpå.