*musikk*
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i studio med Odd-Rikard Valmoth. Hei, Jan! Odd-Rikard, vi er inndørs. Det er vi. Ja, det er ikke alltid det er så god dekning inndørs. Nå er det jo 5G som gjelder. Det varierer veldig, selvfølgelig. Altså, en ting er jo at 5G er på høyere frekvensbånd, som gjør at
at det kanskje er vanskeligere å bære kortere? Ja, både høyere og lavere. Det går jo fra 700 MHz opp til 3700. Da skal du ikke ha så mye betong før du begynner å skrampe. Nei, du skal ikke ha mye foran deg før det stopper. Men det er jo interessant, fordi dekningen er jo så som så, i hvert fall når det da kommer med våre nye connected biler.
Det skal ned i en garasje litt dunkelt, og det er ikke dekningverken på det ene eller det andre. Ja, det er jo en slags IoT-enhet, ikke sant? En runde IoT-enhet som trenger dekning hele tiden. Og her er jo et av argumentene for å bruke 5G inndørs og ikke Wi-Fi, at det blir enda flere sånne IoT-enheter og smarte dingser. Nå har vi da, som lytterne sikkert skjønner, med oss noen som skal snakke om dette. Og vi har med oss en...
i et svenskt selskap som heter Proptivity. De skal også lansere seg i Norge nå. Mikael Lundemann, velkommen. Takk så mye. Du hører at vi er opptatt av dette. Absolutt. Nå må du fortelle din problemstilling. Hvorfor er dere startet eget selskap for å gi god 5G-indørstekning i utleiemarkedet? Proptivity har jo skapet
Tilsammans med fastighets- ægere en løsning for å få ut et høy kvalitativt 5G-nett i fastighetene. Og vi jobber veldig mye med fastighets-ægere for å forstå hvilke utmaninger som man har i husen. Og man kan egentlig summera ned det til et fåtal veldig kritiske krav. Det ene er at man vil at det skal være høy prestanda innomhus. Det vil si at
Tjenesten innomhus skal jo være bedre enn tjenesten utomhus. Spesielt når man vet at ca. 80% av all mobildatakonsumtion skjer da innomhus. Det er litt ironisk for at når vi ser på sånne planer når vi skal kjøpe oss et abonnement så ser vi hva vi har målt, men det er kanskje rett ved senderen uten dørste. Ja, det stemmer, precis. Man ser i operatørene at nå er det høy gigabit hastighetsabonnement.
Det er veldig svårt å vite om jeg får det på mitt kontor. Ja, og spesielt moderne bygg som er veldig mye glass med metallbelag, isolasjon, etc. Det blir jo verre og verre for signalene å komme seg inn. Ja, det stemmer. Man ser jo igjen at man må stå ved glaset eller ved fønstret vidt bøyet for å få en bra tekning. Noenstans blir det her litt paradoksalt at man går fra...
3G som man skal fase ut til 5G, og så er man tilbake med teknisk problematikk. Ja. Sen finnes jo 5G så klart på lage frekvenser, men det er også litt ironisk da at man tenner 5G-ikonen, og så får man en mye smalere bærer enn man hadde på 4G. Ja, det er jo veldig sant. Men du må forklare oss også, Mikael, hvorfor ikke WiFi? Hvorfor 5G?
Nei, men altså, wifi finnes. Jeg tror at man skal ikke si at wifi ikke behøves. Det finnes et antall use case og situasjoner hvor wifi behøves. Men jeg tror det som er nytt er at du kanskje ikke måtte ha wifi. Tidligere så var du tvungen å ha wifi. Nå har vi faktisk en løsning som levererer gigabit-hastighet i hele fastigheten.
Samt at det er flere integrerte tjenester på 5G-plattformen. Ja, og du som slutkund har jo ditt abonnement. Du behøver ikke logge inn på noen wifi for at du kommer som besøker til noe annet. Eller om du går og handler på en affær og du ikke har tekning i affæren, men skal betale med mobilen. Men fortell meg nå, hvis jeg har en utleie...
og jeg ringer deg og sier du må komme så vi får god 5G-dekning. Går du da til Telenor da, sånn at det kun er de Telenor-kundene besøkende hos meg som får god dekning, og de andre må råme på et litt dårlig nett, eller hvordan fungerer dette? Ja, precis. Om vi titter på vår modell da,
er at vi bygger de her høg kvalitative 5G-nettene. Vi gjør det på et sånt sett så at fastighets- egen har en forutsigbarhet, så de vet at det er tekkning på de ulike våningsplanene i garasjen, etc.
Og så bjuder vi inn alle operatører og koppler opp seg på dette. De gjør det med sine egne frekvenser. Så det vil si at for slutkunden så er det helt sømløst. Det vil si at du kan komme utifrån og inn, og du kommer ikke merke av det. Det er faktisk hele Unix Selling Point. At det kommer funke så utrolig bra på det settet vi bygger. Og vi bygger da med aktive celler. Hvilket er det nye med 5G, der du har
egentlig en krav fra standarden og fra de fysikalske lagene på de høyere fremsene at du må gå mot mer og mer aktiv utrustning. Så det betyr at du utnytter MIMO? Ja, precis. Vi har fire MIMO-stød til eksempel i antennerne. Og det gjør jo at du får de her gigabit-tastighetene innomhus. Og i og med at vi planerer opp hele nettet så vet vi også at det tekst i hver eneste hørn. Så du kan få gigabit-tastighet. Og det her er litt...
nytt, og kan man si at helt plutselig så vet du at du har en bra innomhus-tekning som fastighets-egere. Og du kan berette det for dine hyresgjester, eller potensielle hyresgjester, at jeg har gigabit-førmåger inne på kondoret. Og da kan alle operatører kopple inn seg
i den plattformen. Men det betyr at i 3,5 GHz så har dere alle båndene, og de er vel på rundt 80-100 MHz hver, dere forsterker alt? Ja, precis. Vi har en veldig bred frekvensportfølje, men vi kan tenke det som kalles for N78, så 3,5 GHz står litt forenklet for 5G.
Typisk sett har vi med band 7 som er på 2,6 GHz og band 3 som er på 1800. Dette bruker å være de mest vanlige bestykningene, men vi kan bestykke med 900 eller 2100 også. Ja, riktig. Men du har ikke 4G? Jo, vi har 4G og 5G. Så når du sier 5G så er det også 4G og 5G? Ja, det får du med.
Nå skjønte jeg det på slik du legger det frem, Mikael, at dere lager da et dekningskart i min utleie skyskraper, så jeg vet på forhånd hvor jeg får dekning og ikke, og kan justere. Precis, så vi sitter jo nede med fastighetsveien og planerer igjen om hvilken tekning skal være garasjet. Det er kanskje vi vil ha gigabitt av stiget hele veien, for vi har
oppkopplede biler, vi kan ha lastbalansering for kraft, videoovervakning, etc. Medan på andre teknikrum kan det rekke med 100 megabit. Så vi planerer opp det, men det er viktig at fastighets- egen kan med godt samvete si at her har vi faktisk forberedt at du skal kunne få gigabit-tastighet alle operatører er innbjudne.
Men de kan også drive sin egen byggnadsautomatisering. De kan få ut sensorer, de kan få ut IR-overvakning, allting. Så det erstatter det andre, stamnetter for WiFi eller hva du vil ha brukt, eller kameraheng for den saks. Ja, ja. Her ser man en stor fordel hva gjelder miljøtenk. Vi bygger ett nett og får ut gigabit-tastigheter på det.
Vi må kopple opp noen punkter per 300 kvm. Da blir det mye mindre kablering og mye mindre energiforbrukning på disse nettene. Det er en viktig plattform å få ut.
Men hvis min fantastiske nye skyskraper er ferdigbygget, og kanskje den er 20 år gammel, er det vanskelig for dere å komme inn i et bygg som er eldre, eller må dere være med fra starten av byggeperioden? Det er ingen problem å gjøre en oppgradering. Det er jetteløtt. Og det byggs med veldig enkel kablering i dag, med Ethernet-kabler spesielt. Så det er ikke de gamle koaksjalkablene som er tjokke og tunge og drar veldig mye metall, utan det her er veldig enkel datakabel.
Så de er billig og enkelt å installere. Jeg har vært med en stund og fått med alle bølgene av mikroseller, picoceller og selskaper som skulle dekke indoors. Det har vært mange forsøk på dette opp gjennom årene. Teleoperatørene ville ta initiativer selv. Det har blitt så som så alt sammen. Mye er borte.
Og fremdeles er det dårlig inndørslegging hos mange. Hvorfor har ikke dette skjedd før? Jeg tror det er ulike deler. Til viss del kan man si at det har skjedd, men du har bygd med veldig mye passiv utrustning, så passiv das, koaksjalkabler. Alle operatører steller ut egne basestasjoner.
Og så har vi et stort motstand og brinner av mye effekt. Så går du inn på et sånt her rum, så er det super varmt. Det er som en bastu. Og så skikker man ut denne signalen i kabelen. Men det er en enkel antennsløsning. Typisk sett har du mye mer dempning i kablene når du går på høyere frekvenser. Så det finnes utmaninger å anvende de gamle systemene. Dessutom blir det mye særlig tjenest. Du kommer aldri opp i de her MIMO-hastighetene som vi nøyde å gjøre.
Men det har jo vært det mest tradisjonelle settet å bygge innomhustekning. Og så har man sett forsøk med aktive repeaterløsninger. Det har funket også til viss del, men samme sak der at du åker på veldig mye begrensninger i systemet. Dels mot kringliggende radio, prestanda som du skal ha når du ikke har alt opp til de 5G-krav som egentlig både fastighetsægene men kanskje også operatørene steller i dag. Og det som vi som slutkunder kommer til å forvente oss
skal fungere da. Så at den løsningen som kommer nå med en, kanskje moran, en multioperatørs radioaksessløsning, er jo det som møyliggjør at du kan ha dels en bra kvalitet på tjenester denne vegen som operatør, men også at du som slutkunn kan formere høye hastigheter. Så at til visst er det kanskje at teknikken ikke riktig har vært mogen tidligere, men det har også vært ganske bra alternativløsninger.
Og de løsningene er ikke riktig like bra lenger. Du er, når dere har bygd ut her, kunden deres er bygningseieren, ikke sant? Ja. Telselskapene, de blir invitert inn gratis, eller? Ja, precis. Så vi...
Det blir mulig for operatørene å kopple inn seg på mannet, så fastighetsegene i alt visent har betalt. Og det vil de alltid gjøre, eller? Fastighetsegene? Nei, altså teleoperatørene. Ja, det får vi se hvordan de gjør her i Norge. De er jo hjertelig til innbjudning. Hvordan er erfaringen i Sverige? Vi holder precis på å lansere det her nummer 1. Der holder vi på med de kvalifikasjonene. Det er ikke noen grunn til at de skal si at nei, det her har vi ikke lyst til? Det er jo gratis tekning. Det er gratis tekning. Det finnes vel alltid en aspekt at om
Om alle får komme inn, differensierer meg som operatør? Den frågan kan man jo stelle seg. Jeg tror jo at man som operatør, om man levererer verdens beste tekkning innomhus, takk vare oss, og du har verdens beste utenhusnett, og du har en selgkår som faktisk forstår enterprise, du kan pakkere opp der, du har en utrolig formål å differensiere deg. Men det er klart at det er store bolag, det er mye beslut, det er mange mennesker som både har mulighet til å si ja og si nei.
Når er dere i gang med det første utleielokalet i Stockholm? Under Q1. Da har vi lagt bestelning på alt materiale som skal ut til Strøndel. Så da vil dere få dommen i markedet? Ja, absolutt. Det er mange flere byggnere på vei. Og i Norge da? Jeg håper at vi kommer i gang her i slutet av Q2 eller efter sommeren i Q3. Med livebyggnere.
Det blir spennende. Jeg har alltid tenkt på det, og det har ikke vært på filmer og tv-serier som folk står ved det store vinduet og snakker i telefon. Det var en gimmick, men det er jo sånn det har vært. Men når du dekker en bygning, dekker du da hele bygningen? Eller er det noen etasjer? Vi avser generelt å tekke hele bygningen. Sen kan det finnes anledninger til å ikke tekke visse våningsplan. Om det er noen hyresgjest, om det er et lab som har noen
noen utrustning som stør seg ut av frekvenser eller noe, men generelt sett så tenker vi hele bygningene. Det er liksom
I alle fall hittils ambisjoner fra fastighetsægerne. I hvert fall i de bygg som har garasjer med ladere og intelligente biler, så må det komme til å bli et stort rett og slett spørsmål. Absolutt. Jeg tror det er super, super viktig om man titter på vår fremtidige konkurrensformål også. At vi måtte ha fastigheter som er bra oppkopplade. Det er innovasjon. Allting kommer bygge på at du er oppkopplad. Og mange av disse use-casen bygger faktisk på at du er oppkopplad til kjellene også.
Dere får betalt av utleier eller bygningseier, men vet dere noe om viljen til å betale for dette? Ja, vi har jo undersøkt det. Jeg kan jo måtte komme litt i vår på om det lykkes. Om man titter på en fastighet så har den hyret på seg 6000 nok.
per kvadratmeter år, typisk sett i stan. Om de, og det vi har sett av markedsundersøkningen, betaler en vilje opp til 10% mer for en bra oppkopplet byggnad. Det vil si at hyren kanskje går fra 6000 enda opp til 6600. Vi tar kanskje i storleksordning mindre enn 1% av hyren. Men det som er viktig er om man korrelerer hyresinntekt med til eksempel telekomintekt per kvadratmeter.
Så er telekom-inntekten kanskje 1-2% av hyresinntekten. For mobiloperatører å bygge høy kvalitativ nett, da er det helt plass en capex til sales som er 100%. Og det er svårt. Derfor er dette market open for dere. Jeg tror det er derfor vi må hitte en plattform der vi faktisk løser det her problemet. Vi behøver ha innomhus-tekning som er bra. Det tror jeg alle er enig om.
Vi har begynt en modell der vi skaper slutkunnsverden, og de slutkunnsverdene i fastigheter skapes ofte av fastighets-egern. Og da må vi ha en plattform som gjør det mulig for dem å kunne investere og bjøre sine kunder en bedre opplevelse enn de andre har. Hva betaler de som bestiller til? Betaler de per kvadratmeter dækning? Ja, det er riktig.
Veldig bra. Vi kan ta en litt ny modell og selge Telekom. Dette var interessant. Vi må bare takke deg for å stikke inn om oss, Mikael Lundemann. Ønsker deg lykke til både i Sverige og når du kommer til Norge. Da må vi komme inn om hodet, Rikard, og teste om dette holder ord. Se litt på Netflix. Takk til Rikard Valmoth, til vår produsent Sebastian Hagemo, og mitt navn er Jan Movei.