6/2/2022

Episode 430 – Ocean Space Centre

Jan Moberg og Odd-Rikard Valmål diskuterer Ocean Space Center, en nasjonal satsing der NTNU skal eie infrastrukturen. De snakker med Vegard Johansen, administrerende direktør i Fintef Ocean, om viktigheten av senteret for utdanning, forskning og testing av produkter for havindustriene. De diskuterer også den langvarige historien til senteret og den viktige rollen det spiller i utvikling av skip, olje- og gassindustrien og nå havvind. De understreker behovet for å investere i senteret for å støtte Norges ambisiøse havvindmål og den viktige rollen det spiller i å utdanne og utvikle kompetanse innen havindustrien.

Transcript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her på Lerkendal gård med Odd-Rikard Valmål. Hei Jan!

Denne gangen har det ikke vært en live podcastinnspilling, det vil si vi har mange i salen her, ca. 50 stykker. Et veldig kompetent publikum også, faktisk. Det er derfor jeg ikke vil ha spørsmål fra salen, for da blir vi avslørt. Men siden vi er her i Trondheim, og nå har jeg fyret meg litt opp, og du fyret deg litt opp her tidligere, nemlig dette med at

I revidert nasjonalbudsjett ble det foreslått å utsette byggingen av Ocean Space Center. Nå har det kommet en del rapporter, og det viser seg at det er dyrt å utsette. Jeg må bare si som ansvarlig redaktør i Teknisk Ukraina, så mener jeg at dette er ganske galt.

Vi kan ikke utsette dette. Dette er jo utsett i fremtiden. Men vi skal ikke ha en politisk debatt her, for vi har ikke den andre parten her. Så i stedet for å ta den diskusjonen, så ble jeg veldig nysgjerrig på hva er det faktisk som skal skje? Hvorfor er dette senteret viktig? Jeg har jo noen hønsjer selv, men

Det er veldig bra at vi har fått med selveste administrerende direktør Vegard Johansen i Fintef Ocean. Velkommen til oss. Tusen takk skal du ha. Kan du svare litt på hvorfor dette er viktig, Vegard? Ja, jeg kan prøve. Det er jo sånn at Ocean Space Center er en nasjonalsatsing der NTNU er de som skal eie denne infrastrukturen. Og det er jo fordi at det å utdanne gode kandidater til næringslivet er så ufattelig viktig.

I tillegg til utdanning skal det gjøres forskning og testing av produkter, utstyr og nye konsepter som er viktig for alle havindustriene som vi har i landet her og internasjonalt. For å kunne gjøre den uttestingen trenger man laboratorier. Ganske avanserte laboratorier, ganske dyre laboratorier.

Det er det som er overskriften på Åsle Space Center. Det er laboratorier som gjør at forskere, professorer og næringsliv kan møtes og utvikle det de er opptatt av å utvikle, nemlig utdanne folk og det å ta fram nye produkter.

Men når du ikke har vært selv i din barne- og ungdom, så var det jo virksomhet der oppe. Ja, jeg husker. Jeg tok bussen forbi der og stoppet stedet. Det var skipsmodelltanken. Og Vegard, dette er jo ikke noe nytt. Vi har holdt på lenge. Det startet vel som en utvikling av type handelsflotten vår? Ja, altså i 1939 så åpnet man den skipsmodelltanken. Det var en sånn lang tank som var...

180 meter hvis du husker rett, og som man brukte til å utvikle Norge som skipsfartsnasjon, som maritim nasjon, så kom jo krigen da. Så den kom egentlig ikke i bruk for et par år etter at krigen var over.

Vi kjenner jo alle historien til norsk skipsfart. Den er jo en solskinshistorie. Fantastisk utvikling. Norge var blant de dominante i verden, og er jo det. Mye av det kommer jo av den teknologien som vi har lagt på bordet når vi har utviklet den næringen. Det startet 1939, og så har det fortsatt.

Vi hadde jo topp skipsfart i år 2000 også. Ja, det hadde vi. Det var det ingen skipsmodell tanker riktig. Nå skal vi snakke om Årsens Space Center og ikke Viking Skippmuseet, men det er klart at det henger sammen. Men Vegard, dette er jo veldig interessant, fordi her hadde man da noe som var for utvikling av handelsskip og annet, men kan du si...

og så kom oljeindustrien, og nå er det havvinn. Kan du si noen spekter av hva vi snakker om? Ja, det har jo vært en sånn utbygging av det som finnes der i dag, og det var den skipsmodelltanken. Og så i 1980 kom det et havbaseng, som var liksom egnet mer til offshore-installasjoner. Også med dybde? Også med dybde. Det var ti meter dyp, og begge de to basengene er jo i drift i dag. Og det er jo 82 år, 83 år nå, av den eldste skipsmodelltanken.

I tillegg til å studere hydrodynamikk, som var grunnfaget i det hele, så kobler man på andre fagområder. For å løfte olje- og gassindustrien, så kobler man på konstruksjonsteknikk. Så mikser man dette og tok fram nye spennende konsepter med flere fagområder. I 2000 kom kubernetikken med fullt inntak.

Nå har vi jo sett at biologiene kobler mye mer på, og havkjemi og alt. Så nå står vi jo liksom i et sett av havnæringer, der noen har lang historie, og noen har et potensial fremover, men man forenes da i et mylder av fagområder. Og det synes jeg er kjempespennende. Men altså nå har jo dagens regjering gikk jo ut med en havvinnsatsing på halvannen pluss halvannen gigawatt og drikk hvert.

Ja, som de har plusset på til 30 gigawatt. Endelig. Det var veldig fyrslett i starten. Og da, litt sånn utkyndig, Vegard. Nå skal vi ha 30 gigawatt. Det er snakk om flytene av havet inn. Det er mye som skal gjøres. Vil ikke det være viktig å få dette bygget, sånn at vi kan

at det er et bidrag til alle de spørsmålene vi skal ha. Vi vet jo ikke om det er lønnsomt å slå sammen tre havinstallasjoner til en mye større, og du skal teste ut bølgehøyder og vind. Er ikke dette litt motsigende? Jeg synes jo at det er rart å satse på havvinn uten å satse på utdannede kandidater som skal kunne gå ut i det næringslivet, eller tilby forskningstjenester til næringslivet.

Det må jeg bare si. Det som er med havvinn, det er at for dem som ser det på lang avstand, så kan det jo se ganske enkelt ut når det gjelder teknologi. Men det er jo superkomplisert. Fordi at man har jo en helt annen handlingsrom når det gjelder kostnader til å investere i strukturer.

Man har jo tanker om mange forskjellige typer mast, om det skal være flytende, om det skal være bunnfast, om det skal være store turbiner, små turbiner, hvordan skal det installeres, hvordan ser havvindturbinerne ut og mastene ut og alt det her. Dette er ting vi vet ikke noe om i det hele tatt. Vi har jo sett at allerede nå er havvind en av de områdene som virkelig driver forskningen på NTNU.

og Sintef, og som er viktig for fremtidig næringsutvikling i Norge. Hvis Norge skal bli ledende, så er det jo snakk om flytende havvinn.

Vi har ikke så mye grunnområder hvor vi kan sette ned deg. Jeg er helt sikker på at flytende havinn kommer til å bli det mye enklere for Norge å bli ledende der enn på bunnfast. Potensialet er jo kjempestort. Det har vi lært i dag også fra en tidligere podcastintervju vi gjorde. Det er jo det at flytende havinn lar seg jo

skalere og replikere i standardmodeller. Mens bunnfast, der er det jo grunnforhold og dybde, og det blir litt annerledes. Men, Vegard, jeg blir veldig nysgjerrig. Det er snakk om å bygge dette nye. Selvfølgelig står jeg og tenker på bassenger. Jeg skjønner at det er mye av andre ting som er involvert også.

Men nå er det sånn at mange av medarbeiderne hos deg og andre har jo faktisk flyttet, selv om byggingen ikke er startet, så er jo ting gjort klart, for dette skulle jo påbegynnes i august. Bare så vi vet hvor vi står. Men

Hva er dimensjonen vi snakker om på dette nye som skal bygges? Og da er jeg spesielt interessert i basenget selvfølgelig, for det kan se for meg. Det skal bygges to basenger, og så skal de to som vi har ikke lenger brukes til det her. Det største basenget blir det vi kaller for et sjøgangsbaseng. Der er det særlig maritimsektor fartøyer som kommer til å være de største brukerne.

Det skal være 40 meter bredt, 180 meter langt og 6 meter dypt. Så skal du lage bølger fra alle siden. Da skal vi inn i et marked som vi allerede er i med spesialskip. Det er jo der Norge er kjempestor. I tillegg skal vi prøve å ta litt tilbake det vi tapte da Særlig Nederland kom med sitt sjøgangspaseng litt etter 2000.

Nå holder vi til i dag rett ved siden av Lærkernal stadium. Det er jo lengden av to fotballbaner, litt smalere.

Dette er kjempestort. Kan det også modellene bli større? Ja, det kan skje. Modellene er av ulik størrelse også i dag. Hva er det slags fenomener som er interessant å studere? Et par senger til. Det skal være 50x60 meter og 15 meter dypt. Ja.

Der er det jo en ekstra funksjon. Der skal vi sirkulere vannet gjennom. I sjøgangspassengene skal vi flytte modeller, men i havpassengene sirkulerer vi vann. Vannmengden som vi snakker om, det er ca. tre ganger lakseelva gula. Det er svære ting. Det er litt svært. Det er svært. Det er ingen tvil om.

Det er også sånn at dette skjer ikke bare i basseng, men det skjer også ute i fjorden. Hva er installasjonene der? Det er selvfølgelig noen grunninfrastrukturer, noen kajanlegg og bygg som skal betjene installasjonene i sjøen. Men det er også installasjoner for å måle alt rundt havmiljø, installasjoner som er knyttet til autonomi,

Veldig mye på biologi, laks, havmiljø, men også for fullskalig testing av skip. Det at man nå kan kombinere det man før gjorde på land med det vi kan gjøre på sjøen, og at vi også putter inn nye fagområder, sånn som havkemi og biologi, gjør at det hele blir mye mer spennende.

Da kan du utforske det mye mer fra flere perspektiver med forskjellige verktøy. Det har blitt mange flere næringer og områder som skal... Hvis du ser på det her i konkurranseperspektiv, for du sa en del av den...

er ledende nå, hva er det som driver der? Det er ikke bare vannmengden, det er instrumentering også. Nei, altså hvis vi er jo på norsk podcast da kan det være så uarbeidet å si at Norge som nasjon er ganske god på hav. Sånn kompetansmessig. Og en del av det kompetansemiljøet er jo på NTNU og Sintef da som får ansvar for å drive det her. Og det er

Og det vi opplever i dag da, det er jo at man vinner ganske mange prosjekter i dagens infrastruktur på grunn av kompetanse. Og så er det på tross av den prisen vi må ta. Og så er det på tross av hvilke laboratorier vi har i dag da. Men nå begynner kundene å si, vet du hva, det er fint dere er flinke, men vi trenger nok et litt bedre laboratorium enn det som finnes i Norge. Ja.

Ja, oppgavene blir større og flere, og da må jeg spørre deg, jeg skjønner at du kanskje ikke kan svare på det, men i disse NATO-tider og Ukraina-tider, er forsvaret en stor bruker av disse anleggene? Ja, og vi er ikke en stor bruker, men vi er helt åpne på at det også er prosjekter med forsvaret, og det er jo bare et par måneder siden at vi hadde en sånn demo for sjøforsvaret, der de sammen med Kongsberg viste frem sitt nye konsept som de kaller for vanguarda. Så vi har hjelp til der også. Men du kan si at

Men konseptet av Ocean Space Center er jo mest av alt et prosjekt for å få til omstilling av Norge. For havnæringen er jo så ufattelig viktig når det gjelder verdiskapning. Alle snakker om det, også politikerne. Og det er snakk om biomasse, det er snakk om grønn omstilling med energi, flytende havvinn. Det skal ikke bli en politisk diskusjon, men jeg skjønner ikke at de utsetter dette når de er så ambitiøse på andre ting, for dette henger jo sammen.

Nei, det gjør du ikke. Nei, jeg kan ikke si noe om politikken. Vi tar til etterrekke det som skjer, så håper vi at det blir bygget. Bra, og Rikard, hva sier du? Nei, altså, det å bare ta en titt på Norgeskartet, de burde ha tatt seg en god titt på Google Maps og sett hvordan Norge lå an i forhold til hav, fjorer, altså vi har jo en kystlinje som er helt unik, ikke sant, og eksponert mot ressurser i havet som

ingen andre land, så hvorfor skal vi ikke da bli ledende på vitenskapssiden også? Ja, og selv med dagens oljepris på langt over 100 dollar fatet, så er det vel en erkjennelse at vi må inn på nye områder, Vegard? Selv om jeg går fra at den næringen har brukt dette lenge. Ja, altså olje og gass har vært viktig og helt sentralt, og store brukere helt åpenbart. Og så er det noe kunst nå å liksom fortsette

fortsette utviklingen av det på de premissene som ligger rundt olje- og gassnæringen, men så må vi passe på kunnskapsoverføringen. Det finnes så mye bra kompetanse i olje- og gassnæringen, så vi må bruke på andre områder. Så må vi tilføre andre fagområder slik at vi kan bygge de nye næringene, som er en del av en litt lengre perspektiv. Ja, for alle snakker jo om at vi skal bygge på skuldrene av, men da må vi jo menne noe med det også. Ja, det må det.

Jeg har et litt sært spørsmål, men jeg fikk veldig bilder i hodet. Nå er det snakk om disse høye installasjonene med flytende havvinn. På toppen har du en generator som er ganske tung. Også har du en turbin med noen blader som får mye kraft og arm. Har dere også vindtunnel i disse anleggene for å simulere dette? Ja, vi har ganske mye vindprojekter for tiden.

vi har vindgeneratorer, men det er noe med at når vi tester ting i de her laboratoriene, så er det jo ikke full skala, det er jo en nedskalert modell. Og da er de fysiske lovene sånn at det ikke er rett fremme å skalere både vann og vind samtidig, det passer liksom ikke. Så da har vi utviklet en egen metode, der vi simulerer vind, og så drar vi med å tøye opp i toppen av masten for å få riktige krefter. Puppet on a string. Men altså med den ambisjonen med 30 gigawatt

innen 2040, så vi kan ikke vente med dette, Odd-Rikard. Nei, det vil jo være katastrofalt. Vi skal la det være siste ord fra oss. Jeg vet ikke om du er enig i det, men det kan hende. Så bare takk for at du stilte opp her. Takk for invitasjonen. Og ønsker bare lykke til. Takk, takk. Takk til Odd-Rikard Valmått, og mitt navn er Jan Moberg.

Mentioned in the episode

Ocean Space Center

En nasjonal satsing som skal eies av NTNU for å støtte utdanning, forskning og testing av produkter for havindustrien.

NTNU

Et norsk universitet med fokus på teknologi og naturvitenskap som skal eie Ocean Space Center.

Fintef Ocean

En organisasjon som støtter forskning og innovasjon innen havindustrien.

Havvind

En fornybar energikilde som Norge satser stort på for å nå sine klimamål.

Olje- og gassindustrien

En viktig industri i Norge som har vært en stor bruker av Ocean Space Center.

Sjøforsvaret

En viktig bruker av Ocean Space Center for testing av teknologi.

Kongsberg

Et norsk selskap som spesialiserer seg på teknologi for forsvar og maritim sektor.

Vanguarda

Et nytt konsept for sjøforsvaret utviklet av Kongsberg.

Teknisk Ukraina

Et magasin som støtter utviklingen av Ocean Space Center.

Revidert nasjonalbudsjett

Et dokument som foreslo å utsette byggingen av Ocean Space Center.

Lerkendal gård

En gård der podcasten Teknisk Sett ble spilt inn.

Lerkendal stadium

Et fotballstadion i Trondheim.

Skipsmodelltanken

Et anlegg for testing av skip som er en del av Ocean Space Center.

Viking Skippmuseet

Et museum om skipsfart i Trondheim.

Havbaseng

En del av Ocean Space Center for testing av offshore-installasjoner.

Særlig Nederland

Et land som har investert i et sjøgangspaseng.

Lakseelva Gula

En lakseelv i Norge som brukes for å illustrere størrelsen på et havbasseng.

NATO

En militærallianse som Norge er medlem av.

Ukraina

Et land som er i krig med Russland.

Sintef

En norsk forskningsinstitutt som har en viktig rolle i Ocean Space Center.

Google Maps

En tjeneste for kart og navigasjon.

Participants

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmål

Guest

Vegard Johansen

Similar

8/14/2019

Teknisk sett

Episode 212 - Vi er klare for havvind

En svært populær person på Arendalsuka er Aker Solutions sjef for Havvind, sivilingeniør Astrid Skarheim Onsum. Etter alle protestene mot landbasert vindkraft peker alle nå mot havet. Det er her fremtidens kilde til mer elektrisk kraft ligger. Ikke bare i Norge, men i svært mange andre land. Likevel har landet vårt gode forutsetninger. Ikke bare fordi naturen nok en gang har velsignet oss med fantastiske energiressurser i form av sterk og stabil vind over enorme havområder, men fordi vi kan hente kompetanse fra den industrielle virksomheten rundt skipsfart, olje og gass. Og fordi kysten er pepret med kompetent verkstedindustri. Men det haster, mener Skarheim Onsum.

2/3/2022

Teknisk sett

Episode 409 - Vi får mer havvind-energi: Hva gjør vi når det ikke blåser?

Det norske vannkraftsystemet har en viss installert effekt, og en viss lagringskapasitet. Når vi etter hvert skal bruke mye mer elektrisk energi, og den skal komme fra havvind, må vi ha en strategi for hva vi skal gjøre når det ikke blåser.En slik strategi har professor ved NTNUs fakultet for ingeniørvitenskaps ved institutt for energi- og prosessteknikk, Ole Gunnar Dahlhaug. Vi må bare sørge for at vi kan kjøre mer vann gjennom flere turbiner samtidig. Bare i Sør-Norge er det et potensial til å øke genereringskapasiteten med 20 GWh. Mer enn nok til å kompensere for bortfall av vindkraft.

10/21/2021

Teknisk sett

Episode 391 – Beate Kvamstad-Lervold, Sintef Ocean

7/15/2021

Teknisk sett

Episode 363 – Havvind: En ny mulighet for næringslivet og mer kraft

NTNU-professor Trond Kvamsdal er opptatt av vinden vi finner på havet – aller mest den som flyter. Det er den som kan utløse de største mulighetene for Norge.

2/10/2022

Teknisk sett

Episode 410 - Norwea: Hvorfor ikke mer havvind?

Mange lurer på hvorfor vi bare skal bygge 1,5 GW i stedet for 4,5 GW når vi endelig har tatt en beslutning. Og de lurer på hvorfor det har tatt så lang tid å beslutte. Det gjør ikke minst seniorrådgiver Arne Jacobsen i interesseorganisasjonen for fornybar energi, Norwea. Han er ingeniør og har en master i energiadministrasjon fra BI.

11/2/2023

Teknisk sett

Vil produsere hydrogen i Nordsjøen

Vi kan produsere hydrogen nær havvindparkene og unngå problemer med lav strømpris samtidig som nettverket blir billigere, sier Elin Steinsland, daglig leder i HydePoint.

10/25/2018

Teknisk sett

Episode 151 - TU Maritim kaster loss

De neste episodene av Teknisk Sett skal handle om havet og havrommet, et område TU nå satser enda mer på med lanseringen av TU Maritim. Ukens gjest er TUs skipsekspert Tore Stensvold, som helt innledningsvis kan fortelle hva som er forskjellen på et skip og en båt! I denne episoden ser vi blant annet på norsk maritim historie, med innovasjoner fra vikingskipene til dagens elektriske og hybriddrevne skip. De neste ukene skal vi få høre fire maritime episoder av Teknisk Sett.

10/27/2023

Teknisk sett

Vil utnytte både vinden, bølgene og solen til havs | #515

Det kan være like mye energi i bølgene rundt en plattform som det er vindenergi. Den bør utnyttes – og i en nyutviklet konstruksjon er det også plass til masse solpaneler, forklarer Einar Sundal, som jobber i Rosenberg Verft og Flexible Floating Systems.

Episode 430 – Ocean Space Centre

Transcript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Similar

Episode 212 - Vi er klare for havvind

Episode 409 - Vi får mer havvind-energi: Hva gjør vi når det ikke blåser?

Episode 391 – Beate Kvamstad-Lervold, Sintef Ocean

Episode 363 – Havvind: En ny mulighet for næringslivet og mer kraft

Episode 410 - Norwea: Hvorfor ikke mer havvind?

Vil produsere hydrogen i Nordsjøen

Episode 151 - TU Maritim kaster loss

Vil utnytte både vinden, bølgene og solen til havs | #515

Episode 212 - Vi er klare for havvind

Episode 409 - Vi får mer havvind-energi: Hva gjør vi når det ikke blåser?

Episode 391 – Beate Kvamstad-Lervold, Sintef Ocean

Episode 363 – Havvind: En ny mulighet for næringslivet og mer kraft

Episode 410 - Norwea: Hvorfor ikke mer havvind?

Vil produsere hydrogen i Nordsjøen

Episode 151 - TU Maritim kaster loss

Vil utnytte både vinden, bølgene og solen til havs | #515