4/2/2020

Episode 262 - Digitale banditter

I denne episoden av Teknisk Sett diskuterer Jan Moberg og Odd Rikard, sammen med Julie Odden fra S-Banken, hvordan nettsvindel øker i pandemien. Odden forklarer at svindlerne utnytter folks frykt for helsen og økonomien. Hun gir råd om å være forsiktig med lenker og å holde seg til offisielle nettsider for informasjon. De diskuterer også samarbeidet mellom banker og myndigheter for å bekjempe økonomisk kriminalitet.

00:00

Svindlere utnytter frykt i digitale kriser, og det blir stadig vanskeligere for både forbrukere og banker å forhindre svindel.

05:15

Pandemien har økt svindeltrender ved å utnytte folks frykt og ensomhet, spesielt blant dem som jobber hjemmefra.

08:10

Podcasten diskuterer hvordan svindlere, ofte fra utlandet, utnytter økonomisk frykt hos nordmenn med falske investeringsråd og testutstyr.

11:30

Hold hodet kaldt og vær skeptisk til lenker og informasjon fra ukjente kilder, for å unngå svindel.

Transcript

Det som svindlerne gjør, det er jo at de utnytter den frykten, den panikken, den angsten som oppstår i en sånn type situasjon som vi befinner oss i nå.

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter alene, men Odd Rikard sitter på Whereby. Hei, Odd Rikard. Det gjør jeg. Det gjør vel for så vidt du også. Selv om vi sitter for oss selv. Enda en gang. Enda en gang. Du har sånn eget rom, du, på Whereby. Jeg har det. Det er veldig praktisk. Ja. Veldig praktisk. Du herjer mye der nå for tiden. Ja.

Ja, det er veldig bra å se deg, Rikard. Jeg tipper du savner å være i samme lokale som meg. Du trenger ikke kommentere det. Når vi jobber så mye hjemmefra og bruker disse digitale hjelpemidlene så mye, så har vi snakket om det, du og jeg, at folk må bli ekstra utsatt for nettsvindel og den type ting. Klart det, ja.

Det er jo ingen som er så smarte som skulle kunne. Nei. De er innovative, de virer seg fort. Men dette var jo en utfordring selv før denne utrolige bruken av digitale hjelpemidler som vi har nå. Jeg husker jo jeg fikk en sånn e-post fra deg da jeg var ute på tur, om at jeg straks måtte sende deg tusenvis av dollar eller euro, jeg husker ikke hva det var. Det kom faktisk fra din e-postadresse. Ja, jeg fikk ikke noen penger av deg. Det er dårlig gjort.

Det er riktig nok noe du kunne funnet på å gjøre, men det var svindel. Det var svindel, ja. Nå har det gått bra med deg, Odd-Rikard. Har du ikke blitt lurt disse dagene? Ikke disse dagene, men de fleste har vel en egen erfaring på kreditkort og sånt, så dette er jo et problem som ikke går over, men som forsterkes nå selvfølgelig.

Nettopp derfor har vi med oss en ekte leder for antivitvask fra S-Banken, Julie Odden. Velkommen. Jo, takk. Du, er vi inne på noe her? Før vi går inn på akkurat dette med korona, hva er de generelle trendene innenfor denne typen svindel? Bedragerier har jo eksistert siden tidenes morra omtrent, men det er klart at det er i takt med...

økende digitalisering, så ligger de langt foran nå. Så det har på en måte gitt rom for masse bedragerier på en helt annen måte enn tidligere. Så det er vel den trenden man har sett de siste årene som bare vokser og vokser både mot privatpersoner og mot næringslivet, mot bedrifter. Og det er

Mange forskjellige typer, det er cyberkriminalitet hvor man sender ut, pøser ut e-poster og sms'er hvor man blir bedt om å trykke på linker, kommer inn til nettsider med ondsinn av maskinvare som infiserer maskinen din og plukker opp sensitive opplysninger. Og det er masse ulike former for investeringsbedragerier som også har tatt seg opp kraftig. Ja.

Men er det klarere sånn som en bank da, og nå jobber jo du i Esbanken, men dere som er i denne bransjen, klarer dere å holde tritt med utviklingen fra disse bandittene?

Ja, det er jo det kampen handler om. Det handler om å klare å holde tritt. Så det er klart at det er jo ikke til å legge skjul på at de kriminelle ofte ligger to skritt foran resten av oss. Så det handler nesten ikke om å vinne eller tape lenger. Det handler om å prøve å holde tritt. Så man plukker opp trendene ganske fort. Det er en god deling av informasjon mellom myndigheter og

finansforetak, så man kommer fort på sporet av trendene. Men det er klart, de er flinke. Det skjer mye, det skjulte som vi vanlige forbrukere kanskje ikke vet om i denne finanssirkelen mellom myndigheter og banker og institusjoner og sånt. At det skjer masse

Det er et slags politiarbeid som foregår der, som ikke kommer til overflaten til alle folk? Nei, normalt ikke. Så er det på en måte en slags officefunksjon som forsøker å... Bankene er nødt til å ta sitt del av samfunnsansvarskaka, hvis man kan kalle det det, på like linje med andre samfunner for å bekjempe økonomisk kriminalitet.

myndighetene har sitt, altså du har NAV og du har skatt, sånn som jobber på hver sin måte for å bekjempe økonomisk kriminalitet hos deg. Også har vi etterretning, PST, økokrim, politi, KRIPOS, og så har du bankene som representerer en inngangsport til finanssystemet og

som de også er utsatt for å bli brukt til økonomisk kriminalitet. Og da må man på en måte ta sitt samfunnsansvar på alvor og forsøke å hindre økonomisk kriminalitet så godt det lar seg gjøre. Men til syvende og sist så havner det altså hos oss forbrukere en eller annen i request om å trykke på en lenke eller gjøre et eller annet, sende penger. Så vi kan jo ikke beskyttes mot alt. Nei, det kan man ikke. Men, Julie, nå er jo større deler av...

Norge og i hvert fall arbeidsstokken på nettet og jobber hjemmefra sitter litt sånn i ensomhet og kanskje ikke har så mange kolleger å spørre. Hvordan har denne pandemisituasjonen gjort utslag på disse svindeltrendene?

Altså, pandemien har gitt store utslag på svindeltrenderne på mange områder egentlig. Det er klart at det som svindlerne gjør, det er jo at de utnytter den frykten, den panikken, den angsten som oppstår i en sånn type situasjon som vi befinner oss i nå. Og da har du mange mennesker med mange forskjellige bekymringer,

Og så er det egentlig de samme svindlerene som vi opplever til vanlig. De bare tilpasser modusene sine til den situasjonen vi er i nå. Og korrelerer den med den frykten de forskjellige menneskene opplever. Så du har jo mennesker som opplever frykt for helsa si, naturlig nok. Med den mediadekningen som er nå. Det er et nytt virus. Og da har du svindelmetoder som går på det å selge falskt medisinsk utstyr. For eksempel ansiktsmasker eller til og med...

medisinske produkter som påstår å kurere COVID-19.

som da selvfølgelig aldri leveres. Og så har du jo de som sitter på hjemmekontoret. Man får nesten en ny arbeidsmodell i Norge nå. Store deler av befolkningen sitter på hjemmekontoret. Du ser det jo når du kjører til jobb. Det er ingen rush-traffic lenger. Så det er klart at det er også en situasjon som blir utnyttet. Så man har jo sett forsøk på såkalt CEO-fraud som har eksistert lenge.

Det som er utfordringen i en sånn situasjon vi sitter i nå, er jo at folk er redde, og da...

Den frykten som oppstår er gjerne ganske irrasjonel. Man handler ikke like irrasjonelt som man ville gjort under normale forhold. Når det kommer en typisk CEO-fra, for eksempel en e-post fra noen som ser ut som sjefen din, som ser ut som samme mailadresse, kontaktinformasjon som ber deg om å overføre penger, kanskje til og med i tilknytning til koronakrisen, så er det kanskje enklere for den ansatte å tenke at det er det man gjør det.

Kan du si noe om hvor denne organiserte kriminaliteten befinner seg? Det er vel ikke...

Det er vel ikke norske miljøer akkurat dette? Du har norske miljøer også, for det er jo knyttninger til Norge. Vi har jo eksempler på at det har gått svindlere å komme på døra til folk, faktisk, og skal selge testutstyr eller teste. De later til å være representanter for eksempel for Folkehelseinstituttet.

Men som sagt, mange av disse bedrageriene begår seg av de samme personene, og vi ser at de i stor grad kommer fra utlandet, oppholder seg i andre land. Du ser jo for eksempel en svindelform man ser nå, det er jo egentlig det samme investeringsbedragerimoduset som vi ser til vanlig, men

som retter seg mot den frykten mange nå opplever for økonomien sin. Det er flere som blir permitterte, det er mange som ser alle sparepengene sine forsvinne i det børskrakket vi opplever nå. Så blir de oppringt gjerne fra, eller lurt med falske annonser, klikker seg inn på lenker og blir oppringt av en utlandsk investeringsrådgiver som da lover gule og grønne skoger for å hjelpe dem med å redde inn pensjonen sin igjen, for eksempel.

Så det er vanskelig å si hvilket land de sitter i. Det er jo det som er utfordrende. Men at det finnes både i Norge og i utlandet, det er... Veldig mange av de her snakker ikke norsk. Mange av de snakker ikke norsk, nei. Det er helt riktig. Nei, men mange av de snakker jo veldig godt engelsk, altså til og med ganske dannet språk. Jeg har jo fått en sånn telefoner fra...

investeringsmiljøer som vil at du skal bruke penger på nå, men de er utrolig offensiv og aggressive. De er det. Det er klart at de er dyktige, mange av de. Det store nettverket som sitter i åpent landskap, skulle nesten tro at det så ut som en legit business hvis du så et bilde av hvordan de opererte det.

De snakker bra engelsk, de er flinke til å formulere seg, de bruker sofistikerte ord og uttrykk, og kan absolutt fremstå som en ordentlig finansrådgiver. Men dette er jo den type business i tillegg, eller svindel i tillegg, så har du jo den med type virus og infeksjoner på maskinvare og programvare og alt dette også.

Er det noe spesielt som foregår der i disse dager? Ja, det er masse forskjellig, og det kommer nye ting, føler jeg, hver eneste dag.

Som sagt, de utvikler svindelmetoder basert på det folk er redde for. Det man for eksempel ser nå er at man får en sterkere stat. Vi ser at staten vedtar restriksjoner, tiltak og ikke minst lovendringer som griper sterkt inn i handlefrihet og bevegelsesfriheten.

mennesker som Norge ikke er vant med. Og der har du typiske svindelmetoder som kommer inn og på en måte utfordrer. Det er klart at det norske folket er jo veldig lovlydige. Så man har for eksempel sett eksempler på SMS-er som blir sendt ut hvor man utgir seg for å være typisk folkehelseinstitutt eller

verdens helseorganisasjon og sier at hei, vi ser at du har brutt karantenreglene og blir ilagt en bot trykk på denne lenken eller overfør penger til sånn og sånn for eksempel, eller du har også sett e-poster som gir seg ut for å være fra helsemyndigheter nasjonale eller internasjonale både i Norge og i utlandet da

hvor man sier at her har du en liste over smittepersoner i ditt nærområde. Trykk på denne lenken for å få tilgang til lista. Her må vi følge med, Adrikkard. Ja. Ja. Det skjønner jeg. Men, Julia, kan du nå på tampen fortelle lytterne litt om

Har du noen sikkerhetstips? Har du noen tips til oss? Hva vi skal overordne til hva vi bør gjøre eller ikke gjøre i denne situasjonen? Det fremste tipset er å holde hodet kaldt. Tenk før du handler. Det gjelder i alle situasjoner. Tenk før du klikker på lenker som du får i e-poster, sms'er eller andre kanaler. Seriøse aktører sender normalt ikke lenker du skal trykke på.

Og så bare for å ha det på det rene, hverken Verdens helseorganisasjon eller FOI sender personopplysninger om smitta som en liste til deg. Det vil de ikke gjøre. Og det er klart det florerer av fake news der ute. Masse lovnader om for eksempel mirakelkurer for COVID-19. Så det å holde seg til offisielle nettsider eller konvensjonelle medier, det vil sikre at du får den mest riktige informasjonen.

Og så ikke minst selvfølgelig ha IT-sikkerheten på stell. Ha sikre passår, lange passår, gjerne setninger, og ha forskjellige passår til de forskjellige tjenestene du bruker. Bruk to-trins-verifisering. Er du på hjemmekontor, vær bevisst på at du er på jobb. Vær oppmerksom på hvem du deler informasjon til. Tenk om det er noen som kan overhøre deg.

og følg arbeidsgivers retningslinjer her. Så han tar gjerne en ekstra sjekk med sjefen din hvis det kommer en mail eller en melding om noe som kanskje virker litt sånn utenfor det normale. Da fikk vi en liste over arbeidsoppgaver, Oddikard. Hørte du det? Ja, jeg kommer til å sjekke med deg om alt jeg skal gjøre nå. Nei, please. Kan jeg lese NRK på nøttet?

Så er det jo ikke minst, altså hvis noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det. Poeng. Ja.

Det er vel egentlig den store setningen, Julie. Men tror du at den situasjonen vi er i nå, har det en verdi som en type opplæring eller bevisstgjøring for det norske folket? Ja, alt har en verdi i opplæringsøyemiddel her. Det ser man jo til daglig med de svindeltrenderne. Det har blitt så mye mer fokus på det de siste årene som har gjort at

at folk har blitt mer bevisst på bedragerne som lurer. Så det er klart at dette vil ha en opplæringseffekt. Nå må jeg stille et spørsmål på tampen her. Du jobber jo selvsagt i en nordisk bank, men er det stor forskjell på arbeidet dere gjør versus banker internasjonalt?

I essens så er det veldig mye det samme. De opplever de samme tingene der, og de har de samme måtene å arbeide på andre steder også. Det er jo stort sett veldig like regelverkt man forholder seg til, og noen land har samarbeider, plattformer hvor man kan samarbeide og dele informasjon i forhold til svindeltrender som pågår, og ja...

Så samarbeidet er godt på tvers av landegrensene? Samarbeidet er godt på tvers av landegrensene for noen land. Det kunne vært mye bedre, selvfølgelig. Men man deler en del informasjon om hvilke trender som ligger der ute og hva man skal være opps på. Veldig bra, Odd-Rikard. Vi har litt å tenke på nå. Absolutt.

Jeg tror jeg har en passebra oppførsel, men jeg skader ikke med noen gode råd. Nei, tenke sammen. Og er det for godt å være sant, så er det sannsynligvis det. Ikke nå har jeg lyst til å miste sparepenger. Nei. Julie Åden, leder for Antivitvask i S-Banken. Takk skal du ha. Og du må bare plinge på hvis det kommer noen nye spennende ting vi bør høre om. Ja, det skal jeg gjøre. Takk for meg. Takk skal du ha.

Mentioned in the episode

Teknisk Sett

Podkasten de snakker i.

En organisasjon som lager Teknisk Sett.

Jan Moberg

En av deltagerne i podcasten.

Odd Rikard

En av deltagerne i podcasten.

Whereby

Et videokonferanseprogram.

S-Banken

Banken Julie Odden jobber i.

Julie Odden

En gjest i podcasten som jobber med anti-hvitvask i en bank.

Esbanken

En bank som nevnes.

COVID-19

Viruset som forårsaker pandemien.

Folkehelseinstituttet

En norsk organisasjon som jobber med folkehelse.

Verdens helseorganisasjon

En internasjonal organisasjon som jobber med folkehelse.

CEO-fraud

En type svindel der folk utgir seg for å være ledere.

NAV

Norsk arbeids- og velferdsetat.

PST

Politiets sikkerhetstjeneste.

Økokrim

Økonomisk kriminalitet.

KRIPOS

Kriminalpolitiet.

NRK

Norsk rikskringkasting.

Antivitvask

En avdeling i S-Banken.

Sparepenger

Penger folk sparer.

Helsemyndigheter

Myndigheter som jobber med helse.

Hjemmekontor

Å jobbe hjemmefra.

Rush-traffic

Trafikk til og fra jobb.

Investeringsbedragerier

En type svindel som involverer investeringer.

Børskrakk

Et kraftig fall i aksjemarkedet.

Pensjon

Pengene du får når du går av med pensjon.

Fake news

Falsk informasjon som spres på nettet.

Mirakelkurer

Kurer som ikke fungerer.

To-trins-verifisering

En sikkerhetsfunksjon for å verifisere identiteten din.

Participants

Host

Jan Moberg

Host

Odd Rikard

Guest

Julie Odden

Similar

8/16/2022

Teknisk sett

Aldri vært viktigere å beskytte seg mot hackere

Siv. ing. i kybernetikk Elisabeth Haugsbø, som også er visepresident i Tekna, har jobbet seks år som etisk hacker i DNB. Nå er hun «head of data» hvor hun tenker like mye på sikkerhet som noen gang. Det burde flere gjøre, mener hun. For forsøkt hacket blir vi. Det er bare et tidsspørsmål og noen gang lykkes de datakriminelle. Antallet angrep vil tredoble seg over noen år og verktøyene de bruker blir stadig bedre.Derfor må vi som individer ta ansvar for oss selv og virksomheten vi jobber i.

11/12/2019

Teknisk sett

Episode 232 - DNB og telekom

Anette Fischer leder området for telekom og media i DNB. De jobber for å forstå industrien og avdekke alle måter feltet påvirker annen industri og andre sektorer i samfunnet. Ny teleteknologi åpner nye muligheter i svært mange sektorer, men trekker også med seg risiko. Det må finansinstitusjoner som finansierer virksomheter bredt forstå. I mange land sliter telebedriftene enda med gjeld de pådro seg da de ble avkrevet enorme beløp for å få kjøpe spektrum tilbake til da man bygde ut 2G og 3G. På Inside Telecom-konferansen snakket vi med Anette Fischer om utfordringene sett fra DNBs side.

4/15/2021

Teknisk sett

Episode 330 - Moberg & Valmot: Cyberskurkene jubler over Covid-19

Sikkerhetsekspert Kai Roer driver selskapet KnobBe4 sin forskningsavdeling i Norge. De har sett hvordan pandemien har ført til økt cyberkriminalitet, typisk fra lavkostland. I dag snakker vi med Roer om den mørke siden av nettet og hva vi alle bør tenke på.

7/2/2020

Teknisk sett

Episode 280: River Security om datasikkerhet

3/3/2022

Teknisk sett

Episode 413 - Den viktigste beskyttelsen mot dataangrep

Russiske hackergrupper er mest kjent for å bryte seg inn i datasystemer og kryptere innholdet. Så tilbyr de seg å låse opp om de får en anselig mengde penger. Om ikke den nye «kunden» betaler så truer de med å gjøre en del av innholdet de har stjålet tilgjengelig på nettet. Det kan være kinkig for både bedrifter og kommuner. I dag snakker vi med førsteamanuensis ved NTNU, Gaute Wangen, som også leder sikkerhetsselskapet Diri.

7/29/2021

Teknisk sett

Episode 365 - Slik blir det nye digitale Norge

I dag snakker vi med Asbjørn Rolstadås, professor emeritus ved NTNU på Institutt for maskinteknikk og produksjon. Få mennesker i Norge har så lang fartstid i det digitale domene som han.

9/1/2016

Teknisk sett

Episode 33 - TU Talk - Digitaliseringsbaromenteret.

Denne uka byr vi rett og slett på en gjestepodcast fra TU Talk - med Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg på besøk. Hun er også professor i biomedisinsk optikk og fotonikk, og ikke minst gründer! Denne podcasten er en del av TU Talk - serien. Temaet er digitalisering i arbeidslivet, og Tekna har akkurat publisert sitt digitaliseringsbarometer. Ligger Norge lang fram i digitaliseringen, og er vi i det minste bedre enn svenskene? Svaret er et soleklart «Njaaa». – Vi er halvflinke. Det store bildet er OK, men vi ligger etter på digital kompetanse. Overraskende mange bedrifter er digitalt uerfarne, forteller Lise Lyngsnes Randeberg. I dagens samtale får vi høre mer om hva som er bra, og hva som mangler i den norske digitaliseringen. For nå nytter det ikke lenger å tro at man skal slippe unna digitaliseringen av sin egen arbeidsplass. Rapporten kan du lese her (PDF): http://ikt.tekna.no/wp-content/uploads/2016/08/Teknas-digitaliseringsbarometer.pdf

1/28/2020

Teknisk sett

Episode 250 - Datasikkerhetens høyborg

Nils Kalstad er instituttleder for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi og koordinerer aktiviteten i Center for Cyber and Information Security. Han er siv. ing. fra Institutt for matematiske fag og har en doktorgrad i informasjonssikkerhet fra Institutt for informatikk ved UiO. På Gjøvik har NTNU svært bred aktivitet innen datasikkerhet. I tillegg til å utdanne nye sivilingeniører på feltet trener de folk i datasikkerhet og holder kontakten med samarbeidspartnere i utlandet. Kalstad opplever at vi står overfor stadig mer sofistikerte motstandere som både vil ha penger og informasjon. Da må vi utvikle beskyttelse i minst like rask takt. Senteret kan smykke seg med mange EU-prosjekter på området og dagen før vårt besøk hadde de innkassert to til på over ti millioner kroner.