Episode 133 - Norges militære luftfart

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TV. Jeg sitter her med Adrikard Valmått. Hei Jan. Hei Adrikard, og mitt navn er Jan Moberg. Vi er fortsatt på tur, vi. Vi er det. Og vi har jo ikke kommet oss ut av Luftfartsmuseet i Både. Nei, vi har vel nærmest flyttet inn, tror jeg. Ja, vi har jo nettopp da snakket om den sivile delen. Og nå kom vi virkelig inn på et område hvor det er mye snabbere. Ja, altså alle som har vært i forsvaret har jo stor glede av dette her. Jeg var jo i luftforsvaret. Riktig nok med kanoner. Og så jeg min gamle L60 her og feeling og det varmefølelse. Jeg håper ikke du skjøt ned noe. Jeg har ikke skjøt på slepemål da. Slepemål da. Vi har også som forrige sending herfra med oss Per Erlendalukken. Hei Per, fra TU og nærmest vår luftfartsekspert. Ja, det er vel å ta i litt. Nei, det er ikke å ta i litt. Men Per og Rikard som vi gjorde da vi oppsummerte den sivile delen. Dette Det å komme hit til Lufthavns, jeg hadde ikke vært her før, dere har jo begge vært her, men dette har jo virkelig vært et besøk. Og Per, på den militære delen, hvis du skal ha et par favoritter av det du så her i dag, hva ringer du på? Det er jo mye å velge, det er jo som du sier, det er jo et imponerende museum. Også Kanskje bedre enn man kan tro før den kommer hit, men jeg var veldig svak for kanskje et av de smekkereste flyene fra 2. verdenskrig, Fokov 190. Det står her, fint restaurert. Det er nok min enkelt favoritt. Ellers er det jo veldig mye å velge blant. Alt som Norge har flyet gjennom alle tider, opp til og med F-5, som for øvrige var et meget smekkert fly. Ja, og veldig lite vingareal da. Ja, både på den og ikke minst Starfighter som vi stod og måtte her. Nesten så du kunne greie på om det. Og Rikard? Nei, jeg tror vi er ganske enige Per. Jeg tror også Fokke-Wulfen er nok min favoritt Så er det også Spitfire og Mosquito. Jeg har alltid vært veldig svak på Mosquito. Da snakker du om to motors. To motors flyet med to kraftige møllinmotorer bygd i balsaffinér. Under metallkrisen. Det var helt fantastisk fly. Prestasjon å bygge sånn fly. Det hadde jo så mange roller under krigen. Men også gjett i krigstida. Du stiller jo et umulig spørsmål, Jan. Hva er min favoritt? Din militære del er min favoritt. Da får vi ta inn en litt sånn overdommer, nemlig major Anders Utgaard. Velkommen. Takk. Du er sjef for den militære delen av Luftfarten C. Er disse gutta inne på noe? Er det et favorittobjekt for deg også? Ja, de er i hvert fall inne på noe når det gjelder å ikke klare å velge favoritt. Men ja, begge de flyene, både Moskiton og Fokker-Wulfen er jo stjerner på fly, blant flyinteresserte. Bare for å ta det da, siden denne Fokker-Wulfen har kommet opp, det er et fly som, bare et fly som jeg er helt unnig i, det er et tysk Jagerflyet er fra krigens dager, og dette spesielle flyet har faktisk flyttet i Norge. Ja, det har flyttet i Norge. Det begynte sin operative karriere på Herdla utenfor Bergen, der Tyskland hadde en stor flybase. Det hadde et uheld i 1943 og ble reparert på kjeller utenfor Oslo, og så ble det sendt nordover til Oslo. Kirkenes og Bannak, hvor de slåss som jagerbombefly mot russiske framrykninger i Finnmark, og også på Kolahalløy og etterhvert i selve Finnmark. Før det til slutt ble truffet av luftvernhild og ble skadet, såpass skadet at flyveren måtte hoppe ut i falskjerm, og flyet på en måte seilte eller dalte ned litt for seg selv. Og da er det skutt ned av russisk luftvernhild. Det er et jagerbombefly, og jagerbomber er jo veldig utsatt for akkurat det. Men, Oddik Alper, hvorfor er dette flyet så spesielt? Det var jo noe av det fremste av propellfly man laget under krigen. Samtidig så hadde jo tyskerne utviklet jetfly, som selvfølgelig var mer avansert, Messerschmitt 262 og sånn. Men av propellfly var vel dette det ypperste tyske flyet, tror jeg. Det var jo langt, langt overlegen Messerschmitt 109. Så det er nok derfor. Og det var, som du fortalte oss, så har du jo ganske avansert teknologi for å manøvrere, og det synes jeg var veldig fascinerende. Det er veldig avansert, fordi vi kan, for det første å si, ikke med hydraulikk, Det er elektriske motorer, elektriske servoer på flaps og elektriske motorer. Så her var det fly-by-wire allerede? Ja, det var i stort sett fly-by-wire på en veldig enkel måte. Og da slapp man jo unna all hydraulikkproblematikken når man fløy. Det hadde også et ganske avansert styringssystem for motoren. Det var innsprøytning, sneilehuskompressor, det var vanninnsprøytning i cylindrene. Og dette ble manøvrert av flyøveren med ett eneste handtak. Det vanlige på den tiden var jo at flere gassantak man hadde. Et for å stille propellbladersvinkel, et for å justere hvor mye bensin, og et for det ene og et for det andre. Men her var det ett antak som gikk i en slags mekanisk ureverkscomputer. som så sendte signaler til motoren. Mekanisk black box. Det er imponerende, altså. Og det var på 40-tallet. Et antall konflikter holdt, så var det fire eller fem styrevarer som kom ut av dette, og de ble justert individuelt utifra høyde og flyhøyde og trykk og temperatur og belastning og alt sånt. Kan du ta to ord om denne Moskiton som Rikard nevner også? Ja, Moskiton. Det var jo et fly som ble bygd utenfor et behov om en jagerbomberflymaskin. Kanskje mest et slags bombefly fordi at de allierte eller engelskmenn hadde ikke noen overlegne jagerbomber. Så det de gjorde var at de satte to Merlin-motorer, det samme som det står en av ved Spitfiren, de satte to sånne i et lett jagerbombefly, bygd av, som du sier, finér, hovedbjelken i vingene tre, for da sparte man aluminium, sparte vekt, og så på en måte så ga man gass og ses, og så brukte man det som jagerbombefly. Og De var tungt bevepnet. De hadde fire, mange forskjellige bevepninger, men den vi har hadde fire 20mm maskinkanoner og fire 303-maskingevær i nesen. I tillegg til bomber og raketter. Det er en ganske solid skur i det. Ja, det er voldsomt. Og det var masse motorer. Det var såpass mange motorer at de kunne ta av, og med hjulene ute, kutte en motor og likevel ta videre av og gjøre en langsom roll. på vei ut fra flyet med en motor. Så det var krefter i masse, masse vis. Hvor kommer dette spesielle flyet fra? Det eksemplaret vi har er ikke et norsk eksemplar, det er et engelsk eksemplar som har flytt litt som skolefly og litt sånn forskjellig etter krigen. Så det eneste vi har gjort er at vi har malt det om for å representere norske farger. Hvor ble det da i norske fly da? De kom hjem til Norge, mange av dem, og ble vel stort sett flydde til de var utflydd på tid. Og var utslitt, så ble de skrotet. Vi tok vare på noen fly som sto i en hangar på Kjevik. Men den ble dessverre øddraft når taket raste sammen på grunn av en snøvinter på 50-tallet. Så da mistet vi det, og vi mistet også en Nordflopp sjøfly fra Island og en Spitfire. Mustagen var jo utsatt for møyreangrep, tenker jeg. Anders, vi må spørre deg om hva... Dette er jo familien din, disse flyene. Men har du en favoritt blant de dere har her? Det er litt vanskelig, men jeg synes jo at den amerikanske spionflyet U-2 fra Lockheed er et veldig, veldig spennende fly. Det har jo historien med Bode også akkurat. Det har det. Rent Bode-historien er jo at Francis Gary Powers skulle fly fra Pakistan til Bode og ta bilder av Sovjetunionen på veien over. Og hele den affæren som da skjedde, den er jo sist illustrert i den filmen med Tom Hanks som heter Bridge of Spies. Men det er en helt fantastisk historie hvordan de da fløy ut, og de sikta å fløy over Sovjetunionen, og russerne så det på radar, og klarte å skyte det ned med missiler. En påstand er jo at de fløy 1. mai, og det var en tabbe, for de hadde det heldig dag i Sovjetunionen, så det var ingen andre som var ute og fløy. Så det var bare ett blikk på radarskjermen, og ingen andre som var ute og fløy. Men de skjøt jo ned minst ett av sine egne jagerfly med raketter. samtidig. Det flyr jo ekstremt høyt, det var ikke 90 000 fot? Nei, de flyr da rundt omkring 70 000 fot. Men det er fortsatt dobbelt så høyt som alt annet av flymaskiner kunne komme opp i da. Og det flyr enda? Det flyr enda i en versjon i dag. Men det er jo spesielt med dette utoverflyet at det er fælt få som har det på utstilling utenfor USA. Ja, det finnes en i London, og så finnes det en her. Og så finnes det rester av den som er nedskutt. Fortsatt i Moskva? Fortsatt i Moskva. Ellers er det USA de finnes da. Vi gikk en runde her, og jeg vet at Odd-Rikard og Per har noen spørsmål til deg, men jeg må jo spørre deg om hvor du fikk tak i den tyske V1- rakettbomben fra. Det henger også i takostre. Ja, det gjør den. En V1, det er jo som du sier en bombe, eller et verdens første krusmissil da, med en veldig tidlig variant av en... London likte det jo ikke de. Ikke veldig mye, nei. Over 10 000 ble skutt ut mot London, og mange tusen nådde frem, og mange ble drept. Men helt på slutten av krigen så gikk jo de allierte inn i Nederland og Belgia, og på en måte ødela alle utskytingsplattformene. Så da flyttet tyskerne noen få eksemplar til... Norge. For de kunne også skytes ut fra Heinkel 111 bombefly. Så man kunne sette dette missilet da under bombeflyet, og så kunne man ta av og så sikte på London. Og noen påstår at de også hadde tenkt å sikte på USA med det her. på en måte fly, så langt de bare klarte ut. Så dette eksemplaret dere har her, har norsk historie? Det har norsk historie. Det kom til Norge før krigen var slutt. Og skulle blitt brukt mot England. Hvor mange kom da? Det vet vi ikke, men vi hadde bare ett. Er det mange av de i utstilling? De er ikke så uvanlige. Fordi at de ble jo etter hvert, som de allierte rykket fram i Frankrike og Belgien og Nederland, så ble det tatt en del. Så de finnes det noen av. Men ikke så mange. Spesielt at dette har faktisk en norsk historie. Ja. Og Rikard, hva trener du inne med nå? Jeg var jo oppe i luftvernet heimevernet Det ble sparket ut på grunn av alder. Men da jobbet vi jo sammen med Nike-batteriet, og her står det jo Nike. Her står det Nike. Det var en kraftig sak. Det er en stor sak. Den er stor, den er altså ca. 15 meter lang raketten. Og vi fikk jo systemet rundt 1960 til luftforsvaret, og det var operativt for å forsvare Østlandsområdet fram til 1990-1991, da de siste ble faset ut. Og det er jo et typisk amerikansk system, det er kjempestort. Det var opprinnelig mobilt på en hel høy med lastebiler og treller, men vi i Norge brukte det stasjonært da, på asker og trøkster og båler og sånt. Som jeg sier, raketten er 15 meter lang, men når den skytes ut så klatrer den til 120 000 fot, eller da 40 kilometer høyde. Og der snur den og begynner å fly bortover og vil angripe den flyet. Den skal angripe ovenfra på en måte. Og kan skyte den flyet opp til 15 mil eller 150 kilometer unna. Ja, nettopp. Så det er sjokkbølgene som tar det? Ja, det er et stridsåde på rundt 500 kilo fremmed der som Som behøver ikke å treffe flymaskinen. Det kan godt bare havne i nabolaget. Det er nærmest et haglegevær. Det er et haglegevær. Det er en masse små stålkuler i dette stridsrådet. Så når det sprenger, så sprer det stålkuler i masse retninger. Og det har en rimelig grei akselerasjon også. Det har det. Det er ganske fantastisk. De fleste har vel sett nytårsrakketta, men den her akselererer like fort. Den her er 15 meter lang raketten. Den går supersjonisk på 12 meter. Det høres nesten umulig ut. Og dette var slutten av 50-tallet. Dette er jo ikke et gevær, det er jo en rakett. Ja, det er bare, det er som å se en slags eksplosjon og så forsvinner det. Ingen klarer å følge dette med et kamera. Sånn at man, det er bare å si boom og se hvordan det går, ja. Men vi må også ta med, innenfor rakettereper, du hadde jo vært i kontakt med, det er jo en flygende rakett fortsatt fra... Ja, tenk på Starfighter. Det står jo et X her, og det er jo ikke rare vingareale, og dette flyr fortsatt. Jeg vil bare si at det er jo det som er så kult med museer, at du faktisk kan sjå se dimensjoner du kan stå og ta på å måle og da var du enig vi stod og målte med hendene med de der korte vingestubene på Starfighter og vi så den der Hercules raketten hvor enorm den egentlig er men det er jo sant Starfighter flyr jo det er vel det er Europas eneste flygende eksemplar som til vanlig befinner seg her i Bodø det stemmer det den ble tøyet ut fra museet her i 2003 og og overlatt til disse karene som skulle restaurere flyet igjen. De brukte ganske mange år før de kom frem og fikk den operativ i fjor. Så dere har egentlig to? Og vi har mange. Men en ting som slo oss, dere har jo ca. 30 objekter, eller fly i denne samlingen, og det er virkelig verdt å ta turen og se på. Men da vi gikk rundt her og du ikke hørte over Per, så fant vi ut at vi må stille deg et spørsmål. Når kommer F-16 inn i samlingen? Det vet vi ikke helt. Saken er at et museum vil vi jo ha en flott flymaskin. Så Lynxen, som er det nyeste tilskuddet til samling, det var den siste som fløy. Den aller aller siste som fløy. Så dere setter ut et serienummer på hvem dere vil ha? Det har vi gjort. Vi samarbeider veldig godt med Lutforsvaret, og vi har sett oss ut noen få serienummer, og alle var i oppdrag. med i operasjonen i Libya. Ja, nettopp. Så vi ønsker å få en som har en proveniens derifra, altså en historikk derifra. For da kan vi fortelle historien om den operasjonen, samtidig som vi forteller historien om F-16. Og da snakker vi 20-25 eller noe sånt? Nei, vi snakker nok mye før det. Vi snakker nok Kanskje til neste år. For disse flyene de flyr jo ut ifra et timetall mellom service. Og når de nærmer seg hovedservice så er den så dyr at man parkerer flyet på bakken da. Så blir det ikke kjørt service på det. Og det har man allerede gjort. Allerede har man parkert noen skråg som bare står. Problemet blir at de blir jo fort en slags delefly. De plukkes til sånn at man får det vi kaller for en hangardronning. Sånn litt som halvveisflymaskin Og det vil vi ikke ha Vi vil gjerne at den flyr hit Det er jo planen som både vi og luftforsvaret jobber med At den flyr til bodet Flyr over taket her Landet her Og tekser bare på tekseveien utenfor museet Så kommer vi hit og slår av motoren her Så får vi hjelmen til flybordene nøkkelen Det er jo stille Og så gjør de innen januar 2020, så blir det et 40-årsjubileet først FCS-en lander på ryggen. Da tror jeg Per har lyst til å være her nå. Ja da, det blir det store. Jeg må jo bare si at det var det vi gjorde med Lynxen, da fløyden sin aller siste tur landet utenfor her, og det var kaker, og det var kaffe, og det var korsang, og det var TV, og det var sånn vi ønsket å få flyene inn, at de er helt ekte. Bare for de som ikke skjønner språket, da snakker vi om et helikopter, Per. Men er det den lynksen som har fløyet flest flytter i hele verden? Som var på kystvaksfartøyene? Du, Norge hadde jo veldig mange Spitfire. Hvor ble da de? Ble de skrotet? Ja, de ble i stor grad skrotet. Det er jo en tragedie. Det hadde vært en halv oljefond i dag hvis de hadde kunnet ha det intakt. En flyvende Spitfire går jo fra 20 millioner oppover. Det gjør det, ja. I kjøpssalgstøyning? Ja, akkurat. Vi må jo også nevne at dere har noe veldig spennende stående på verkstedet ved siden av her. Det har vi. Vi har det siste tilskuddet til 2. verdenskrigshistorien som skal fortelles. Og det er en Messerschmitt Bf 109 som havarerte i Trøndelag i havet på 40-tallet og ble hevet i 2013. og er under restaurering. Om et år eller to skal den inn i utstillingen og stå ved siden av Spitfire. Den må vi nesten få lov til å komme bortom og se på. Det skal vi gjøre. Det gjør vi. Det gleder meg til, Jan. Jeg ser at du klarer det knapt å sitte stille her. Vi går inn for landingen, men vi må stille spørsmålet til deg, Anders Utgaard. Litt urettferdig kanskje, men hva er det du, hva er det dere ikke har her, som du burde ha hatt? Det vi ikke har, eller har veldig lite av, det er norske fly fra marines flyvåpen før krigen. Akkurat. Der er det... Ja, for det er mye bildematerial, og det er mye historie som dere forteller på veggene. Men marines fly er snart i fabrikk i... i Horten på Karl-Gans-Værn, bygget de sine egne fly, og blant annet fly som man kaller for MF11, deltok i kampen i Norge og fløy på 30-tallet i Norge, og der finnes det ikke noe igjen. Så det er litt sånn svagt punkt i samlingen. Hvis man skal se samlingen som en helhet, så vil man gjerne ha representative ting fra epokene og kunne vise fram. Og det er nok et hull. Så hvis det er noen av lytterne som har noe sånt på loftet, eller gjelder det, så må det ringe major Anders Utgaard. Vi får jo bare avslutningsvis også nevne at det ansvaret som dere har over den militære samlingen også omfatter det som står på Gardermoen. Gardermoen er vel offisielt lagret til Rutsforsvarsmuseet Bodø, men det er åpent. Også der man kan komme inn i helgen og se på fly der. Der har vi rundt 40 flymaskiner. Blant annet Norges første flystart. Akkurat. Så det er også verdt å ta turen. Takk skal du ha. Takk for at vi fikk komme og få deltage der. Det er mye spennende objekter. Takk for å få slippe til.