Du hører på Teknikksett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter på restaurant Jornær i Kongsberg. Bakgrunnen for det er at det er Kongsberg Agenda, og vi i TU har sammen med våre partnere i mange år delt ut Norwegian Tech Award.
Det er en hyllning av norske teknologiselskaper som har potensial ute i verden, og det er mye bra teknologi fra Norge. Bakgrunnen for, eller kriterien for denne Tech Award-prisen er kort oppsummert innovasjon, bærekraft, kompetanse, verdiskaping, og gjennomførbarhet er jo viktig når det kommer til stykket, skalerbarhet og samarbeid.
Kandidatene i år som dere kan lese om på TUNO er Aker Carbon Capture, Corvus Energy, HiCast, Hydrovolt, Seabus med Z og Seg Power. Det var i alfabetisk rekkefølge.
Og i denne sammenheng, vi sitter på en restaurant her med middag med alle de runner-ups og med jury og andre, så vi har det veldig hyggelig å spille denne live-podcasten. Og det har blitt en vinner av disse seks, og der så er juryens begrunnelse.
Juryen består av deltakere fra både Politeknisk Forening, NITO, Tekna, Norsk Industri, Forskningsålder, ABL, DNB og oss i TU. Juryleder er Nils Øverås, Politeknisk Forening. Juryens begrunnelse for vinneren lyder som følger. Vinneren representerer en fremtidsrettet teknologi- og forretningsmodell. Bedriften har vist evne til å kommersialisere teknologi basert på forskning og utvikling.
Gjennom nært samarbeid med lokale selskaper og klinge har bedriften vist evne til å ta miljøet på alvor, på alle plan. Det var voldsomt faktisk. Selskapene har teknologi som er skalerbar og bidrar til å redusere utslipp internasjonalt. Bedriften har kommet langt i en tradisjonelt konservativ kundegruppe og vist gjennom flere hundre prosjekter at teknologien fungerer.
Gjennom digitalisering og utvilelse av forretningsideen bidrar bedriften til betydelige innsparinger, både økonomisk og utslippsmessig. Og vinneren er Corvus Energy. Dere, en applaus!
Og da med oss litt revet ut av middagen, så har vi Thor Hummelfeldt som er direktør for brennselceller, kan vi kalle det etter hvert? Det kan du. Og Kjetil Dent Tramberg som er også direktør for produkt. Produkt. Batteriprodukt. Gratulerer! Takk, tusen takk. Hvordan kjennes det nå her på Kongsberg? Jeg vil si vi føler takknemlighet, ydmyghet, fordi
Det var så mange gode konkurrenter med oss, og ingen åpenbare vinner sett fra mitt synspunkt, så jeg er veldig glad for juryens vurdering og takknemlig for at dere så oss. Men tenker at vi representerer et bredt bilde av det som finnes av mye norsk spennende utvikling og industri.
Jeg må bare fortelle at juryen satt samlet på det som heter rektorskontor her i Kongsberg. Så det var ordentlig tøffe takk. Men gratulerer igjen. Tusen takk. Men sånn, nå må dere fortelle. Hva er det dere leverer? Vi leverer batterisystemer og brensneselgesystemer til det maritime miljøet, sier vi.
Det betyr at lukter du saltvann eller sjø, så har vi et produkt som kan brukes. Det finnes flere batterityper og muligheter for å anvende disse produktene til ulike fartøy. Er du på fiskeopptrett, passasjerbåt, ferge, offshore, kaj og mye annet, så finnes det et produkt som vi kan bidra med.
Og så har vi det helt ferske nye produktet, brennselselle, Pelikan, som nå også danner seg som en del av vårt produktportefolio. Og med brennselselle snakker du om hydrogen som gjør det sånn til elektricitet. Ja, så da er det hydrogen og luft som blir til strøm og vann. Så for hver kilo hydrogen du kjører inn, så får du ni kilo vann ut.
Det er mye snakk om, dette må vi snakke om, det er mye snakk om at norske gründere og aksjonærer flytter til Schweiz. Dette er jo et eksempel på et selskap som har flyttet til Norge. Ja, det er helt sant. Ideen begynte vel, som du har sagt Kjetil, med to karer og en garasje borte i Vancouver en gang for lenge siden, i 2009.
Hadde mange gode ideer og fant ut at de skulle prøve å bruke batteri på nye måter. Da er vi i Canada. Da er vi i Canada, Vancouver. Så kommer vi frem til 2010-tallet, en plass hvor de begynner å finne ut at det finnes store muligheter for å selge batteri på norske kysten. Begynner å reise hit, prøver å snakke båtsk.
med redere for å selge batterier til prosjekter hvor det finnes offentlige midler. Men er ikke det en ekstremt konservativ gjeng? Det er en forferdelig konservativ gjeng.
Det betyr at da må du ha noen som snakker dette språket flytende. De som snakker språket flytende måtte også ha med seg noen som lignet på batteriprodukt. Det batteriproduktet var under utvikling. Våre gode kanadiske kollegaer var svært litt interessert i å vise hva dette produktet faktisk bestod av. Fordi? Fordi det var jo produkthemmeligheter. Da ble løsningen å reise rundt med to svære isoporklasser.
og si at dette er et batteri, tenk deg X sånn oppover hverandre, så har du et batterisystem. Og da begynte redene å si at ja, ok, jeg kjenner deg kjære seller fra din tidligere karriere i de og de firmaene, og du pleier jo å snakke sant, så dette kan det være noe i.
Vi har jo tidligere i Norwegian Tech Award gitt en hederspris til tidligere veidirektør Terimo Gustafsson, fordi han var, eller systemet da, var ansvarlig for å skape Ampere, nemlig å gå i bresjen med å si at nå skal vi elektrifisere norsk fergedrift. Hvor viktig har det vært? Det var en dør åpnet.
Det var der det startet, og det ble et skikkelig... Var det en av grunnene til å flytte hjem? Ja, definitivt. Og det viste det at det norske markedet var både villig og interessert i å bruke penger på å lage rene batterifartøy, batteriferger, så vidt jeg vet. Så begynte det med Ampere i 2014, og så er det vel 70 ferger til som har flyttet etterpå, så vidt jeg har hørt. Cirka 70. Men det er noe som er veldig viktig i denne sammenhengen, og det er det at...
Corvus gjorde ikke dette alene. Corvus gjorde dette fordi rammebetingelsene lå på plass gjennom
veldig framsynte politikere i Norge. I tillegg så var det en maritim næring, et støtteapparat, et integratorledd. Der var kompetanse i det norske samfunnet som kunne ta denne nye teknologien og foredle den eller integrere den og gjøre det til noe brukbart. Og det var en av hovedgrunnen til at vi etablerte hovedkontoret i Norge. Her hadde du store integratorer, det være seg SIEM, ABB, Wärtsilø,
Det er så mange av de, og de har hovedkontoren i Norge. Den virkelig store, betydelige internasjonale kompetansen på elektrifisering, den fantes allerede på tidlig 2000-tall i Norge. Og da var det naturlig for oss å etablere oss her, for her var kompetansen. Og gjennom NCE, Maritim Clean Tech, Maritim Batteriforum, altså norsk mentalitet, la oss dra lasse sammen, la oss jobbe sammen når vi må og konkurrere når vi må,
så ble dette her til noe som vi nå etter hvert kan klare å leve av. Nå er vi litt sånn offensiv med politisk styring og rådgiv, eller rammer. Så har du den perfekte miksen, og med riktig teknologimiks har du klart å vise at dette er ikke bare pilotprodukter, dette er noe som gir positiv return of investment for reddene, altså en økonomisk besparelse gjennom levetiden på systemene.
I tillegg til svært store utslippskutt som en konsekvens av implementering av teknologi. De av lytterne som måtte tenke at dette er en oppstartsbedrift har jo forsovet rett, men dere har jo en høy omsetning og er jo et marked allerede. Det er helt sant. Så i 2023 så hadde vi en omsetning på en milliard kroner. Hvor mye av det er internasjonalt?
Det vil jeg tro er en prosent som er godt over 50. Nei, den er mye høyere. Den er i området 80-85. Det er 20-80 i regel. Men 260 ansatte, 13 globale kontorer, og føler jo at dette er bevist.
Dere har en annen spennende partner på Brennselmsteller. Ja. Så dere gjør ikke alt selv? Vi gjør ikke alt selv. Så det som skjedde i 2020 var at vi fikk en henvendelse fra en firma som heter Toyota.
som spurte om vi var interessert i å bringe deres teknologi til et marint... Er det de har parlert om det? Ja, ja. Ja, det stemmer. Det stemmer. Og spurte om vi var interessert... Ja, stemmer det. Om vi var interessert i å bringe deres brenselseldeteknologi til det maritime markedet. Deres argument var at de hadde sjekket marine klasseregler og... Hva skal jeg si?
mulighet for å få produkter på markedet og funnet ut at det var så forskjellig fra alt det de var vant til. Typisk veigående ting med gommehjul og nummerskilt. At de trengte en partner som hadde vært borte i sånne ting før. Visste at Corvus var en aktør på batteri. Og utifra det så ble det Søt Musikk og kontrakt før jul 2020. Akkurat. Og i 2021 så fikk vi da en tildeling fra Innovasjon Norge
med Erna som budbringer. Og så ble det et prosjekt som da heter H2 Nord. Og H2 Nord ble et veldig viktig startpunkt for alt det som var av brenseselvet i Corvus. Men hvor lett er det, eller vanskelig er det, å samarbeide med en stor industri som Toyota? Vil ikke de bare være ute etter å løfte ting ut fra dere? Ja, det kan du si, men de er jo utrolig interesserte i kvalitet. Og veldig opptatt av å ikke gjøre feil.
og har stor respekt for at det finnes andre kulturer enn sin egen. Så vi har hatt møter to ganger hver eneste uke med Toyota helt frem til nå i vår, hvor vi da har kuttet ned til ett møte i uken. Men det er en fantastisk oppfølging, og det er en produsent som er veldig opptatt av kvalitet,
Også opptatt av å beskytte sine hemmeligheter og sin teknologi. Men du vinner tillit over tid, og etter tre år så føler jeg at da er vi virkelig blitt en partner.
Men Toyota og Japaner må du jobbe med over tid for å vise deg verdig til å få tillit. Når du får tillit, så har du tillit. Nettopp. Så det er en veldig spennende partner å jobbe med. Japan er jo også en skipsvart nasjon. I høyeste grad. Så det kan jo være et spennende marked også. Veldig. Og vi har japanske prosjekter som vi jobber med i øyeblikket.
Har du helt rett i det? Ofte så tenker jeg at batterier er så svinetungt at det er uaktuelt for mer enn bare... Nå får vi lokale båter i Oslo som har batteribytte, fordi det tar tid å lade og alt det der. Men tar jeg feil? Er batterier egentlig greie å ha med å gjøre på kjøl?
Kommer an på applikasjonen. Det er ikke noe klart ja eller nei svar på det, men energitetthet er en viktig parameter i dette. Og energitetthet den øker veldig fra år til år. Typisk så ser vi at energitettheten på batteriselene vi bruker øker i overkant til 10% årlig.
Og det har sattes i stand til nå med vårt nyeste produkt, så settes vi i stand til å levere et svært batterisystem til en båt som er av samme fabrikat og samme type som disse hurtige feriene som går mellom Kristiansand og Danmark. Altså store fartøy på 130-140 meters lengde. Vi har fått en kontrakt gjennom Vertsila for leveranse til Inkart i
på et anlegg på 43 megawatt timer, som da er relativt stort. Det anlegget skal bo i en båt på 130 meters lengde. Den båten skal ha en marsjfart på 25 knop og gå i halvannen time på den farten der, mellom Uruguay og Argentina. Og dette er spesielt fordi den båten var planlagt med gassmotorer, LNG-gassmotorer. Reder ville gå fulle elektrisk,
Og når han begynte å se på regnestykket på det, så så han at totalt sett så sparer den i området 130 tonn på vekt ved å ta ut all infrastruktur og maskineri relatert til LNG og sette inn batteri i stedet. Ja, så det var både lettere og så blir det enklere. Og rimeligere å operere. Ja.
Fantastisk. Og denne trenden vil jo antagelig bare fortsette. Denne trenden vil fortsette, og det ser vi helt klare signaler på. Så dette er spennende. Men et par ting vi må touche. Batterier har jo også en brandfare, og det har jo også hydrogen. Dere bruker jo begge typer miksere. Er det tema for disse konservative skipsrederne?
Sikkerhet er et viktig tema for oss og viktig tema for våre kunder. Vi er like bekymret for at vi skal gjøre feil som vi er for at våre konkurrenter skal gjøre feil. Ja, det smitter over. Det smitter over, og det er ikke i vår interesse at hverken vi gjør feil eller at konkurrentene våre gjør feil, og spesielt ikke at det går noe tap av liv som en konsekvens. Det vil påvirke hele bransjen forferdelig negativt.
Derfor har vi valgt å være som bedrift veldig åpne om de hendelsene vi har hatt. Det har vi dokumentert svært godt gjennom blant annet TU som god partner for Budskap ut, og gjennom andre kanaler.
Og vært veldig åpne på at dette her er ingen tjeneste. Så sikkerhet har ekstremt høy fokus for oss. Det er ikke veldig forskjellig prinsipielt som en forbrenningsmotor med bensin versus en forbrenningsmotor med diesel. Det går på å ha kontroll på energin. Ja.
Det finnes tekniske løsninger for, og vi er veldig gode på det hos oss. Mener vi, og det har vi vel langt på vei å bevise også. Vi har brukt mye av vår teknologi fra LNG-motor, typisk. Doblet gassrør, flere barrierer, separate kontrollsystem, bruk av noe på brensenseller, også på inatterte system. Det betyr at hele brensensellen står faktisk i nitrogen.
med veldig lav luftprosent, et par prosent, så betyr det at du har ingen mulighet for å få noen reaksjon selv om hydrogenet skulle lekke. Eksplosjonstempene? Helt klart. Eksplosjonsfjernene. Så det vi gjør er å velikeholde atmosfærene og sørge for at disse systemene holder seg over tid. Da blir det sikkert. Nå, her er det så mye å snakke om, men jeg tenker dere kjører jo nå leveranser som innebærer både batterier og brenselceller, altså hydrogen til elv.
Men hvis jeg som kaptein da sier at nå bruker jeg batterien og så venter jeg med å bruke den, hvordan styrer vi dette her da? Hva gjør dere? Vi har utviklet software for oss å bidra til å justere lastvekslingen mellom brensselsel og batteri. Så er det et eget software som sørger for at vi optimaliserer både levetid,
og forbruk. Plåtter jeg da en seilingsrute på forhånd? Ja, det kan du gjøre, men vi har også en prediktiv software som gjør det mulig å predikere det neste sekunds kjøredata basert på den forrige. Så vi er fullt til stand til å kunne gi deg software som skal hjelpe deg til uansett hvilken kjøreise du måtte velge,
at vi da predikerer lastfordeling mellom bresseceller og batteri. Og det fungerer som et rådgivende system til de som styrer PVS, eller power management systemet ombord i båten. Så integrator er sjef. Vil kapteinen gi full gass på begge, så får han det.
vårt råd vil være basert på det systemet som jeg beskrev. Og det er klart noe av dette her bakenforliggende er jo selvfølgelig en grad av kunstig intelligens, som vi i større og større grad bruker på batteriverden også, da i form av preventivt forlikehold for eksempel, hvor vi det er jo ingen hemmelighet at vi har hatt et par hendelser i norsk sektor i hvert fall, hvor batterier har blitt brannet ombord. Vi har lært skrekkelig mye av det. Vi monitorerer svært stor andel av den flåten vi har seilende, så vi har svært mye
real time data å analysere. Så vi trener aktivt kunstig intelligensmodeller for å sniffe ut kjente kombinasjoner av feil, slik at vi kan få tidlig varsling når noe er ferdig med å skje. Og så har vi et service... Før det skjer, ja. Så vi har hatt flere eksempler på hvor vi har faktisk på grunn av installasjonsfeil på fartøysiden,
har hatt feilfaktorer som kunne vært kritiske, som kunne ført en brann i batteriet, og at vi klarte å avdekke ca. 6 måneder før det ble kritisk, og gitt tidlig beskjed til kundet, du har noe kritisk på gang, vi må ombord og sjekke. Det er jo bra lead time. Det er veldig bra lead time, og det fører til god oppetid hos kundene også. Avslutningsvis, hvor stor er flåten dere har i operasjonen? I øyeblikket så har vi 1200 prosjekter gående. Levert?
1200 prosjekter gående levert, så tror jeg det er et sted opp under 1000. Rett under 1000, passerer vel 1000 i disse dager, mener jeg. Det er mye læring da. Hvis vi snakker sammen om to år, hvor er dere da? Da har vi vokst betydelig. Jeg vil tro også at vi har fabrikker på kanskje enda et kontinent, vil jeg håpe og tro. Også at vi vil se at batteriet har spredt seg til en mye større del av kipslåten.
Vår ønske vil jo selvfølgelig være å likeholde markedsandel, men jeg tror det skal bli hardt. Jeg tror veksten er nesten eksponensiell i markedet. Det er konkurrenter der ute. Det er mange konkurrenter der ute. Vi gjør det vi kan for å klore oss fast og sørge for å stadig bli bedre. Veldig bra. Vi må bare igjen gratulere med Norwegian Tech Award 2024, Thor Hummefelt og Kjetil Dent-Tramberg.
Takk for praten. Og en applaus til korvesenderet.