Podkast om hvorfor strømprisen i Midt-Norge er høy til tross for våt sommer. Ellen Krohn Åsgaard forklarer flytbasert markedsklarering, tomme magasiner og nettproblemer, samt diskuterer energibehov fra datasentre versus tradisjonell industri.
00:00
Podcasten diskuterer utfordringer i kraftmarkedet i Midt-Norge, inkludert høy strømpris, lite vann i magasinene og behovet for bedre data.
07:52
Podcasten diskuterer fremtidig energibehov, strategiske prioriteringer for datacenter og tradisjonell industri, samt mulige reguleringer i kraftmarkedet.
Transcript
Mentioned in the episode
Ellen Krohn Åsgaard
Forskningsleder i Sintef Energi, ekspert på kraftmarked og intervjuet om strømpriser.
Trondheim
By i Midt-Norge der episoden ble spilt inn ved NTNU, Gløshaugen.
NTNU
Universitetet i Trondheim, opptakssted for episoden.
Sintef Energi
Forskningsinstitutt; leverer modeller for vannverdisetting og kraftmarked.
NO3
Prisområde for Midt-Norge hvor interne nettkapasitetsproblemer ga uventet høye priser.
Aneo
Lokalt energiselskap som kritiserer nye modeller for å gi feil insentiver til vannkraftproduksjon.
Flytbasert markedsklarering
Nytt kraftmarkedssystem som gir bedre nettrepresentasjon, men ga uheldige priseffekter i NO3.
Arendalsuka
Rapporten «Hvem skal få energi inn?» ble lansert her.
Datasentre
Diskutert som stor strømforbruker med høy lønnsomhet men mindre verdiskaping i Norge enn smelteverk.
Høyre og SV
Partier som foreslår konsesjonsregime for tilkobling til kraftnettet.
Barents Nett
Nettselskap i Øst-Finnmark som fikk mange søknader på 0,99 MW, trolig krypto.
Statnett
Satte strømgrense på 1 megawatt i Øst-Finnmark, nevnt i nyhetsoppsummering.
tu.no / Teknisk Ukeblad
Podkastens utgiver; les mer om rapporten og andre saker her.
Participants
host
Ellen Wiseth
guest
Ellen Krohn Åsgaard
Sponsors
Delta (fagforening)
Points
Strømmen blir dyrere jo mer det blåser.
Kontraintuitivt poeng om at vindkraft i Midt-Norge ga høyere priser på grunn av nettflaskehalser ved flytbasert markedsklarering.
Det var ikke produksjonen som var dyr, det var transportkostnaden for å flytte vindkraften dit den trengtes.
Forklarer kjerneproblemet med prisoppdeling i nettet.
Norge går mot et kraftunderskudd allerede tidlig etter 2030 – og skal vi bygge noe klart til den tid, må vi begynne nå.
Pekende på hastvernet i energipolitiske valg.
Det handler om hvordan vi får mest mulig verdiskaping ut av en knapp ressurs som kraft faktisk er.
Oppsummerer kjerndilemmaet i prioritering av strømforbruk.
Er det riktig at det kun er markedet og økonomien som skal bestemme hvilket forbruk som får kobles til hvor?
Reiser spørsmål om strategisk prioritering fremfor retningsløs markedsstyring.
Claims
Det har regnet hele sommeren i Midt-Norge, men vannmagasinene er tomme.
Beskriver situasjonen i Midt-Norge sommeren 2024.
Det har regnet mest på kysten der folk bor, men ikke så mye oppe i fjellene der magasinene er.
Forklaring på lav magasinfylling til tross for mye nedbør.
Det kom lite snø i år, så man har ikke så mye reserver i magasinene.
Om vinterens lave snølagring.
NO3 er prisområdet for Midt-Norge (Møre og Romsdal, Trøndelag).
Kartlegging av prissettingsområdet.
En intern linje i NO3 med begrenset kapasitet fikk stor betydning i markedsklareringen våren 2024, fordi man ville flytte vindproduksjon fra nord i Midt-Norge sørover.
Bakgrunn for prisstoppen i NO3.
Norge har gått over til flytbasert markedsklarering de siste årene, som gir bedre representasjon av driftssituasjonen i nettet.
Om endringer i kraftmarkedet.
Sintef Energi har modeller der nettsituasjonen er bedre modellert fremover i tid for vannverdiberegninger.
Om Sintefer-værktøy for vannkraftplanlegging.
Ellen Krohn Åsgaard tror det skal ganske mye regn til før prisene blir normale igjen, og at det i statistikken ikke finnes scenario der det kommer til å regne like mye som det må nå.
Om behovet for nedbør i fyllingssesongen.
Ellen Krohn Åsgaard tror prisene utover høsten og vinteren vil bli litt høyere enn vanlig.
Prisprognose for Midt-Norge.
Sintef og City for NTNU ga ut rapporten «Hvem skal få energi inn?» under Arendalsuka, som sammenligner datasentre med tradisjonell kraftkrevende industri.
Om rapporten som drøftes i episoden.
Norge går mot et kraftunderskudd allerede tidlig etter 2030.
Om fremtidig kraftbalanse.
Datacentre har per se høyere lønnsomhet enn smelteverk.
Funn fra rapporten om lønnsomhet.
Per nå er det kraftkrevende industri som legger igjen mest penger i Norge.
Funn fra rapporten om verdiskaping.
Det finnes subsidieordninger og særordninger som redusert elavgift, rabatt på nettariffen til industribedrifter og en CO2-kompensasjonsordning.
Om støtteordninger som påvirker markedsfordelingen.
Forsvarsformål har fått forrang i kø over andre prosjekter det siste året.
Om strategiske prioriteringer i kraftsystemet.
Høyre og SV har lagt inn et forslag til Stortinget om et konsesjonsregime der man må søke om å få plass i nettet.
Politisk forslag om prioritering av nettkapasitet.
Etter at Statnett satte en strømgrense på 1 megawatt i Øst-Finnmark, har Barents Nett fått en strøm av søknader på 0,99 megawatt, trolig fra kryptoutvinning.
Om kryptoutvinnings søkninger rundt grensen.
Regjeringen sliter med å finne en måte å forby kryptoutvinning på.
Om politiske utfordringer med å regulere kryptoutvinning.
Loading
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Nå skjer det mye rart i Midt-Norge. Det har regnet hele sommeren, men vannmagasinet er tom. Strømmen blir dyrere jo mer det blåser, og selv om kraftselskapene bør spare på vannet, så sier markedsmodellene at de bør kjøre på. Velkommen til Teknisk Sett. I dag spilte jeg inn på hovedbygninga på Gløsaugen ved NTNU i Trondheim.
I dag har jeg med meg Ellen Krohn-Åsgaard, som er forskningschef i Sintef Energi. God dag, Ellen. Hei, hei. Du jobber med modellering av kraftmarkedet. Siden du har den stillingen, så regner vi at du bor i Trondheim. Vi bor i Trondheim, ja. Det stemmer. Og alle vi som...
gjør eller har gjort det. Vi vet jo at her er det mye nedbør som regel, men i år så er det nok så tomme magasin og uvanlig dyr strøm til å være i Midt-Norge. Hvorfor det? Ja, det har jo vært noen endringer i kraftmarkedet i løpet av de siste årene som har fått stor betydning for priserne i Midt-Norge. Så
Så vi hadde en periode i vår der det var noen ganske høye pristopper som fikk en del oppmerksomhet, og så har vi hatt en situasjon nå i august der priserne har vært høye igjen og har ganske lav magasinfylling. Selv om det har regnet mye i løpet av sommeren, men det har nok regnet på litt.
feil sted. Det har regnet mest på kysten der folk bor, men ikke så mye oppe i fjellene der, magasinene. Så vi skulle gjerne hatt lyst til å fange mer av det vannet som har kommet i løpet av sommeren her. Og da var det ganske tørt fra før, etterpå?
etter en tørr vinter? Ja, lite snø har det kommet i år, så det betyr jo at man ikke har så mye reserver heller da. Ja, og jeg har hørt fra venner som bor her at de har fyrt med ved store deler av sommeren, og når det er så kaldt så blir det kanskje høyere strømforbruk i tillegg.
Det blir nok det. Man må jo holde varmen ikke bare gjennom vinteren, men også gjennom sommeren, tydeligvis. Så er det jo også dette med Norges pris, som kanskje har gjort at man bruker mer kraft, selv om egentlig det burde vært et prissignal som gjør at også vanlige forbrukere skulle tenke litt mer på hva de bruker strøm til.
Og Midt-Norge er jo et område som har ganske mye vindkraft, en relativt høy andel, som i mange år har gitt lave priser. Men så her i vår så las vi det at strømmen i Midt-Norge ble dyrere jo mer det blåste.
Hvordan henger det sammen? Da må man tenke på at produksjonen skal fraktes dit den skal forbrukes, og produksjonen fraktes i kraftnettet. Og så har man med den endringen som man har gjort i kraftmarkedet de siste årene, med at man har gått over til det som heter flytbasert markedsklarering,
da får man en bedre representasjon av driftsituasjonen i nettet inn i markedsklareringen. Og det skulle jo være en bra ting, for her snakker vi mer digitalisering, man vet nøyaktig hvor mye kapasitet det er på hver linje, og klarer å optimalisere litt sånn hvor strømmen går an. Det er det som er hovedformålet, også sånn flytbasert fungerer, men
Det som vi så i vår var at det var noen uheldige effekter i NO3, fordi en linje internt i prisområdet NO3 fikk veldig stor betydning for prissetningen her. Og da man skyter ut NO3, det er stammespråk for Midt-Norge. Det stemmer, det stemmer. Møre-Romstad-Trøndelag. Møre-Romstad-Trøndelag er NO3, ja. Hva skjedde når den linjen var ute?
Ja, det var en linje som var ute, og derfor var det en annen linje som egentlig hadde ganske begrenset kapasitet, som går internt i Midt-Norge, som fikk veldig stor betydning i markedsklareringen, fordi at man egentlig gjerne ville flytte denne vindproduksjonen fra nord i Midt-Norge, sørover, også til andre prisområder, der den kraften trengtes.
Men når man ikke greier å dytte all den kraften inn på denne linjen, så veier det et signal i markedsklareringsalgoritmen at nå er det dyrt.
Og det var egentlig ikke produksjonen som var dyr, for det var rikelig med vindproduksjon, men det var den fraktkostnaden, transportkostnaden, for å flytte vindkraften dit den trengtes. Så er det jo også høye priser i Midt-Norge nå, det er lite vann i magasinene. Men så sier det lokale energiselskapet Aneo at de er nye modellene,
De gir insentiv til å produsere vannkraft nå, når man egentlig burde ha ventet. Ja, altså de nye modellene som det her sikres til er jo da flytbasert markedsklarering.
Det gir et mer detaljert bilde av driftsituasjonen her og nå i nettet, som er på en måte riktig at man hensyn tar i disponeringen av vannet. Men for vannkraft er det alltid slik at man sammenligner verdien av å bruke vannet her og nå, i dag, mot å bruke det over lagringshorisonten til magasinene. Så det kan være i februar, det kan være i juni neste år.
Når du sammenligner en veldig detaljert driftsituasjon her og nå, og verdien av vannet i den situasjonen, mot et litt mer gjennomsnittlig langtidsbilde til april neste år,
så får du ikke representert den dynamikken i nettet som du egentlig trenger. Så hvis man ser at det er en pristopp i morgotidlig, så vil man produsere, selv om det kanskje reelt sett trengs mer til vinteren.
Ja, fordi man lager en langtidsplan for vannet, hvordan man skal fordele det best fremover hele sesongen. Men når det ikke hensyn tar en veldig spike på en måte, at nå trenger vi kraft her for å avlaste nettet, så vil man se en høyere verdi av å bruke vann i dag enn å spare det til fremtiden.
Fordi at man der i fremtiden, der man planlegger, ikke har den samme informasjonen om nettsituasjonen som det man planlegger for i dag eller i morgen.
Er dette løsbart på en måte? Det er løsbart, og vi har modeller som vi leverer fra Sintef Energi, der denne nettsituasjonen også er bedre modellert fremover i tid. Men for å få utnyttet det, så trenger man også tilgang på data, og det vil jo alltid være sånn at man vet mer om driftsituasjonen i nettet her og nå enn om et halvår. Sånn er det.
Men det finnes verktøy der man kan bedre hensynta også situasjonen i nettet inni vannverdiberegninger. Nå er vi jo inne i det som heter fyllingssesongen, der vannmagasinene skal fylles opp igjen før vinteren. Hvor mye skal det egentlig regne her i Trøndelag før priserne blir normale igjen?
Ja, det tror jeg skal være ganske mye, egentlig. Og vi har vel utenfor statistikken ikke sett noe scenario der vi tror det kommer til å regne like mye som det det må nå. Men det er jo lov å håpe på at høsten blir like våt som sommeren, da. Selv om det kanskje ikke er så kjekt. Men det hadde vært veldig bra å få inn en del nedbør. Og det kommer jo til å regne i høst. Det gjør det jo alltid her. Det gjør jo alltid det. Og så får vi håpe at den nedbørn kommer.
slik at vi kan fange det i magasinene. Og hvordan ligger høsten og vinteren til å bli prismessig? Jeg tror at fra den situasjonen som vi står i nå, så kommer det til å bli litt høyere priser enn vanlig utover.
Vi skal over til et annet tema, for du har jo også sett på datacenter og energibehovet der, og under Arendalsuka ga dere i City for NTNU ut en liten rapport som heter «Hvem skal få energi inn?». Det er noe sammenlignet datacenter med tradisjonell norsk industri, som smelteverk for aluminium og silisium og så videre. Hva var hovedfunnet i den rapporten?
Det vi ville belyse med rapporten var at vi står overfor noen ganske viktige valg i energipolitikken. Fordi det er et behov for både ny produksjon og nytt nett for å imøtekomme det fremtidige kraftbehovet som vi ser. Så vi går mot et kraftunderskudd allerede tidlig etter 2030-
og hvis vi skal bygge noe som er klart til den tid, så må vi begynne nå. Og da er det jo hvor mye fremtidig forbruk kommer, det er veldig mye kapasitet som etterspøres fra datacenter, og hva type verdiskaping gjør det i forhold til tradisjonell industri, som også har lyst til å utvide, og som så ofte er hjørnesteinsbedrifter i små lokalsamfunn, som måtte
Å ta valg i dette her bildet er ganske vanskelig. Og så så dere opp på lønnsomhet, for det er jo gjerne en diskusjon da. Hva skal vi satse på? Skal vi ta vare på det vi har? Eller skal vi hoppe på denne nye næringen som nå banker på døra? Datacenter har jo per se høyere lønnsomhet enn de her smelteverkene. Men så så dere på hvem som legger mest verdier i Norge. Og hva så dere da?
Ja, det er vel så at per nå så er det kraftkrevende industri som legger igjen mest penger i Norge. Men det trenger jo ikke å være sånn for alt frem til. Datacenter gir verdi og leverer også tjenester som kommer til å bli mer kritiske for oss. Dette her med digital suverenitet.
og det å ha kontroll på data, og så alle typer tjenester som egentlig blir mer avhengig av digitalisering, automatisering og sånn. Så datacenter har en plass i på en måte et fremtidsbilde, og det har også metaller som aluminium, altså for forsvarsevne og for å levere til Europa og NATO, så trenger vi den type...
industri også, så jeg vil jo tro vi må ha litt av begge dele, men hvor mye og hvorhen i landet og hvor i kraftnettet. Ja, og hvordan skal man velge? For hvis man bare lar markedet bestemme, og det er mest betalingsevne for strømmen,
så kan man kanskje anta, som det ser ut nå, at det blir datacentret. Ja, og da hadde vi et spørsmål i rapporten. Er det riktig at det kun er på en måte markedet og økonomien som skal bestemme det her, eller skal vi gå inn for en mer strategisk prioritering, eller en vurdering av hvilket forbruk som får kobles til hvor?
Dere ser at den tradisjonelle smelteverksindustrien legger igjen mer penger i Norge enn datacenteret gjør, men samtidig peker dere på at det systemet vi har i dag ikke er 100% nøytralt heller.
Nei, vi har jo allerede tatt noen valg, og det er jo noen subsidieordninger som finnes, og så er det også en rekke andre særordninger som påvirker den opprinnelige fordelingen fra kraftmarkedet hvis det fikk ut.
fikk styre alene. Og så kan man favorisere den tradisjonelle industrien? Ja, man kan favorisere ulike aktører, ja. Så det er jo det her med redusert elavgift, og også rabatt på netttariffen til industribedriften, det finnes. Det er også en CO2-kompensasjonsordning,
får kompensert for en god del av strømprisen. Og så i tillegg, i løpet av det siste året, så har man jo lagt på enda flere tiltak. For eksempel det her med at man har gitt forsvarsformål forrang i kø over andre prosjekter. Så man begynner allerede å gjøre strategiske prioriteringer i tillegg til markedet. Og det kan gå til at vi kommer til å se flere av denne typen.
vurderinger fremover. Ja, og da ligger det jo et forslag inn i Stortinget nå, der Høyre og SV ønsker å ha en slags konsertsjonsregime der man må søke om å få plass i nettet. Hva tenker du om en sånn ordning? Jeg tenker at en konsertsjonsordning kunne vært
bra, fordi man har jo en konsertsjonsordning på produksjonssida, så det å lage samme type ordninger på forbrukssida, nettopp for å kunne bygge ut kraftsystemet i balanse, som er det vi alltid sier at vi skal, så tror jeg at det kunne vært hensiktsmessig. Men så er det også hvor omfattende blir de vurderingene da? Vi vil jo på en måte ikke stoppe
noe utvikling med at det blir for mye papirmølle på ting. Men noen prioriteringer må nok gjøres, fordi at alt handler om hvordan skal vi få til mest mulig verdiskaping ut av en knapp ressurs som kraft faktisk er, altså det naturen vår vi bruker, hva vil vi bruke den til? Og så er det jo ikke et spørsmål som man kan filosofere over i årevis heller, fordi disse øknaderne, den renner jo inn nå.
Ja, det står masse datacenter i kø, masse annen aktivitet også. Så det å få den køordningen til å fungere på en god måte, og nå hadde regjeringen noen forslag ute, og det var mer på produksjonssida da. Men det er jo veldig spennende å se hvordan det der spilles ut. Hvordan ønsker noen fortgang i både utbygging av kraft og ikke minst kraftnett?
Ja, og det er jo for å kunne ta imot den kapasiteten som nå står i kø. Du, da tror jeg vi setter strek. Tusen takk for at du var med i Teknisk sett. Ellen Krohn Åsgaard, forskningschef i Sintef Energi. Takk for meg.
Du kan lese mer om Sintefønt NU sin datacenterrapport på tu.no. Der kan du også lese om forskere av Venibio som vil bruke restvarme fra datacenter til å dyrke pasjonsfrukt av avokado i Rogaland. Ikke bare i drivhus, forskere vil også bruke spillvarme til å varme opp jordet for å dyrke søtpotet utendørs i Norge.
Og til slutt: Regjeringen sliter med å finne en måte å forby kryptoutvinning på. Og etter at Statnet satt en strømgrense på 1 megawatt i Østfinnmark, har Barens Nett fått en strøm av søknader på 0,99 megawatt. Trulig fra krypto. Les mer på tu.no.
Du har hørt på Teknisk Sett, en podcast fra Teknisk Ukeblad Media. Ansvarlig redaktør er Kristina Fritzvold Nilsen. Mitt navn er Ellen Wiseth. Vi høres neste uke.
Kraftanalytiker Marius Holm Rennesund forklarer hvorfor strømprisene er så høye akkurat nå og Hallgeir Kvadsheim kommer med gode tips til hvordan du kan gjøre strømregningen litt mindre. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.