Episode 237 - Norsk infrastruktur

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Hei. Nå skal vi snakke om et tema som jeg tror berører kanskje 297 av de 684 favorittområdene. Ja, det tror jeg nok. Tertsynet med det. Ja. Vi skal snakke om et knippe viktige temaer. Eller rett og slett, vi skal snakke om infrastruktur. Og der er det jo sånn, Odd-Rikard, at du stadigvæk kommer inn på alt du gleder deg over. At du kan gå på en vannutlås, WC inne, at du kan bruke vaskemaskinen, oppvaskemaskinen, alt noe man tar etter for gitt. Ja, vi gjør det. Vi tenker ikke på hvor kommer det her fra, og hvor lenge har vi hatt det? Altså, hvor... Det å ha rennevann inne og kloak som går ut og strøm som kommer inn og tar mobilen, det er jo helt fantastisk. Men vi tar det for gitt. Folk burde gå og smile mer, faktisk. Absolutt. Men de vet så litt om det. Og det er ganske fantastisk da at du har jo fortalt meg tidligere at du leser ikke så mange bøker lenger for at det ikke skjer så mye annet. Nei, jeg leser aldri romaner for å si det rett ut. Men nå har du faktisk rota deg bort til en bok som du leser. Ja, det er sjeldnettet til dessverre, men det har med tid å gjøre. Nå leser jeg altså «Norsk infrastruktur». Ja, en bok om norsk infrastruktur. Det er en fryd. Og dette er så spennende at det tar øynene bort fra 75-tommers TV. Ja, det er bedre innhold i den boka enn det 75-tommeren har levert meg på år og dag. Er det ikke flere historier om 1. og 2. verdenskrig i farver? Nei. Har du sett alle? Jeg har sett alle. Det var infrastrukturelt. Det blir ikke så mye mer av det. Men så spennende var dette at vi har fått selveste forfatteren inn i studio igjen. Torgeir Bryge Ødegården, velkommen. Takk for det. Du hører at du har en fan allerede. Ja, det gleder meg stort. Vi får ta med at du er ikke bare forfatter, men også ingeniør. At du til daglig jobber i Equinor, men at dette er et sånt fritidsprosjekt for deg. Stemmer. Hva er det som fikk deg til å begynne å skrive en bok om norsk infrastruktur, foruten at du hadde tenkt at det var hyggelig å få Adrikard som fan? Ja, det er jo den samme følelsen, denne utfordringen. kanskje først og fremst hva skjer med det vi skylder ned i dom hvor kommer strømmen fra og slike ting og så begynner du å, eller jeg begynner å undersøke nærmere, så glir underringen over i begeistering, for det er sinnerike systemer. Så du er litt på laget, Rikard, at vi burde glede oss mer over det vi har? Ja, absolutt. Og begeisteringen glir til slutt over i takknemlighet. Ja, men det er det som føler meg. Det er det i bok som kommer, altså fra en som har studert teknisk fysikk på NTNU. Den hadde jeg ikke sett komme. Kanskje er det litt sammenheng her, jeg vet ikke. Ja, det er teknologi i praksis. Men jeg synes jo det da, Rikard, at vi får prøve å dele opp, for vi forsøker jo ikke å snakke for lenge i disse podcastene. Men da må vi bare spørre deg, Torger, kan du komme med highlight da, på hva med avløp, for å dele det litt opp? Ja, norsk infrastrukturboka handler jo om infrastrukturen knyttet til hjemmene våre. Infrastruktur er jo så mye. Det er jo også veier. Men jeg har da begrenset det til det som er knyttet til hjemmene våre, noe vi kan relatere oss til daglig. Og på den måten så kommer vi også innom god fysikk på flere måter. Vann og avløp... kanskje ved siden av elektricitet, er nok den infrastrukturen setter mest pris på. Ja. Det går an å leve uten innlagt, og vi kan gå litt lenger med søppler, men uten innlagt vann så hadde livet vært mer slitsomt. Det er en takknemlighetston over hele denne podcasten. Vi har ikke hatt det her siden vikingtida. Dette er et relativt nytt fenomen i menneskehetens historie. Det springer ut fra grunnleggende menneskelig behov. Behovet for å drikke vann er livsfri avhengig av. Og i andre enden da. Vi mennesker, det kommer jo ut i andre enden. Vi må gjøre fra oss. Og så lenge vi var jegere og sankere, så var det vel ikke vanskelig å finne en plass å gjøre fra seg. Nei. Eller å finne en bekk og hente vann. Og det fortsatte vi med. Og etter hvert fant vi ut at, ok, kanskje lurt å samle bæsj og tis på en plass. Vi lagde en utedo for eksempel. Ja. Systematiserer det litt. Ja, og så begynner vi etter hvert å bli mange og samle oss i byer. Og da oppstår problemet for alvor. Åpen klakk i byer. Du får sykdom, andre ting. Oppdager bakteriene. Skjønner at det er en sammenheng. Vi må gjøre noe med dette problemet. Første renovasjonstjenesten var jo... rett og slett å gå rundt og hente bøtter med avføring. Og dette gjorde de etter at jeg bor i Trondheim nå. Baklandet i Trondheim så hentet de avfallsavføringsbøtter som sendes på 60-tallet. Dotømmere? Ja, i byen. Ganske... langt opp i moderne tid. Det er ikke lenge siden. Mye gode vitser om det, Jan. Ja, vi trenger ikke ta de nå, kanskje. Men det er ikke lenger en sykkelsnyttal, det, Andrik. Neida, nei, ja. For noen av oss er det ikke så lenge siden. Nei, dessverre. Etter 2. verdenskrig skjøtte vi fart på utbygging av vann og avløp. Så vi etter hvert fikk innlagt drikkevann, praktisk, og få vann i kana. Og også etter hvert avløpssystemer som førte bakterier og skitt bort fra huset. I starten var det litt slepphønte og slappte rett ut i elva og sjøen. Og så fikk vi til å være til en godkjent renteanlegg. Og det tok også ganske lang tid før det ble. Ja, både Tånesjorden og Oslofjorden og flere fjorer for en slags skyld var jo en nærmest åpen klokk-recipient. Ja, det var også industriavfall. Men, Torgeir, vi har snakket om det tidligere på podcasten en minst et par ganger. For å ta inn først, rent vann inn, det er en ganske stor tap. Det er jo sånn 30% som forsvinner på veien. Ja, mye gamle vannrør i Norge. Og for å unngå at det lekker forurensninger inn i drikkevannet, så er det jo bra med trykk i rørene. Over trykk, ja. Slik at... Problemet i stedet blir at rent vann lekker ut. Dette har vært skrevet litt om innimellom alle bompengeslagene. At det kommer en stor jobb i ikke... fjern fremtid med å oppkravere norske vannrør. Og hvem skal ta regningen i utgangspunktet, så er det jo oss forbrukerne som får den vannavløpsavgiftene. Vi må ha bomstasjoner på rørene. Ja, vi må ha bomstasjoner på badet. Men det er jo også sånn at vi er jo litt omtenkt som vi bruker dette rene vannet til. For i Norge har vi jo virkelig rent vann. I Norge har vi mye vann. Bortsett fra et par skandaler på noen anlegg. Og det er jo faktisk sånn at alt vannet vi tapper hjemme er jo prima drikkevann. Det er det vi bruker til å skylle ned i do. Det er også det vi bruker til å vannepleien for de som har pleien. Og i et verdensperspektiv så er jo det råflott. Gjør du det i et landskap med ikke fullt så god tilgang på fersk vann, så ville det blitt lynsja. Så det er noe med bevisstheten også. Hva er det vi egentlig bruker den livsviktige ressursen til? Det som forunder meg er at folk går og kjøper seg vann i butikken, som de ligger på i plastflaske i månedsvis, når de kan tappe like rent vann fra springen. Ja, og noen av disse drikkevannsprodusentene reklamerer jo med kildevann, men... Andre tapper jo springvann på flaske og serier der. Så den store forskjellen der er jo prisen. Det er hvertfall rent vann begge, eller? Vi var jo innom det på utveien, Tørger. Der har det jo skjedd mye de siste årene, ikke minst på rensing og den type ting. Det var et kjempeløft på 80- og 90-tall og videre. Hva er det mest spennende som skjer der nå? Det store bildet er jo at vannet går i kretsløp på jorda, og vi henter drikkevann fra naturen. Det er ikke noe som blir laget kunstig. I hele verden henter vi drikkevann rett fra naturen, innskjør for eksempel, veldig vanlig. Og dette vannet skal jo tilbake til sitt kretsløp, og derfor renser vi det før vi slipper det ut. Det som skjer nå er jo klimaendringene. Vi får mer ekstrembær, som regn kommer i bøtrespann og at infrastrukturen er ikke nødvendigvis tilpasset disse mengdene. Vi bygger ikke infrastruktur for den ene kraftige regnskia, og når det kommer flere av dem, så får vi en utfordring. Noen ganger i året blir det for mye... vant at rensanleggene klarer å ta unna, så plakken går rett i sjøen. Det har vi jo sett her i Oslo, hundre store renskjel. Det er jo ganske betimelig hvor oppmerksom vi er på det nå. Bare for å få oss inn når det ikke rett ut av alt sammen. Vi må nesten også nevne, Tørger, den store fettklumpen i anleggene i landbånd, den har du sikkert sett. Ja, det er også en utfordring Det er jo sånn at det er bærsatiss og dopapir, vaskebøttevann og sånne ting som skal i do. Vi er ikke alltid like flinke. Nei, begynner du å helle matfett i sluket, så kan det bli tett, og det er ikke noe hyggelig hvis det kommer opp igjen. Vi får flytte oss til tema nummer to, strøm. Det er infrastruktur i aller høyeste grad. Ja, det er jo også et vidunder fra... 1900-tallet, det var da vi fikk fart på utbyggingen av elektrisitet i Norge i 1900-tall. Og i begynnelsen så ble det først og fremst brukt belysning. Å lage mat, varme ting ved hjelp av elektrisitet, det ble sett på som luksus. Det var nesten utenkelig at du skulle bruke elektrisiteten til det i fremtiden. Det var først og fremst lys folk hadde brukt for. som da er erstatt av gasslamper og åpen ild som er både brannfarlig og soter. Ja, det har skjedd litt på infrastrukturen. Nå varmer vi opp husene våre. Nå bruker vi strømmen til alt. Ja, og da har vi jo dette med energiomforming. Hver gang du gjør om energi fra en form til en annen, så forsvinner det mye av energien. Det er derfor det lønner seg å eller når vi bruker strøm til å varme opp hus, da får du en ekstra energiomforming sløse med energi. Vi varmer litt for tråkka, vi gjør det. Da er det vel bedre å bruke fjernvarme for eksempel. Bare for å komme inn på fjerde tema da. Søppelforforening. Ja, renovasjoner. De henger sammen. Men det er vel også et tema at vi har rett og slett ikke nok søppel til å varme opp alt vi trenger. Nei, det skulle man kanskje ikke tro. Så de må prøve seg på med litt olje og litt... ved og litt ditt og datt. Ja, ikke minst for å ha stabil fjernbaru. Men for å holde oss til elektrisitet, så ser vi jo nå i større grad at folk lager sin egen elektrisitet, i stedet som det tradisjonelt har vært. Ja, det er en skikkelig utfordring for infrastrukturen, tenker jeg. Ja, tidligere så har det vært store kraftverk som har levert strømmen ut til kundene, så nettet forgrener seg den veien. Så det blir spennende å se nå, fremover, når folk blir oppfordret til å lage sin egen strøm, hvordan det markedet blir. For i likhet med drikkevann, så er jo energi en ressurs som vi bør bruke klokt og ikke sløse med. Og det synes jeg kanskje vi snakker for litt om. Det er ikke så mye snakk om enøk lenger. Det er mer... Mye snakk om elbiler, men straks vi snakker om å spare strøm, det virker ikke som er så hypt lenger. Nei, vi burde jo sett på måten vi varmer opp husene på i Norge, med panelovner. Det er til og med ikke hypt å snakke om landbasert vindkraft. Nei. Noe vi burde bidra til med, hadde vi klart. Ja, vi mener jo det, Jan. Jeg synes det. Men det er jo et dilemma. Natur eller... eller global oppvarming. Jeg tror vi må låne litt fra naturen, være villige til det. Torgeir, vi må flytte oss videre i temalisten din, trådløs kommunikasjon er også en del av infrastrukturen vår. Ja, det er kanskje det tema som framstår mest mystisk for mange. Det er veldig altomfattende. Ja, og hvordan fungerer det egentlig? Hvordan kan vi gå rundt med en mobiltelefon og få inn samtaler og nyheter? Enkleste... sammenligningsgrunnlaget er kanskje noe vi er vant med, altså synlig lys som vi har rundt oss. Hvis vi tenker på det, kan det inneholde informasjon? Ja, det inneholder informasjon om farger. Og kan det brukes til kommunikasjon faktisk? Ja, synlig lys er jo elektromagnetisk stråling, mens det vi kaller radiobølger, som er hemmeligheten bak Trådløs kommunikasjon, det er elektromagnetisk stråling med lavere frekvens, som vi ikke kan se, men som vi kan bruke til å sende signaler til mobiltelefonene, for eksempel. Du har jo også type underholdning og kommunikasjon, altså med alarmer og den type ting. Det er jo mye som er innenfor trådløs kommunikasjon, hadde du ikke hørt? Ja, altså det trådløse nettet har jo etter hvert blitt et type nett, som brukes av alt mulig rart, enten å tale, eller lese tekniske ukabla, eller og formidler varme, sensorsignaler, alt går på det her fantastiske IP-nettet trådløst. Men du leser denne boka hans i papir, da? Ja, altså jeg ville jo helst tatt den på, så jeg kunne lese den på en nettbrett, men det går sikkert bra. Torgeir, vi avslutter med det siste fjerde området, renovasjon. Ja! Vi var litt inne på det, men det er jo... store ting da, som skal skippes inn hver uke fra boliger og rundt om i hele byen? Ja, dette temaet som vi avslutter med nå er jo det som vi begynner å boka med, for det er jo sånn før eller senere ender det meste av det vi omgir oss med som avfall. Det gjør det. I dunken, og det er jo greit å gå og Å legge det der, men hvor blir det egentlig av? Det var noe av det jeg lurte mest på før jeg begynte å jobbe med denne boka. Er det sånn som i gamle dager, at du har en svær søppelberg, du ser hvor de kjører bulldozer opp, og sånne store hav av søppel. Det er heller ikke... I Norge? I Norge, må man si. Men over store hele verden er det sånn. Ja, men det var sånn før. Ja, jeg husker jo det. I dag blir mye avfall brent etter at vi har sortert ut det som lønner seg å gjenvinne. Så det går til forbrenning, og da får vi varme som kan brukes til å varme opp hus i stedet for elektrisitet. Ja. Men det er klart at når du brenner stor mengde søppel så må du være nøye med å rense røyken, for der er det ikke bare god lukt. Det er forurensende. Veldig så viktig som å brenne er det å rense røyken fra søppelforbrenning. Ja, nå har vi snakket om CO2-fangst og, Rikard, flyvasken. Flyvasken, det er jo et store dilemma nå. Hvor skal vi gjøre av det vi må deponere? Og det er jo veldig mye flyvaske i det. Ja, når du renser røyka så får du denne flyvaskene og det er farlig avfall. Så det må tas forsvarlig hånd om og Vi har faktisk bare to deponier for det i Norge. Det begynner å bli fullt. Det blir fullt på Langea snart, og Morana kan vel ta imot litt mer i noen år til. Ja, men vi ser jo at det er et nytt sted. Men dette er jo veldig få som vil ha i sin bakhage. Det vet vi om. Det er kanskje en liten start opp på dere, Kjart, tror jeg. At vi skal ta imot av fallet av fall. Flyvaskdeponier. Vi tar det i bakholden din, Jan, i drammen. Torgei, jeg vil bare innom på avslutningen her på renovasjonen. Det har nå kommet et forbud mot bruk av sorte sekker på fyllplasser. Vi blir jo flinkere at ikke folk bare hiver opp i konteineren og stikker av. Ja, forbud mot sorte sekker, så det skal være mulig å se hva som er oppe. Ja, det skal siltesorteres. Men likevel blir mange av forbrukere litt skuffet når de hører at de sorterer plass, og så går det rett i hånden. Hva skal vi tenke om dette? Dette er nok en evig debatt. Det er klart, sånn som metall er det en klar energigjenst ved å gjenvinne. Andre ting kan du selvfølgelig diskutere, men det er noe med den handlingen da, å være litt bevisst når du faktisk sorterer kjøper. Du tar i hvert fall ansvar. Ja, det er en start. Veldig bra. Torgeir Bryge Ødegården, takk for at du tok turen hit og lykke til med boksalget. Jeg vet i hvert fall at du har solgt en. Takk til deg, Odd-Rikard. Har du mye igjen? Jeg har det også. Du gleder deg gjennom boken. Jeg gleder meg til hver kveld. Og takk til vår produsent, Eivind Limstrand.